• 17. jun 202615:38· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  I mitt forrige innlegg løftet jeg fram en grunnleggende bekymring: Vi har vært med og bygge et samfunn hvor barn bærer internettet i lommen hver eneste dag. Vi vet at porno på nett tøyer grensene på grufulle måter. Barn, også svært unge barn, utsettes for grove seksuelle overgrep, voldtekter og bestillingsovergrep. Pornoindustrien er en milliardindustri, og vi vet at den er svært teknologidrevet, og at plattformene genererer enorme inntekter fra skadelig innhold som handler om noe helt annet enn å utforske sin egen seksualitet. For SV handler derfor denne debatten om mer enn én type innhold. Den handler om hvem som setter rammene for barns oppvekst i en tid hvor stadig mer av våre barns liv, men også voksnes liv, foregår på digitale plattformer. Vi hører om barn og voksne som bruker KI og ChatGPT som venner og rådgivere, i en tid da de kanskje er på sitt aller mest sårbare. Det gjør at vi nå ser en utvikling hvor teknologien går raskere enn samfunnet og raskere enn vår evne som folkevalgte til å regulere den. Det er en utvikling vi må tørre å møte politisk, og derfor er jeg glad for at forslaget KrF har fremmet, har kommet på bordet. Dette er en debatt vi må tørre å ta, og et ansvar vi må ta. Derfor er jeg også svært glad for at statsråden sier at dette arbeidet er påbegynt. Det er også grunnen til at SV har løftet flere saker om behovet for regulering av teknologi og digitale plattformer. Det haster, og en hel generasjon med barn står på spill. Jeg tror at teknologi ikke bare er noe som skjer med oss, det er også noe vi som samfunn kan forme. Vi har jo regulert andre industrier når de har kunnet skade barn. Vi har stilt krav til aktører med stor makt over folks liv – det samme må vi gjøre i møte med de digitale gigantene. Derfor mener SV at vi trenger en politikk som kombinerer beskyttelse, kunnskap og tydelig ansvar. Barn skal vokse opp i en digital verden hvor teknologien er laget for å tjene dem, ikke i en verden hvor barna må tilpasse seg teknologien. Så på vegne av SVs ber jeg innstendig om at regjeringen og vi, de folkevalgte i landets øverste organ, kan jobbe sammen og virkelig beskytte våre barn og de generasjonene som skal vokse opp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202615:20· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  Vi har aldri tidligere hatt en generasjon med barn som har vokst opp med så mye usensurert innhold rundt seg, samtidig som risikoen er stor for å møte innhold de absolutt ikke er klar for. Et barn trenger ikke lenger å oppsøke skadelig innhold. I mange tilfeller kommer innholdet til barnet. Det er en utvikling vi som samfunn må ta ansvar for. SV deler forslagsstillerens bekymring, som ligger bak denne saken: Barn og unge skal ikke måtte navigere alene i et digitalt landskap hvor sterke kommersielle krefter konkurrerer om oppmerksomheten deres. Når barn og ofte svært unge barn møter pornografisk innhold før de er modne nok til å kunne forstå det, kan det påvirke hvordan de lærer om kropp, seksualitet, grenser og samtykke. Mye av innholdet de møter, er grovt krenkende og kan sette varige spor hos disse barna. Denne debatten handler imidlertid om mer enn pornografi. Den handler om hvem som har ansvaret for den digitale virkeligheten barn vokser opp i. Lenge har ansvaret blitt lagt på barn, foreldre og lærere, men det er ikke barn som har utviklet algoritmene, og det er ikke barn som har laget disse plattformene, og det er heller ikke barn som tjener penger på at oppmerksomheten deres blir fanget. Derfor mener SV at vi må stille tydeligere krav til teknologiselskapene. Dette er en linje vi har fulgt over tid. Vi har løftet behovet for sterkere regulering av digitale plattformer, vi har tatt opp utfordringene med seksualiserte «deep fake»-bilder og avkledningsapper, og SV har tydelig pekt på behovet for bedre kontroll med teknologier som kan utnytte sårbarhet og påvirke barn og unge negativt. Fellesnevneren er den samme: Teknologien skal tjene demokratiet og fellesskapet, og barn og andre mennesker skal ikke bli råvarer for teknologiselskapenes forretningsmodeller. Vi trenger løsninger som faktisk beskytter barna våre. Derfor trenger vi effektive og personvennlige aldersbarrierer, sterkere tilsyn med plattformene og et tydeligere ansvar hos selskapene som legger premissene for barns digitale hverdag. Ansvaret skal ikke og kan ikke ligge hos barna. Det må ligge hos de voksne og hos selskapene som sitter med makten. På vegne av SV fremmer jeg derfor vårt forslag om helhetlige tiltak for å beskytte barn og unge mot skadelig pornografisk innhold på nett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202615:43· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))

  Vi har vært innom deler av disse problemstillingene flere ganger i dag, og jeg takker for en god og konstruktiv debatt med hele komiteen. Institusjonsbarnevernet er en av de mest krevende og samtidig mest avgjørende delene av velferdsstaten vår. Det er her samfunnet møter barn og unge som har opplevd alvorlig omsorgssvikt, brudd og ustabilitet, barn som først og fremst ikke trenger mer system, men mer trygghet, mer stabilitet og flere voksne som blir værende. Derfor er det så viktig hvordan vi organiserer dette tilbudet. SV mener at institusjonsbarnevernet ikke er en arena for markedstenkning. Det har vi sagt flere ganger i dag. Det er ikke et marked for konkurranse om de mest sårbare barna. Det er en del av fellesskapets ansvar – punktum. I dag er deler av institusjonsbarnevernet organisert gjennom anbudssystemer og kortsiktige kontrakter. Det skaper uforutsigbarhet, og det kan bidra til at kontinuitet og relasjoner bli svakere enn de burde være. SV mener dette er en utvikling vi bør bevege oss bort fra. Vi trenger en modell der kvalitet, stabilitet og barnets beste står i sentrum hele tiden, ikke prispress for konkurranse om kontrakter. SV er derfor positive til retningen i forslaget om å styrke ideelle aktørers rolle og legge til rette for en mer forutsigbar og langsiktig og organisering av tilbudet. SV støtter særlig intensjonen om å gi ideelle tilbydere bedre rammer for å bidra i institusjonsbarnevernet. De ideelle aktørene har ofte bygd opp kompetanse, relasjoner og fagmiljøer over tid, noe som er veldig verdifullt for barna som bor der. Vi er også positive til å se på hvordan vi kan bevege oss mot en modell der institusjonsbarnevernet i større grad skjermes fra anbud, og der langsiktige avtaler basert på kvalitet og stabilitet erstatter den kortsiktige konkurransen. Samtidig mener SV at dette må gjøres på en planmessig og ansvarlig måte, der omstilling og etablering av nye ideelle tilbud støttes gjennom tydelige og forutsigbare ordninger. SV mener derfor at staten må ta et aktivt ansvar for å legge til rette for en slik omstilling, og på denne bakgrunn fremmer SV sine forslag i saken. Vi vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202614:32· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))

  Når et barn ikke kan bo hos sine foreldre, er det et av de aller mest inngripende vedtakene et samfunn kan gjøre. Da blir fosterhjemmet ikke bare et tiltak i barnevernet, det blir et hjem, et barns hverdag og ofte den viktige, stabile relasjonen i et liv som ellers har vært preget av utrygghet. Derfor er fosterhjemmene noe av det mest verdifulle vi har, og derfor skylder vi også fosterforeldrene å gi dem tryggheten tilbake. SV vil først og fremst gi takk til alle som åpner hjemmene sine for barn som trenger det. Det er et stort ansvar, og det er et ansvar som bæres av mennesker som utgjør en avgjørende forskjell i barns liv hver eneste dag. Når vi vet dette, må vi også stille spørsmålet: Har vi i dag et system som gir fosterforeldrene den tryggheten og forutsigbarheten de trenger for å stå i dette ansvaret over tid? Hvordan kan vi klare å få enda flere fosterforeldre, så vi kan gi hvert eneste barn et hjem å vokse opp i? SV mener det er grunn til å se nærmere på dette, og jeg takker forslagsstillerne, som har satt dette på agendaen. Derfor fremmer vi forslag om å kartlegge om frikjøpte fosterforeldre har tilstrekkelige sosiale rettigheter og økonomisk trygghet, inkludert pensjon, sykepenger og yrkesskadedekning. SV mener at når mennesker tar på seg et så omfattende omsorgsansvar, må vi være sikre på at de ikke faller mellom ordningene våre. SV foreslår også å utrede om fosterforeldres status bør vurderes å endres fra oppdragstaker til arbeidstaker. Dette handler om trygghet, forutsigbarhet og anerkjennelse av det ansvaret de faktisk står i, og det gjør at disse fosterforeldrene ikke må gi opp når barnet aller mest trenger noen som står der og aldri gir opp. Vi mener også at ideelle aktører igjen bør få en tydelig rolle i å rekruttere, følge opp og støtte fosterhjem, for skal vi lykkes, trengs disse kreftene. Vi mener det er riktig å vurdere om fosterforeldre i enkelte tilfeller bør ha klagerett ved oppheving av omsorgsovertakelse, fordi stabilitet og tilknytning er avgjørende for barn som allerede har opplevd store brudd. SV kan ikke støtte forslag som ikke er tilstrekkelig utredet, og som kan ha betydelige budsjettkonsekvenser, uten ordinær behandling, men vi mener dette er en sak som fortjener alvor, varme og politisk behandling. Derfor løfter SV de forslagene vi står bak, om å forsterke fosterhjem som gir barn en sterkere framtid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202614:12· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud (Innst. 334 S (2025–2026), jf. Dokument 8:209 S (2025–2026))

  Vi er opptatt av å snakke om klasseskiller i samfunnet. De klasseskillene er det også mange familier og gravferdsagenter som kan rapportere om, for det foreligger også klasseskiller når vi tar avskjed med våre aller kjæreste og næreste. Bare ved valg av kiste: Skal det være en hvit kiste med messinghåndtak – har du råd til det? Eller skal det være en kiste som består av sponplater, som ser ganske uverdig ut? Det er et av de første valgene man må ta når man mister en av sine kjære. Statsråden sa i sin tale her i stad at det er en velfungerende sektor. Vel, jeg møter flere som sier at det ikke er en velfungerende sektor, og at mange står med enorme utgifter og føler at de møter en nådeløs bransje, hvor mange reguleringer mangler transparens og utgiftene pakker seg på. Man kan leie duker, og man kan leie lysestaker, og alt sammen koster, men akkurat ved kistevalget begynner klasseforskjellene å synes. Grunnen til at SV har fremmet de forslagene vi har, er for det første at vi anser at de ikke har budsjettmessig konsekvens. Men vi mener at det er et tydelig signal til regjeringen om at dette er en bransje som må reguleres, og at det er en bransje som må ses i kortene, sånn at vi nettopp beholder den verdigheten vi skal ha i dette temaet. I tillegg mener vi at det finnes områder der fellesskapets ansvar må være tydelig, der hensynet til verdighet og tillit må veie tyngre enn hensynet til marked og konkurranse. Derfor er forslaget om offentlig eierskap til krematorier veldig viktig. Krematorier er ikke bare teknisk infrastruktur, de er en del av samfunnets aller siste omsorgstjeneste. SV mener fellesskapet skal ha ansvaret for denne oppgaven fra begynnelse til slutt. Når mennesker mister noen de er glad i, skal de møtes med verdighet, kvalitet og forutsigbarhet, ikke tilfeldigheter, ulikhet eller kommersielle interesser. Det er derfor vi har fremmet de forslagene vi har i dag, og håper på støtte til dem.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:57· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud (Innst. 334 S (2025–2026), jf. Dokument 8:209 S (2025–2026))

  Før jeg starter på innlegget mitt: Jeg skulle ønske at de ungdommene som satt på galleriet akkurat, hadde kommet litt før, så de kanskje hadde fått lyttet til en litt mer interessant debatt for dem, da vi snakket om barn og unges velferd i Norge, enn det vi nå snakker om. Det er faktisk er et alvorlig, men også veldig viktig tema: hvordan vi tar avskjed med våre nærmeste. Det er noe av det mest personlige og sårbare vi gjør, og for oss i Høyre er det helt grunnleggende at alle sikres en verdig avskjed, og at samfunnet legger til rette for det på en god måte. I dag velger over halvparten av befolkningen kremasjon, og likevel henger ikke i regelverket vårt med. Det er en åpenbar inkonsistens i hvordan vi behandler ulike gravferdsformer. Hvis du velger en tradisjonell kistegrav, er det gratis, men hvis du eller dine nærmeste ønsker kremasjon, må du i mange kommuner betale en betydelig egenandel. Likevel gjør vi det samme som Fremskrittspartiet i denne saken – vi mener at man må utrede hvordan vi kan likestille disse tilbudene i mye større grad, men vi stemmer ikke for forslag i dag som fjerner denne avgiften. Vi står også overfor en annen, svært alvorlig utfordring, som forrige taler også nevnte, som gjelder kapasitet. Flere steder i landet er det sprengt kapasitet og uverdig lange ventetider for kremasjon. Det er utrolig krevende for mange. Mange kommuner står overfor store milliardinvesteringer hvis de skal løse dette helt alene. Det kan de åpenbart ikke gjøre. Da er det for oss helt uforståelig at man velger å møte denne utfordringen med å si nei til at private også kan bidra til dette. Når vi mangler kapasitet, og vi vet at det finnes seriøse private aktører som kan og vil bidra, er det dårlig bruk av samfunnets ressurser å si nei. Vi trenger et samarbeid mellom det offentlige og det private for å sikre et verdig og effektivt tilbud over hele landet. Vi er sammen med Fremskrittspartiet i det forslaget i saken, og det er jo nettopp tatt opp. Vi ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringene som sikrer at også private aktører kan etablere og drifte krematorier. Vi trenger pragmatiske løsninger, ikke mer statlig monopol, på et område som er viktig for veldig mange, hvor det handler om verdighet ved livets slutt. Mirell Høyer-Berntsen (SV) [13:57:05]: Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne, som løfter et veldig viktig tema. Ikke alle setter seg kanskje ned og leser NOU-en Lik og likskap like ivrig som noen av oss, men det er en enormt viktig NOU, som er særlig dagsaktuell selv om den er fra 2014. Den belyser mye av denne tematikken. Hvem er det som velger kremasjon? Hvem velger kistegravlegging? Og hva med den ekstra betalingen alle som velger kremasjon, får i gravferden, hvis ikke du er så heldig å bo i en by som dekker den for deg? SV ønsker å bruke dette forslaget til å si noe om at vi mener at gravferdsbransjen trenger en stor gjennomgang. Den er faktisk en av bransjene med aller minst reguleringer, til tross for at den omhandler veldig sensitive temaer. Ingen skal måtte bruke dagene etter et dødsfall på å bekymre seg for uoversiktlige priser, urimelige regninger, eller om de har råd til å gi sine nærmeste en verdig gravferd og en verdig avskjed. For SV er det viktig at sorg ikke blir et marked. I dag ser vi at kostnadene ved en gravferd kan variere betydelig mellom ulike deler av landet. Derfor bruker SV muligheten til å fremme gode forslag som gjør at vi kan utrede og få på plass reguleringer som trengs. I dag har vi f.eks. regelen om båretransport. Der er det ingen standardpris, som vi har på alle andre områder i staten, hvor vi har statens kjøregodtgjørelse, f.eks., eller pasientreiser. Det har vi ikke ved båretransport, og det gjør at Nav har enorme utbetalinger. De som driver båretransport, kan egentlig kreve akkurat det de vil, og vi har sett noen horrible eksempler. Jeg håper at mange vil være med og stemme for vårt forslag om at regjeringen utreder og ser på hvordan man kan endre det, slik at Nav faktisk kan gjøre store besparelser der. Vi fremmer også forslag om hvordan vi kan utrede og se på pristransparens og sikre at det blir mer likhet når vi skal gravlegge våre kjære. I dag er prisene enormt brede og spriker i alle retninger. Til sist, kompetanse: Det er ingen kompetansekrav til dem som skal ta seg av våre kjære og nære når de dør. I praksis kan hvem som helst starte et selskap i morgen og håndtere gravferder. Vi ønsker at denne bransjen skal få flere reguleringer og bli trygg og forutsigbar, slik at alle kan få en god avskjed, og at vi kan stole på systemet, også når vi mister våre kjære. Jeg tar dermed opp forslagene som SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:05· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne bak representantforslaget for å sette dette på dagsordenen. Jeg tror ikke noen barn som flytter inn på en barnevernsinstitusjon, spør hvem som vant anbudet. De spør om de er trygge, om de voksne blir værende, og om dette stedet endelig kan bli et hjem. Det er nettopp derfor denne saken er så viktig, for når samfunnet overtar omsorgen for et barn, påtar vi oss et av de største ansvarsområdene et fellesskap kan ha. Da må barns beste være styrende for alle de beslutningene vi tar – ikke markedslogikk, ikke konkurranseutsetting, ikke profitt. SV mener derfor at tiden er inne for å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet. Noen sier de er bekymret for at barnevernet skal gjennom en ny omorganisering, men til dem vil jeg si: Hva med de barna som er en del av et system som svikter dem hver eneste dag, barn som er i konstant omstilling, med stadig store endringer, omveltninger og usikkerhet hver eneste dag? Barnevernet har et helt spesielt samfunnsoppdrag. Det skal hjelpe barn og unge som har opplevd omsorgssvikt, vold, rusproblemer, psykiske utfordringer, eller andre belastninger som ingen barn skal måtte stå i alene. Disse barna trenger rett hjelp til rett tid, men de trenger også noe mer: trygghet, stabilitet, kontinuitet og ikke minst stabile relasjoner. Gang på gang viser erfaringene fra barnevernet at det som hjelper barn best, er voksne som faktisk blir værende. Barn som har opplevd svik, trenger ikke flere kontrakter. De trenger stabile voksne. Derfor mener SV at omsorg ikke skal organiseres som et marked. La meg være tydelig: Problemet er ikke de ansatte som hver dag gjør en uvurderlig innsats for disse barna. Problemet er et system som gjør omsorg til en vare som kan konkurranseutsettes gjennom anbud. Fellesskapets penger skal gå til fellesskapets formål. SV ønsker derfor at hver krone som bevilges til barnevernet, skal komme barna til gode gjennom flere ansatte, høyere kvalitet, bedre oppfølging og mer stabile tilbud – ikke gjennom overskudd til kommersielle eiere. Dette handler ikke om å skape uro eller å gjennomføre en brå omlegging. Det handler om å ta ansvar for en planmessig og trygg overgang til et barnevern der eierskap og drift er offentlig eller ideell. For de fleste av oss er et anbud en kontrakt. For et barn i barnevernet kan et anbud bety at relasjonene brytes og trygghet forsvinner. Jeg tar herved opp SVs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:41· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Jeg vil begynne med å lese opp et sitat fra innledningen i rapporten Hvis jeg var ditt barn: Om tvang i barneverninstitusjon. Jeg leser: «Tenk om en av oss var barnet ditt […] Foreldrene våre, tanter, besteforeldre eller onkler skulle gi trygghet. De skulle ha klemt oss og fortalt oss at de var glade i oss. De skulle ha vært stolte da vi sykla første gang uten støttehjul. De skulle ha trøstet oss på triste kvelder. I stedet lå de rusa på sofaen, kjeftet på oss, glemte å hente oss. De kunne slå oss, låse oss inne på rom eller forgripe seg på oss.» Hvis barn på institusjon rekrutteres til kriminalitet eller har utfordrende atferd, må vi spørre oss hvorfor. Løsningen er ikke at barn som har opplevd stor omsorgssvikt, skal sviktes på nytt av oss. Vi skylder å gi disse barna og kjærlighet og omsorg – og ikke låse dem inne eller gi dem opp. Disse barna er allerede blitt sviktet på det groveste. Dette er et valg mellom mer kontroll over barna eller mer omsorg, forebygging og rettssikkerhet. SV mener flertallet nå tar barnevernet i helt feil retning. Stortinget skal i dag vedta å utvide statens adgang til å gripe inn i hverdagen til barn som allerede er i en ekstremt sårbar situasjon, barn som er fratatt hjemmet sitt, og som er helt avhengige av oss, at vi som lovgiver utviser særlig varsomhet med maktmisbruk. La meg være tydelig: Barn i institusjon trenger trygghet, ikke flere fullmakter fra staten. Dette er våre barn. Det er vi som har sviktet når institusjonsbarnevernet står i en krise. Det vi ser i denne proposisjonen, er ikke enkeltstående justeringer; det er en samlet dreining. Flere høringsinstanser advarer mot at vi beveger oss mot et mer kontrollorientert institusjonsbarnevern – ikke fordi en bestemmelse alene avgjørende, men fordi summen av inngrep endrer hele balansen. SV mener det er et grunnleggende problem at flertallet ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg den samlede belastningen dette kan gi for de barna det gjelder, og det er våre mest sårbare. Et sterkt barnevern er ikke et barnevern som stadig får flere hjemler til å gripe inn. Et sterkt barnevern er et barnevern som klarer å forebygge, bygge relasjoner og redusere behovet for tvang. Flertallet må ta innover seg hva vi faktisk gjør i dag. De utvider statens makt over noen av de mest sårbare barna i landet uten at vi kan vise til at rettssikkerheten styrkes tilsvarende.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:26· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Jeg vil utfordre statsråden direkte. Vi får nå en proposisjon som legger til rette for flere, mer inngripende hjemler overfor barn i institusjon, det til tross for tydelige advarsler fra en rekke høringsinstanser. Det gjelder barn som allerede er fratatt sine hjem, og som er helt avhengig av oss. Staten utøver vår makt med største varsomhet. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Er statsråden komfortabel med at Norge nå beveger seg mer i retning av et kontrollorientert institusjonsbarnevern, der barn får færre rettigheter og systemet får mer makt, uten at det foreligger en helhetlig vurdering av konsekvensene av dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:54· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Når staten griper inn i livet til barn som allerede befinner seg i en av de mest sårbare situasjonene vi har i samfunnet, stilles det et helt grunnleggende krav: Hvert inngrep må være strengt nødvendig, faglig solid begrunnet og proporsjonalt. I denne proposisjonen foreslås det en rekke nye og utvidede hjemler for kontroll og inngrep overfor barn i barnevernsinstitusjon. SV mener det må reises en tydelig varsellampe når summen av disse endringene peker i retning av et mer kontrollorientert barnevern, framfor et barnevern som bygger på omsorg, relasjoner og tillit. SV støtter derfor ikke de foreslåtte endringene i denne proposisjonen. Vi viser til at en rekke høringsinstanser i denne saken advarer mot en utvikling der stadig mer inngripende hjemler innføres stykkevis og uten en helhetlig vurdering. Kritikken handler ikke om enkeltbestemmelser, men om retning. Når barns rett til kontakt, bevegelsesfrihet og privatliv gradvis innsnevres, må Stortinget stille det grunnleggende spørsmålet: Styrker dette barnas trygghet eller styrker det systemets kontrollmuligheter? SV er bekymret for at vi beveger oss i en retning av et institusjonsbarnevern som i økende grad preges av sikkerhetslogikk framfor omsorgslogikk, der tiltak som skulle være siste utvei, blir en del av den ordinære verktøykassen. Dette er ikke et marginalt spørsmål, det handler om hvilket barnesyn vi legger til grunn i lovgivningen vår. Vi mener barns rettssikkerhet ikke styrkes av stadig bredere adgang til inngrep. Rettssikkerhet styrkes av tydelige grenser, uavhengig kontroll og reell medvirkning fra barnet selv. Barnevernet skal være en trygg ramme rundt barn som trenger det aller mest. Flere høringsinstanser peker på risikoen for at regelverket nå utvikles uten tilstrekkelig helhet, og uten at konsekvensene for barns hverdag er godt nok vurdert. Svært mye makt og myndighet gis til institusjonene, men er de klare for å håndtere dette ansvaret? SV mener derfor at det forslaget slik det foreligger, ikke er tilstrekkelig godt begrunnet i lys av den samlede belastningen på barn på institusjon. Vi ønsker oss et barnevern som setter barnets beste først, ikke et system der stadig mer makt flyttes fra barnet og over til institusjonene, og slik kan svekke barnets rettssikkerhet. Derfor støtter ikke SV forslagene i proposisjonen. Jeg tar opp SVs forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202616:00· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen om å etablere et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet (Innst. 335 S (2025–2026), jf. Dokument 8:270 S (2025–2026))

  Nasjonalgalleriet er ikke bare et bygg. Det er en del av vår felles kulturarv, og det er et sted som forteller historien om kunsten, demokratiet og samfunnsutviklingen i Norge. Derfor er det heller ikke helt likegyldig hva bygget skal brukes til i framtiden. SV deler forslagsstillernes ønske om at Nasjonalgalleriet skal få en varig, verdig og offentlig forankret bruk. Vi mener også at kulturarven vår skal være tilgjengelig for fellesskapet, og ikke overlates til tilfeldighetene eller gradvis miste sin betydning gjennom passivitet. Vi synes forslaget fra Miljøpartiet De Grønne er veldig spennende, men nettopp fordi dette er et bygg av så stor historisk og symbolsk betydning, må vi altså stille krav til hvordan beslutningene tas. God kulturpolitikk handler ikke bare om å ha de riktige målene. Det handler også om at vi må ha de riktige prosessene. SV mener derfor det bør foreligge en reell utredning uten at konklusjonen er bestemt på forhånd. En konseptvalgutredning skal undersøke alternativer, den skal teste ulike løsninger opp mot hverandre, den skal vurdere behov, kostnader og konsekvenser, og den skal også vurdere nullalternativet. Det er slik vi sikrer at fellesskapets ressurser brukes klokt. SV mener kulturarven vår fortjener gode prosesser. Når vi forvalter fellesskapets kulturarv, må vi gjøre det med åpenhet, faglighet og respekt for de prosessene som skal sikre gode beslutninger. Det gjelder særlig når forslagene kan innebære betydelige budsjettkonsekvenser også. Vi deler forslagsstillerens ønske om en rask avklaring av byggets framtid. Vi ønsker også at bygget fortsatt skal tjene fellesskapet, som sagt, men SV ønsker ikke at Stortinget allerede nå skal låse seg til en løsning før alternative løsninger er vurdert. Derfor støtter SV intensjonen bak forslaget, men vil stemme for komiteens tilråding og støtte flertallet denne gangen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:49· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Jeg merker meg at FrP er et av de partiene som virkelig legger seg i selen for å stanse 16 000 mulige arbeidsplasser og sette dem i fare, som vil stanse stor verdiskapning og sette næringslivet fullstendig i limbo, og som stanser kraftproduksjon. Samtidig bruker de enormt med energi i dette rommet på denne saken. Vet du hva jeg tenker, president? Jeg tenker at når man legger så mye krefter i denne saken, burde man kanskje vurdere lokalpolitikken. Det er en ærlig sak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:36· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Det er interessant at de partiene som argumenterer sterkest for at næringsinteressene skal seire i dag, er de samme partiene som sto her på denne talerstolen i går og kjempet for å stanse næringslivet, stanse en av de største satsingene vi har for næringslivet, som vil gi landet mer kraft og over 16 000 arbeidsplasser. Det var de samme partiene, gitt. Jeg registrerer at forslagsstillerne forsøker å framstille dette som et spørsmål om balanse mellom vern og utvikling, men det er nettopp her den grunnleggende uenigheten ligger. For SV er ikke verdensarven noe vi forvalter på lånt tid, fram til neste næringsprosjekt banket på døren. Verdensarven er selve rammen som all aktivitet må innordne seg etter. Derfor reagerer jeg på premisset som ligger til grunn for dette forslaget. For når verdensarvstatus omtales som en utfordring for lokal utvikling, eller som et hensyn som må veies opp mot andre interesser, da risikerer vi å snu hele logikken på hodet. Verdensarvstatus er ikke problemet. Den er ansvaret. Jeg vil derfor utfordre forslagsstillerne direkte: Hva er det de egentlig mener står i veien for lokal utvikling i dag? Hvilke konkrete vernebestemmelser mener de er for strenge? Hvilke begrensninger mener de at verdensarvområdet bør tåle mer av? For dersom man mener at dagens vern fungerer godt, er dette forslaget overflødig. Mener man derimot at vern skal vike oftere når det oppstår press om utbygging, kommersialisering eller økt turistaktivitet, ja, da bør man virkelig være ærlig om det. Verdensarvstatus er ikke gitt fordi områdene er økonomisk lønnsomme. Den er gitt fordi områdene representerer natur- og kulturverdier av enestående universell verdi, verdier som vi aldri kan gjenopprette dersom de først går tapt. Det er nettopp derfor Norge – vi – har påtatt oss internasjonale forpliktelser gjennom UNESCO, ikke for å forvalte disse områdene til det blir mindre krevende å leve med, men for å sikre at de overlever presset fra vår egen tid. Det mest oppsiktsvekkende ved dette forslaget er derfor ikke hva som står i det, men det som mangler. Det står lite om naturens tålegrenser, lite om kulturarvens integritet, lite om klimaendringenes konsekvenser, men mye om hvordan verdensarven skal tilpasses andre interesser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:26· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Jeg er nok bekymret for at forslaget som ligger på bordet i dag, vil få flertall. Verdensarvstatus er ikke bare en anerkjennelse, men det er en forpliktelse som Norge har påtatt seg overfor verdenssamfunnet. Når det nå åpnes for å vektlegge næringsutviklingen sterkere i verdensarvområdene, frykter jeg at hensynet til vern gradvis kan bli skjøvet i bakgrunnen, og vi vet at fragmentert arealforvaltning er det som spiser opp arealene våre. Mitt spørsmål til statsråden lyder: Er statsråden bekymret for at dagens vedtak kan svekke Norges evne til å oppfylle sine forpliktelser etter verdensarvkonvensjonen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:08· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Hadde FrP og Høyre fått bestemme i min hjemby, hadde ikke huset mitt stått, for de ville rive det – et hus fra 1590. Sånn kan det gå, men heldigvis ble det ikke sånn. Huset står og er en del av Norges historie i dag, takket være kloke lokalpolitikere. Verdensarvområdene våre er ikke vanlige arealer. De er ikke bare vakre landskap eller historiske kulturminner. De er steder som verden har sagt har en så stor verdi at de tilhører hele menneskeheten, også dem som kommer etter oss. Derfor er det grunn til bekymring når verdensarv i dette representantforslaget først og fremst omtales gjennom næringsutviklingsbriller. For SV er ikke spørsmålet hvordan vi kan tilpasse verdensarven til næringsinteressene. Spørsmålet er: Hvordan kan vi sikre at næringsaktivitet skjer på verdensarvens premisser? Verdensarvstatus er ikke en markedsføringsordning. Det er ikke et kvalitetsstempel vi kan bruke så lenge det er lønnsomt. Det er et ansvar, en internasjonal forpliktelse, et løfte om at vi skal forvalte natur og kulturverdier av enestående universell verdi med varsomhet og langsiktighet. Vi vet at presset på mange verdensarvområder øker. Flere besøkende, mer kommersialisering og større arealinteresser kan på sikt undergrave nettopp de verdiene som trekker folk dit. Når natur slites ned, kulturmiljøet mister sin egenart og lokalsamfunn presses av økende turiststrømmer, er det ikke en bærekraftig utvikling. Da forbruker vi arven i stedet for å forvalte den. Samtidig står verdensarvområdene overfor en annen alvorlig trussel. Klimaendringene, flom, erosjon og ekstremvær utfordrer både natur og kulturverdier i et omfang vi bare har sett begynnelsen på. Da trenger vi sterkere vern og tydeligere forvaltning, ikke signaler som kan svekke vernehensynene. SV mener samtidig at kommunene som forvalter verdensarv, fortjener bedre og mer forutsigbare rammer, men svaret er ikke å flytte grensene for hva som skal vernes. Svaret er en tydelig nasjonal styring, bærekraftig besøksforvaltning og rammevilkår som gjør det mulig å ivareta ansvaret de er gitt. For verdensarv handler ikke om hva vi kan hente ut i dag. Det handler om hva vi er villige til å bevare for dem som kommer etter oss. Derfor støtter ikke SV representantforslaget og tilrådingen, og jeg fremmer herved SVs alternative forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:33· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))

  Jeg vil begynne med å takke forslagsstilleren for et viktig forslag. Dette forslaget handler om noe helt grunnleggende: rettssikkerhet og beskyttelse av mennesker som befinner seg i en ekstremt sårbar situasjon. Vi har de siste årene sett flere alvorlige saker omtalt i norsk og internasjonal presse, der kvinner er rekruttert fra bl.a. Colombia og andre land i Latin-Amerika, og der de er blitt utnyttet i organiserte prostitusjonsnettverk i Europa, også her i Norge. Politiets etterforskning av menneskehandel har i flere saker avdekket et mønster der falske jobbtilbud, gjeldsbinding, trusler og kontroll brukes for å holde mennesker i utnyttingsforhold. Dette er ikke enkelthistorier, det er et uttrykk for organisert kriminalitet som utnytter globale sårbarheter. Vi snakket om voldtektsutvalgets NOU i forrige sak. Jeg vil også henlede oppmerksomheten på denne nå, for der peker en på at personer i prostitusjon og personer som er utsatt for seksuell utnytting, ofte befinner seg i situasjoner der reell frivillighet er sterkt begrenset, og der det er vanskelig å trekke klare grenser mellom samtykke og tvang. Det er et alvor som forplikter oss til å se mer helhetlig på hvordan samfunnet møter disse menneskene. Derfor er SV opptatt av at vi ikke bare må bekjempe de kriminelle aktørene som står bak, men også forstå rammevilkårene som gjør denne utnyttelsen mulig. I dag kan tilgang til banktjenester, betalingstjenester og digitale identitetsløsninger bli en del av denne problemstillingen. Når mennesker mister tilgang til bankkonto, BankID eller andre grunnleggende finansielle tjenester, kan det i praksis føre til økt utenforskap og større avhengighet av uformelle og ofte livsfarlige nettverk. Det er ikke et svar på utnytting, men det kan i verste fall forsterke den. Derfor er SV med på det forslaget som fremmes i dag. Vi støtter også flere forslag som bidrar til å øke rettssikkerheten for disse utsatte og sårbare menneskene. For SV handler det til syvende og sist om å styrke statens evne til å bekjempe menneskehandel og organisert utnytting, samtidig som en ivaretar disse menneskenes verdighet og rettigheter. En rettsstat må klare begge deler samtidig – å bekjempe kynisk organisert kriminalitet og å beskytte mennesker som står i fare for å bli utnyttet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:18· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Takk for et godt og konkret svar! Samtykkeloven har vært i kraft siden 1. juli 2025, men det finnes ennå lite rettspraksis som avklarer hvordan loven skal forstås, og ikke minst anvendes. Samtidig har voldtektssaker høy henleggelsesandel, ofte på grunn av bevisets stilling – det kan være vanskelig å bevise og vurdere om det foreligger et samtykke. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at politi og påtalemyndighet får en enhetlig praktisering av samtykkeloven?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:18· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Voldtektsutvalget ga regjeringen en svært alvorlig beskjed: Norge gjør ikke nok for å forebygge voldtekt. Likevel går tiden, mens altfor mange fortsatt opplever overgrep, henleggelser og mangelfull oppfølging. Mitt spørsmål til statsråden er enkelt: Er statsråden enig i at voldtekt er et uløst samfunnsproblem i Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:59· Innlegg

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Voldtektsutvalget fant i 2024 at voldtekt er et underkommunisert samfunns- og folkehelseproblem som ikke i tilstrekkelig grad er prioritert av norske myndigheter. Utvalget slo fast at det gjøres altfor lite for å forebygge voldtekt i Norge, at det er for store variasjoner i helsetjenester for voldtektsutsatte, og at etterforskning av voldtektssaker ikke prioriteres i tilstrekkelig grad av politiet og påtalemyndigheten. I tillegg er henleggelsesprosenten på anmeldelse svært høy. Over 80 pst. av anmeldte voldtekter henlegges. Voldtektsutvalget gir oss herved en tydelig beskjed: I Norge har vi ikke lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt. Svakhetene finnes i hele kjeden, fra forebygging og holdningsarbeid til etterforskning, straffeforfølgning og oppfølging av de utsatte. Når mennesker som utsettes for voldtekt, ikke opplever å få den hjelpen eller rettssikkerheten og rettferdigheten de har krav på, er det et alvorlig signal til oss alle. Tall viser at én av fem av oss kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet, og at 3 pst. av menn har vært utsatt for voldtekt. Dessverre er det ingenting som tyder på at forekomsten av voldtekt har gått ned over tid. Det er bakgrunnen for at SV har fremmet dette representantforslaget. Forslaget er tenkt som et helhetlig svar på et helhetlig problem. Det handler om forebygging gjennom bedre undervisning, om grenser, om samtykke og om seksuell vold, som vi vet er utbredt blant unge. Det handler om styrket kompetanse i skolen, helsevesenet og politiet, og det handler om strafferettslige kjeder som faktisk evner å etterforske og følge opp sakene med den alvorligheten de krever. SV ser at regjeringen har påbegynt et arbeid, men det er dessverre på langt nær nok, og det går altfor sakte. Det er gledelig at Norge har vedtatt en samtykkelov, men det forplikter også. SV forventer en tydelig oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen, og det må begynne nå, for det er et samfunnsproblem. Jeg tar opp forslagene fra SV.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202614:41· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (involvering av mindreårige i kriminalitet) (Innst. 351 L (2025–2026), jf. Prop. 57 L (2025–2026))

  Denne endringen i straffeloven og prosesseringen er viktig. Når barn og unge rekrutteres inn i alvorlig og organisert kriminalitet, er det ikke et tilfeldig avvik. Det er et uttrykk for en utvikling som både politi og forskning beskriver som systematisk rekruttering styrt av kriminelle nettverk. Prop. 57 L for 2025–2026 viser hvordan mindreårige brukes til narkotikavirksomhet, vold og trusler. Politiets trusselvurderinger peker på akkurat det samme. Organiserte miljøer reduserer sin egen risiko ved å bruke barn som utøvere, mens de selv skjermes bak dem. Dette er en bevisst struktur og ikke enkeltstående hendelser. Det er derfor viktig å forstå mekanismene bak denne utviklingen. Rekrutteringen kan forstås gjennom det som i forskningen omtales som push- og pull-faktorer. Push-faktorer er utenforskap, fattigdom, skolefrafall og svak tilknytning til etablerte institusjoner, pull-faktorer er penger, status, tilhørighet og beskyttelse, og det er ofte forsterket gjennom sosiale medier og lokale nettverk. Vi vet at når disse faktorene møtes, oppstår det et rom som de kriminelle aktørene aktivt og kynisk utnytter. SV vil støtte deler av tilrådingen, men ikke forslaget om endringer i § 200 nytt annet ledd, og heller ikke forslaget om adgang til skjulte etterforskningsskritt. SV vil være helt tydelig: Det er de organiserte kriminelle nettverkene som skal møtes med etterforskning, inngripen og straff, ikke barna som rekrutteres inn i dem. Samtidig er SVs utgangspunkt at dette ikke kan løses med straff alene. Når rekrutteringen først har skjedd, er skaden allerede veldig omfattende. Derfor må innsatsen bygges på tre nivåer samtidig. For det første må vi ha målrettet bekjempelse av de kriminelle aktørene og nettverkene. For det andre må vi ha tidlig innsats gjennom skole, barnevern og ungdomsoppfølging. For det tredje må vi ha strukturelle tiltak som reduserer utenforskap og styrker barns tilknytning til fellesskapet. Dette er også et spørsmål om rettsstatskapasitet. Forebygging er ikke et tillegg til kriminalitetsbekjempelse. Det er en forutsetning for at den skal lykkes. SV støtter derfor denne proposisjonen, fordi den styrker statens evne til å slå ned på organiserte kriminelle nettverk som kynisk utnytter barn. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:15· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Jeg er veldig glad for at en samlet familie- og kulturkomité og et samlet storting i dag har gått sammen om et forslag som betyr mye. Norsk film- og seriebransje er ikke bare en næring, det er en del av vår kulturelle infrastruktur. Her formes og løftes norske historier, og norsk språk holdes levende i en global mediehverdag. Men jeg vil også takke forslagsstillerne, som løfter den situasjonen som bransjen nå står i, for de står i en alvorlig situasjon med fallende aktivitet, presset finansiering og rett og slett, som forslagsstillerne skriver, risiko for en kompetanseflukt. Vi har ufattelig mye å være stolte av når det gjelder norsk film- og serieproduksjon. Bare tenk deg: Lysene slås av. Det er stille. Du hører en forsiktig knitring i poser. Det lukter popkorn. Så trekkes sceneteppet fra, og små og store får ta del i fantastiske produksjoner på filmlerretet. Norsk film har jobbet hardt og lenge, og de har jobbet enormt målrettet. De har gått på med liv og lyst og krum nakke. Lille Norge, landet langt oppe i nord, er nå helt sentrale i Cannes og Hollywood. Norsk film er på alles lepper internasjonalt, og vi står nå ved et vippepunkt for bransjen, som nå hevder seg i verdensklasse. Det er et arbeid som fortjener at vi gir norsk film- og serieproduksjon skikkelige rammer og arbeidsvilkår. Og jeg vil takke hele bransjen for motet dere har, måten mange av dere realiserer fantastiske produksjoner på, som opplyser oss, som gleder oss og gir oss inspirasjon og ikke minst også ettertanke. SV er med på å fremme flere forslag i dag, fordi vi mener at denne bransjen trenger et betydelig løft, og vi trenger en forutsigbar og konkurransedyktig insentivordning. Derfor gleder jeg meg til å jobbe mer sammen med alle kollegaene mine her på Stortinget og bransjen i dette viktige arbeidet, og jeg håper at vi sammen kan få til gode ting som virkelig løfter en bransje som fortjener å ses og løftes. Jeg tar dermed opp de forslagene som SV er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:01· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))

  Likestilling er selve fundamentet for et demokrati. Det handler om frihet fra trange kjønnsroller. Det handler om like muligheter – like muligheter til å ta arbeid, lik lønn for likt arbeid, rett til heltid, rett til å bestemme over sin egen kropp og en velferdsstat som gir kvinner og minoriteter reell makt over eget liv. Men som jeg sa tidligere: Denne kampen møter motkrefter. I sosiale medier og på enkelte arenaer ser vi aktører som aktivt undergraver likestilling, og vi ser i samfunnet rundt oss at terskelen for hva man kan ytre og ikke ytre, er senket. Ting vi kanskje ikke ville tro at vi kunne si på denne talerstolen for fem år siden, blir nå ofte brukt i retorikk som omhandler likestilling og minoriteter. Profiler som Andrew Tate sprer budskap om at kvinner er mindre verdt, og at de bør kontrolleres. Han har uttalt at kvinner tilhører menn. Slike holdninger normaliserer diskriminering, og de bidrar til å legitimere vold, undertrykkelse og kontroll. Det er ikke ytringsfrihetens seier, det er likestillingens tilbakeskritt. I Norge ser vi fra statistikken at grov vold og overgrep blant unge øker, og vi hører at det at unge kvinner blir utsatt for grove overgrep mens de har sex, er blitt mer normalisert. Vi ser også at stadig flere unge kvinner og menn faller utenfor både jobb og utdanning. SV vil svare med handling. Samfunnet har endret seg radikalt mye de siste ti årene. Likestilling er ikke et historisk kapittel, og vi kan ikke akseptere at de unge som vokser opp i dag, vokser opp med et likestillings- eller kvinnesyn som hører fortiden til, og som jeg trodde jeg aldri skulle møte i den hverdagen vi går mot nå. Et samfunn som gir noen i samfunnet mindre frihet, er et samfunn med mindre demokrati og mindre frihet. Derfor ber SV regjeringen ta dette ansvaret og bidra til å bygge opp et robust samfunn som står imot de kreftene som nå jobber mot oss, og brer om seg. Jeg håper at regjeringen nå vil være med og løfte fram likestillingsarbeidet, for det trengs.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:37· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))

  Mirell Høyer-Berntsen (SV) [12:37:45] (ordfører for saken): Jeg vil takke familie- og kulturkomiteen, som har gjort et godt arbeid i denne saken. Saken omhandler et representantforslag om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme. Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og berørte instanser har hatt anledning til å gi innspill til forslaget. Det er kommet flere høringssvar i saken. Vi viser også til brev fra statsråden, som redegjør for regjeringens pågående og planlagte arbeid med likestilling. Komiteen har merket seg at statsråden også viste til arbeid med kunnskapsgrunnlag, forskning, statistikk, organisering og virkemidler på likestillingsfeltet, samt gjeldende strategier og handlingsplaner knyttet til bl.a. vold og overgrep, seksuell trakassering, diskriminering og ytringsklima. Jeg vil med det takke komiteen og gå over til SVs merknader i saken. Sosialistisk Venstreparti mener at likestillingspolitikken trenger en helhetlig og oppdatert gjennomgang gjennom en egen ny stortingsmelding. Det har gått over ti år siden forrige melding, og samfunnet har endret seg betydelig i denne perioden. Vi er veldig bekymret for økende motkrefter mot likestilling og minoriteters rettigheter, både internasjonalt og i Norge. Konservative og ytre høyrevridde krefter i en rekke land opererer nå langt mer åpenlyst. Det er angrep på kvinners og ulike minoritetsgruppers rettigheter og friheter. Vi ser dessverre at dette også nå kommer i land svært nær oss. Heller ikke i Norge er vi er immune mot tilbakeslag. Vi vil derfor understreke behovet for at tilbakeslagene vi nå ser, møtes med en offensiv politikk for likestilling og mot diskriminering i absolutt alle former. En ny likestillingsmelding vil kunne være et godt verktøy for dette. Regjeringens strategier og handlingsplaner er viktige, men de erstatter ikke behovet for en samlet stortingsmelding som kan gi en helhetlig vurdering av utfordringer, mål og virkemidler. En slik melding vil gi Stortinget bedre grunnlag for å fatte langsiktige beslutninger. En ny stortingsmelding vil kunne styrke innsatsen mot vold, sikre bedre forebygging av trakassering og bidra til mer likeverdige tjenester i hele samfunnet. Det vil også kunne løfte kunnskapsgrunnlaget og sikre bedre koordinering mellom sektorer. SV vil dermed løfte forslaget som vi er en del av, og fremmer det nå. Vi mener at det er på tide at vi får en ny likestillingsmelding her i landet, og vi vil veldig gjerne at det skjer nå som det er en rød-grønn regjering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:51· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Forrige taler avsluttet med ordet demokrati, og det er nettopp det vi snakker om i dag. Maktfordelingsprinsippet handler om demokratiet vårt. Mitt spørsmål til forslagsstillerne er egentlig ganske kort og greit: Er de enige i at et slikt signal som dette forslaget her, vil innebære at kommuner som i høy grad praktiserer dispensasjon – noe vi har ekstremt mange av i Agder – i mindre grad vil bli gjenstand for uavhengig kontroll, og at det i så fall svekker rettssikkerheten i f.eks. strandsonesaker? (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:46· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Representanten Wiborg fra FrP sier at det er kommunene selv som har fattet vedtakene, men mitt spørsmål er: Hva vil representanten si når de kommunale vedtakene ofte – veldig ofte – er fattet av lokale folkevalgte uten faglig bakgrunn, når mange store, komplekse byggesøknader i praksis er behandlet av lokale folkevalgte, uten faglige begrunnelser? Spør du meg, kan man ikke bli overrasket over at mange vedtak blir omgjort eller opphevet. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er villvest i enkelte kommuner når det gjelder antall dispensasjoner, og at det ofte er de folkevalgte selv som gjør at vi står i den situasjonen vi gjør. Forslagstillerne snakker varmt om kommunalt selvstyre. Det gjør jeg også, men kommunalt selvstyre betyr ikke kommunal suverenitet. Ingen kommune står over loven. Ingen utbygger står over loven. Ingen lokale interesser står over fellesskapets rett til naturen. Tvert imot viser denne saken at vi trenger sterkere tilsyn, bedre oppfølging av ulovlige tiltak og større vilje til å håndheve de reglene vi, Stortinget selv, har vedtatt. Det handler om å øke ressursene til Statsforvalteren og kommunene, så de kan gjøre jobben sin. Det er noe vi i denne forsamling har all mulighet til å gjøre. Vi trenger ikke ABE-kutt, vi trenger styrking av tilsyn og kontroll, så flinke folk kan gjøre jobben sin ute i kommunene og hos Statsforvalteren. Jeg kommer fra Agder. Jeg elsker den kysten vi har fått i arv, men kjærlighet til hjemfylket betyr ikke at man lukke øynene når problemer avdekkes. Det betyr at man tar ansvar, at man sørger for at naturen ikke blir fattigere for hver generasjon, at man forsvarer fellesskapets interesser, også når sterke krefter ønsker noe annet. Dette forslaget er en logikk som ikke hører hjemme i en rettsstat. Hvis denne logikken hadde fått råde, hvor mye av kysten vår hadde vi hatt igjen, og hvor mye forutsigbarhet ville innbyggerne våre fått?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:34· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Det er mitt hjemfylke som nå brukes som begrunnelse for å svekke kontrollen av loven i landet vårt – Agder – kysten jeg vokste opp med. Dette er en alvorlig sak. Det er underlig å sitte og høre på debatten, for det vi diskuterer i dag, er ikke enkeltsaker, det er ikke tekniske justeringer i forvaltningen, det er om kontrollen med om loven følges i det hele tatt, skal kunne stoppes når det blir litt ubehagelig. La meg stille et spørsmål. Det er ganske enkelt: Ville vi akseptert dette på andre områder statsforvalteren har tilsyn med, f.eks. hvis det ble avdekket alvorlige avvik i opplæringen og noen deretter foreslo at kontroller måtte stanses fordi det skapte uro? Eller i barnevernet: Hvis tilsyn avdekket feil som gikk ut over barn, ville vi da sagt at problemet er tilsynet, ikke feilene? Eller i helsevesenet? Selvsagt ikke. La meg si det tydelig: Det flertallet foreslår her, er ikke en styrking av lokaldemokratiet. Det er en svekkelse av rettsstaten og maktfordelingsprinsippet i landet vårt. Jeg har selv jobbet med byggesaker i Agder. Jeg vet hvordan systemet faktisk fungerer. Det er enorme saksmengder, det er komplekse juridiske vurderinger, ofte store økonomiske interesser i hver enkelt sak og veldig mange parter. Faktum er at kommunene er presset på kapasitet, og statsforvalteren har vært utsatt for store kutt og omstillinger. Dessverre er delegeringsreglementene i de forskjellige kommunene utformet slik at svært mange store og komplekse byggesøknader i praksis behandles av politikere framfor av ingeniørene og fagfolkene innenfor plan- og byggeavdelingen. Slik kan det ikke være. Det mine kollegaer fra Agder står og sier her i dag, og sannsynligvis får flertall for, tar jeg sterkt avstand fra og kan ikke støtte. Dette handler om hjemfylket mitt, men det handler også om landet vårt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:38· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  Vår styrke som nasjon har aldri vært at vi har flest våpen. Når et samfunn først begynner å venne seg til at våpen skal være den permanente normalen, tar det samtidig et langt steg bort fra den modellen som har gjort Norge til et av verdens aller tryggeste og mest tillitsfulle land. I Norge, sånn som vi kjenner det, har vi ikke militærparader når vi feirer Grunnloven vår. Vi har glade unger og barn som roper, heier, ler og går i barnetog. Det er et ufattelig sterkt syn å se den gleden og den tilliten ungene har på vår grunnlovsdag, i kontrast til land som feirer sin nasjonaldag med militærparade og med frykt for både politikere og andre mektige personer. En generell bevæpning av politiet i Norge er en fallitterklæring – det er å gi opp. FrP begrunner dette med frykt – frykt for kriminalitet, frykt for gjenger, frykt for framtiden. Men her sitter vi, lovgivere og beslutningstakere, og har all verdens muligheter til å forebygge og til å bevilge de ressursene politi, samfunn og de forebyggende enhetene trenger. FrP ber oss om å tro at trygghet skapes av pistoler. Jeg mener at trygghet skapes av tillit og hardt arbeid. Representanten fra Høyre og representantene fra FrP har snakket om Kardemomme by og Kardemomme by-lovene. Det vil jeg ta sterkt avstand fra. Vi sitter her som landets mektigste og skal bestemme landets lover og hvordan framtiden skal se ut, og da må vi være vårt ansvar bevisst. I dag har FrP vunnet, og det er ufattelig vondt at det skjer under en Arbeiderparti-regjering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:19· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden viser til et mer alvorlig trusselbilde og behov for trygghet blant ansatte, men trusselbildet alene dokumenterer ikke at permanent bevæpning er den riktige løsningen. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Kan statsråden vise til forskning eller erfaringsgrunnlag som dokumenterer at generell permanent bevæpning styrker befolkningens trygghet og tillit til politiet, sammenlignet med en ordning der bevæpning besluttes ut fra konkrete behov, som i dag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:17· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  Justisministeren har gjennom hele debatten i dag argumentert for at generell bevæpning vil styrke tryggheten i samfunnet, men politiet har allerede hatt adgang til bevæpning når trusselbildet eller oppdraget har krevd det. Mitt spørsmål er da: Kan statsråden peke på hvilke konkrete situasjoner eller hendelser som ikke kunne ha vært håndtert innenfor dagens ordning, og som gjør det nødvendig å lovfeste permanent generell bevæpning av norsk politi?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:57· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  I dag handler ikke denne debatten først og fremst om våpen. Den handler om tillit. For første gang i vår historie skal Stortinget lovfeste at bevæpnet politi skal være normalen i vårt land. Det er ikke en teknisk endring. Det er et enormt veivalg. For når staten velger hva som skal være normalt, forteller den samtidig hvilke verdier som skal bære samfunnet. Gjennom generasjoner har norsk politi vært kjent for noe mange land misunner oss: høy tillit, lav avstand mellom politi og befolkning og en autoritet som ikke først og fremst har kommet fra våpenbeltet, men fra folkets tillit. Derfor er dagens debatt større enn spørsmålet om skytevåpen. Den handler om forholdet mellom oss, staten, og borgerne. Den handler om hvilket samfunn vi ønsker å gi videre til neste generasjon. Tilhengerne av forslaget argumenterer som om alternativet er et ubevæpnet og sårbart politi. Det er helt feil. Norsk politi har allerede hatt tilgang til våpen. Politiet har kunnet bevæpne seg når situasjonen krever det. Politiet har kunnet håndtere alvorlige trusler og ekstraordinære hendelser. Det som endres i dag, er ikke politiets evne til å beskytte befolkningen. Det som endres i dag, er hva som skal være normalen, og når man gjør unntaket til hovedregelen, må spørsmålet stilles. Hva er det ved dagens ordning som ikke fungerer? Når komiteens leder uttaler at han egentlig ikke ønsker en slik bevæpning, men sier det trengs på grunn av innvandring, da får jeg frysninger, for det vitner om et samfunn som har sviktet i det forebyggende arbeidet, og folkevalgte som velger å legge skylden på innvandring framfor grov kriminalitet og et trusselbilde som har utviklet seg. Vår styrke har vært at vi har hatt høy tillit, sterke fellesskap og institusjoner som har hatt folkets respekt. Jeg frykter at flertallet i dag undervurderer verdien av nettopp dette, for våpen kan være nødvendig, men tillit er uerstattelig. SV vil støtte MDGs forslag, men vi vil stemme sterkt imot innstillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:28· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.) (Innst. 368 L (2025–2026), jf. Prop. 59 L (2025–2026))

  Denne saken handler om hvordan vi som lovgiver trekker tydelige grenser for statens adgang til å bruke inngripende metoder i etterforskning og forebygging. Utvidet adgang til skjult kameraovervåkning, inkludert bruk av mobile kamera og droner, i politiets etterforskning og i PSTs forebyggende virksomhet innebærer betydelige inngrep i borgernes privatliv. Slike inngrep må alltid være forankret i klare lovhjemler, strenge vilkår og effektiv, uavhengig kontroll. SVs utgangspunkt er at personvernet er en grunnleggende rettighet i en rettsstat. Samtidig anerkjenner vi at politiet og sikkerhetstjenesten må ha nødvendige virkemidler for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terror. Spenningen mellom disse hensynene må løses gjennom tydelige rettslige rammer, ikke gjennom gradvis utvidelse av skjønnsbasert praksis. Teknologisk utvikling gjør at overvåkning kan bli mer omfattende, mer presis og mindre synlig enn tidligere. Det øker ikke bare muligheten for effektiv etterforskning, men også risikoen for utilsiktet normalisering av inngrep i privatlivet. Nettopp derfor er det avgjørende at Stortinget fastsetter klare grenser for bruk, varighet og kontroll. SV støtter tilrådingen fordi den bidrar til å samle og tydeliggjøre regelverket i lovs form, slik at bruken av skjult kameraovervåkning og droner skjer innenfor en struktur som er etterprøvbar, forholdsmessig og underlagt domstolskontroll. Samtidig er det avgjørende for oss at bruken fortsatt underlegges strenge krav til nødvendighet, tidsavgrensning og uavhengig kontroll, og at terskelen for forebyggende bruk ikke utvikles på en måte som faktisk svekker rettssikkerheten eller bygger ned personvernet over tid. SV vil advare mot en utvikling der teknologisk mulighet i seg selv blir styrende for hva slags inngrep staten kan gjøre i borgernes liv. I en rettsstat er ikke spørsmålet hva som er mulig, men hva som er nødvendig og legitimt. Derfor er det riktig at Stortinget nå fastsetter klare rettslige rammer, framfor å videreføre en situasjon med uklare og fragmenterte hjemler. SV stemmer derfor for tilrådingen og mot mindretallsforslagene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:16· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden viser til eksisterende kontrollmekanismer, men erfaringen fra flere europeiske land er at bruken av register og personopplysninger gradvis utvides over tid. Vil statsråden forplikte seg til å legge fram en evaluering for Stortinget av hvordan de nye reglene påvirker personvernet og rettssikkerhet etter at ordningen har vært i kraft en periode?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:15· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

  Denne proposisjonen innebærer økt registrering, lagring og deling av biometriske opplysninger om mennesker som kommer til Norge og Schengen-området. SV anerkjenner behovet for identitetsavklaring og ordnede grenseprosedyrer, men samtidig vet vi at biometriske opplysninger er blant de mest sensitive personopplysningene staten kan samle inn. Mitt spørsmål er derfor: Hvordan kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete mekanismer regjeringen vil benytte for å sikre at innsamlede biometriske opplysninger ikke kan brukes til andre formål enn det Stortinget faktisk tar stilling til i dag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:00· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

  Hvordan et land møter mennesker ved grensen, sier mye om hva slags samfunn landet ønsker å være. Det er lett å snakke om systemer, databaser og prosedyrer i denne saken, men bak hvert regelverk står det mennesker og individer – mennesker som flykter fra krig, mennesker som søker beskyttelse, og mennesker som møter staten i en av de mest usikre situasjonene i livet. Derfor handler denne saken om langt mer enn grensekontroll. Den handler om balansen mellom statens behov for kontroll og individets rett til verdighet, personvern og rettssikkerhet. For SV er utgangspunktet klart: Norge skal ta ansvar i det europeiske samarbeidet. Vi trenger ordnede grenseprosedyrer, identitetsavklaring og et regelverk som gjør myndighetene i stand til å håndtere migrasjonen på en forsvarlig måte. Men nettopp fordi dette er et område hvor staten utøver betydelig makt over enkeltmennesker, må kravene til rettssikkerhet være desto sterkere. Forslaget innebærer bl.a. registrering av biometriske opplysninger og økt informasjonsdeling mellom europeiske myndigheter. Det kan være nødvendige virkemidler, men det er også virkemidler som griper inn i grunnleggende rettigheter. Derfor må de brukes med varsomhet, innenfor tydelige lovrammer og under streng kontroll. For SV er det særlig viktig å løfte fram barns rettigheter. Barn på flukt er ikke først og fremst en del av et migrasjonssystem. De er barn. Hensynet til barnets beste må derfor være styrende når de nye reglene praktiseres. Norge er en del av et europeisk samarbeid, og det kan være positivt at slike virkemidler reguleres tydelig i lov istedenfor gjennom uklare eller fragmenterte ordninger. SV gir likevel ingen blankofullmakt. Vi ser med bekymring på en utvikling i Europa hvor stadig mer omfattende registrering og lagring av personopplysninger blir tatt i bruk. Derfor må regjeringen og Stortinget være like opptatt av kontrollmekanismene som av kontrollen ved grensen. Vi forventer at regjeringen følger utviklingen nøye, sikrer uavhengige tilsyn og evaluerer konsekvensene for personvern, rettssikkerhet og barns rettigheter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202616:24· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Ingrid Liland, Margit Bye og Julie E. Stuestøl om å beskytte folk mot gjeldsfeller (Innst. 332 S (2025–2026), jf. Dokument 8:254 S (2025–2026))

  Det starter sjelden som en krise. Det starter med et klikk – et lite lån, et kredittkort som blir godkjent på sekunder, et kjøp-nå-betal-senere-tilbud i en nettbutikk, mens man står midt i hverdagen og trenger noe. Før man vet ordet av det, har det som virket overkommelig, blitt noe helt annet – inkasso, renter som vokser, krav som kommer i posten, og en økonomi som ikke lenger går opp. Vi ser dette i Norge i dag hos folk som jobber, hos folk som forsøker å ta ansvar, men som likevel havner med gjeld de ikke klarer å komme seg ut av. Dette skjer ikke tilfeldig. Det skjer i et marked der kreditt tilbys veldig raskt – digitalt og aggressivt – og ofte rettet mot dem som er mest sårbare for press i øyeblikket. Mediene har gang på gang vist hvordan små lån blir til store problemer, hvordan gebyrer og renter bygger gjeld som en snøball, og hvordan særlig unge voksne trekkes inn i dette tidlig, ja, før de rekker å få økonomisk trygghet. Dette er ikke enkelthistorier, det er et systemproblem. Derfor er denne saken så viktig, for i dag er ikke regelverket sterkt nok – det er for lett å gi kreditt og for vanskelig å få full oversikt. Altfor lite ansvar legges på dem som tjener penger på andres gjeld. Det er dette Stortinget nå kan gjøre noe med – gjennom et helhetlig gjeldsregister som stopper overbelåning før den skjer, gjennom strengere regler for kredittmarkedsføring, slik at økonomisk press ikke forkles som tilbud, og gjennom mer åpenhet om kredittvurderinger, slik at folk faktisk forstår konsekvensene før de tar valget. SV mener økonomisk trygghet ikke skal avhenge av hvor godt man klarer å motstå et stadig mer aggressivt kredittmarked. Det skal ikke være slik at noen tjener på at andre mister kontrollen over egen økonomi. Derfor fremmer jeg nå de forslagene SV er en del av i denne innstillingen. SV vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, og SV vil stemme imot tilrådingen på grunn av sakens viktighet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202615:46· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

  Det er ikke alltid vold ser ut som vold. Noen ganger ser det ut som et hjem der man hele tiden må trå litt forsiktig og litt varsomt, der man begynner å forklare seg for små ting, der man gradvis slutter å treffe venner eller å ta helt vanlige valg, fordi man vet hva som kommer etterpå. Det er ingen blåmerker, ingen synlige skader, men et liv som blir mindre. Dette er psykisk vold. Det skjer sjelden som en enkelthendelse, det skjer som et mønster over tid – kontroll over hvem man snakker med, hvordan man beveger seg, trusler som ikke alltid sies rett ut, eller en vedvarende nedbryting som gjør at den utsatte til slutt begynner å tvile på seg selv. Dette forslaget tar opp et reelt og viktig spørsmål: om psykisk vold er tydelig nok avgrenset i straffeloven, og om alvorlige og langvarige kontroll- og voldsmønster i praksis alltid fanges opp slik lovgiver faktisk har ment. Det betyr ikke at vi mangler bestemmelser om psykisk vold, men det betyr at virkeligheten ofte er mer sammensatt enn det regelverket klarer å treffe presist nok. Da kan man i alvorlige saker havne i en gråsone – ikke fordi de er mindre alvorlige, men fordi de er vanskeligere å gripe juridisk som ett samlet bilde. Dette er kjernen i forslaget: å tydeliggjøre straffansvaret for psykisk vold og styrke vernet for nettopp dem som utsettes for langvarig kontroll, trusler og nedbryting. SV mener dette er en riktig retning, for psykisk vold er ikke en mildere form for vold. Det er ofte en form for vold som virker over tid, og som kan frata mennesker frihet og trygghet uten synlige spor. Vi vet også at veldig mange bruker lang tid på å fortelle om vold de er utsatt for. Derfor trenger vi å gi disse ofrene tid og å slippe at disse sakene foreldes. Samtidig må vi sikre at eventuelle endringer vi faktisk gjør, gjør regelverket mer presist og anvendbart i praksis, slik at rettssikkerheten ivaretas. SV støtter derfor forslaget og komiteens tilråding om videre arbeid med psykisk vold. Vi mener at ingen skal leve et liv som blir gradvis mindre, uten at samfunnet evner å se det og handle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202614:00· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad, Ingrid Liland og Julie E. Stuestøl om opprettelse av et antikorrupsjonsorgan (Innst. 298 S (2025–2026), jf. Dokument 8:124 S (2025–2026))

  Vi tenker ofte på korrupsjon som noe som skjer i land som ikke er sammenlignbare med Norge. Korrupsjon i Norge ser sjelden ut som korrupsjon. Det ser ikke alltid ut som åpenbare lovbrudd, men det kan se ut som om bindinger, tette relasjoner og beslutninger der habilitet er formelt ivaretatt, men der helheten likevel kan svekke tilliten. Nettopp derfor er denne saken viktig. I dag behandler vi forslag som tar sikte på å styrke Norges antikorrupsjonsarbeid, bl.a. ved å samle og styrke innsatsen på tvers av forvaltningen. For vi vet at risikoen ikke først og fremst ligger i de store overskriftene. Den ligger i det vi kan kalle gråsonene – i offentlige anskaffelser der leverandører har tette koblinger til beslutningstakere, i konsulentbruk der roller går på tvers av bestiller og utfører, eller i saksbehandling der uformelle nettverk får stor betydning over tid. Dette er ikke enkeltstående feil. Det er strukturer som kan bygge seg opp gradvis hvis ikke systemene er sterke nok til å fange dem opp. Flere av forslagene tar derfor opp sentrale grep, nettopp dette med å styrke og samordne det nasjonale korrupsjonsarbeidet, å vurdere mer uavhengige og tydeligere fagmiljøer, å forbedre kunnskapsgrunnlaget og analysekapasiteten, og å sikre bedre koordinering mellom relevante kontroll- og tilsynsaktører. Dette er etter SVs syn nødvendige grep for å møte en langt mer kompleks virkelighet der økonomisk kriminalitet og uønsket påvirkning ikke følger sektorgrenser. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke handler om mistillit til enkeltpersoner i offentlig sektor eller oss i politikken. Det handler om å bygge systemer som gjør det lettere å gjøre rett og vanskeligere at uheldige mønstre få utvikle seg. Vi befinner oss i en tid med økt press på demokratiet og målrettet påvirkning av folkevalgte i sentrale maktposisjoner. Vi bør ta grep og ikke videreføre dagens struktur i for stor grad, der samordning og uavhengighet blir for svak og fragmentert. Tillit er en av de viktigste ressursene vi har i Norge. Derfor må vi også være villige til å styrke systemene som bærer den. SV vil stemme for forslagene nr. 2–5 og mot komiteens tilråding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202613:22· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

  For mange nordmenn er nyttårsaften årets aller mest spektakulære kveld, men for mange dyr og dyreeiere er det årets verste. Veterinærer over hele landet forteller den samme historien hvert år. De møter hunder som har skadet seg i panikk, dyr som nekter å gå ut i flere dager etter nyttårsfeiringen, hester som løper gjennom gjerder, katter som forsvinner, og dyreeiere føler seg maktesløse når frykten tar over. Dette er ikke enkelthistorier, dette er erfaringer som gjentar seg år etter år etter år. Veterinærmiljøet peker på at dyr har langt mer følsom hørsel enn vi mennesker. Der vi opplever et smell, kan dyrene oppleve et akutt faresignal. De forstår ikke at mens vi jubler og heier og smiler, er dette en feiring. Disse dyrene har ikke den samme forståelsen. De vet bare at himmelen eksploderer rundt dem. Tenk over det et øyeblikk. Vi bruker enorme ressurser på å styrke dyrevelferden resten av året. Vi stiller krav til bønder, vi stiller krav til dyrehold, vi stiller krav til transport og behandling av dyr, men én kveld i året aksepterer vi at tusenvis av dyr utsettes for frykt og stress vi på forhånd vet kommer. Det er et paradoks. Noen vil si det handler om tradisjon, men tradisjoner er ikke verdifulle fordi de er gamle, de er verdifulle dersom de fortsatt er riktige. Vi har endret mange tradisjoner når kunnskap og erfaring har vist oss at konsekvensene er større enn vi tidligere trodde. Dette er en slik sak. Dette handler ikke om å avskaffe nyttårsfeiringen, det handler om å flytte oppmerksomheten fra retten til å lage mest mulig støy, til ansvaret for å påføre minst mulig skade på samfunnet. Hvem er det egentlig som betaler prisen? Jo, det er hunden som ligger skjelvende under sengen, det er hesten som skader seg på flukt, det er familien som leter etter katten som ikke kommer hjem igjen, det er brannvesenet som rykker ut, og det er helsepersonellet som behandler skader som kunne vært unngått. Derfor mener vi at det er vårt ansvar å lytte til dem som kjenner konsekvensene best: veterinærene, dyreeierne og fagmiljøene, som år etter år ber oss om å ta dette på alvor. SV vil derfor stemme for MDGs forslag og subsidiært for komiteens tilråding, for når vi vet bedre, bør vi også gjøre bedre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202613:07· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Årsrapport for 2025 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag (Innst. 318 S (2025–2026), jf. Dokument 14 (2025–2026))

  Noen av de tyngste sakene jeg har jobbet med i livet, var ikke som stortingsrepresentant; det var som gatejurist. Jeg har skrevet mange søknader om nettopp rettferdsvederlag, og dessverre vant vi flere av dem. Jeg sier «dessverre», for man får ikke rettferdsvederlag uten at noe alvorlig har skjedd. Man får ikke det hvis ikke noe veldig, veldig alvorlig har skjedd i livet. Bak disse sakene finnes det mennesker som har blitt sviktet av barnevernet, skolen og det offentlige, mennesker som har opplevd vold, overgrep eller grov omsorgssvikt. Dette er mennesker som har blitt påført skader de bærer med seg resten av livet. Så møter de systemet enda en gang, og de må dokumentere alt det vonde som skjedde, bevise sin egen historie, forklare sine egne traumer. Jeg har sittet med søknader som har krevd hundrevis av sider med dokumentasjon: innsynsbegjæringer til kommuner, gamle journaler, arkiver, mapper som ingen har åpnet på flere tiår. Noen ganger har jeg måttet reise fysisk til kommunene og sitte og lese dokumentene der, fordi kommunen ikke hadde kapasitet til å sende dem ut. For mennesker som allerede har opplevd å bli sviktet av det offentlige, blir veien til oppreisning altfor ofte en ny belastning, og når søknaden endelig er sendt – det kan ta inntil et år – så begynner ventingen. I 2025 kom det inn 817 søknader. Samtidig ble langt færre saker avgjort. Køene vokser, og saksbehandlingstiden blir lengre. Da jeg jobbet med dette, var det to års saksbehandlingstid. Nå nærmer vi oss tre år, og det kan, som jeg sa, ta inntil et helt år å forberede en slik sak. Da er noe veldig, veldig galt. Det er alvorlig, for dette handler ikke om vanlige forvaltningssaker; det handler om mennesker som ber staten anerkjenne at den har sviktet dem, og da kan ikke svaret være år etter år med venting. Vi må også tørre å snakke om nivået på utbetalingene. Det har etablert seg en praksis som i stadig mindre grad reflekterer alvoret i sakene, en praksis som gjør at summene ofte framstår mer symbolske enn rettferdige. Rettferdsvederlag vil aldri kunne reparere det som skjedde, men ordningen skal i det minste signalisere at samfunnet forstår omfanget av uretten. For de som søker om rettferdsvederlag, er ikke mennesker som har fått for mye av fellesskapet – dette er mennesker som har fått altfor lite og ofte altfor sent. Derfor håper jeg innstendig at det nå vil skje endringer på dette området og sikre at de menneskene vi som samfunn har sviktet aller mest, får et minimum av verdighet og behandling framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:55· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser) (Innst. 294 L (2025–2026), jf. Prop. 35 L (2025–2026))

  Lovverket skal beskrive samfunnet slik det er. Det høres kanskje ut som et beskjedent mål, men det er faktisk det denne saken handler om. I dag står det fortsatt ord som «politimann» og «lensmann» i norsk lov. Samtidig vet alle i denne sal at politiet består av både menn og kvinner, og at «lensmannsetaten» for lengst er historie. Forslaget vi behandler i dag, er derfor ikke radikalt. Det er ikke kontroversielt. Det er egentlig bare en opprydning. Likevel har Fremskrittspartiet valgt å gjøre motstand. I innstillingen skriver FrP at denne prioriteringen er «helt feilslått», og at det er viktigere å få tre politifolk per tusen innbyggere enn å vedta dette lovforslaget. Men det er jo ingen som har foreslått et valg mellom de to. Ingen politibetjent blir tatt ut av tjeneste fordi Stortinget moderniserer lovspråket. Ingen patruljebil vil bli stående. Ingen etterforskning stopper opp. Tvert imot står det svart på hvitt i innstillingen at dette i all hovedsak er språklige og tekniske endringer uten nevneverdige konsekvenser, og at den eneste konkrete kostnaden som er omtalt i proposisjonen, er en mindre, teknisk tilpasning. Det er beskjedne summer. Derfor blir FrPs argumentasjon ganske avslørende, for når de snakker om beredskap, oppklaringsprosent og bemanning i politiet, er vi mange som er enig i at dette er viktige utfordringer. Når de skal stemme i denne saken, velger de altså å gå til kamp mot kjønnsnøytrale betegnelser i lovverket. Jeg må innrømme at jeg synes det er en underlig prioritering. Språk løser ikke kriminalitet, men lovverket bør være presist, oppdatert og i takt med det samfunnet det regulerer. Det er det dette forslaget gjør – intet mindre. Hvis den største trusselen Fremskrittspartiet ser mot norsk politi i 2026 er at lovverket slutter å bruke ordet «politimann», er det kanskje ikke regjeringens prioriteringer vi bør diskutere, men Fremskrittspartiets. SV støtter helhjertet opp om dette forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:02· Innlegg

  Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

  På vegne av stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll, Ingrid Fiskaa, Katy Lie og meg selv har jeg æren av å framsette et representantforslag om regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202621:12· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))

  Det finnes saker som ikke bare utfordrer lovverket vårt, men som utfordrer oss som samfunn, og dette er en slik sak. Når et barn mister livet som følge av vold eller annen alvorlig kriminalitet, står vi igjen med et av de mest alvorlige spørsmålene rettsstaten kan møte: Hvordan ivaretar vi barnets rettigheter når den eller de som normalt skulle gjort det, selv er under mistanke? Det spørsmålet går til kjernen av saken vi behandler i dag. Barn er ikke en del av foreldrenes rettssfære, barn er selvstendige rettssubjekter med egne rettigheter og med et rettsvern som skal stå sterkt også i de mest krevende situasjonene rettsstaten faktisk håndterer. Derfor er det riktig at Norge, forpliktet av både vår egen rettsstatlige tradisjon og internasjonale konvensjoner, har et særskilt ansvar for å sikre barns rettigheter også når foreldrene står i sentrum for mistanke om de mest alvorlige handlingene. I rettssalen finnes det alltid stemmer som blir hørt – forsvareren, påtalemyndigheten, vitnene, de pårørende – men i disse sakene finnes det også et barn som ikke lenger kan fortelle. Det er nettopp her rettsstaten vår prøves, for i møte med det tause barnet blir spørsmålet ikke bare juridisk, det blir prinsipielt. Hva slags rettsstat er vi dersom vi ikke evner å sikre at også den svakeste parten har en reell og tydelig representasjon? De siste årene har Norge vært vitne til alvorlige saker som har rystet oss, saker hvor barn ikke ble fanget opp i tide, saker hvor systemene i ettertid har blitt stilt til ansvar, og saker som har tvunget fram en erkjennelse av at barns rettssikkerhet må stå enda sterkere enn den gjør i dag. Derfor skylder vi disse barna å undersøke om lovverket vårt er sterkt nok der det gjelder. Jeg er glad for forslaget som er fremmet, for vi må erkjenne at disse sakene er tunge, og de reiser også tunge og reelle rettslige spørsmål. Bistandsadvokatens rolle er tradisjonelt å ivareta en klients interesser. Når klienten er død, endres forutsetningene på en måte som ikke tidligere er grundig utredet i norsk rett. Samtidig ligger det til politiet og påtalemyndigheten å etterforske, oppklare og føre alvorlige straffesaker for domstolene. Når vi beveger oss inn i dette landskapet, må vi gjøre det med den varsomheten rettsstaten krever. Nye ordninger må være grundig gjennomtenkt, rettslig forankret og funksjonelle i praksis. Det er ikke tilstrekkelig at tiltakene er velmente, de må være juridisk bærekraftige og faktisk styrke barnets rettssikkerhet i praksis. Vi støtter derfor forslaget fra Høyre og tilrådingen, men ikke FrP og KrFs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:01· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

  Noen av de viktigste politiske beslutningene vi tar inne i denne salen, handler om mennesker vi veldig sjelden ser, og liv vi aldri fullt ut kjenner rekkevidden av. Denne saken handler om mennesker som er dypt inne i kriminelle miljøer, der vold, trusler og kontroll er en del av hverdagen. Den handler om unge som rekrutteres inn i alvorlig kriminalitet, og som ofte bindes til miljøer hvor lojalitet håndheves med frykt. Å bryte ut av slike miljøer er ikke bare vanskelig, det kan være direkte farlig. Det kan bety å miste nettverk, bolig og inntekt over natten. Det kan bety trusler mot en selv og ens nærmeste, og det kan bety å stå helt alene uten et alternativ. Likevel finnes det mennesker som tar det valget, som ønsker seg ut. Dette er i bunn og grunn det kriminalpolitikken også må handle om. Ikke bare hvordan vi reagerer på kriminalitet, men om vi faktisk klarer å forhindre at mennesker blir værende i den. Vi vet at kriminelle nettverk har fått større fotfeste her i Norge. Rekrutteringen skjer ofte tidlig, og veien ut kan være lang og farlig. Nettopp derfor er avhopperprogrammer avgjørende. De gir mennesker som ønsker å bryte ut, en faktisk sjanse – ikke bare en oppfordring. Viktigst av alt: Det virker. Deltagere har kommet seg ut av kriminalitet og over i arbeid og utdanning. Når vi vet dette, blir det vanskelig å forstå at vi nå risikerer å miste hele ordningen – ikke på grunn av manglende resultater, men på grunn av manglende forutsigbarhet i finansieringen. Dette er ikke bare et spørsmål om et tiltak, det handler om hvordan vi prioriterer. Vi bruker betydelige ressurser på reaksjoner når kriminalitet først har skjedd, og det er nødvendig, men den mest treffsikre kriminalpolitikken er den som hindrer at mennesker fortsetter i kriminalitet eller i det hele tatt havner der. Derfor vil SV støtte forslaget om å sikre et nasjonalt avhopperprogram og om å sørge for at eksisterende tilbud ikke forsvinner før bedre ordninger er på plass. For SV er dette en klar prioritering. I vårt alternative statsbudsjett for 2026 har vi satt av midler til denne typen tiltak. Vi mener at det bak denne saken står mennesker som ønsker å endre livet sitt, og vi ønsker derfor å investere i det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:06· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Jeg takker for svaret og vil gjerne følge det opp. Når vi vet at gapet er så stort som det er i dag, er det vi inndrar, et symbolsk beløp. Jeg vil utfordre statsråden: Er statsråden villig til å rigge politiet slik at vi faktisk kan klare det ambisjonsnivået som nettopp ble beskrevet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:04· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Det er flott at Stortinget står samlet i en så viktig sak, og at vi nå kan styrke adgangen til selvstendig inndragning. Det er nødvendig, for det anslås i dag at kriminelle miljøer innhenter over 20–30 mrd. kr årlig. Det er enorme summer, og vi inndrar faktisk under 1 mrd. kr, som er målsettingen. Det viser et betydelig gap. Skal denne lovendringen gi effekt, må regjeringen sikre en implementering som gjør at vi inndrar mye mer enn i dag. Etter økt kapasitet og tydelige prioriteringer i politi, påtalemyndighet og ikke minst domstolene er mitt spørsmål til statsråden: Hvilke konkrete tiltak skal man innføre for å sørge for at inndragningen og inndragningsnivået øker, slik at vi når de målsettingene vi har vedtatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:07· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  La meg først takke for grundig og godt arbeid i denne saken. Jeg håper at jeg nå i denne saken kan stå og smile på talerstolen, for dette er ikke bare en teknisk ordning, det er politikk som virkelig betyr noe i hverdagen til folk over hele landet vårt. Det betyr masse for de fantastiske menneskene i idrettslaget, i korpset, i ungdomsklubben og for alle som skaper aktivitet og fellesskap. Momskompensasjonsordningen er helt avgjørende for frivilligheten i Norge. Nettopp derfor er forutsigbarhet så viktig. SV har lenge ment at denne ordningen må bli regelstyrt. Frivillige organisasjoner skal vite hva de får, og ikke måtte håpe og gruble fra år til år. Dette vil gjøre det lettere å drive frivillig arbeid i absolutt hele landet, og det gjør frivilligheten mer robust og mer tilgjengelig. Derfor er vi også veldig glade for at Senterpartiet nå har snudd og støtter det samme prinsippet som SV tidligere har fremmet, og som Senterpartiet har stemt imot. Det er bra. Dette handler likevel ikke om hvem som hadde rett først, men om å få på plass bedre politikk. Frivilligheten er en av de viktigste bærebjelkene vi har. Den skaper tilhørighet, den skaper og bygger fellesskap, og den gir barn og unge en plass å høre til. Men den er også sårbar. Derfor er det vi skal gjøre i dag, så viktig. Egentlig er det ganske enkelt: Når frivillige stiller opp uke etter uke, uten lønn, men med en enorm innsats og entusiasme, er det minste vi kan gjøre, å gi dem forutsigbare rammer. De bygger aktivitet i lokalsamfunn over hele landet, de gir barna våre en plass å høre til, og de skaper fellesskap der det ellers kunne vært utenforskap. Da kan vi ikke møte dem med usikkerhet. Så ja, nå er det bra, vi beveger oss i riktig retning. Det er veldig bra at flere nå støtter en løsning som SV har løftet i lang tid. Men viktigst av alt: Dette handler ikke om oss på denne talerstolen, i denne sal. Det handler om alle dem som står ute i hallene, som står på banen uansett vær, dag ut og dag inn. Alle i frivilligheten som stiller opp hver eneste dag, og som får samfunnet vårt til å gå rundt, fortjener bedre enn tilfeldighet. De fortjener forutsigbarhet. Jeg vil gjerne rette en stor, varm takk til alle som står på hver eneste dag i hele landet vårt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:06· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Denne saken handler om retningen i norsk pengespillpolitikk og hvordan vi best kan forvalte en ordning som berører både enkeltmennesker og fellesskapet. For SV er svaret klart: Den skal tjene fellesskapet. I SV ønsker vi en ansvarlig spillpolitikk som ikke drives av vekst og markedsføring, men av kontroll, tillit og gode formål. Derfor kan vi ikke støtte forslag som bl.a. utfordrer enerettsmodellen, men vi ønsker å sikre frivilligheten midler og kommer derfor med flere forslag. Den norske modellen er sterk fordi inntektene går tilbake til samfunnet – til idrett, kultur og frivillighet i hele landet. Det skaper aktivitet og fellesskap, men det forutsetter at vi prioriterer riktig. Derfor mener SV at vi må redusere markedsføringspresset og sørge for at mer av midlene faktisk går til formålene. Dette handler om en tydelig politisk prioritering: mer til fellesskapet og mindre til reklame. Ansvarlighet handler også om tillit. Når staten forvalter pengespill, må det gjøres med åpenhet og integritet. SV mener derfor at norsk Tipping må ta tydeligere ansvar for egen ressursbruk, og at vi må stille strengere krav til hvordan fellesskapets penger forvaltes. For SV er ikke dette en detaljdiskusjon, men et spørsmål om tillit til hele modellen. SV mener også at pengespill og politikk må holdes tydelig atskilt. Derfor foreslår SV at politiske partier ikke skal kunne motta inntekter fra bingospill. Det handler om ryddighet og om tilliten til demokratiet vårt. Til syvende og sist handler dette om retning. SV vil styrke den norske modellen, ikke svekke den. Vi vil ha mindre kommersielt press, mer kontroll og sterkere støtte til frivilligheten. Dette handler ikke bare om spill, det handler om hvilke verdier vi bygger samfunnet på, og hvem politikken skal være til for. Jeg tar med dette opp de forslagene SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202611:27· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Det begynte med en kamp for å bli sett som menneske, ikke som eiendom, ikke som arbeidskraft, ikke som en kropp som andre kunne ta seg til rette med. Kvinner, minoriteter og urfolk har båret denne kampen i generasjoner, ofte alene og veldig ofte i stillhet – men stillheten brast. Da metoo-bevegelsen eksploderte, var det millioner som endelig sa «nok!». Stemmer som hadde vært kvalt av frykt, skam og maktmisbruk ble endelig umulig å ignorere. Vi er mange som har latt være å snakke. Vi er mange som har kviet oss for å si hva som egentlig var sannheten. Saker som den om Jeffrey Epstein viste verden hvordan systemer kan beskytte overgriperne og svikte ofre igjen og igjen og igjen. Det skjer fortsatt, hver eneste dag. Det er ikke bare enkeltpersoner som nå har blitt avslørt, men hele strukturer som har latt uretten leve. Hvis vi fortsatt tror at vi som samfunn har oppnådd reell likestilling, kan jeg fortelle historier fra mitt eget liv og mine egne erfaringer. Jeg kan fortelle at vi er langt fra likestilling. Samtidig står fortsatt mennesker, her i Norge og i verden for øvrig, i en kamp mot rasisme. Minoriteter blir stoppet, mistenkeliggjort og oversett. Det finnes krefter som vil skru tiden tilbake, som angriper kvinners rett til å bestemme over egen kropp, som håner likestilling som overdrivelse, som hevder at rasisme ikke finnes, og at seksuell trakassering bare er en misforståelse. Enkelte innlegg i denne salen i dag skremmer meg oppriktig som person. Det gjør at jeg må jobbe enda hardere. Kampen for et likestilt samfunn fortsetter, rett og slett fordi uretten fortsatt finnes. Å tro noe annet er naivt. At vi alle skal ha like rettigheter, uansett hvem vi er, burde ikke være en politisk kamp. Det burde være en selvfølge for hver og en av oss.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:51· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Denne uken kom det en ny rapport fra IMDi, som beskriver diskriminering i norsk arbeidsliv. Den slår fast at ansatte med innvandrerbakgrunn i Norge har mindre sjanse for opprykk, og de opplever oftere mobbing på arbeidsplassen. I tillegg er det lønnsforskjeller mellom ansatte med og uten innvandrerbakgrunn. Rapporten slår også fast at flere med innvandrerbakgrunn er sykmeldt på grunn av forhold på jobben, bl.a. mobbing. Rasisme og diskriminering er et utbredt og vedvarende problem i Norge. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva tenker statsråden om dette, og hvilke tiltak mener statsråden bør iverksettes?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:16· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  La meg begynne med å takke statsråden for en viktig og grundig redegjørelse. Likestilling og mangfold er ikke bare temaer vi diskuterer; det er selve grunnlaget for et rettferdig samfunn. Men vi må være ærlige. Det holder ikke å beskrive utfordringene. Vi må løse dem. Ulikhet oppstår ikke av seg selv. Det skapes av politiske valg. I dag ser vi et Norge der forskjellene øker og der likestillingen er under et stort press, og da kan vi ikke nøye oss med små justeringer. Vi trenger en tydeligere politisk retning. Vi må stå opp mot krefter som er ute etter å bryte ned ulike minoriteters rettigheter – kvinner, skeive, personer med funksjonsnedsettelser og andre som fortsatt den dag i dag ikke får sine rettigheter oppfylt. Det beste vi kan gjøre, er å fortsette kampen for likestilling for alle, for vi er ikke ferdige. For SV handler likestilling om makt og økonomi. Det handler om hvem som har frihet i hverdagen, og hvem som ikke har det. Derfor er kampen for faste hele stillinger en av de viktigste likestillingskampene i vår tid. Altfor mange, og særlig kvinner, jobber deltid. Det er ikke fordi de vil, men fordi systemene tvinger dem til det. Likestilling starter i oppveksten. Vi vet at altfor mange gutter faller fra i skolen, og at utdanningsvalg fortsatt er sterkt kjønnsdelt. SV mener løsningen er en skole som ser flere, en mer praktisk og inkluderende skole, og et mye sterkere fellesskap med fellesskapsløsninger som utjevner forskjeller allerede fra starten av. Derfor kjemper vi bl.a. for gratis barnehage og en skole som gir alle like muligheter. Likestilling handler også om trygghet. Tallene for vold og overgrep er alvorlige. Vi må forebygge mer, styrke krisesentrene og følge opp langt bedre. Og vi må være tydelige. Et likestilt samfunn tåler ikke rasisme, hat og diskriminering. Hat mot likestilling og minoriteters rettigheter er ofte en del av høyreekstreme ideologier. Likestilling i Norge er ikke noe vi har fått. Det er noe vi har tatt. Likestilling er bygget av kvinner som krevde stemmerett, av arbeidere som organiserte seg for verdighet, av mennesker som nektet å godta at hvem du er, skal bestemme hva du er verdt. Hver rettighet vi i dag tar for gitt, har vært en kamp. Historien har lært oss en ting: Når vi slutter å kjempe for likestilling, begynner den å glippe. Derfor holder det ikke å forvalte det vi har. Vi må videre, og særlig nå når mange tar til orde og angriper rettighetene våre som er kjempet fram for så mange. Vi må våge å flytte makt, vi må våge å utjevne forskjeller, og vi må våge å ta side for rettferdighet. Likestilling er ikke et mål vi har nådd. Det er et prosjekt vi enten forsterker eller mister. SV kommer aldri til å være fornøyd så lenge noen mangler økonomisk frihet, trygghet i eget liv eller reelle muligheter. Vi har en lang tradisjon, og vi har et ansvar for å levere et samfunn som er mer rettferdig og med mer likestilling – ikke mindre – til dem som kommer etter oss. Det er vårt oppdrag, og det er vårt valg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 102 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot

• Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden)

  2026-06-12 12:21:14.373 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet

  2026-04-28 13:05:47.213 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Mahmoud Farahmand og Henrik Asheim om en forenklingsreform i Nav

  2026-03-05 13:18:43.47 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand, Tage Pettersen, Mudassar Kapur og Mathilde Tybring-Gjedde om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo

  2026-03-03 14:18:15.383 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:310 S (2025–2026)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Sunniva Holmås Eidsvoll om styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Marian Hussein (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:300 S (2025–2026)

  Representantforslag om likebehandling av husholdningsforbruk i kommunale boliger i ordningene for Norgespris og strømstøtte

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Kathy Lie (SV), Lars Haltbrekken (SV) +2 til

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:298 S (2025-2026)

  Representantforslag om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kathy Lie (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:297 S (2025-2026)

  Representantforslag regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn

  Fremmet av Ingrid Fiskaa (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:292 S (2025-2026)

  Representantforslag om tiltak mot kjønnslemlestelse

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kathy Lie (SV), Marian Hussein (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:283 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bekjempe voldelige og ekstremistiske digitale nettverk rettet mot barn og unge

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:274 S (2025-2026), Innst. 446 S (2025-2026)

  Representantforslag om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV), Marthe Hammer (SV) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:201 S (2025-2026), Innst. 430 S (2025-2026)

  Representantforslag om ti tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekt

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Audun Hammer Hovda (SV), Marian Hussein (SV) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:82 S (2025-2026), Innst. 158 S (2025-2026)

  Representantforslag om en tryggere digital skolehverdag.

  Fremmet av Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:221 S (2025-2026), Innst. 275 S (2025-2026)

  Representantforslag om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Audun Hammer Hovda (SV), Ingrid Fiskaa (SV) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:102 S (2025-2026), Innst. 209 S (2025-2026)

  Representantforslag om en tilbakekallspraksis som verdsetter inkludering

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • SV
  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:119 S (2025-2026), Innst. 225 S (2025-2026)

  Representantforslag om digital suverenitet i en urolig tid

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kirsti Bergstø (SV), Marthe Hammer (SV) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:125 S (2025-2026), Innst. 212 S (2025-2026)

  Representantforslag om å kutte sykefravær, ikke sykelønn

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kathy Lie (SV), Kirsti Bergstø (SV) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:60 S (2025-2026), Innst. 140 S (2025-2026)

  Representantforslag om konsesjonsordning for etablering av datasentre

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:249 S (2025-2026)

  Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens

  Fremmet av Ingrid Fiskaa (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →

• EUs reviderte visumhåndbok fra juni 2024 inneholder for første gang egne retningslinjer for å ivareta menneskerettighetsforsvareres behov i visumprosessen. Som Schengen-land er håndboken også gjeldende for Norge. Hva er status for sikring av implementeringen og intern kompetanse i å følge opp håndbokens retningslinjer for menneskerettighetsforsvarere i UDI og ved norske ambassader, og når kan vi forvente konkrete endringer i norsk visumpraksis som tilgodekommer menneskerettighetsforsvarere?

  skriftlig

  26. jun 2026

• Hvordan vil regjeringen sikre at barn av døve og døvblinde foreldre, samt døve elever som har mistet tilgang til deltidsopplæring, får reell mulighet til å lære og bruke norsk tegnspråk og opprettholde et tegnspråklig fellesskap i tråd med barnets beste og prinsippet om likeverdige opplæringsmuligheter?

  skriftlig

  19. jun 2026

• Hvordan stiller statsråden seg til kritikken fra de skeive organisasjonene av den endelige versjonen av Bufdirs veileder om kjønnsmangfold i offentlige tjenester og hvorvidt den fortsatt er egnet til å realisere formålet om å hjelpe offentlige ansatte til å gi bedre og mer likeverdige tjenester til transpersoner og bidra til trygghet, respekt og likeverd, og hvilke andre tiltak vil statsråden for å oppnå disse formålene og forbedre livskvalitet og levekår for transpersoner?

  skriftlig

  18. jun 2026

• Flere europeiske land og EU-institusjoner vurderer strengere regulering av KI-drevne smarte briller som kan ta opp lyd og bilde, analysere personer i sanntid og i praksis muliggjøre biometrisk identifikasjon av personer uten deres samtykke. Hvordan vurderer statsråden personvern-, overvåkings- og demokratikonsekvensene av slik teknologi i Norge, og vil regjeringen ta initiativ til nasjonale tiltak for å sikre innbyggernes rett til privatliv og anonym ferdsel i offentlige rom, i møte med denne utviklingen?

  skriftlig

  10. jun 2026

• Oljefondet blir stadig mer eksponert mot de samme KI- og teknologigigantene som dominerer verdens digitale infrastruktur, og som samtidig styrer plattformene barn og unge bruker daglig. Mener statsråden at Norge har tilstrekkelig digital suverenitet når både fellesskapets sparepenger og barns digitale hverdag i økende grad er "søkklastet "i et fåtall globale selskaper?

  skriftlig

  7. jun 2026

• Hva er status for oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 516 (2024–2025), om å gjennomføre en undersøkelse av hvordan norske domstoler innhenter, benytter og vurderer opplysninger om vold og andre overgrep i foreldretvistsaker, etter modell av arbeidet i Sverige?

  skriftlig

  2. jun 2026

• Har Justis- og beredskapsdepartementet eller Kriminalomsorgsdirektoratet gjennomført vurderinger av hvilke konsekvenser en ny flytting av kvinnelige innsatte fra Bredtveit på Ullersmo vil ha for rehabilitering, psykisk helse, kontakt med pårørende og det etablerte fagmiljøet, og vil statsråden offentliggjøre disse vurderingene?

  skriftlig

  31. mai 2026

• Dagens Næringsliv har avdekket at kinesisk-tilknyttede interesser gjennom norske selskaper har sikret seg minerallisenser flere steder i landet, også i Agder, blant annet i Froland, Arendal og Birkenes, knyttet til kritiske mineraler. Kan statsråden redegjøre for om regjeringen har en samlet oversikt over utenlandsk tilknyttet eierskap i undersøkelses- og utvinningsretter for kritiske mineraler i Norge, og vil regjeringen vurdere innstramminger for å sikre nasjonal kontroll og åpenhet?

  skriftlig

  26. mai 2026

• Kriminalomsorgsdirektoratet vurderer på nytt å flytte kvinnelige innsatte fra "Bredtveit" på Ullersmo, til tross for dokumentert kritikk av soningsforholdene etter forrige flytting. Gjentatte omplasseringer kan svekke rehabilitering, stabilitet og kontakt med pårørende, og reiser spørsmål om kvinner i praksis behandles som en salderingspost. Mener statsråden dette er forenlig med krav om likeverdige soningsforhold, og vil statsråden stanse nye flytteplaner inntil dette er forsvarlig utredet?

  skriftlig

  21. mai 2026

• Vil statsråden ta initiativ til en fullstendig gjennomgang av norsk utleveringspraksis, i lyset av Hålogaland lagmannsretts ferske avgjørelse om at den norske menneskerettighetforsvareren bak “Aegean Boat Report” ikke kan utleveres til Hellas?

  skriftlig

  20. mai 2026