OverStortinget

Riksrevisjonen har gjort en grundig og god oppfølging av undersøkelsen som ble gjennomført i 2022, om myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring. Jeg er glad for at Riksrevisjonen peker på at det er gjort mange forbedringer i arbeidet med klimatilpasning. Blant annet har kunnskapsgrunnlaget og koordineringen blitt styrket. Riksrevisjonen peker også på god framdrift når det gjelder klimatilpasningsarbeidet i transportsektoren. På to områder er det pekt på behov for å følge opp videre. Det gjelder rapportering til Stortinget og kartlegging av naturfare. Disse områdene involverer også Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, i tillegg til Klima- og miljødepartementet. Klimatilpasning berører flere sektorer, og oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse er derfor gjort i samarbeid mellom flere departementer. Jeg svarer i dag på vegne av regjeringen og de berørte statsrådene. Riksrevisjonen anbefalte at rapporteringen til Stortinget om klimatilpasning i større grad skulle gi informasjon om hvilke resultater som er oppnådd, og hva som er de sentrale utfordringene i klimatilpasningsarbeidet. For å følge opp dette ble hver sektoromtale i Klimastatus og -plan for 2026 strukturert etter sentrale utfordringer, status for arbeidet med klimatilpasning i sektoren og planer for det videre arbeidet. Dette har styrket rapporteringen og gjort den mer konsistent. Samtidig er jeg enig med Riksrevisjonen i at rapporteringen fortsatt må videreutvikles. Derfor har Klima- og miljødepartementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utvikle et nasjonalt system for monitorering, evaluering og læring i klimatilpasningsarbeidet innen utgangen av 2027. Systemet skal bygge på kunnskapen fra ekspertutvalget for klimatilpasning som legges fram i juni i år, og klimasårbarhetsanalysen som legges fram neste år, og samtidig ivareta våre internasjonale rapporteringsforpliktelser. Når dette systemet er på plass, vil det gi et bedre og mer helhetlig grunnlag for rapporteringen til Stortinget. Fram til systemet er ferdig utviklet, vil vi se på andre grep for å styrke rapporteringen. Riksrevisjonen slår fast at det er gjort mye for å styrke kartleggingen av naturfare. Det pekes på at det er satt i gang et omfattende arbeid med å oppdatere flomsonekart og å forbedre kartgrunnlaget slik at det tas bedre høyde for et klima i endring. Samtidig peker Riksrevisjonen på at det gjenstår mye arbeid, og at det må gjøres nye kartlegginger og beregninger, særlig når det gjelder flom. Regjeringen er enig i at det fortsatt er behov for systematisk innsats på dette området. Stortingsmeldingen om flom og skred, som regjeringen la fram i 2024, inneholder flere viktig grep, og regjeringen er godt i gang med å følge opp meldingen. NVE arbeider både med å oppdatere eldre flomsonekart og flomberegninger og med å legge inn oppdaterte klimapåslag. Målet er at alle flomberegninger som er mer enn 15 år gamle, skal fornyes innen juni 2028. I tillegg reviderer NVE kartleggingsplanene og veilederne for naturfare. Planen for flomsonekartlegging er ferdig og gjelder fram til 2030. I statsbudsjettet for 2026 bevilget regjeringen 180 mill. kr ekstra til flom- og skredforebygging. 14 mill. kr av dette går til kartlegging. Dette kommer på toppen av at dette området ble styrket i statsbudsjettene for 2024 og 2025. Riksrevisjonen er tydelig på at staten må forbedre forutsetningene for kommunenes arbeid. Derfor styrkes samordningen mellom sektorer gjennom etatssamarbeidet Naturfareforum. Statsforvalterne er i tillegg styrket med 34 mill. kr i 2025 for å kunne veilede og bistå kommunene bedre. Kunnskapsgrunnlaget er også styrket. Norsk klimaservicesenter publiserte rapporten Klima i Norge 2100 i ny utgave i oktober 2025, og vi har med det fått oppdatert kunnskap om dagens klima og hvordan klimaet vil endres framover. Samtidig ble fylkesprofilene oppdatert, og neste år publiseres kommuneprofiler, som vil gi kommunene mer presis lokal informasjon om forventede klimaendringer. Kunnskapsgrunnlaget for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning ble oppdatert i 2024 og danner grunnlaget for DSBs veileder «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging». Regjeringen merker seg at Riksrevisjonen er fornøyd med det meste av oppfølgingen, men vi tar på alvor at vi bes om å styrke rapporteringen til Stortinget og kartleggingen av naturfare. Dette jobber vi nå målrettet for å forbedre. Konsekvensene av klimaendringene vil øke i årene som kommer, og det stiller større krav til kunnskap, systematikk og god styring. Regjeringen vil derfor fortsette å arbeide langsiktig og helhetlig med klimatilpasning, slik at Norge står bedre rustet til å håndtere et klima i endring.