OverStortinget

Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet igjen i denne saken, men hvis jeg ikke hadde tatt ordet nå, ville jeg ikke hatt det godt med meg selv. Dette handler ikke om valg av garderobe. Dette handler om valg om kunnskap. Dette handler om en særdeles sårbar gruppe i samfunnet vårt og våre egne barn. Tenk deg å være i en familie hvor du står i særdeles krevende situasjoner hver eneste dag, og at vi da som samfunn skulle velge å si: Nei, din diagnose, din tilstand er ikke alvorlig nok. Den bør vi legge i en skuff, den skal ikke ansatte på skoler, i helsetjenesten, i barnevernet eller i Nav bry seg om. Når en stortingsrepresentant fra KrF sier at disse rådene til disse barna bør vi legge i en skuff, kunne jeg være fristet til først kanskje å trekke litt på smilebåndet og tenke at det ikke er så alvorlig, men jo, fordi det kommer fra en stortingsrepresentant i denne sal, er det alvorlig. Da er det politiske signaler. Jeg stilte til valg i Agder nettopp på grunn av denne typen utsagn, for det er så viktig i vår tid, hvor konservative krefter brer om seg, og hvor vi ser en økende tendens til fordømmelse av grupper i samfunnet, at vi som samfunn tar ansvar, står rak i ryggen og tar til motmæle. Kjønnsinkongruens er en diagnose med ICD-kode, akkurat som med andre diagnoser. I likhet med barn med andre diagnoser må vi ta disse barna på alvor og møte dem med kunnskap og veiledning, for det skylder vi dem som samfunn. For meg er det leit å høre at KrF sier at vi skal si nei til kunnskap som vil bidra til å hjelpe barn og familier – og ansatte – som står i kanskje noen av sitt livs aller tøffeste valg og situasjoner. KrF sier de er skuffet over Høyre. I dag vil jeg si at jeg er særdeles skuffet over Kristelig Folkeparti.