OverStortinget

I denne saken står vi bl.a. overfor et valg mellom to ulike tilnærminger til bevisførsel i lagmannsretten: en rigid skal-regel, eller en fleksibel kan-regel. For Kristelig Folkeparti er svaret at det er kan-regelen som best ivaretar både rettssikkerheten, domstolenes arbeidsflyt og samfunnets behov for effektiv ressursbruk. Mindretallet, der KrF står sammen med FrP og MDG, peker i innstillingen på at avspilling av lydopptak i enkelte saker kan være mer tidkrevende enn å gjennomføre nye, konsentrerte forklaringer. I tillegg framgår det at eksistensen av opptak kan medføre økt arbeid i saksforberedelsen, uten at dette nødvendigvis gir en mer presis eller relevant bevisvurdering. Det er dommerne som kjenner den konkrete saken. Det er de som best kan vurdere om en full avspilling av flere timers opptak faktisk vil tilføre saken substansiell informasjon, eller om det bare vil stjele tid og ressurser. En skal-regel fratar domstolen denne vurderingsfriheten. En kan-regel gir den tilbake. Mindretallet understreker videre at ankeforhandlingen bør konsentreres om de omtvistede spørsmålene, og at tids- og ressursbruken må stå i rimelig forhold til sakens karakter og betydning. Det er et helt grunnleggende prinsipp i rettsstaten – en anke skal ikke utvikle seg til en gjentakelse av tingretten bare fordi regelverket tvinger lagmannsretten til å spille av alt som finnes av opptak, også når dette ikke bringer saken nærmere opplysning. Høye omkostninger i domstolene er i seg selv et rettssikkerhetsproblem. Mindretallet peker uttrykkelig på at kostnadsnivået i sivile saker er økende, og at prosessreglene derfor må utformes slik at de bidrar til en effektiv saksavvikling og til å holde kostnadene nede. En skal-regel vil gjøre mange saker dyrere, mer tidkrevende og mer belastende uten at dette nødvendigvis styrker kvaliteten på bevisene. La oss også huske at i større og mer komplekse saker fungerer tingrettens behandling ofte som en sondering av hva som faktisk er tvistetema. Tingrettens opptak vil i slike tilfeller ikke alltid være fullt relevante i anken og viktige oppfølgingsspørsmål kan ha kommet opp først i lagmannsretten. Dette er også eksplisitt påpekt i innstillingen. Dette handler om god dommerstyring, det handler om tillit til domstolenes skjønn, og det handler om effektiv ressursbruk og om en reell prioritering av de bevisene som faktisk bringer saken nærmere sannheten.