OverStortinget

Jeg husker håndtrykkene på plena, hvordan Norge tok eierskap til freden i Midtøsten, og historien om superparet som hadde jobbet i kulissene for å sikre Oslo-avtalen. Jeg har i årene etter håndtrykket foran Det hvite hus både bodd og reist i Palestina. Ofte unngikk jeg å nevne at jeg kom fra Norge. Oslo-avtalen sto ikke høyt i kurs; den hadde på ingen måte ført til en bedre hverdag for palestinerne, snarere tvert imot. Avsløringene fra det amerikanske justisdepartementet viser at norske diplomater og politisk ledende personer var vevd inn i seksualforbryterens nett, men de viste også noe annet viktig: en elite som regnet seg selv som usårbar, og som kunne operere etter egne lover og regler. Vi trenger å få svar på en rekke spørsmål. Vi trenger å få svar på relasjoner mellom Jeffrey Epstein og hans nettverk og nåværende og tidligere norske politikere, embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til norske myndigheter, f.eks. mottakere av offentlige tilskudd. Vi trenger å få svar på hvordan varslene knyttet til IPI, International Peace Institute, og menneskehandel ble håndtert og vurdert. Vi trenger å få svar på spørsmål om Norges kampanjer for topposisjoner i internasjonale organisasjoner, bl.a. da man fikk Jagland valgt til generalsekretær i Europarådet og Mona Juul fikk en plass i Sikkerhetsrådet. Vi trenger også få svar på spørsmål om tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner. Har norske bistandsmidler gått til høye rekesmørbrød framfor mat og vann til folk i nød? Vi trenger også å få svar på hvorfor ingen har satt ned foten overfor Rød-Larsen, Juul og resten av utenriksadelen. Derfor er det bra at en samlet komité vil sette ned en granskingskommisjon som skal få gode rammer og betingelser for å undersøke de sporene de finner relevante. Granskingskommisjonen må, for å kunne gjøre en grundig jobb, få uinnskrenket tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov eller avtalebestemt taushetsplikt. Derfor er Rødt glad for at det i forslaget til mandat er tydeliggjort at kommisjonen har denne tilgangen, også overfor regjeringen og forvaltningen. Kommisjonens arbeid vil trolig ta tid. Derfor fremmer Rødt et forslag om at kommisjonen må komme med en løypemelding i form av en delrapport i løpet av 2026. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har samtidig med arbeidet med mandat for en granskingskommisjon åpnet kontrollsak. Rødt har vært tydelig på at vi ønsker både en granskingskommisjon og et hurtigløp i form av en kontrollsak og høring. Svarene vi har fått av regjeringen så langt, viser at de problemene vi diskuterer her, går langt tilbake i tid, og at også tidligere politisk ledelse i UD må svare for seg. Blant annet må Ine Eriksen Søreide, Børge Brende og Jonas Gahr Støre kalles inn på teppet, og Rødt vil at det skal skje så snart som praktisk mulig. Det er nødvendig at både Stortinget og det norske folk får svar på spørsmål som har skapt tvil, og som i verste fall kan føre til lavere tillit i samfunnet. Men like viktig som å få svar på spørsmål er det å sikre at tilsvarende ikke kan få utspille seg igjen, med andre aktører og i andre fora. Derfor er en viktig del av mandatet til granskingskommisjonen å komme med anbefalinger og forslag til tiltak som særlig bør ta sikte på å forebygge mot identifisert risiko samt styrke åpenhet, kontroll, integritet og tillit til utenrikstjenesten og forvaltningen for øvrig. Utallige ganger er det i denne salen blitt sagt at man må gjøre seg fortjent til tillit. Epstein-saken har vist at vi har en betydelig jobb å gjøre. Med det tar jeg opp Rødts forslag.