OverStortinget

Jeg tror det viktigste bidraget jeg kan levere på kort sikt, handler om å sørge for at planprosesser kan bli mer effektive, at de kan bli enklere og kan gå raskere. Jeg vil gjenta det som er mitt hovedsvar når det gjelder problemstillinger knyttet til landbruks-, natur- og friluftsområder. Der er mitt hovedsvar at hvis kommunene ønsker spredt boligbygging i disse områdene, må kommunene sørge for at arealplanen legger det formålet i de områdene der det er ønskelig. Jeg har god erfaring med det. Jeg har vært kommunepolitiker i 28 år og har vært med på å vedta kommunale arealplaner og kommunedelplaner i flere omganger. Det er fullt mulig å få det til hvis forholdene ligger til rette for det. Jeg bor i en ren landbruksbygd. Der er det nå boligbygging i gang. Det er en bygd som det er rom for å bygge i, selv om det er en viktig landbruksbygd. Det handler om at den kommunale planleggingen ikke må legge opp til at den ønskede utviklingen skal komme gjennom dispensasjoner, for dispensasjonsadgangen i det lovverket som Stortinget har gitt oss, og som en mindretallsregjering selvsagt styrer på, gir en smal åpning for at dispensasjoner skal være veien å gå. Jeg sa i mitt innlegg at vi er i gang med å se nærmere på det tiltaket som handler om en mer effektiv planprosess, sånn at man kan få forenklet den. Jeg vil bare understreke, også her fra denne talerstolen, at det å benytte dispensasjonsadgangen til alle mulige formål vil kunne uthule og svekke arealplanene som ordinære styringsverktøy. Det vil kunne vanskeliggjøre samordning av sektorinteresser og gi dårligere forutsigbarhet for både grunneiere og tiltakshavere. Jeg er opptatt av at kommunene er planmyndighet. Det er kommunene som sitter i førersetet og har begge hendene på rattet når man utvikler arealplaner, og det er i forbindelse med arealplanene disse vurderingene må gjøres. Historien viser at når Stortinget tar beslutninger, betyr det noe. Jordvernet er strammet opp i flere omganger, og i 2025 – hvis jeg ikke husker feil, det kan hende at tallet var fra 2024 – er vi altså nede i en omdisponering på 2 500 dekar per år. Det er langt mindre nedbygging enn vi hadde for bare noen få år siden. Nå er målet å komme ned til 2 000 dekar innen 2030, og da må det også ligger til grunn for kommunenes arbeid. En av mine forgjengere deltok i å sende ut et brev til kommunene der man understreket jordvernstrategien, og jeg ser at kommunene tar i bruk det verktøyet og tar den beskjeden. Jeg vil bestride at det ikke går an å bygge i distriktene på grunn av jordvern. Det er massevis av arealer som kan bygges på. Vi må ta vare på den viktigste landbruksjorden.