OverStortinget

45:47] (komiteens leder): Dette er en sak som kan angå veldig mange av oss, for dette direktivet, som altså handler om hva slags krav som skal stilles til rensing av avløp, kan føre til en regning på minst 30 mrd. kr. Om lag 300 norske småsamfunn er berørt, fordelt på om lag 150 kommuner. Med det systemet vi har i dag, nemlig at vann og avløp finansieres gjennom et selvkostsystem, vil jo regningen havne hos innbyggerne i disse kommunene. Det er stor forskjell på land i Europa som har store byer, stor befolkningstetthet og en annen geografi enn vi har i Norge. I Norge er det mange som bor langs kysten, på små steder, hvor det er stor utskifting av vann, og med Atlanterhavet som nærmeste nabo. Mange steder i Norge er ikke utslipp fra avløpsanlegg til sjø et miljøproblem. Vi må bruke penger, krefter og ressurser på reelle miljøproblemer. Vi kan ikke risikere at mange lokalsamfunn blir pålagt å investere i unødvendige og svært kostbare renseanlegg bare fordi EU krever det. Når det gjelder avløp, er det definitivt ikke sånn at én størrelse passer alle. Det synes å være bred politisk enighet om at det ville være svært utfordrende bare å skulle innføre dette direktivet uten å få til vesentlige tilpasninger til norske forhold. Et av de store spørsmålene det står om i den konkrete saken vi behandler, er om vi skal si ja til å innføre direktivet og så forhandle om tilpasninger, eller om vi skal være tydelige overfor EU i å si at vi vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen hvis vi ikke får oppfylt grunnleggende krav. To viktige krav vi er flere partier som står sammen om, er for det første at vi får unntak fra at strengere krav til rensing innføres allerede fra 1 000 personenheter – fra dagens krav til utslipp i hav, som er på 10 000 personenheter. Det andre er at vi får beholde unntaket for mindre følsomme områder. Det er også vesentlig at vi får vite hvilke kommuner som vil bli rammet, og hva en innføring vil koste, ikke minst i et distriktsperspektiv. For mange langs kysten, ikke minst i nord, er det også et stort paradoks at vi risikerer å måtte investere milliarder i unødvendig rensing av avløp, samtidig som utslippene fra oppdrettsanlegg er enorme, uten noen krav til rensing eller lukkede anlegg. Det er ingen hemmelighet at Rødt er imot EØS-avtalen, fordi den er utrolig inngripende i veldig mye mer enn handel. Dette er en sak som viser med all tydelighet de store utfordringene denne avtalen har for Norge. Likevel: Også med EØS-avtalen har vi en reell mulighet til å reservere oss, en mulighet vi er altfor tilbakeholdne med å bruke. Dette er en sak som skiller seg ut, med enorme økonomiske konsekvenser. Vi mener det er helt rimelig å gjøre det klart at vi først må få tilpasninger til norske forhold før vi kan ta stilling til innføring av direktivet. Vi kan ikke risikere å stå med lua i hånda i Brussel og ende opp med uoverskuelige, uhåndterbare og unødvendige utgifter og konsekvenser for kommuner og husstander langs hele kysten. Med dette tar jeg opp forslagene Rødt er en del av.