OverStortinget

Det at vi har fått full barnehagedekning og lav makspris, mener jeg er den viktigste velferdsreformen som er gjennomført, i hvert fall i min levetid. Jeg fikk ikke selv begynne i barnehagen før jeg var nesten fire år – kravet var at man måtte ha sluttet med bleie – og for at foreldrene mine skulle kunne begynne å jobbe, gikk jeg flere år hos dagmamma. Vi har gått fra å se på barnehager som en oppbevaringsplass for noen få barn, til at barnehagen er et viktig og godt pedagogisk tilbud der barna har lovfestet rett på plass. Det å sørge for at barn får gå i barnehagen, kan være noe av det viktigste vi gjør for å sikre tidlig innsats og bidra til å utjevne sosiale forskjeller, men da må tilbudet være av høy kvalitet, med god bemanning og rike språkmiljøer. Og i statsrådens redegjørelse snakket hun om kvalitet i barnehagen og om bemanning. Jeg bet meg merke i at hun snakket om tilstrekkelig bemanning. Jeg mener at målet må være at bemanningen ikke bare skal være tilstrekkelig, men at den skal være god, og det er den dessverre ikke i dag. Vi har en lovfestet minstenorm for bemanning i barnehagen: én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Alle som ikke har jobbet i barnehage, men f.eks. har forsøkt å arrangere barnebursdag for barnehagebarn, har kjent på kroppen hvordan det egentlig er i praksis, og det kan jeg avsløre er knapt. Jeg vil generelt sett anbefale å vente med større barnebursdager til barna begynner på skolen, men det er nå en digresjon. Problemet er at normen likevel ikke beskriver hvor mange voksne som er hos barna. Sykefravær i barnehagen er det ikke tatt høyde for i normen, og det er høyere i barnehager enn i andre sektorer. I tillegg har pedagogisk leder i barnehagen plantid og er borte fra barna i deler av åpningstiden pluss at barnehagens åpningstid er lengre enn arbeidstiden for de ansatte. Ofte er en ansatt alene med 18 barn, uten mulighet til å gå på do eller ta pause. Jeg hører ofte historier om ansatte som gråter på pauserommet eller er helt utslitt når dagen er over. Vi sliter med å rekruttere til barnehagen og få folk til å jobbe der. Vi sliter med å holde på dem vi har, og noe av det viktigste for å sørge for både kvalitet og rekruttering er nettopp økt bemanning. En ny rapport fra Universitetet i Stavanger og OsloMet, som ble omtalt i mediene denne uken, viser at svært få velger å jobbe i barnehageyrket når de er ferdig med barnehagelærerutdanningen. Det er også færre som tar utdanningen, og færre enn før begynner å jobbe i barnehage når de er ferdig med utdanningen. Bare tre av ti av de unge som studerer for å bli barnehagelærere, begynner faktisk å jobbe i barnehage. I tillegg er det bare under halvparten av dem med barnehagelærerutdanning som jobber i barnehage. Det er dramatiske tall. Dette kommer på toppen av at det er færre som søker seg til studiet. Andelen som søker til barnehagelærerutdanningen, har gått dramatisk ned. I fjor var det 16 pst. færre søkere enn året før. Fire av ti studieplasser står tomme. Her må rett og slett regjeringen ned i verktøykassen for å løse bemanningskrisen i barnehagene. Situasjonen er kritisk, det går ut over ansatte og barn, og vi er nødt til å være ærlige. Det vi har av tiltak nå, er langt fra nok.