OverStortinget

La meg først si at det er litt selektiv historiefortelling her. Ventetidene begynte å gå opp i 2017. Så kom pandemien. Det snudde opp ned på sykehusene våre, og veldig mange konsultasjoner og planlagte behandlinger ble utsatt på ubestemt tid. Det gjorde at det ble et etterslep som vokste seg stort, som ikke bare Norge, men stort sett alle land jeg kommer på, har hatt problemer med å ta ned. Norge har tatt de ventetidene ned mer effektivt enn det mange av våre naboland har klart, og derfor ser også nå våre naboland til Norge, på hvordan vi har organisert dette gjennom Ventetidsløftet. Det er jeg glad for. Det er altså beviselig sånn at ventetidene har gått ned. Det er beviselig sånn at det er færre som venter på helsehjelp. Jeg er helt uenig i at dette har gått ut over sykehusøkonomien og sykefraværet. Snarere tvert imot ser vi at sykefraværet på mange sykehus nå er på vei nedover. Trivselsundersøkelser scorer vi høyt på. Når det gjelder andelen avvisninger, så er dette er noe vi jobber med, men dette er altså medisinske spørsmål som spesialisthelsetjenesten vurderer – hvem som skal få hjelp i sykehusene, og hvem som skal få hjelp i kommunen. Det er ikke et politisk spørsmål.