OverStortinget

Hver eneste dag er jeg med på en debatt med KrF om hvordan vi tar best mulig vare på de barna som trenger oss mest, f.eks. den «kidden» som sitter hjemme og kvier seg for å gå til skolegården, fordi vedkommende skammer seg lite grann fordi de ikke helt vet hvem de er i hverdagen, og hvordan de skal bevege seg. Det er noe som overrasker meg lite grann. Det har vært mye snakk om fagfolk og å høre på fagkompetanse osv. fra representanter fra KrF og FrP. I FrPs og KrFs merknader har de trukket fram én organisasjon spesielt. En av dem de trekker fram, er GENID, en ideell organisasjon som hevder å ha et faglig perspektiv i kjønnsmangfoldsdebatten. Ser vi på hva styremedlemmer i den organisasjonen i Norge skriver på sosiale medier, framstår det imidlertid ikke slik. Transpersoner stemples som syke, og det trekkes paralleller mellom det de kaller transaktivisme, og Epstein. Er det dette som er fagkompetanse representanter fra FrP og KrF lytter til? Er det dette som er relevant for Senterpartiet? For Arbeiderpartiets del er vi klinkende klare på hva vi mener: Uansett hvem du er, uansett hva du gjør i din hverdag, skal du få muligheten til å bli møtt på en respektfull måte. Vi som samfunn skal lage rammer så trygge at du føler seg komfortabel i skolegården og i møte med velferdsstaten eller andre etater. Det er vår oppgave som politikere å sørge for at hvert eneste barn i vårt land føler at de har noen trygge rammer. Jeg sa innledningsvis at jeg veldig gjerne er med på en debatt med KrF om hvordan vi tar vare på disse barna, og hvordan vi legger til rette for at de har trygge rammer – men ikke når man ikke legger til rette for en slik debatt, men legger til rette for en debatt der man framstiller det slik at dersom den ene delen av befolkningen, minoriteten, de som opplever å bli overrepresentert i de styggeste statistikker, innen psykisk uhelse, innen selvmord osv., får noen flere rettigheter, at dersom vi legger litt ekstra til rette for den delen av befolkningen vår som trenger oss mest, så mister majoriteten noe. Det er en flau tilnærming til hva verden er. Det vi som politikere burde gjøre, det vi som folkevalgte burde gjøre, er å legge til rette for at hvert eneste barn i vårt land føler at de har et trygt rom å være i. Jeg registrerer at KrF ikke gjør det.