OverStortinget

Det er klokt at vi bosetter spredt i dette landet, hvor belastningen fordeles mellom kommuner og integreringsmulighetene dertil er større, men systemet med spredt bosetting har sviktet fullstendig. Det er enkelte kommuner som tar den største belastningen av regjeringens innvandringspolitikk. Vi hører en regjering som forteller at de følger situasjonen nøye, vurdere tiltak og utreder videre. Samtidig har flere kommuner lenge ropt varsku om at nå er belastningen for stor. Skoler, barnehager, barnevern, tilgang på boliger, sosialhjelp – presset på disse tjenestene er enorme i kommunene med stor sekundærtilflytting, og merkostnadene dertil også enorme. Min hjemkommune, Sarpsborg, er en av disse. Jeg hører statsråden si at hun tar situasjonen på alvor, men ingenting av det som sies eller kommer fra regjeringen, vitner om at regjeringen har forstått alvoret. Andelen flyktninger i Sarpsborg uten integreringstilskudd er over dobbelt så stor som snittet for resten av landet, og hele 67 pst. av flyktningene som var bosatt i Sarpsborg i 2024, bodde i en kommune i Nord-Norge i 2017. Dette har skjedd på sju år, altså at 67 pst. av flyktningene i Sarpsborg har flyttet fra Nord-Norge og ned til Sarpsborg. Antallet innvandrere har økt med 132 pst. på 15 år. Dette koster penger, og da må politikerne kutte. Det er ikke verdig at eldreomsorgen eller andre lovpålagte tjenester i disse kommunene som rammes, skal betale for regjeringens manglende løsninger for sekundærtilflytting. Dette innebærer ikke bare en økonomisk belastning, det svekker også evnen til god integrering. Det er uheldig når norskspråklige elever blir mindretallet i skoleklasser, når nyinnflyttede elever ikke får medelever som kan kulturelle referanser, kan hjelpe inn i fritidsaktiviteter og vise hvordan man deltar i det norske samfunnet. Integrering kan ikke vedtas. Det skjer i hverdagen til folk. Det er fotballtreneren som integrerer. Det er læreren, det er medelever og medelevers foreldre, og det er naboen. Det er hun som jobber i kassen på nærbutikken, det er helsestasjonen og fastlegen. Det denne salen har, er et betydelig ansvar for å motvirke segregering. Det har mange kommuner forstått, og beskjeden er klar fra mange kommuner som nå sier nei til å bosette flyktninger i 2026. Enda flere kutter i det IMDi har anbefalt. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet fremmer forslag i denne saken hvor de ber regjeringen komme med tiltak som skal sørge for at flyktninger blir boende lenger i bostedskommunen. Da er mitt spørsmål til Arbeiderpartiet: Hvilke forslag er det? Hva er det dere mener vil gjøre at flere bor i kommunen de er bosatt i – andre forslag enn det som allerede i dag ligger på bordet fra Fremskrittspartiet? Det er nødvendig å ta grep og ta det nå.