OverStortinget

Reindrift er en samisk næring, men også en grunnleggende del av samisk kultur. Norge har klare menneskerettslige forpliktelser til å verne om og legge til rette for denne kulturen. Det følger av Grunnlovens § 108, ILO-konvensjon nr. 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Disse forpliktelsene skal legge til rette for at det som er unikt for det samiske folk som urfolk, som språk og kultur, skal kunne sikres og utvikles videre på samenes egne premisser. Det er en klar målsetting at Norge skal oppfylle alle sine internasjonale og nasjonale rettslige forpliktelser overfor den samiske befolkningen. I perioden fra 1800-tallet til etter andre verdenskrig ble samiske rettigheter svekket, og reindriftens bruk av områder ble ofte omtalt som tålt bruk. Etter 1980-tallet ble det med sameloven av 1987 økt oppmerksomhet på å beskytte samiske rettigheter, herunder retten til å drive reindrift. Reindriftsloven skal regulere, beskytte og tilrettelegge for en bærekraftig reindrift samtidig som den sikrer reindriften som en viktig del av samisk kultur og næring. For å verne om den reindriftssamiske kulturen stiller reindriftslovens § 32 krav om at kun personer av samisk ætt har rett til reinmerke, og dermed rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet. Så er det slik at utenfor det samiske reinbeiteområdet åpner reindriftslovens § 8 for at også personer som ikke er av samisk ætt, kan drive reindrift dersom Kongen har gitt en særskilt tillatelse til det. Rasediskrimineringskonvensjonen forbyr diskriminering, men kan også forplikte statene til å sette i verk positive tiltak for å oppnå reell likebehandling. Jeg mener reindriftslovens § 32 er nødvendig for å verne om den reindriftssamiske kulturen og bestemmelsene som støtter opp om og er i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser overfor reindriftssamene, som jeg innledet med. På denne bakgrunn mener jeg det ikke er grunnlag for å sette i gang en sånn utredning som representanten etterspør.