14. apr 202616:15· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))
Høyres mål har aldri
vært antall timer i seg selv, men at elevene skal få tid med kvalifiserte
lærere til å ha variert, god undervisning, for å unngå at kunnskapshullene
forsterker seg, og for å sikre at man klarer å fange opp de elevene
som nå sliter med lesing og regning. Det er vårt formål. Så er situasjonen
ute i Kommune-Norge nå at det kuttes. Det har vært kjempevanskelige tider.
Man har svekket laget rundt elevene, og regjeringen har latt problemene
forsterke seg. Derfor har vi sagt at det ikke er en prioritet for
Høyre å skulle ha flere timer, men vi må ha høy kvalitet i de timene
vi har, og vi må i hvert fall ikke erstatte tid med kvalifiserte
lærere med mer tid på SFO. Og det er jo det som var kunnskapsministerens
forslag. Det var det jeg var i Dagsnytt 18 og debatterte om med
kunnskapsministeren – hvis jeg ikke bare fantaserte det hele. Der sa
hun rett ut: Ja, vi vil kutte skoletimer. Statsministeren har også
sagt at det er deres politikk. Det er derfor jeg mener vi må ha
en ærlig diskusjon om hva det vil si, og det vil si at de yngste
elevene får mindre tid med dyktige lærere. Det er feil oppskrift,
mener jeg. Så igjen: Kan kunnskapsministeren nå si at hun har snudd,
og dette ikke lenger er aktuelt for henne å gjøre?
14. apr 202616:13· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))
Det er ingen her
som foreslår stillesitting for seksåringer. En av grunnene til at
vi satset enormt på begynneropplæring for dyktige lærere i skolen,
var nettopp at vi skulle ha lærere som har kompetanse til å vite
hvordan de skal variere undervisningen, hvordan de skal bruke lek
for å sikre at vi får med oss alle barna, og støtte barn i lek,
også de som ikke har blitt lest for hjemme eller har forkunnskap
fra foreldrene sine hjemme. Det gjør vi nettopp ved å satse på lærerne
og ved å ha læreplaner som har et stort rom for lek.
Kunnskapsministeren skriver selv til komiteen
at læreplaner gir stort rom for lek, og at time- og fagfordeling
i skolen gir stort rom for lek. Det er kjempebra, det er det ingen uenighet
om, men jeg mener at de yngste elevene skal ha tid med læreren sin.
Vi satser på femårig lærerutdanning fordi det er lærerne som skal
stå i klasserommet og møte barna. Jeg mener faktisk at timer elevene
har med læreren sin, er bedre enn timer de er i SFO. Det er rett
og slett fordi vi vet at SFO har mye mer varierende kvalitet, flere
ufaglærte og færre voksne. Derfor er det ganske relevant at kunnskapsministeren nå
eventuelt snur. Vil hun ha færre timer eller ikke?
14. apr 202616:11· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))
Mitt spørsmål var
knyttet til dette med skoletimer, ikke flere skoletimer. Det er
det ingen partier som nå foreslår. Forslaget til kunnskapsministeren
var jo å kutte i antall skoletimer. I Dagsnytt 18 21. november sa
hun rett ut: Ja, jeg vil fjerne timer. Jeg mener vi må prioritere
det aller viktigste først.
Det handlet om å frigjøre penger for å kunne
ha mer kvalitet, vil jeg da anta, i de få timene som blir igjen.
Nå virker det som kunnskapsministeren sier noe annet, og vi må jo
få klarhet i hva kunnskapsministeren mener. Mener hun at de yngste
elevene skal tilbringe mindre tid med kvalifiserte lærere og mer
tid på SFO, med de konsekvensene som kunnskapsministeren selv har
skrevet i brev til komiteen, nemlig at det vil være mindre tid til
lek, praktisk læring og varierte aktiviteter, eller det ikke lenger
hennes forslag at man skal ha færre skoletimer?
14. apr 202616:09· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))
For noen måneder
siden foreslo kunnskapsministeren at hun ville kutte antall skoletimer
for de yngste elevene i skolen og erstatte det med flere timer på
SFO. Da jeg møtte kunnskapsministeren i debatt på Dagsnytt 18, var
mitt poeng at mange elever sliter med lesing og regning, men at
løsningen ikke er at de skal ha mindre tid med kvalifiserte lærere
til variert undervisning og mer tid på SFO, hvor det er flere ufaglærte,
og hvor vi vet at det er færre voksne. Nå virker det som kunnskapsministeren
kanskje har snudd, eller jeg håper det, for i brevet til komiteen
skriver kunnskapsministeren, og jeg siterer:
«Hvis skolehverdagen til de yngste elevene
blir kortere, vil det også være mindre tid til lek, praktisk læring og
varierte aktiviteter (…). Mindre tid på skolen for de yngste elevene
vil mest sannsynlig bety mer tid på SFO.»
Da er mitt spørsmål til kunnskapsministeren:
Mener hun at det skal være færre skoletimer for de yngste, eller
har hun snudd?
14. apr 202615:49· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))
49:49] (komiteens leder):
Alle barn skal oppleve en god overgang fra barnehage til skole,
og de første skoleårene skal inneholde både lekbasert læring, frilek
og undervisning i lesing og regning.
Vi vet at førsteklassinger er veldig ulike.
Barn er ikke klar for å sitte i ro ved en pult når de er seks år
gamle. Heldigvis viser evalueringen av seksårsreformen at det er
veldig få barn som gjør det, for det viser nemlig et litt annet
bilde enn det flere partier tegner opp i denne salen. Ja, det er
mindre frilek i selve undervisningsopplegget enn det var i 1997,
men det er fortsatt mye lek. Lærere tar i bruk mer lekbaserte, varierte
undervisningsformer og mer fysisk aktivitet enn tidligere, samtidig
som de jobber mer med fag enn tidligere og setter i gang med f.eks.
bokstavlæring før jul.
Det er ingenting som tyder på at tidlig lekbasert
undervisning i lesing og regning svekker skolegleden eller tryggheten til
de yngste elevene, for det er veldig mange førsteklassinger som
starter på skolen og gleder seg og har lyst til å lære. Over 90 pst.
av elevene som starter i 1. klasse, kan skrive navnet sitt når de
begynner, og så lenge undervisningen er variert, praktisk, fysisk
og aktiv, kan bokstaver og tall være viktige for å gi elevene skoleglede
og læringsglede. Forskning viser også at undervisning i små lese-
og regnegrupper tidlig kan være veldig viktig for å hjelpe elever
som har et vanskeligere utgangspunkt. Tidlig innsats kan både forebygge
lesevansker og løfte elever som tidlig sliter med språket.
For Høyre er derfor svaret veldig klart: Nøkkelen
er å satse på dyktige lærere med god kompetanse i begynneropplæring,
identifisere og gi intensivundervisning til elever som sliter med
lesing og regning, og styrke laget rundt de yngste elevene i skolen.
Det skal selvfølgelig være lekbasert læring for de yngste. Læreplanene
gir et stort rom for å ha variert undervisning og for bruk av lek,
og skolen har stor frihet i timetallene sine til å organisere skolehverdagen
på ulike måter.
Jeg synes det er urovekkende at når så mange
elever sliter med lesing og regning, er Arbeiderpartiets svar at
de yngste barna skal ha mindre tid med kvalifiserte lærere og mer
tid på SFO. Man skal attpåtil fjerne kartleggingsprøver, ikke bare
i 1. klasse og 2. klasse, men kanskje også i 3. klasse, og man skal
fjerne nasjonale prøver, som gjør det mulig å følge med på om elevene
lærer å lese og regne, og om elever med f.eks. dysleksi blir identifisert
og får hjelp tidlig nok. Det er oppskriften på større sosiale forskjeller
mellom elever som kommer fra hjem med bokhyller og hvor de blir
lest for, og elever som begynner på skolen med et litt vanskeligere
utgangspunkt. Det er ingenting som tyder på at problemet i skolen
er at elever får for godt tilpasset undervisning med kvalifiserte lærere
de første årene, eller at elever som sliter, får hjelp tidlig nok
– snarere tvert imot.
Høyres mål er at alle elever skal lære å lese,
skrive og regne godt med gode lærere, og at de skal oppleve mestringsøyeblikk,
leke, trives og få venner, uavhengig av hvilken skole de går på.
26. mar 202610:06· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
På vegne av representantene
Monica Molvær, Ola Svenneby og meg selv har jeg gleden av å framsette
et representantforslag om å beholde og forbedre nasjonale prøver
og kartleggingsprøver.
På vegne av stortingsrepresentantene Ine Eriksen
Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias
Willassen Hanssen og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag
om å løse realfagskrisen.
19. mar 202610:47· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Mirell Høyer-Berntsen om en tryggere digital skolehverdag (Innst. 158 S (2025–2026), jf. Dokument 8:82 S (2025–2026))
Jeg ble fristet til
å ta ordet etter den rørende omfavnelsen fra representanten Eikeland,
som på en måte føyer seg i rekken i forsøket Arbeiderpartiet gjør
på å omskrive historien. Jeg tror vi er veldig mange partier i denne
salen som skal ta selvkritikk på at digitaliseringen i skolen gikk
for fort, at man undervurderte digitale distraksjoner, og at man
nå ser at det påvirker barns konsentrasjon, utholdenhet og også
skoleresultater.
Jeg vil minne om, når man først skal lage sånn
historiefortelling, at i 2017 måtte Høyre argumentere mot Arbeiderpartiet
og daværende utdanningspolitisk talsperson, Trond Giske, som hadde
som hovedvalgkampsak at man skulle innføre nettbrett til alle, én-til-én.
Det var hovedsaken til Arbeiderpartiet i skolepolitikken. I 2023
sa daværende kunnskapsminister fra Arbeiderpartiet, Tonje Brenna,
at skolen skulle omfavne all teknologi, særlig KI. Ifølge Tonje
Brenna var bekymringen om KI-juks i norske klasserom feil. Hun
sammenlignet det med kalkulator og sa at man kan jukse selv i et
rom uten noe som helst teknologi. Det er i et VG-oppslag fra 2023. Nettbrettdebatten
kan vi gjerne ha her, men situasjonen i norsk skole er at KI har
gjort et inntog helt ukritisk og uten at det har kommet tydelige
retningslinjer fra en Arbeiderparti-ledet regjering.
Jeg synes vi skal være ærlig om situasjonen.
Ja, skjerm er ulike ting. Det er forskjell på sosiale medier og
det å ha et digitalt læremiddel – ha Cappelen Damm som et digitalt
læremiddel, begrenset uten mulighet til å gå inn på andre apper
eller andre funksjoner. Selvfølgelig er det det, men la oss ikke prøve
å mistolke hverandre i helt ulike retninger. Jeg tror vi skal være
så ærlige nå og si at ja, det er viktig med særlig varsomhet rundt
nettbrett. Jeg tror veldig mange ser konsekvensen økt skjermbruk
har hatt. Ja, det er store utfordringer, særlig med skjermbruk på
fritiden, men det smitter også over i skolen. Hvis man har barn
som har tilbrakt store deler av sin fritid stillesittende foran
en skjerm, påvirker det selvfølgelig hva som blir skolens rolle,
hvis vi skal sikre at elevene lærer utholdenhet, konsentrasjon og
ikke minst det å lese, skrive og regne.
Jeg håper Arbeiderpartiet tar det litt innover
seg, og kanskje er litt ydmyke i denne debatten, og at vi heller
nå står sammen om å ta en del kraftige grep for å sikre at det er
trygghet digitalt for norske elever, og at vi får en skole der elevene lærer
utholdenhet og konsentrasjon, for det er forutsetningen for all
annen læring, og ikke minst for å utjevne sosiale forskjeller.
19. mar 202610:30· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Mirell Høyer-Berntsen om en tryggere digital skolehverdag (Innst. 158 S (2025–2026), jf. Dokument 8:82 S (2025–2026))
30:03] (komiteens leder):
Barns digitale hverdag er like ekte som skolegården. Barna våre
skal være trygge på skolen, men også trygge når de bruker læremidler
de får fra skolen, hjemme. I det siste har vi hørt om elever som
blir utsatt for skadelig, uønsket innhold på skolens nettbrett,
og at nettsider som til og med har blitt brukt til nettovergrep
mot barn, er tilgjengelig på nettbrettet. Dette er jo en systemsvikt.
Deler vi ut nettbrett til barn, er det vårt ansvar å sikre trygg
bruk. I dag opplever foreldre at barn har tilgang til alt fra algoritmestyrt
innhold til YouTube uten grenser og vold – uten at det er regulert.
Vi vet også at det er veldig store forskjeller mellom kommunene.
Det jeg kanskje er mest stolt over at vi i
dag vedtar, er at man nå skal støtte kommunene i dette arbeidet.
Det er ikke slik at kommuner som kanskje har én IT-ansvarlig, nødvendigvis
klarer å ha kompetansen eller ressursene til å være totalt oppdatert
på de teknologiske løsningene som trengs på nettbrettet. Jeg er
veldig glad for at Høyre har fått støtte for at vi nå skal ha et
mye mer målrettet arbeid i Utdanningsdirektoratet opp mot kommunene.
Veldig ofte står vi i denne salen og debatterer nye pålegg, veiledere
eller retningslinjer for kommunene, statsråden har sendt ut brev,
og det framstår veldig handlekraftig, men utfordringen er at kommunene
får veldig mange styringssignaler. De har veldig mange oppgaver
de skal løse innenfor begrensede ressurser og med begrenset kompetanse.
Da er jeg glad for at vi i dag tydeliggjør at dette arbeidet skal
prioriteres, og at kommunene skal støttes.
Jeg har lyst til å benytte anledningen til
å skryte av de kommunene som nå har tatt veldig mange grep de siste
årene og månedene. Ett eksempel er Oslo. Der overtok Høyre en by hvor
det nærmest var null reguleringer knyttet til skjermbruk i skolen.
Det var pålegg om nettbrett 1:1 for de yngste elevene. Nå er det
strammet kraftig til.
Det kom nå en nyhetssak om at Osloskolen oppdaterer nettfilteret
som brukes på alle elevers digitale enheter. Det nye nettfilteret
man bruker, er bygget på en løsning som heter Netsweeper, som bruker
kunstig intelligens til å analysere og kategorisere millioner av
nettsider globalt. Den oppdateres kontinuerlig, og det er ikke mulig
for elevene å skru den av. Filteret følger eleven uansett hvor enheten
brukes. Dette er en mulighet teknologi gir oss, nemlig at man kan
ha effektive filtre som beskytter barn og unge.
Det bør ikke være så store forskjeller mellom
kommunene i å ta slike løsninger i bruk, og derfor er marsjordren
til regjeringen i dag at vi skal løse dette sammen med kommunene. Elevene
fortjener å være trygge.
5. mar 202618:46· Innlegg
Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)
Dette forklarer hvorfor
barnehageforliket er brutt hvis kunnskapsministeren ikke har lest
merknadene og de ulike forslagene som har blitt fremmet. Ja, dette
er en del av det, men vi har også skrevet eksplisitt at private
barnehager skal få dekket sine dokumenterte og reelle pensjonskostnader
oppad til kommunens tak, og ikke minst at det skal være likeverdige
pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager. Det er det vi
ble enige om. Man må ta helheten når man skal legge fram hva vi
er blitt enige om i forliket. Det er det som ikke er fulgt opp.
Det vet kunnskapsministeren, men hun refererer til det som et budsjettspørsmål.
Hele poenget er at regjeringen har brutt et
forlik og fordi de ikke har orket, villet eller at Nessa Nordtun
ikke har fått gjennomslag internt for å få penger til det, står
vi her og refererer til en forliksoppfølging som et budsjettspørsmål.
Det er ikke et forlik, og det er der regjeringen har sviktet.
5. mar 202618:41· Innlegg
Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)
Kunnskapsministeren
sa i replikkvekslingen at hun var stolt av det de hadde fått til
med forliket, men hvis man er stolt av det man får til, ville jeg
jo forvente at man tar kontakt med forlikspartnerne når man har
tenkt å bryte det. Det er det jeg ikke helt forstår. Arbeiderpartiet
er i en mindretallsregjering, inngår et bredt forlik på Stortinget
og bestemmer seg for ikke å følge opp det man ble enig om, som nettopp
var at private barnehager skulle få dekket sine dokumenterte pensjonskostnader,
og så unngår man gjennom hele høsten å svare på hvordan søknadsordningen
blir.
Vi sto her i budsjettdebatten den 18. desember,
og jeg tror jeg var oppe på talerstolen tre–fire ganger og utfordret kunnskapsministeren
på om hun kunne si om det kom en reell søknadsordning for private
barnehager. Da ville hun ikke svare, men fire dager senere, to dager
før jul, kom svaret, og det var en dårligere søknadsordning som
gjorde at åtte av ti private barnehager ikke får dekket sine dokumenterte
reelle pensjonskostnader, noe som ikke er i tråd med forliket.
Da jeg utfordret kunnskapsministeren på hvorfor
hun ikke har tatt initiativ til dialog, tatt kontakt med forlikspartnerne
og forklart bakgrunnen for at forliket nå brytes, viser hun til
at dette er vår dialog. Vi er imidlertid her i dag fordi forlikspartnerne,
alle fire, måtte sende brev til kunnskapsministeren og kreve at
hun kom til Stortinget for å redegjøre for brudd på barnehageforliket.
Det er utgangspunktet for at vi står her. Hvis ikke vi hadde gjort
det, ville vi ikke hatt denne dialogen – da hadde vi egentlig ikke
visst noen ting om hva kunnskapsministeren gjør, og hvorfor hun
ikke følger opp forliket.
Det synes jeg er svakt. Det er dårlig politisk
håndverk av en mindretallsregjering – det er én ting – men det er
i hvert fall svakt når man inngår et bredt forlik som handler om
å skape forutsigbarhet for en så stor sektor, med så mange ansatte, som
trenger forutsigbarhet og trygghet rundt økonomien sin. Jeg er reelt
bekymret nå når 40 pst. av private barnehager går med underskudd,
og mange har gjort det over flere år.
Bare ta AFP: Der ble jo de lovet – vi lovet
det i forliket, Høyre var med på det – at hvis de innfører AFP,
skal de samtidig få finansiering av det. Det får de ikke. Det er
altså 29 000 ansatte i PBL som har gått inn i AFP, på bakgrunn av
løftene fra barnehageforliket, og nå følger regjeringen opp med
at de ikke får dekket de kostnadene de har. Det er svært alvorlig
for tilliten til demokratiet, for tilliten til forlik, og ikke minst
for de ansatte og for barna i private barnehager.
Jeg synes det er påfallende at vi har denne
debatten, og at kunnskapsministeren nok en gang egentlig prøver
å unngå å svare ut det alle forlikspartnerne her sier, nemlig at
barnehageforliket er brutt, og ta det på alvor. Det at det ikke
tas på alvor, det at dette refereres til som et budsjettspørsmål
framfor et forliksbrudd, er veldig lite tillitvekkende. Jeg skulle
ønske at kunnskapsministeren faktisk kunne snakke om det denne debatten
handler om, nemlig oppfølgingen av et forlik hun er så stolt av.
5. mar 202618:24· Replikk
Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)
Utfordringen med
ferdigskrevne svar er at når man blir presentert for et hypotetisk
scenario, svarer man ikke på det scenarioet. Mitt poeng var nettopp
å illustrere det som er utfordringen med regjeringens oppfølging
av – eller brudd på – barnehageforliket, nemlig at man legger fram
et budsjett som ikke følger opp det man er blitt enig om. Vi hadde
aldri akseptert det i et skatteforlik. Hvis vi hadde blitt enige
om en skattemodell, og så legger Arbeiderpartiet fram et statsbudsjett som
de går i forhandlingsrommet med SV, Rødt og MDG med, og følger ikke
i det hele tatt opp det man var blitt enige om, da er jo det et
brudd på forliket. Det er det som har skjedd i dette tilfellet,
og det er det jeg prøver å få kunnskapsministeren til i hvert fall
å erkjenne.
Det jeg også opplever som merkelig, er at kunnskapsministeren
ikke på ett tidspunkt har forsøkt å ta kontakt med oss som er forlikspartnere,
sette oss i et rom og forklare hva som har endret seg siden vi inngikk
forliket, og hvorfor man ikke følger opp at private barnehager skal
få dekket dokumenterte pensjonskostnader. Det er det jeg synes er
kritikkverdig og svekker tilliten til kunnskapsministeren.
Igjen, med mitt hypotetiske scenario: Er det
et forliksbrudd, eller er det et budsjettspørsmål?
5. mar 202618:22· Replikk
Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)
Bare for å begynne
med litt statistikk: Fra 2021 til 2024 ble det 253 færre private
barnehager, men bare 50 færre kommunale. Ja, demografien spiller
inn, men det er de private som legges ned mest.
Det var likevel ikke mitt spørsmål, for det
jeg hadde lyst til å spørre om, dreier seg om noe kunnskapsministeren
har sagt i redegjørelsen sin, nemlig at det til slutt er et budsjettspørsmål
hvorvidt Arbeiderparti-regjeringen skal følge opp forliket. Da har
jeg et hypotetisk scenario for kunnskapsministeren: La oss si at
Arbeiderpartiet inviterer til et skatteforlik, og Høyre blir med
i forhandlingene, og vi blir til slutt enige om at noen skatter
skal opp, noen skal ned, og det blir totalt kanskje noen milliarder
i skattelette for folk og bedrifter. Vi tar hverandre i hendene
og forlater forhandlingsrommet – og så legger Arbeiderpartiet fram
et budsjett hvor de ikke følger opp det man ble enige om i det forliket.
Er det da et budsjettspørsmål, eller er det et forliksbrudd?
5. mar 202617:37· Innlegg
Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)
Gode barnehager er
helt avgjørende for barns utvikling, lek og språk, og det er ikke
noe Høyre vil mer enn å diskutere kvalitet i barnehagesektoren –
hvordan vi skal rekruttere dyktige barnehagelærere, hvordan vi skal
sikre god pedagogisk ledelse, hvordan vi skal styrke språkmiljøet
og støtte barn som trenger litt ekstra hjelp tidlig. Kvalitet forutsetter
at barnehager er trygge på at de kan drive neste år, at de har en
sunn, forutsigbar og bærekraftig økonomi. Nå går fire av ti private
barnehager med underskudd for fjerde år på rad.
Kvalitet forutsetter også at man har en regjering
og en kunnskapsminister som følger opp egne løfter, og ikke minst følger
opp brede forlik man har inngått på Stortinget. Arbeiderpartiet
og kunnskapsministeren har gjort det motsatte, og det var nettopp
derfor Høyre og flere andre partier krevde at kunnskapsministeren
skulle redegjøre for Stortinget forrige uke. Dessverre kom det ingen
nye eller positive signaler for private barnehager i redegjørelsen.
Det er oppsiktsvekkende, og det svekker tilliten til Arbeiderpartiet
og til kunnskapsministeren at de ikke tar egne løfter, barn i private
barnehager eller ansatte på alvor.
Jeg synes det er verdt å minne om historien
her. Arbeiderpartiet startet i regjering i 2021 med et ganske stort
frontalangrep på private barnehager. Så fikk de kalde føtter og
ville inngå et bredt barnehageforlik. Høyre var usikker, men vi valgte
å bli med fordi vi ville skape trygghet og forutsigbarhet for barn
og de ansatte i barnehagene. De fortjener ikke at private barnehager
er en ideologisk slagmark. Vi forhandlet i nesten et år, måtte gi
og ta, og vi ble til slutt enige om at private barnehager skulle
få dekket sine dokumenterte pensjonskostnader, og at de ansatte
skulle ha likeverdige pensjonsvilkår som i kommunale barnehager.
Dette skrøt faktisk Arbeiderpartiet av som sin seier i forhandlingene.
Så la regjeringen plutselig fram forslag til
en søknadsordning som bryter med forliket, som ikke sikrer at private
barnehager får dekket sine pensjonskostnader. Deretter la de fram
et statsbudsjett som heller ikke følger opp forliket, og gjennom
hele høsten ville ikke kunnskapsministeren svare på gjentatte spørsmål
om hun vil følge opp det hun har lovet, og det Stortinget har vedtatt.
Først to dager før jul fikk private barnehager
en svært dårlig julegave av regjeringen. Regjeringen innførte en
søknadsordning som gjør at åtte av ti av PBLs barnehager ikke får
dekket sine kostnader til pensjon. Heller ikke kostnader til AFP
får de dekket i 2026. Dette skjer uten at kunnskapsministeren har
forsøkt å ha dialog med oss som var forlikspartnerne. Vi kunne ha
blitt enige om eventuelle justeringer, hatt en diskusjon rundt et
bord. Det svekker selvfølgelig tilliten til å inngå forlik med Arbeiderpartiet,
noe jeg håper de kan begynne å ta på alvor.
Min hovedbekymring er ikke Høyre og tilliten
til forlik. Jeg er bekymret for gode private barnehager og for tilbudet
til barna. Vi får meldinger fra hele landet. Det er mange barnehager
som vurderer å avvikle eller kutte i ansattes pensjonsvilkår. Det
legges ned langt flere private barnehager enn kommunale barnehager,
og det skjer i et urovekkende høyt tempo. En av årsakene er nettopp
at regjeringen har kuttet i deres inntekter de siste årene og skapt
stor usikkerhet om drift. Da hjelper det lite at kunnskapsministeren
holder nærmest en festtale om kvalitet i barnehagene.
Jeg er veldig glad for at vi nok en gang er
et flertall i denne stortingssalen som legger fram et forslag som
skal voteres over, som vil pålegge regjeringen å forbedre søknadsordningen,
oppfylle egne løfter og barnehageforliket. Jeg er også redd for
at regjeringen nok en gang vil legge dette vedtaket i en skuff.
Dessverre ser det ut til å være opp til budsjettpartnerne her på
Stortinget å presse Arbeiderpartiet til fornuft og til å sikre at
private barnehager har en grunnleggende fornuftig, sunn og bærekraftig
økonomi. Det er lov å håpe at det kan skje i et forhandlingsrom
med SV, Rødt og MDG. Høyre kommer i hvert fall ikke til gi opp kampen.
For oss er det viktigste at vi har gode og
trygge barnehager for barn, foreldre og ansatte, ikke om det er
privat eller offentlig. Vi mener grunnleggende sett at familier
fortjener valgfrihet, og private barnehager trenger en forutsigbar
økonomi. Det er forutsetningen for å snakke om kvalitet. Jeg skulle
virkelig ønske – og det var målet med forliket – at vi nå kunne
hatt en debatt som bare handlet om kvalitet. Men nok en gang må
vi ha en debatt som handler om grunnleggende rammevilkår, fordi
regjeringen bryter forliket vi inngikk. Det synes jeg er trist,
og jeg håper at Arbeiderpartiet snur.
5. mar 202617:35· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))
Jeg tror beskjeden
fra Holmås Eidsvoll til f.eks. en restaurant som ønsker å tiltrekke
seg en kokk som har kompetanse, til å komme til Norge og å flytte
barna sine i to–tre år, at da skal restauranten, eller kokken selv,
betale for det. For det er ikke mulig for Holmås Eidsvoll å akseptere
at man også i offentlig regi har et mangfold av tilbud.
En av grunnene til at det er viktig å tiltrekke
seg høykompetent arbeidskraft, er jo f.eks. at også offentlig sektor
har behov for det, ikke bare det private næringsliv. Oslo universitetssykehus
har behov for høykompetent arbeidskraft. Det er jo derfor det er
bra med et slikt tilbud. For en del foreldre vil det, hvis de skal
flytte barna sine til et land de skal bo i noen år, være viktig
å ha et tilbud som er sømløst, og som gjør at det år an å reise
tilbake igjen, hvis man ønsker det.
Og igjen opplever jeg at kunnskapsministeren
møter seg selv i døra med argumentene sine. Hun sier at høyresiden
er opptatt av å splitte opp befolkningen. Det er jo det kunnskapsministeren
gjør – når hun sender elever ut av den offentlige skolen, når hun
viser til helprivate internasjonale skoler i de kommunene hvor det
kan være aktuelt å etablere et IB-tilbud i offentlig regi. Det mener
jeg er feil oppskrift.
5. mar 202617:28· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))
Jeg synes at innlegget
til kunnskapsministeren illustrerer nettopp mitt poeng, og det er
at hun prøver å dra denne debatten, som handler om IB-linje, over
til en slags kulturkrig. Jeg synes ikke det kler kunnskapsministeren,
som skal være kunnskapsminister for alle barn, alle elever, i Norge.
Dette er ikke et bære eller briste for fellesskolen, og hvis det
var det, ville det faktisk være en grunn til å stemme for forslaget,
for det handler nettopp om at man skal ha en offentlig skole med
sterk oppslutning og med et mangfold av tilbud for ulike elever.
Alternativet er jo nettopp det kunnskapsministeren og Arbeiderpartiet
tar til orde for – helprivate internasjonale skoler.
Jeg synes Arbeiderpartiet møter seg selv i
døra på hvert eneste argument, for man begynner å vise til at det
skal være felles møteplasser, at man skal ha et fellesskap, og at
man, ikke minst, skal lære både norsk og norsk historie. Derfor
er svaret til Arbeiderpartiet å sende elever ut av den offentlige skolen
og til helprivate tilbud, for det er bare der man skal kunne tilby
IB. Jeg synes det er svake ambisjoner for en sterk offentlig skole.
Så er det en del påstander som sirkulerer i
denne debatten, som jeg synes må korrigeres. IB-skoler i Norge må,
i likhet med friskoler, dekke norske kompetansemål. De kan enten
følge offentlige læreplaner, eller de kan bruke egne læreplaner
som er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Det er fullt mulig å
ramme inn dette tilsvarende, hvis det skal være et permanent tilbud,
men en statsråd vil selvfølgelig her og nå late som at det er mye
mer dramatisk enn det det er. Jeg vil bare minne om at hvis det
blir helprivate internasjonale tilbud, da har man null innflytelse
på språk, verken at man underviser i norskfaget, eller at man i
det hele tatt har læreplaner som er noe tilsvarende som de norske.
Så synes jeg Holmås Eidsvoll hadde et interessant
poeng, som var: Kan ikke bare høykompetent arbeidskraft få firmaet de
jobber i til å betale regningen for helprivate internasjonale skoler?
For det første mener jeg det er en svakhet, og at vi, om vi får
høykompetent arbeidskraft i Norge, er det kjempepositivt, fantastisk
om barna starter i den norske offentlige skolen sammen med andre
barn. Det mener jeg er en styrke. Det er det ene.
Det andre er at det faktisk er en del forskere,
helsepersonell eller gründere som kanskje ikke har veldig høy inntekt, men
som likevel har lyst til å flytte til Norge, og som har en spisskompetanse
som Norge trenger. Disse utelukker altså Holmås Eidsvoll, fordi
de ikke vil ha et firma eller en offentlig institusjon som er villig
til å betale 250 000 kr for å gå på en helprivat internasjonal skole
i Oslo-området.
Jeg vil nevne Bodø, som nå blir et sentralt
hovedkvarter for NATO, som et eksempel på en kommune hvor det kan være
aktuelt å skulle ha en IB-linje for å kunne tiltrekke seg forsvarskompetanse.
Den muligheten vil altså Arbeiderpartiet frata dem, selv om det
hadde vært med på å styrke den offentlige skolen og oppslutningen
rundt den, og jeg synes ikke det henger på greip.
5. mar 202617:09· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))
Ja, jeg vil tro at
Oslo snakker opp Osloskolen, men de har jo sendt et veldig tydelig
høringsinnspill om at de ønsker å videreføre Manglerud, fordi det
er et godt tilbud for de elevene som går der. Det gjør også at elever
som ikke nødvendigvis har råd til de dyre, helprivate internasjonale
skolene som statsråden viser dem til, kan få lov til å få et engelskspråklig
IB-tilbud.
Mitt spørsmål var likevel om statsråden kunne
bekrefte til elevene at tilbudet deres forblir, at de nå kommer
til å få en beskjed om at de kan begynne på eller fortsette på denne
skolen etter sommeren. Det trenger også ansatte å høre før de eventuelt
søker andre jobber, og det trenger foreldre og elever å få trygghet
for.
Jeg må bare legge til at statsråden startet
med hva som binder nasjonen vår sammen, hun nevnte felles referansegrunnlag,
hun nevnte møteplasser på tvers av bakgrunn, hun nevnte norsk fag-
og timefordeling – og så er hennes svar på det å sende over 200
elever ut av den offentlige skolen og til helprivate skoler hvor
man har null innflytelse. IB-linjen på Manglerud følger jo norsk
fag- og timefordeling. IB-kravene kommer på toppen. Så den retorikken
som statsråden har, henger ikke på greip.
5. mar 202617:07· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))
Manglerud skole,
med over 200 elever samt foreldre og ansatte, fikk beskjed rett
før jul om at linjen deres skulle legges ned, til tross for at Arbeiderpartiet
for bare tre år siden på Stortinget var enig i at International
Baccalaureate, IB, burde bli et permanent tilbud kommunene kan få
lov til å tilby. Dette har skapt veldig stor usikkerhet og stort
engasjement. Det er ansatte som er bekymret for jobben sin, det
er foreldre som vurderer å flytte ut av landet, eller som prøver
å finne alternative skoler med f.eks. mottaksklasser. Noen må vurdere
om de har råd til de dyre, helprivate internasjonale skolene som
kunnskapsministeren har vist dem til, når deres egen linje i det
offentlige legges ned.
Siden det er veldig mange elever, foreldre
og ansatte som følger med nå, ønsker jeg egentlig bare å få en tydelig
bekreftelse fra statsråden på at hun nå, når vedtaket kommer, så
raskt som mulig ber Utdanningsdirektoratet sende kontrabeskjed til Manglerud
skole om at de kan drive videre, i tråd med vedtaket i Stortinget.
5. mar 202616:48· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))
48:10] (komiteens leder): I
dag vil jeg starte med å gratulere elever, foreldre og ansatte på
Manglerud skole og Blindern videregående skole, som har kjempet
for å beholde sitt gode skoletilbud. Det er mange som følger med
på streaming i dag, og noen som er her på galleriet. Jeg vil takke
alle partier som ikke bare stemmer for Manglerud skole, men også
for at den offentlige skolen skal kunne tilby et mangfold av linjer
til elever som har ulike interesser. Det er nøkkelen til å beholde
en sterk og god offentlig skole med høy oppslutning.
IB-linjen kan kanskje særlig være et viktig
tilbud for å få folk med spisskompetanse internasjonalt innen forsvar,
teknologi, innovasjon og helse til å ville jobbe i Norge og flytte familiene
sine hit i noen år. Det er også et godt tilbud for norske barn som
ønsker et alternativ innenfor det offentlige – på samme måte som
man tilbyr IB-linje på videregående skoler rundt omkring i Norge
i dag. Det er ikke minst et tilbud kommunene selv bør velge om de
vil tilby eller ei. Det gjelder kanskje ikke så mange, men for dem
det gjelder, er det viktig.
Jeg synes det er trist at særlig kunnskapsministeren
har lagt seg på et ganske lavt retorisk nivå i denne debatten. Arbeiderpartiet
skaper ikke et sterkere norsk fellesskap ved å tvangsnedlegge en
offentlig skolelinje, sende over 200 elever ut av den offentlige
skolen og be dem heller starte på private internasjonale skoler
til en prislapp på godt over 200 000 kr i året. Man skaper heller
ikke et sterkere norsk samfunn eller en sterkere norsk økonomi ved
å støte fra seg høykompetente folk som ellers kunne vurdert å ta
med familien sin og jobbe og bo i Norge noen år. Man skaper det
i hvert fall ikke ved å stemple elever som går på en offentlig IB-linje,
nærmest som en trussel mot fellesskapet.
IB-skoler i Norge må på lik linje med alle
friskoler dekke norske kompetansemål. IB-linjen på Manglerud følger
f.eks. norske læreplaner og norsk fag- og timefordeling, men hvor IB-kravene
kommer på toppen. Det hadde derfor vært fullt mulig for kunnskapsministeren
å ramme inn et IB-tilbud på en god måte i opplæringsloven, men her
virker det som Arbeiderpartiet har tatt altfor mye Möller’s Tran
og at kunnskapsministeren har vært mer opptatt av å bruke denne
saken for å markere seg i en slags kulturkamp framfor å fokusere
på gode skoletilbud og valgfrihet for elevene.
Det er som sagt flere av elevene fra Manglerud
som følger med i dag, og jeg vil avslutte med å si til dem at de
er en del av det norske fellesskapet og en del av den norske fellesskolen.
I dag er jeg glad for at flertallet stemmer for forslag som styrker
Norges konkurransekraft, elevenes valgfrihet og ikke minst den offentlige
skolen, som skal ha plass til alle elever.
5. mar 202615:50· Innlegg
Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))
50:26] (komiteens leder):
Høyre mener at frivillig tilbud om skolegudstjenester er viktig
for å gi alle elever innsikt i norsk kulturarv og tradisjoner, uavhengig
av bakgrunn og religion. Skolegudstjenester har en lang tradisjon
i Norge og bidrar til å gi kjennskap og opplevelser av hvordan høytider
i Norge markeres. Vi støtter derfor ønsket om at alle elever får
tilbud om å delta på skolegudstjeneste, og vi ber regjeringen sørge
for det. Ja, det er et tydeligere signal fra Stortinget og Høyre
enn tidligere. Vi mener det er behov for å styrke elevenes valgfrihet, særlig
etter en del år med unødvendig konflikt om skolegudstjenester lokalt
og nasjonalt.
Vedtaket i dag kan løses på flere måter. For
Høyres del behøves det ikke en ny lov eller forskrift. Det kan f.eks.
holde å legge inn som en generell føring i veilederen for skolegudstjenester
at elever skal få tilbud om å delta. Regjeringen får i dag et stort
handlingsrom for å finne ut hva som er mest hensiktsmessig og ramme
dette inn på en god måte, med muligheter for lokale tilpasninger.
Jeg mener det er en balansert løsning som alle som er for skolegudstjenester,
bør være positive til.
Det viktigste for oss er at elever får mulighet
til å delta om de vil, og om det er et tilbud hos den lokale kirken
i lokalsamfunnet. Så er det noen som forsøker å overdrive dramatikken
ved dette vedtaket. Ifølge Arbeiderpartiets representant er dette
både et symbolvedtak og en historisk overstyring. Det henger ikke
helt på greip. Jeg synes det er vår jobb å senke konfliktnivået.
Dette er frivillig for elevene. Det er et tilbud. Det er snakk om
et par timer i året.
Høyre mener at det er elevene som bør få mer
makt og valgfrihet. De bør ikke fratas et tilbud f.eks. fordi en
kommune på administrativt nivå er prinsipielt imot skolegudstjenester,
slik vi har sett en del steder.
Med dette forslaget er det selvsagt også mulig
for rektorer og lokale menigheter heller å arrangere noe annet enn
skolegudstjeneste sammen, dersom det skaper gode fellesskap før
jul. Jeg synes ikke vi skal gjøre dette så veldig mye vanskeligere
enn det er. I et mangfoldig Norge er det viktig at vi blir kjent
med våre egne og andres tradisjoner. Jeg tror det gjør oss som samfunn
både tryggere, rausere og sterkere. Julen har en sentral rolle i
norsk kultur. Et mangfoldig samfunn bør ha plass til å vise det
fram til elever som selv har lyst til å lære om den.
Jeg har fått tilbakemeldinger fra folk med
ulike religioner og bakgrunner som i sin skolegang opplevde skolegudstjenester
som en veldig fin markering å bli inkludert i. Det tilbudet bør
alle elever få, og så er det opp til elevene selv å velge.
12. feb 202613:13· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen, Sylvi Listhaug, Lars Rem, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som en offentlig finansiert kristen privatskole og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Grunde Almeland om å endre privatskolelova for å sikre friere etableringsrett (
Jeg vil starte med
å understreke at det at man skal ha et reelt alternativ, og at livssyn
skal representere et reelt alternativ, er jeg enig i at er riktig
i tråd med forarbeidene, hvor det ble innført som et kriterium.
Men hva skolene må dokumentere for å kunne være det reelle alternativet,
er ikke opp til kunnskapsministeren alene å definere i en instruks
til Utdanningsdirektoratet. Det må forankres på Stortinget.
Det framgår allerede fra forarbeidene at en
skole bl.a. må synliggjøre verdigrunnlaget sitt i stiftelsesdokumenter,
i læreplanen som helhet og i relevante fag. Det å innføre et krav
om at de attpåtil må dokumentere at elevene, eller potensielle elever,
etterspør skolen på grunn av livssynet den representerer, er da
et nytt kriterium som har blitt sendt til Udir gjennom en instruks
som jeg ikke kan se noe som helst sted i forarbeidene.
Det er vel en grunn til at bare noen måneder
etter at denne instruksen ble sendt, sendte kunnskapsministeren
på høring forslag til to nye lovendringer. Den ene lovendringen
er at de som søker om å bli en friskole, selv må dokumentere tilhørighet
til livssynet. En som søker om å bli en kristen skole, må selv tilhøre
en menighet, f.eks. Det ble kraftig kritisert i høringsrunden. Det
andre kriteriet var nettopp det kriteriet vi debatterer i dag, nemlig
at man også må dokumentere at elevene etterspør livssynet. Det ble
også kritisert i høringsrunden.
Jeg vil tro at en av årsakene til at kunnskapsministeren sendte
disse to lovforslagene på høring, var nettopp fordi hun så at det
ikke bare var gjennom en instruks å presisere dette for Utdanningsdirektoratet;
det måtte også forankres på Stortinget. Derfor er jeg glad for at
det nå er et flertall på Stortinget som sier at det ikke er slik
loven skal tolkes. Ja, det skal være et reelt alternativ, og ja,
det skal representere et annet livssyn, men det betyr ikke at skolene
selv i en skjønnsmessig vurdering må dokumentere at elevene etterspør
det livssynet.
Det må jeg si jeg er glad for, for jeg synes
det har fått en del absurde utslag i en del avslag som har kommet.
Det er avslag der fylkeskommunen eller vertskommunen er for skolen, men
de får likevel avslag, og hvor avslaget bærer preg av nettopp det
jeg tror stortingsflertallet her ikke ønsker, nemlig at det skal
være en slags test på elevenes livssyn om en skole kan etablere
seg eller ikke.
12. feb 202612:45· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen, Sylvi Listhaug, Lars Rem, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som en offentlig finansiert kristen privatskole og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Grunde Almeland om å endre privatskolelova for å sikre friere etableringsrett (
Høyre mener at det
bør være mulig å etablere en god realfagsskole eller en god idrettsskole
hvis det er et alternativ til det offentlige tilbudet som elevene
ønsker seg, men det er en annen debatt. Det vi debatterer nå, er
at regjeringen har kommet med en instruks med nye kriterier som
interessant nok også er kriterier som vektlegges høyere enn vertskommune
og vertsfylke ønsker seg. Når vertskommunen eller vertsfylket sier
nei, har jo all den statistikken vi har fra de siste årene, vist
at søkeren får nei, men dette er tilfeller hvor vertskommunen eller vertsfylket
ønsker at friskolen skal etablere seg, f.eks. en skole med et livssynshumanistisk
grunnlag eller en skole med et kristent grunnlag. Likevel har man
kommet med et nytt kriterium som tolkes slik at man må dokumentere
potensielle elevers tilknytning til et livssyn. Mitt siste spørsmål
er:
Forstår jeg kunnskapsministeren riktig hvis
jeg tolker henne dit hen at hun – også med tanke på flertallsmerknaden i
innstillingen – vil endre instruksen i tråd med det Stortinget sier
er riktig lovtolkning?
12. feb 202612:44· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen, Sylvi Listhaug, Lars Rem, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som en offentlig finansiert kristen privatskole og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Grunde Almeland om å endre privatskolelova for å sikre friere etableringsrett (
Men denne lovtolkningen,
altså denne presiseringen av hvilke kriterier Utdanningsdirektoratet
skal vektlegge, er jo ny. Den kom jo i instruksen fra kunnskapsministeren
i desember 2024, og det er den vi snakker om nå. Det er der man
plutselig kommer med et ganske sentralt moment, som har vært avgjørende
for at flere fikk avslag i november, om at man skal dokumentere at
de potensielle elevene etterspør det livssynet i seg selv. Det er
veldig vanskelig å se hvordan man skal dokumentere det, hvis ikke
det skal skje gjennom en spørreundersøkelse eller liknende hvor
elevene da må erklære at de tilhører en menighet, Human-Etisk Forbund
eller noe annet som er i tråd med det livssynet.
Nå som det er en flertallsmerknad – kanskje
også et flertall for et løst forslag som uttrykker det samme – om
at det ikke er slik loven skal tolkes, hva vil kunnskapsministeren gjøre
med den instruksen hun har sendt til Utdanningsdirektoratet?
12. feb 202612:42· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen, Sylvi Listhaug, Lars Rem, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som en offentlig finansiert kristen privatskole og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Grunde Almeland om å endre privatskolelova for å sikre friere etableringsrett (
Elever skal ikke
måtte bestå en slags religionstest eller måtte tilhøre et konkret
livssyn for å kunne gå på den skolen de ønsker. Man trenger ikke
å være kristen for å gå på en kristen friskole eller medlem av Human-Etisk
Forbund for å gå på en skole med et humanistisk livssyn. Likevel
er det slik den instruksen som kunnskapsministeren har bedt Utdanningsdirektoratet
om å følge, ender opp med å bli. Nylig skrev Akademiet i Lillestrøm
i en søknad at de erfarer at elever med ulike religioner og bakgrunner
søker seg til deres skoler. I avslaget fra Utdanningsdirektoratet
fikk det beskjed om at det taler imot at elevene etterspør livssynshumanisme
i seg selv. Det er bare ett eksempel på hvordan denne instruksen
slår ut i praksis – det blir en religionstest for å kunne etablere
seg som en friskole. I dag er det flertall for formuleringer i innstillingen som
uttrykker at det ikke er slik loven skal tolkes. Da er mitt spørsmål
om kunnskapsministeren er enig i det, eventuelt hvordan hun skal
følge det opp.
12. feb 202612:24· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen, Sylvi Listhaug, Lars Rem, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som en offentlig finansiert kristen privatskole og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Grunde Almeland om å endre privatskolelova for å sikre friere etableringsrett (
24:20] (komiteens leder):
Høyre ønsker en sterk og god offentlig skole, og det absolutt store
flertallet av norske elever går i den offentlige skolen. Samtidig
er elever ulike, og noen barn og familier ønsker seg et alternativ.
Friskoler kan gi et viktig fagtilbud eller ulike pedagogiske opplegg
som øker mangfoldet og valgfriheten til elevene. Derfor var vi mot
endringen Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjennomførte i 2023,
som i realiteten ga fylkeskommuner og kommuner vetorett mot friskoler,
til tross for lokalt engasjement og etterspørsel fra foreldre og
elever, akkurat som i Lom.
Det er 27 skoler som har søkt om godkjenning
med en negativ høringsuttalelse fra vertskommunen og fylket siden
lovendringen. Alle har fått avslag bortsett fra én. Den ene godkjente
kunnskapsministeren kun etter at Senterpartiet i VG varslet at de
ellers ville stemme for lovendring her i dag. Vi trenger et rettferdig
og forutsigbart regelverk for etablering av friskoler. Høyre mener
elevenes og familienes valgfrihet må ha større vekt enn i dag. Jeg
synes derfor det er litt paradoksalt at partier som var villig til
å saksbehandle og godkjenne en enkeltskole på Stortinget, ikke samtidig
vil endre loven, slik at den samme muligheten gis til andre lokalsamfunn.
Jeg vil raskt kommentere en annen sak. I en
instruks til Utdanningsdirektoratet har kunnskapsministeren i realiteten kraftig
strammet inn på hva en skole etter privatskoleloven må bevise for
å bli godkjent som en skole med et annet livssyn. Skolene må nå
ikke bare dokumentere at elevene etterspør skolen, men også at de
etterspør livssynet skolene representerer. Det er nærmest umulig
å forstå det på en annen måte enn at en kristen skole eller en livssynshumanistisk
skole må bevise at det er tilstrekkelig mange elever i området som
er kristne eller livssynshumanistiske. En slik tolkning av privatskoleloven
har aldri vært intensjonen til Stortinget, for det skal ikke være
en religiontest for å kunne velge et alternativ til den offentlige
skolen.
I innstillingen har vi en flertallsmerknad,
fra Høyre, Venstre, KrF, FrP og Senterpartiet, der vi slår fast
at det ikke er slik loven skal tolkes, og i dag fremmer vi et løst
forslag i salen. Vi har endret ordlyden noe siden innsending, så
jeg leser opp forslaget her:
«Stortinget ber regjeringen revidere
instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at den presiserer at
privatskoleloven § 2-1 første ledd ikke skal tolkes slik at en søker
må dokumentere at det er konkret behov for en skole som drives på
grunnlag av det aktuelle livssynet.»
11. feb 202612:36· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Jeg kan minne om
at det var Solberg-regjeringen i 2019 som sa at man skulle igangsette
arbeidet med å lage en nasjonal fraværsoversikt, men så kom en pandemi,
og da var ikke nødvendigvis fravær det man varslet på, for det var
veldig få elever på skolen. Så ble det satt på vent i flere år,
og nå er vi endelig i gang. Det har tatt usedvanlig lang tid, særlig
etter en pandemi som vi vet ville føre til økt fravær, og som har ført
til det rundt omkring i Skole-Norge.
Nå følte jeg egentlig at jeg fikk bekreftet
det som jeg spurte om, nemlig at kunnskapsministeren ikke ønsker
at man skal få fraværstall ned på skolenivå og på kommunenivå, men bare
nasjonale, aggregerte tall. Det mener jeg er en betydelig svekkelse
med hensyn til det behovet vi har for å kunne følge opp fravær.
Vi har jo elevundersøkelser hvor vi får vite hvordan mobbetallene
er på enkeltskoler og enkeltkommuner, nettopp fordi vi skal kunne
følge opp skolemiljøet til elevene. Det er rart at ikke det samme
skal gjelde for fravær.
Bare ett spørsmål: I Oslo skal de jo nå gjøre
det, de skal etablere fraværstall for hver enkelt skole og følge
utviklingen i hvert trinn. Er det noe statsråden er imot, eller
er det noe hun er for at Oslo gjør?
11. feb 202612:34· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Jeg prøver å forstå
hva statsråden sier. Hun viser stadig vekk til hva Utdanningsdirektoratet
er i gang med, men det er jo også en politisk vurdering hva man
ønsker. Mitt spørsmål var: Ønsker man at det skal være mulig å ha
kunnskap om fraværsutviklingen i den enkelte kommune og på den enkelte
skole? Da er det jo mulig å lære av de skolene som lykkes. Ta Vollebekk skole
i Oslo, som over lang tid har hatt en nærværsstrategi, og som har
klart å forebygge fravær veldig godt. Fordi vi har kunnskap om fraværstallene
deres, er det mulig å sette inn tiltak. Det er litt det samme som
spørsmålet om nasjonale prøver – vi har opplevd at vi ikke får svar
på hva det er man politisk ønsker. Ønsker man at det nå skal være
mulig å kunne følge utviklingen på hver enkelt skole og i hver enkelt kommune,
eller skal dette bare være aggregerte tall som gir oss metakunnskap,
men ikke kunnskap på bakkenivå?
11. feb 202612:31· Innlegg
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
«Fraværet har økt
gjennom hele grunnskolen og i videregående skole. Likevel har vi
ingen samlet oversikt over fravær i 1. til 9. trinn som gjør det
mulig å følge opp de skolene og kommunene som har høyt fravær, eller
lære av de som lykkes med forebygge fravær. Nå er endelig Utdanningsdirektoratet
i gang med å lage en nasjonal fraværsstatistikk.
Vil statsråden sørge for at fraværsstatistikken
blir utformet og offentliggjort på en måte som gjør det mulig å
følge utviklingen på den enkelte skole og i den enkelte kommune?»
11. feb 202611:17· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Alle er enige om
mobilforbud, men det kan ikke være det eneste substansielle grepet
denne regjeringen viser til, det er ikke svaret på absolutt alt
i norsk skole, og det er ikke svaret på den store realfagskrisen
vi ser. Mobilforbud er egentlig det eneste jeg opplever at kunnskapsministeren
trekker fram i debatter om dette.
Mitt spørsmål var om nasjonale prøver. Kunne
hun nå kunne bekrefte eller avkrefte at den avviklingen som nå skjer, kommer
til å bety at informasjonen om hvordan det over tid går med regneferdighetene
til de 60 000 elevene som startet på skolen nå i høst, og også vår
mulighet til å følge med på den enkelte skole og hvordan det går,
forsvinner? Det er det jeg mener at vi fortjener å vite. Har kunnskapsministeren
nå tenkt til å fjerne den muligheten vår til å kunne følge utviklingen
og sette inn tiltak? Jeg mener at når det er en realfagskrise, trengs
det større politiske grep og kunnskap om hvordan det går, og ikke
hemmelighold. Så det er egentlig et ja/nei-spørsmål: Vil det være
mulig å følge de 60 000 elevene, eller vil det nå ikke lenger være
mulig?
11. feb 202611:15· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Å gi langt færre
realfagslærere videreutdanning er jo ikke å satse på lærerne, for
det er det som er konsekvensen ute i klasserommet. Jeg er også enig
i at det er bra at Høyre fikk gjennomslag for å beholde realfagspoengene
i det nye opptakssystemet. Det er fint, men det trengs mye mer kraftfulle
grep når én av tre elever sliter med helt grunnleggende regning.
Jeg startet med å si at det er 3 200 flere
elever som sliter med grunnleggende matematikk. Dette vet vi fordi
vi har nasjonale prøver. Vi vet hvor mange det er, hvilken kommune de
bor i, og hvilken skole de går på. Vi kan sette inn tiltak og ressurser
der det trengs, og vi kan ha en kunnskapsbasert debatt om realfag
her i dag. Men det tar nå snart slutt, for nå er kunnskapsministeren
i gang med å avvikle nasjonale prøver og erstatte det med frivillige
prøver, som lærerne kan bruke om de vil. Da er egentlig mitt spørsmål
til kunnskapsministeren: Kan hun bekrefte at det vil føre til at
vi ikke lenger kan følge de 60 000 elevene som startet på skolen
nå i høst, og vite hvordan det går med deres regneferdigheter over
tid?
11. feb 202611:13· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Jeg prøver å lete
bak alle ordene etter noen offensive grep, men det eneste jeg klarte
å høre, var at man har noen små tilskuddspotter til kommunene for
noe mer praktisk utstyr, samtidig som kommunene har en kommuneøkonomi
som gjør at de må kutte i store deler av realfagsatsingen, i ansatte, i
praktisk utstyr og i læremidler. Det er situasjonen ute i Skole-Norge.
Vi trenger å ta dette mye mer på alvor; vi
trenger en kraftfull realfagstrategi som styrker realfagene fra
1. klasse og til høyere utdanning. Derfor foreslår Høyre tiltak
og penger for å gjøre det mer attraktivt å være realfagslærer i
skolen. Vi gir langt flere – ikke langt færre – realfagslærere videreutdanning.
Vi gir mer penger til å sikre at elevene får oppleve Newton-rom
og vitensenter for å utforske realfag. Vi foreslår mer intensivhjelp
til elever som sliter med regning, mer fleksibel nivådeling og støtte
til realfagslærere i klasserommet.
Jeg vet ikke om kunnskapsministeren erkjente
at det var en realfagskrise, men hvis det er det, hvorfor kan hun
ikke støtte en nasjonal realfagsstrategi?
11. feb 202611:09· Innlegg
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Nå synes jeg utenriksministeren
skal få hvile bena sine litt.
Skal barna våre arve et sterkt velferdssamfunn
i framtiden, skal Norge ha konkurransekraft, verdiskaping og et sterkt
forsvar, er vi helt avhengig av at våre unge lykkes i realfag. Det
får vi ikke til i dag. 3 200 er økningen i antall elever som har
havnet på de laveste nivåene i regning på nasjonale prøver de siste
årene, og dette er på Arbeiderpartiets vakt. Over 40 pst. av jentene
sliter med grunnleggende regning, 33 pst. av guttene gjør det samme,
og i naturfag er dessverre resultatene enda verre. Realfagslærere
forteller at undervisningen som fungerte før, er for vanskelig nå.
Mange elever mestrer ikke noe så grunnleggende som gangetabellen
når de begynner på ungdomsskolen. De har dårligere utholdenhet og konsentrasjon
og gir opp raskere. Konsekvensen ser vi også senere i utdanningsløpet:
De siste tre årene er det langt færre elever som velger å fordype
seg i fysikk, kjemi og den vanskeligste matematikken, og det er
drastisk færre studenter som starter på lektorutdanning i realfag.
Jeg mener ikke at alt dette er Arbeiderpartiets
skyld – dette er samfunnstrender og utvikling som vi ser i veldig
mange land – men Arbeiderpartiet har hatt makten i over fire år, og
jeg tror knapt jeg har hørt kunnskapsministeren snakke om realfag
én eneste gang, og i hvert fall ikke sett henne iverksette et eneste
større grep for å snu den alvorlige utviklingen.
Danmark og Finland satser nå stort på realfag.
Sverige har vedtatt en offensiv realfagsstrategi, med tydelige mål
og tiltak gjennom hele utdanningsløpet. Her hjemme velger imidlertid
regjeringen å kutte kraftig i videreutdanningen av realfagslærere
og å se på mens kommunene er tvunget til å kutte i realfagssatsinger.
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er:
Er hun enig i at det er en realfagskrise på
hennes vakt?
4. feb 202612:43· Replikk
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
Jeg tror vi er veldig
mange politikere og veldig mange partier som skal erkjenne at vi
undervurderte digitale distraksjoner i skolen, Arbeiderpartiet inkludert,
som gikk til valg på iPad til alle i 2017 – og i hvert fall Tonje
Brenna, som for bare tre år siden sammenlignet AI med kalkulator
i klasserommet. Jeg tror at den kritiske erkjennelsen bør også kunnskapsministeren
ha. Det jeg spør henne om nå, er den ukritiske KI-fiseringen i skolen.
Det kan ikke Høyre ta skylden for, for den kom for tre år siden,
da KI ble introdusert, på Arbeiderpartiets vakt. Arbeiderpartiet
har ikke klart å gi lærerne verktøy i klasserommet.
Mitt spørsmål er: Hva er det kunnskapsministeren
mener lærerne skal gjøre nå i 2026? De kan ikke gjennomføre tentamener,
prøver og vurderinger uten at KI kan være integrert i tekstprogram
på pc-er. De kan ikke gjennomføre eksamen fordi den sikre nettleseren
som kunnskapsministeren viser til, bare er prøvd ut på tyrkisk og
arabisk og et par andre språk, og ikke i de store massene av fag.
Hva er kunnskapsministerens råd til lærerne?
4. feb 202612:41· Replikk
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
Jeg må si jeg er
litt overrasket over at kunnskapsministeren ikke erkjenner at man
er bakpå, når lærere over hele landet har ropt varsku. Selv i 2026,
tre år etter at KI kom inn i klasserommet, kan ikke lærerne gjennomføre
verken prøver, eksamener eller tentamener uten at det er stor risiko
for KI-juks, for det å sperre internett stopper ikke muligheten
til å bruke ChatGPT eller andre verktøy. Jeg må minne kunnskapsministeren
om at det som var regjeringens tilnærming da KI ble introdusert
i skolen, var at dette var noe man skulle omfavne. Tonje Brenna
sammenlignet AI med en kalkulator og sa rett ut at i veldig mange
sammenhenger får man til å jukse hvis man ønsker det, selv om man
sitter i et rom uten internett. Det sa Tonje Brenna. Det er klart
at den tilnærmingen har gjort at det først er nå statsråden ber
UDI vurdere ulike tiltak. Fram til nå er det ikke noe verktøy lærerne
kan ta i bruk.
Da er mitt spørsmål til kunnskapsministeren:
Erkjenner hun i hvert fall at den tilnærmingen, som hennes egen
nestleder hadde, ikke er en tilnærming hun vil anbefale for lærere rundt
omkring i norske klasserom?
4. feb 202612:38· Innlegg
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
«Da KI kom inn i
norske klasserom for tre år siden, sa daværende kunnskapsminister
og Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna til VG at skolene måtte
«omfavne all teknologi», og at hun ikke var bekymret for KI-juks.
Nå ser man konsekvensene av denne passive tilnærmingen ute i Skole-Norge.
Erkjenner statsråden at regjeringen har vært
bakpå, og vil regjeringen nå i 2026 gi lærere og skoler verktøy
for å håndtere KI i skolen, på prøver og på eksamen?»
28. jan 202610:02· Innlegg
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
På vegne av representantene
Monica Molvær, Ola Svenneby og meg selv har jeg æren av å fremsette
et representantforslag om å åpne for tilbud om International Baccalaureate,
IB, i den offentlige grunnskolen.
13. jan 202610:46· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))
Representanten Holmås
Eidsvoll spør om hva som kommer i feil rekkefølge. Poenget er bare
at det ikke er slik at alt vi bevilger penger til i denne sal, nødvendigvis
må lovfestes. Eller at det skal være slik at alt vi bevilger penger
til i barnehage og skole, skal føre til dokumentasjonskrav, tilsyn
og nye lovrettigheter. Det er litt sånn jeg mener at vi i 20–30
år har drevet veldig mye i offentlig sektor. Det er en utfordring
når vi nå ser at kommuner, skoler og barnehager forteller at styringstrykket
er veldig stort.
Så synes jeg jo kanskje det som kom fram i
replikkutvekslingen her, illustrerer noe av utfordringen med at
man innfører stadig nye lovrettigheter som man ikke helt har sett de
utilsiktede konsekvensene av. Nå virket kunnskapsministeren nærmest
overrasket over at det fantes timer utover de tolv timene på SFO
som koster penger, og som kommunene nå risikerer, på grunn av presset
kommuneøkonomi, å øke kostnadene for, redusere åpningstidene, eller
redusere bemanningen ytterligere for å få det til å gå rundt – fordi
det er så stort press både på styring og på lovrettigheter, og ikke
minst på økonomien i kommunene. Det er noe vi nasjonalt folkevalgte
må ta innover oss. Selv om vi har lyst til å framstå handlekraftige
og vedta nye lovrettigheter, må vi ta det innover oss, for konsekvensene
ute i kommunene blir jo at man må skvise på alt annet. Jeg opplever
at kunnskapsministeren i møte med den utfordringen åpner opp for
at man kanskje skal diskutere enda flere reguleringer, i stedet
for å se på hvordan vi skal vi sikre at kommunene har handlingsrom
til å kunne prioritere det som er viktigst for å løfte elevenes
læring og mestring og sikre at skolen generelt sett er et fellesskap
der alle får like muligheter, og ikke bare kvantitet, men kvalitet.
Så vil jeg bare kommentere det kunnskapsministeren
sa. Hun har vært ute og sagt at hun vil erstatte fag med flere timer SFO
for å frigjøre penger. Det har vært litt av det som har vært utspill
og forslag fra både Arbeiderpartiet og statsministeren. Da er mitt
spørsmål: Da skal elever som nå har rettigheter knyttet til tilrettelegging
i skoletiden, få flere timer på SFO framfor å være i skoletiden?
Skal man forsterke rettighetene til de elevene også i SFO, eller
får de svekkede rettigheter? Særlig i lys av situasjonen som har
oppstått de siste årene, med dårligere tilbud i SFO, er det en helt
reell problemstilling som vi må diskutere når man tar til orde for
stadig nye lovreguleringer fra denne sal.
13. jan 202610:34· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))
Jeg skal ikke gå
inn i en debatt om fødselstallene. Jeg tror alle vi som er her,
vet at det er en europeisk og vestlig trend som har mye mer sammensatte
årsaker enn hvorvidt man når man skal tenke på å få barn, vurderer
om AKS om seks–syv år kommer til å være litt billigere eller ei.
Det spørsmålet som representanten Guri Melby
var inne på, nemlig om kostnadene med AKS, er interessant. Nå vedtas
det altså tolv timer gratis kjernetid i SFO. Da er spørsmålet: Er
det noen begrensning på hva kommunene kan ta betalt for de øvrige
timene i SFO? Jeg synes det var et veldig godt spørsmål fra representanten
Melby.
13. jan 202610:33· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))
Det er fristende
å foreslå at vi alle huker av datoen om ni måneder og ser om fødselstallene
da stuper eller øker, etter vedtaket i dag. Jeg vil tro at forslaget
til Høyre om å la barnefamilier beholde mer av sine egne penger
også kunne bidratt til noe av det samme – hvis det er påstanden
fra kunnskapsministeren. Men jeg skal la det ligge.
Arbeiderpartiet har i valgkamper over ti år
lovet veldig store løft for SFO. Det er ikke måte på hva slags aktiviteter
– kulturskole, skolemat, fritidsaktiviteter – som skal inn i SFO. Så
får vi nå rapporter om at det motsatte skjer, at innholdet har blitt
dårligere, og at særlig elever med behov for tilrettelegging opplever
et tydelig kvalitetsskifte fra skoledag til SFO, med mindre tilrettelegging,
færre fagfolk og lavere forventninger. Dette skriver egentlig også
regjeringen selv svart på hvitt i statsbudsjettet. Likevel er statsråden
for at elevene skal tilbringe flere timer på SFO.
Da er mitt spørsmål til kunnskapsministeren:
Mener hun at elever som trenger tilrettelegging, i dag får et like
godt tilbud i SFO som de gjør på skolen?
13. jan 202610:16· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))
16:09] (komiteens leder): SFO
er et viktig tilbud for mange barn, og Høyre mener at SFO skal være
trygt, inkluderende og tilgjengelig.
Jeg vil i likhet med representanten Velle starte
med å løfte blikket litt, for hva er situasjonen i Skole-Norge akkurat nå?
Lærere står mer alene i et mer mangfoldig klasserom, med flere elever
som trenger tilpasset undervisning. Kommuneøkonomien har vært dårlig
flere år på rad, og det kuttes nå i laget rundt eleven i hele Skole-Norge
– i skolebibliotek og til bøker i klasserommet. Samtidig er det
mer fravær og bråk og langt flere elever som sliter med lesing og
regning. Skolebyråkratiet har økt og tar tid vekk fra skolens kjerneoppdrag, nemlig
undervisning i klasserommet. Rundt omkring i Kommune-Norge og Skole-Norge
er den klare beskjeden til oss folkevalgte nasjonale politikere:
Styringstrykket er for stort, økonomien er for presset, vi må kutte
i lovpålagte oppgaver, og vi mangler nok kvalifiserte folk.
Det er mange aktører som forteller at ressurssituasjonen i
SFO er forverret siden innføringen av gratis kjernetid, og at kanskje
særlig barn som har behov for tilrettelegging, opplever å gå fra
ganske godt tilrettelagte skoletimer til en SFO preget av lite struktur,
uforutsigbarhet og uro. Det er ikke mine ord. I regjeringens eget
budsjett står det:
«Det er heller ikkje usannsynleg at
auken i talet på barn i SFO som kom med innføringa av 12 timar gratis SFO,
og den reduserte bemanningstettleiken, har gjort tilbodet for barn
med behov for særskild tilrettelegging dårlegare.»
I lys av dette mener jeg det ikke nå er tidspunktet
for å lovfeste enda flere oppgaver som ville forsterke presset på kommunene,
og muligens også forsterke presset på bemanning. Denne debatten
kunne kanskje vært noe annerledes dersom det var et reelt problem
man ønsket å løse, men det står altså svart på hvitt i proposisjonen
at departementet ikke er kjent med at det generelt er en utfordring
i kommunene at elever som ønsker det, ikke får plass i SFO, og at
det heller ikke er kommet innspill i høringen som tilsier at dette
er en utfordring.
For Høyre er det viktig at elever som ønsker
å delta i SFO, skal få mulighet til det. I vårt alternative budsjett
viderefører vi tolv timer gratis kjernetid i SFO, samtidig som vi foreslår
å bevilge 4 mrd. kr mer enn Arbeiderpartiet til kommunene. For oss
er det viktigste å diskutere kvalitet og læring i skoletiden, der
elevene er, slik at de får like muligheter til å lykkes resten av
livet. Jeg skulle ønske at vi hadde en regjering og et budsjettflertall
på Stortinget som brukte litt mer tid på det samme, og kom med forslag
som ville redusere styringstrykket og frigjøre tid for lærere, skoleledere
og kommuner til å prioritere innhold og god undervisning.
7. jan 202610:45· Replikk
Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10
Arbeiderpartiet har
styrt siden 2021 – ikke bare siden i fjor. Det vi nå ser, resultatet
etter fire år med Arbeiderpartiet, er altså et alarmerende fall,
et sjeldent fall, i den totale forskningsinnsatsen i Norge – ja,
i næringslivet, som statsråden er veldig opptatt av å peke på, men
også i det offentlige, altså i høyere utdanning og instituttsektoren.
Det er altså bare tre år tidligere hvor det har vært den type fall,
og fallet var størst i fjor. Det er situasjonen der ute i den sektoren
som Arbeiderpartiet har styrt nå i fire år.
Så er jeg enig i at vi må gjøre mer for næringslivet,
men også der gjelder på en måte spørsmålet til regjeringen: Statsråden
sier nå at skattepolitikken er en svært liten del av det som skal
til for at også næringslivet skal ha muskler til å investere i forskning
og utvikling, muskler til å tiltrekke seg internasjonal kompetanse,
internasjonale forskere, starte gründerskap og gründermiljøer. Selvfølgelig
har skattepolitikken veldig mye å si. Her har regjeringen nå aktivt
i fire år ført en politikk som aktivt gjør at andre land rundt oss
tiltrekker seg kompetanse, tiltrekker seg forskning og investerer
i det, mens næringslivet dessverre ikke har den samme muligheten.
7. jan 202610:43· Replikk
Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10
Det er interessant
å merke seg at vi har en regjering som først driver næringsfiendtlig
politikk og så kommer med pekefingeren mot næringslivet og spør
hvorfor de ikke satser mer på forskning og utvikling.
Det jeg synes kanskje er interessant ved statsråden,
er at hun egentlig virker veldig fornøyd med egen innsats, samtidig som
man i fjor så en alarmerende reduksjon i den samlede forskningsinnsatsen
i Norge. I fjor gikk forskningsinnsatsen for første gang ned både
i kroner og øre og i folk i alle sektorer – i instituttsektoren,
i høyere utdanning og i næringslivet. SSB skriver rett ut at så
lenge målingene har pågått, og vi snakker altså om målinger som
i hvert fall har pågått siden 60-tallet, har det alltid vært realvekst.
Kun i 2004, under finanskrisen og under koronapandemien, var det
realnedgang, og selv da var ikke reduksjonen så stor som den var
i fjor. Antallet forskere har falt for første gang siden 60-tallet,
både i instituttsektoren og i høyere utdanning, og dette skjer samtidig som
landene rundt oss satser. Er ikke dette alarmerende?
18. des 202513:58· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Dette holder ikke.
Vi debatterer nå om vi skal vedta et budsjett som et flertall ønsker
å vedta, og så er spørsmålet: Mener kunnskapsministeren at dette
budsjettet gjør at vedtaket fra oktober ikke lenger gjelder, eller
mener hun at stortingsvedtaket fortsatt gjelder? Stortinget må få
svar fra kunnskapsministeren på om hun mener at hun skal følge opp
et stortingsvedtak, eller om hun mener at dette budsjettet nå betyr
at stortingsvedtaket ikke trengs å følges opp. Jeg spør ikke kunnskapsministeren
om hva slags forskrift som skal legges fram. Jeg har forstått at
hun ikke ønsker å svare på det. Mitt spørsmål er bare: Mener hun
at det er stortingsvedtaket fra oktober hun skal følge opp, eller
mener hun at det stortingsvedtaket ikke lenger gjelder, fordi vi
vedtar et budsjett her i dag? Det må kunnskapsministeren kunne svare
på.
18. des 202513:56· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Nå sier kunnskapsministeren
at man skal følge opp Stortingets vedtak. Mitt spørsmål var: Hva
slags vedtak følger hun opp? Er hun enig i at vedtaket fra oktober
fortsatt gjelder, og at det er den forskriften som skal innføres
1. januar – altså om to uker – eller mener hun at budsjettet som
vi nå debatterer, og som Senterpartiet er med på, gjør at det vedtaket
ikke lenger er det regjeringen forholder seg til? Det er spørsmålet.
Hvilket vedtak er det kunnskapsministeren forholder seg til? Vedtaket
fra oktober er veldig tydelig. Det er egentlig ikke rom for mye
tolkning. Man skal innføre en søknadsordning som dekker dokumenterte
pensjonskostnader opp mot kommunens tak på de samme kostnadene.
Jeg håper kunnskapsministeren kan avslutte budsjettdebatten med
å avklare om det er vedtaket fra oktober hun mener gjelder, eller
om det er budsjettet hun mener fraviker.
18. des 202513:33· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Jeg har merket meg
et par eksempler som har kommet opp i debatten, som jeg kanskje
synes illustrerer den store avstanden mellom den virkeligheten regjeringen
beskriver, og hva som er virkeligheten der ute. Det ene er at det
nå er flere lærerstudenter etter at man har fjernet alle inntakskrav.
Det sier seg for så vidt litt selv at hvis det ikke er noen krav
for å komme inn, fyller man opp plassene. Samtidig er det nå 40 pst.
tomme plasser på barnehagelærerutdanningen, så mye tyder på kannibalisering,
ikke at det har kommet flere studenter til oppvekstsektoren, som
er så viktig.
Det er andre eksempelet kom fra Vebjørn Gorseth, som
kritiserte Venstre for å fjerne rentekompensasjonsordningen for
praktiske læringslokaler, og bagatelliserte poenget om at kommunene
ikke har råd til å ta opp veldig mange lån, med at det kanskje bare
gjaldt Venstre-styrte kommuner. Sannheten er at i salderingsbudsjettet
regjeringen leverte i Stortinget, sier de rett ut at de ikke har
klart å bruke 70 mill. kr på den ordningen, for det er for få søknader
fra kommunene. I Gorseths egen hjemkommune, Steinkjer, landet de
i natt et budsjett der de kutter flere stillinger i oppvekstsektoren
fordi det er, som Arbeiderpartiets ordfører der sier, en økonomisk
krise. Mitt poeng er igjen at små tilskuddspotter hjelper veldig
lite, annet enn at det gir medieoppslag for ministrene, når situasjonen
ute er noe helt annet.
Det som gjorde at jeg tok ordet, er at kunnskapsministeren
avsluttet replikkrunden med meg med en slags norskanalyse, og den
deltar jeg gjerne i. Hun avsluttet nemlig med si at man ikke har
landet på hva en forskrift for søknadsordning til private barnehager
skal være, og ville ikke svare på om hun skulle følge opp et stortingsvedtak.
Og så kom setningen om at hun ville minne om Grunnloven § 75, om
at det er Stortinget som bevilger penger, og som er det som avgjør.
Da leser jeg det slik, som en elev kanskje ville gjort på skolen,
at regjeringen ikke har tenkt å følge opp stortingsvedtaket fordi
de mener at budsjettforliket trumfer et stortingsvedtak og trumfer
barnehageforliket Arbeiderpartiet var med på.
Da er egentlig mitt konkrete spørsmål til statsråden: Mener
hun fremdeles at det er et stortingsvedtak fra oktober som hun skal
følge opp, eller mener hun nå at dette budsjettet, som det er flertall
for, trumfer det stortingsvedtaket? Hvis hun mener at det trumfer
stortingsvedtaket, vil jeg bare si fra Høyres side at det å inngå
et forlik med Arbeiderpartiet, hvor Arbeiderpartiet etterpå går
ut av det forliket og sier at de bryter det fordi de ikke har tenkt
å bevilge pengene til å følge opp det de lovet og ble enige om,
eller de skal gå inn i et forhandlingsrom med SV, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne og fravike det forliket, undergraver hele poenget med
et forlik. Så Arbeiderpartiet må rett og slett svare. Hvis de nå
mener at de la fram et budsjett som ikke inneholdt penger til å dekke
pensjonskostnadene i private barnehager, at de har inngått et budsjettforlik
som ikke har de pengene, og vedtar det i dag, betyr det da i Arbeiderpartiets
øyne at stortingsvedtaket er trumfet?
18. des 202512:45· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Dette er en forskrift,
altså om en søknadsordning for pensjonskostnader, som skal tre i
kraft 1. januar. Det er ikke så veldig lenge til dette må innføres.
Da vil jeg jo tro at departementet – jeg vil anta at ikke alle i
departementet skal jobbe overtid i hele juleferien og på julaften
– nå har klar en modell, en forskrift, som de har tenkt å sende
ut.
Da er mitt spørsmål til statsråden igjen: Kan
hun nå avkrefte eller bekrefte, og jeg minner om at hun har opplysningsplikt,
om de nå de neste dagene kommer til å legge fram en forskrift som
bryter med barnehageforliket og stortingsvedtaket? Jeg spør fordi
et flertall på Stortinget har sagt at regjeringen skal levere, og
jeg må bare si at hvis Arbeiderpartiet starter denne stortingsperioden
med å bryte med et barnehageforlik som vi brukte over et år – masse
tid og energi – på å gå sammen med Arbeiderpartiet om, kommer man
til å svekke tilliten til alle andre forlik på Stortinget denne
perioden. Så jeg håper Arbeiderpartiet ikke gjør det.
18. des 202512:44· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Min plan var egentlig
å spørre kunnskapsministeren om hvorfor budsjettet ikke satser på
realfag, hvorfor det kuttes i videreutdanning av lærere, hvorfor
det er 868 færre lærerårsverk ute i klasserommene i år enn i fjor,
og hvorfor regjeringen vil fjerne nasjonale prøver.
Så må jeg i stedet stå her og si at jeg er
veldig bekymret for hva regjeringen nå skal gjøre med private barnehager,
og hvorvidt regjeringen planlegger å bryte barnehageforliket, bryte
et stortingsvedtak, bryte egne løfter og ikke kompensere private
barnehager for de pensjonskostnadene de har, som er dokumentert,
ved å innføre en søknadsordning fra 1. januar som Stortinget har vedtatt,
og som Arbeiderpartiet var med på.
Mitt ene og egentlig ganske enkle spørsmål
til statsråden er: Planlegger kunnskapsministeren en gang de neste
dagene å legge fram en forskrift som bryter med stortingsvedtaket
og barnehageforliket?
18. des 202511:21· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Jeg ventet på pekefingeren
mot kommunene. Den kom tidlig i debatten, men utfordringen er bare
at kommunene har hatt en veldig krevende kommuneøkonomi på Arbeiderpartiets
vakt, og det gjør at mange kommuner står med en kuttliste som er
veldig lang, og ikke klarer å prioritere det viktigste i skolen.
Det er også derfor Høyre prioriterte mer penger til kommunene enn
det Arbeiderpartiet gjorde.
Det interessante representanten sier nå, er
at fordi de fjernet kompetansekrav Høyre innførte, er det nå naturlig
å trappe ned satsingen på videreutdanning av lærere – eller nå er
det rom for det, hvis jeg forstår representanten rett. Det mener
jeg er påfallende. Jeg mener nettopp at alle lærere som underviser
i norsk, matte, naturfag, engelsk og andre fag, bør ha fordypning
i disse fagene. Jeg mener det betyr noe når de møter elevene sine. Jeg
mener også at først å kutte i videreutdanning i budsjettforslaget,
og så kutte enda mer i forhandlingsrommet, er en dårlig start på
denne perioden hvis man er opptatt av å satse på lærerne.
18. des 202511:19· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Representanten svarer
jo ikke på det jeg spør om. Mitt spørsmål er nettopp: Hvorfor er
det 868 færre lærerårsverk som underviser i skolen i år sammenlignet
med i fjor? Hvorfor er dette tidspunktet for å kutte i videreutdanning
av lærere? Ikke bare kutter Arbeiderpartiet og deres budsjettpartnere
i selve potten som går til videreutdanning av lærere, de endrer
også systemet, slik at kommunene, som tidligere betalte 0 pst. egenandel
for å sende matte- og naturfaglærere på videreutdanning, nå må betale
25 pst. egenandel.
Da er spørsmålet: Tror representanten at flere
matematikklærere og naturfaglærere kommer til å bli sendt på videreutdanning
i kommunene i en presset kommuneøkonomi når man gjør dette grepet?
Tror man det er løsningen på den realfagskrisen man nå ser i skolen,
og som Arbeiderpartiet ikke har noen tiltak for i dette budsjettet?
18. des 202511:17· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Vi er enige om at
undervisningen skal bli mer praktisk, og litt tilskudd til verktøy
er jo fint, men det er ikke vi politikere som driver praktisk undervisning
i klasserommet hver eneste dag, det er lærerne. Er det noe dette
budsjettet kaster under bussen, er det satsingen på kvalifiserte
lærere, for til tross for rekord i oljepengebruk kutter Arbeiderpartiet
i dette budsjettforliket i skolebudsjettet og i videreutdanning
av lærere. Nå må til og med kommunene begynne å betale for å sende
matte- og naturfaglærere på videreutdanning i en allerede presset kommuneøkonomi.
Samtidig fikk vi denne uken nye GSI-tall som viser at det er 868
færre lærerårsverk i undervisningen i år sammenlignet med i fjor.
Da er egentlig mitt spørsmål til representanten:
Kan representanten svare på hvorfor det på Arbeiderpartiets vakt
og på bare ett år er 868 færre lærerårsverk som underviser elevene
våre, og hvorfor det kuttes i videreutdanning?
18. des 202511:11· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Vi har tatt utgangspunkt
i den prekære situasjonen kommunene nå står i for hele velferdstilbudet,
for hele grunnmuren i tidlig innsats i våre barns liv – helsetjenester, barnevern,
skole, hvor elevene våre ikke lærer å lese, skrive og regne, og
hvor det nå kuttes. Det er en lang kuttliste i kommunene, særlig
i skolen, med et dårligere lag rundt elevene og mindre oppfølging
av elever som sliter. Vi ser det er veldig mange kommuner som opplever
at barnevernet er under bristepunktet. Det har konsekvenser også
inn i skolen, for lærerne står mer alene med barn som trenger støtte,
men kommunene har ikke verktøyene til å få det til.
Vi har da, uten å bruke kredittkortet i oljefondet, prioritert
4 mrd. kr mer til kommunene – 1 mrd. kr mer enn det Senterpartiet
nå ender opp med å stemme for – fordi vi er opptatt av at kommunene
skal kunne hjelpe særlig de elevene vi nå ser faller ifra. Det handler
egentlig om hva man mener er hovedutfordringen i barnehage og skole
nå. Jeg mener det er at elevene våre ikke lærer å lese, skrive og
regne, og at frafallet i den andre enden kommer til å bli stort.