OverStortinget

Ordet «økning» er en gjenganger i Riksrevisjonens undersøkelse av Navs innsats for å forhindre frafall i arbeidslivet. Det er en økning i andelen som har falt utenfor arbeidslivet de siste årene, og det er en økning i andelen mottakere av helserelaterte ytelser. I tillegg påpekes det at målene om å redusere frafall i arbeidslivet og reduksjon av sykefraværet ikke er nådd. Det er ikke god nok oppfølging av sykmeldte og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det er også vesentlige mangler i saksbehandlingen rundt de helserelaterte ytelsene. Alt i alt konkluderer Riksrevisjonen med at dette er kritikkverdig. I lys av både denne rapporten og andre alvorlige hendelser i forbindelse med arbeidet i vår arbeids- og velferdsetat den siste tiden har Høyre en stund tatt til orde for en totalgjennomgang av Nav. På samme måte som at vi gjennomanalyserte norsk politi etter 22. juli-terrorangrepet, bør vi gjøre det samme med vår største etat. Solberg-regjeringen la den såkalte politianalysen til grunn for hele sitt arbeid med en historisk modernisering av norsk politi gjennom politireformen. Høyre mener at Nav bør gjennomgå en lignende analyse, med mål om større moderniseringer og større effektiviseringer, når vi har et godt og faglig grunnlag på plass. En slik Nav-reform bør ta for seg hele ytelsessystemet. Vi bør se på om vi bør forenkle, redusere eller forbedre antallet ytelser. Vi bør se på om vi bør samordne utbetalingen av mange av disse ytelsene for å gjøre det enklere for dem som mottar. Vi bør også se på organiseringen av Nav, om den faktisk er riktig. Vi bør i større grad også sikre at digitaliseringsarbeidet i Nav prioriterer de enkle sakene, slik at vi frigjør tid og ressurser for Nav-ansatte til faktisk å kunne følge opp den enkelte bruker. Til slutt bør hele Navs arbeid snus helt på hodet. Vi bør si at Nav skal bli mer arbeidsorientert framfor diagnoseorientert. Vi må begynne å spørre mennesker om hva de faktisk kan bidra med i arbeidslivet, framfor å spørre: Hvor syk er du? De aller fleste som bruker Nav i en eller annen form, og som går på en helserelatert ytelse, har arbeidsevne og ønsker å bidra. Da er det vår plikt å sikre nettopp disse menneskene en meningsfull hverdag og arbeid. Det er mye god velferd i å sikre mennesker en plass i arbeidslivet på sine premisser. Tiden for en gjennomgang av Nav er moden. Nå er det 20 år siden Nav-reformen. Høyre ser positivt på at regjeringen har signalisert at de ønsker å gjøre nettopp det Høyre har tatt til orde for en god stund. Riksrevisjonen peker, som nevnt, også på at oppfølgingen av sykmeldte er for dårlig i Norge. Det er dessverre også sånn at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder høyt sykefravær. Selv om sykefraværet har gått noe ned den siste tiden, er det likevel på et helt uakseptabelt høyt nivå. Bare se til Sverige, vårt naboland, som vi liker å sammenligne oss med – der er sykefraværet omtrent det halve. Høyre har nylig tatt til orde for at det er på tide å ta politisk ansvar for det høye sykefraværet vi har i Norge. Vi ønsker å invitere alle partier som ser alvorlig på at vi er verdensmester i sykefravær, til samtaler, med mål om et forlik om sykelønnsordningen. Vi er nødt til å få debatten om sykelønnsordningen til å handle om noe mer enn bare hvorvidt man skal kutte eller ikke kutte i sykelønnsordningen. Høyre ønsker å se på sykelønnsordningen med brede briller. Vi bør kanskje vurdere om tiden man kan være sykmeldt, bør utvides, rett og slett fordi det er ganske brutalt å være i et langt behandlingsforløp og få en kompensasjon av lønnen på 100 pst., for så å oppleve at man detter ned til 66 pst. av lønnen den dagen det har gått ett år. Samtidig bør vi heller ikke utelukke at slike forhandlinger om sykelønnsordningen kan innebære en liten reduksjon i sykelønnen, for det er ingen tvil om at verdens høyeste sykefravær har en sammenheng med at vi har verdens mest generøse sykelønnsordning. Poenget her er at vi må tørre å diskutere alle sider ved sykelønnsordningen, fordi vi ønsker jo alle at sykelønnsordningen skal stå seg for framtidige generasjoner. Foreløpig har ingen andre partier, med unntak av Venstre, signalisert at de er villige til å se på sykelønnsordningen. Når 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeid eller utdanning, bør egentlig alarmklokkene gå. Vi har altfor mange unge mennesker med psykiske lidelser og plager som parkeres på en livslang uføretrygd, og vi har, som nevnt, et sykefravær som er i verdenstoppen. Da er det helt nødvendig at ansvarlige partier tør å ta ansvar og tør å iverksette tiltak. Vi ønsker alle en sterk velferdsstat, men vi ønsker den også for framtiden. Høyre er villige til å ta nettopp dette ansvaret, ta de vanskelige debattene og gjøre store reformer for å snu denne utviklingen. Velferdsstaten vår må sikres for framtiden, og det arbeidet er nødt til å starte akkurat nå.