OverStortinget

Et felles utgangspunkt for alle bompengeprosjekter er at beslutningen bygger på lokale initiativ og lokale vedtak. Enhver endring av det vedtatte bompengeopplegget krever at lokale myndigheter slutter seg til endringene. Det er også tilfelle for E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest. Stortingets vedtak fra januar i år krever derfor lokalpolitisk forankring i og tilslutning fra Agder fylkeskommune. Jeg har derfor oversendt Stortingets vedtak til Agder fylkeskommune for lokalpolitisk behandling, og jeg vil komme tilbake til Stortinget om saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Samtidig er dette en sak med flere pågående prosesser vi må se i sammenheng. Prosjektet har som kjent allerede en meget utfordrende økonomi. Beregningene viser at dersom det ikke settes inn tiltak som øker inntektene i prosjektet, vil Agder fylkeskommune, som har garantert for bompengelånet, sitte igjen med en restgjeld på hele 2,3 mrd. kr ved endt innkreving i 2045. Da jeg ble kjent med utfordringene, startet jeg en gjennomgang av prosjektet våren 2025. Statens vegvesen fikk, i samråd med Nye veier AS, Agder fylkeskommune og bompengeselskapet, i oppdrag å gå gjennom finansieringsopplegget for strekningen på nytt og vurdere om det er behov for å fremme en sak om revidert bompengeopplegg. Gjennomgangen peker på flere tiltak som til sammen kan bidra til å bedre økonomien i prosjektet. Jeg mener det er viktig å vurdere hele prosjektets situasjon samlet, og jeg har derfor i brevs form bedt Agder fylkeskommune om en tilbakemelding på vurderingene som kom ut av dette arbeidet, og om veien videre for innkrevingen. Jeg ser fram til videre dialog med Agder fylkeskommune om saken. Alle folkevalgte må ta på alvor at bompengeprosjektenes økonomi er sårbar, og at vurderingene som ligger til grunn for takst- og innkrevingsopplegget, er grundig forankret og gjennomarbeidet. Ved å åpne for omkamper og endringer i vedtatte bompengeprosjekter bidrar vi til å skape uheldige virkninger og gi folk forventninger det ikke er mulig å innfri. Det vil over tid danne grunnlag for en uheldig og uhåndterlig styring av veisektoren. Prioriteringene i veisektoren er forankret i transportplaner og godt funderte vedtak lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi er best tjent med å ivareta forutsigbarhet og prioriteringene Stortinget og lokale myndigheter har sluttet opp om.