OverStortinget

Jeg synes at innlegget til kunnskapsministeren illustrerer nettopp mitt poeng, og det er at hun prøver å dra denne debatten, som handler om IB-linje, over til en slags kulturkrig. Jeg synes ikke det kler kunnskapsministeren, som skal være kunnskapsminister for alle barn, alle elever, i Norge. Dette er ikke et bære eller briste for fellesskolen, og hvis det var det, ville det faktisk være en grunn til å stemme for forslaget, for det handler nettopp om at man skal ha en offentlig skole med sterk oppslutning og med et mangfold av tilbud for ulike elever. Alternativet er jo nettopp det kunnskapsministeren og Arbeiderpartiet tar til orde for – helprivate internasjonale skoler. Jeg synes Arbeiderpartiet møter seg selv i døra på hvert eneste argument, for man begynner å vise til at det skal være felles møteplasser, at man skal ha et fellesskap, og at man, ikke minst, skal lære både norsk og norsk historie. Derfor er svaret til Arbeiderpartiet å sende elever ut av den offentlige skolen og til helprivate tilbud, for det er bare der man skal kunne tilby IB. Jeg synes det er svake ambisjoner for en sterk offentlig skole. Så er det en del påstander som sirkulerer i denne debatten, som jeg synes må korrigeres. IB-skoler i Norge må, i likhet med friskoler, dekke norske kompetansemål. De kan enten følge offentlige læreplaner, eller de kan bruke egne læreplaner som er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Det er fullt mulig å ramme inn dette tilsvarende, hvis det skal være et permanent tilbud, men en statsråd vil selvfølgelig her og nå late som at det er mye mer dramatisk enn det det er. Jeg vil bare minne om at hvis det blir helprivate internasjonale tilbud, da har man null innflytelse på språk, verken at man underviser i norskfaget, eller at man i det hele tatt har læreplaner som er noe tilsvarende som de norske. Så synes jeg Holmås Eidsvoll hadde et interessant poeng, som var: Kan ikke bare høykompetent arbeidskraft få firmaet de jobber i til å betale regningen for helprivate internasjonale skoler? For det første mener jeg det er en svakhet, og at vi, om vi får høykompetent arbeidskraft i Norge, er det kjempepositivt, fantastisk om barna starter i den norske offentlige skolen sammen med andre barn. Det mener jeg er en styrke. Det er det ene. Det andre er at det faktisk er en del forskere, helsepersonell eller gründere som kanskje ikke har veldig høy inntekt, men som likevel har lyst til å flytte til Norge, og som har en spisskompetanse som Norge trenger. Disse utelukker altså Holmås Eidsvoll, fordi de ikke vil ha et firma eller en offentlig institusjon som er villig til å betale 250 000 kr for å gå på en helprivat internasjonal skole i Oslo-området. Jeg vil nevne Bodø, som nå blir et sentralt hovedkvarter for NATO, som et eksempel på en kommune hvor det kan være aktuelt å skulle ha en IB-linje for å kunne tiltrekke seg forsvarskompetanse. Den muligheten vil altså Arbeiderpartiet frata dem, selv om det hadde vært med på å styrke den offentlige skolen og oppslutningen rundt den, og jeg synes ikke det henger på greip.