OverStortinget

Som jeg påpekte i mitt svar på forrige spørsmål er beskyttelse av menneskerettigheter viktig for Norge, og er noe denne regjeringen arbeider for. Arrestordreloven oppstiller klare rettslige rammer for håndtering av arrestordrer som mottas av norske myndigheter. Det er domstolen som skal avgjøre om de grunnleggende vilkårene for overlevering etter en arrestordre er oppfylt, og normalt avgjøres saken deretter av påtalemyndigheten. Som statsråd kan jeg verken kommentere eller gripe inn i saker som er til behandling i påtalemyndigheten eller i domstolene. På generelt grunnlag mener jeg at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter ved en arrestordre er godt ivaretatt gjennom arrestordreloven. Det følger bl.a. av arrestordreloven § 7 at forholdet som ligger til grunn for arrestordren, med unntak for visse særlig alvorlige straffbare handlinger, må være straffbart også etter norsk rett. Alle land som deltar i arrestordreordningen er også bundet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Arrestordreloven § 8 andre ledd slår fast at overlevering ikke kan skje i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon med de endringer eller tilleggsprotokoller som gjelder som norsk lov. En effektiv overleveringsordning er et viktig virkemiddel, også for Norge, for å kunne bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Grunntanken i arrestordresystemet er gjensidig tillit til rettsavgjørelser fra EU-statene. Systemet innebærer at norske myndigheter ikke skal overprøve disse landenes rettsavgjørelser når det utstedes en arrestordre, men legge disse til grunn uten å vurdere nærmere om dommen er korrekt, eller om det er skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold. Den gjensidige tilliten må ses i sammenheng med Norges strafferettslige samarbeid med EU ellers, og at EU-statenes rettssystemer står Norge nært. Rettslikheten er nettopp en av grunnene til at Norge inngikk den såkalte parallellavtalen med EU, som ligger til grunn for arrestordreloven. I forordet til avtalen uttrykker partene sin gjensidige tillit til hverandres rettssystemer og avtalepartenes evne til å garantere rettferdig rettergang. Jeg mener at forutsetningene som ligger i rammeverket tilsier at Norge i etterlevelsen av arrestordreloven ikke bidrar til å kriminalisere humanitært arbeid.