OverStortinget

Jeg frykter at retningslinjene fra Ullevål handler mer om penger enn om pasienthensyn. Hva annet kan forklare behovet for å lage rutiner som pålegger en pause i stedet for å vurdere hver enkelt pasient i møte med sin behandler? For mange betyr en slik pause sterke smerter som ender med en sykemelding. Så hører jeg påstander om at dette er en dyr medisin. Sammenlignet med andre medisiner er den ikke det. For denne prisen klarer flere å være i jobb. Utgiftene for medisinen ser vi på helsebudsjettet, mens vi ser utgiftene for arbeidsfraværet på Navs budsjetter. Nav bruker 1,6 mrd. kr på sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd til migrenepasienter alene. Hva tenker statsråden om at mange migrenepasienter presses ut av arbeidslivet i praksis og ender opp på Nav?