OverStortinget

Takk for spørsmålet. Jeg kjenner ikke den konkrete bakgrunnen for dette spørsmålet, men generelt er det sånn at helsepersonell har en plikt etter helsepersonelloven § 31 til å varsle politiet dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på en person. Helsepersonellet må vurdere hvor sannsynlig det er at handlingen kommer til å skje eller gjentas, og hvor alvorlige skader handlingen kan forårsake. Plikten inntrer hovedsakelig i nødrettssituasjoner. I slike tilfeller skal politiet varsles selv om pasienten ikke ønsker det. Helsepersonellet har også en plikt etter straffeloven § 196 til å forsøke å avverge nærmere opplistede lovbrudd eller følgene av slike lovbrudd. Da kommer vi bl.a. inn på voldtekt, voldtekt av barn under 14 år og grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år. Helsepersonellet plikter å forsøke å avverge slike lovbrudd ved å anmelde til politiet eller på annen måte. Helsepersonell kan også ha en rett, men ikke en plikt til å gi opplysninger til politiet. Det vil være tilfellet dersom pasienten samtykker til at helsepersonellet kontakter politiet. For personer under 16 år er det som hovedregel foreldrene som skal samtykke til dette. Etter helsepersonelloven § 23 nr. 4 kan helsepersonell også varsle politiet dersom «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre». Det kan være aktuelt ved seksuelle overgrep. Det er bare anledning til å utlevere opplysninger som er nødvendige for å avverge en skade. Bestemmelsen åpner ikke for å videreformidle informasjon som er nødvendig for politiets etterforskning av straffbare forhold. Helsepersonellet må gjøre en konkret vurdering av den aktuelle situasjonen og veie hensynene bak taushetsplikten opp mot interessen av å gi informasjon til politiet. I saker som gjelder mishandling, har en i praksis lagt vekt på om fornærmede selv ønsker at politiet skal kontaktes.