OverStortinget

«En norsk statsborger og menneskerettighetsforkjemper risikerer utlevering til Hellas, til tross for flere advarsler fra menneskerettighetsorganisasjoner om at det greske rettssystemet kan brukes til politisk motivert rettsforfølgelse for å stanse ham og andre i å dokumentere og varsle om menneskerettighetsbrudd mot flyktninger. Mener statsråden at Norge fremdeles kan hevde å være et land som beskytter menneskerettighetsforsvarere, dersom nordmannen blir utlevert, i tråd med FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere?» Statsråd Astri Aas-Hansen [12:37:18]: Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er uten tvil viktig for Norge. Det er likevel ikke slik at dette stenger for å følge opp arrestordrer som det er klare rettslige rammer for håndteringen av. Arrestordreloven regulerer pågripelse og overlevering av personer i Norge som er ettersøkt for en forbrytelse i EU. Loven gjelder også norske borgere og bygger på gjensidig tillit til andre lands rettsavgjørelser. Etter loven har Norge plikt til å pågripe og overlevere personer dersom vilkårene er oppfylt og det ikke foreligger avslagsgrunner. Det er domstolen som avgjør om vilkårene er oppfylt, herunder om forholdet som ligger til grunn for arrestordren, også er straffbart etter norsk rett og om overlevering vil være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen. Tingrettens kjennelse kan ankes til lagmannsretten, og lagmannsretten kjennelse kan ankes videre til Høyesterett. Deretter vurderer påtalemyndigheten eventuelle andre avslagsgrunner og om det skal settes vilkår for overlevering før de avgjør saken. Påtalemyndigheten skal ikke overprøve rettens vurdering av om vilkårene er oppfylt. Etter loven skal Justis- og beredskapsdepartementet unntaksvis avgjøre saker om arrestordre etter at saken er ferdig behandlet i domstolen. Dette er begrenset til tre tilfeller: for det første dersom den ettersøkte er norsk borger og den aktuelle staten ikke overleverer egne borgere til Norge for det andre dersom handlingen som ligger til grunn for arrestordren, er å anse som et politisk lovbrudd og den aktuelle staten ikke overleverer ettersøkte personer til Norge for slike lovbrudd for det tredje dersom det i tillegg til arrestordren foreligger en utleveringsbegjæring fra et land utenfor Norden og EU som gjelder samme person. Nå er saken til behandling i domstolen og skal deretter oversendes påtalemyndigheten for avgjørelse. Som statsråd kan jeg verken kommentere eller gripe inn i saker som er til behandling i påtalemyndigheten eller domstolene. Hanne Beate Stenvaag (R) [12:39:29]: Når vi leser på regjeringens hjemmeside står det bl.a. at «Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk. Målet er at arbeidet for å fremme og verne om menneskerettigheter verden over skal kunne utføres fritt og trygt, uten hindringer og trusler mot liv og helse for menneskerettighetsforsvarere og deres familier.» Det virker nesten som om man tenker at menneskerettighetsforsvarere bare gjelder i andre land. Er det sånn at statsråden tenker at menneskerettighetsforsvarere og denne konvensjonen også kan gjelde norske borgere? Statsråd Astri Aas-Hansen [12:40:08]: Ja, forutsetningene i arrestordreloven bidrar til å forhindre at Norge overleverer personer til strafforfølging som f.eks. kriminaliserer humanitært arbeid. Det følger av arrestordreloven at forholdene som ligger til grunn for arrestordren som hovedregel må være straffbar også etter norsk rett for at den personen kan overleveres. Og overlevering kan ikke krenke den europeiske menneskerettskonvensjonen. Hanne Beate Stenvaag (R) [12:40:44]: Søndag var det en demonstrasjon i Tromsø til støtte for den aktuelle menneskerettighetsforkjemperen, som er krevd utlevert. Der holdt bl.a. Tromsøs ordfører en appell til støtte for at personen ikke kan utleveres til greske myndigheter. Amnesty International har startet en internasjonal brevkampanje, hvor statsråden er mottaker. Der pekes det på at selv om Norge har en utleveringsavtale med Hellas, sier internasjonal rett at Norge ikke er forpliktet til å utlevere noen dersom betingelsene ikke er oppfylt og det er fare for menneskerettighetsbrudd. Er statsråden ofte adressat for internasjonale brevaksjoner fra Amnesty? Hvordan tenker statsråden å svare, og er dette en sak statsråden vil følge med på gangen i i rettssystemet og vurdere situasjonen hvis det ender opp med at rettssystemet finner ut at personen skal utleveres til Hellas? Statsråd Astri Aas-Hansen [12:41:43]: Det første representanten spør om, er om statsråden ofte er adressat for en internasjonal brevkampanje. Jeg har ikke opplevd det. Det var det første spørsmålet. Så til utlevering generelt. Jeg kan ikke gå inn i en enkeltsak. Nå er den til behandling i påtalemyndigheten. Det ligger til domstolene og påtalemyndigheten, som sagt, og jeg kommenterer ikke enkeltsaker som er til behandling der. Det er klare vilkår for å kunne overlevere, eller det er, som sagt, tre unntak som gjør – etter at det er konstatert at vilkårene er til stede – at en kan gå inn fra departementets side. Men det er helt grunnleggende at en overlevering ikke kan krenke den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det ligger krav her i loven, f.eks. at det som hovedregel skal være straffbart også etter norsk rett for at en skal kunne overlevere.