OverStortinget

La meg først si at jeg ikke har registrert at Sveriges energiminister truer med å gå ut av energiunionen. EUs energiunion er først og fremst en samlebetegnelse på EUs energilovgivning og energipolitikk. Det stemmer imidlertid at den svenske energiministeren, Ebba Busch, har vært kritisk til deler av forslaget i Kommisjonens nettpakke. Hun sa vel noe sånt som at den flinke piken er i ferd med å bli slem – eller noe i den retningen. Det var på EUs energiministermøte 16. mars, der hun også viste til at det måtte komme endringer i regelverket, for hvis ikke ville Sverige vurdere sin rolle i energiunionen. Det er ikke det samme som å melde seg ut. Når det er sagt, deler jeg helt opplagt den svenske energiministerens bekymringer. Jeg kan også i så fall bli litt slem med tanke på det. Det dreier seg særlig om ordlyden i artikkel 19 i forslaget til revidering av TEN-E, som handler om bruk av flaskehalsinntekter, altså inntektene som oppstår når det handles med kraft mellom land eller budområder med forskjellig pris. Ifølge forslaget skal en andel av flaskehalsinntektene settes av til investeringer i prosjekter av felleseuropeisk interesse. Dette forslaget vil særlig ramme land med mye kraftutveksling med land som har etablert ulike budområder nasjonalt. Jeg har sagt at dette forslaget er veldig uklokt, og det mener jeg. Sverige er et av få EU-land som har etablert budområder. Nettopp derfor har Sverige spesielt store flaskehalsinntekter, og nettopp derfor vil Sverige bli spesielt hardt rammet av forslaget. Norge har i dag fem budområder, og problemstillingen er helt relevant også for oss. Det er derfor viktig for meg å være tydelig på hva jeg mener om forslaget, og at jeg mener at flaskehalsinntektene fortsatt, som i dag, skal brukes til å redusere nettleie. EU-reglene som gjelder i dag, også de som er en del av EØS-avtalen, regulerer bruken av flaskehalsinntektene. Ifølge elektrisitetsforordningen skal inntektene primært brukes til å opprettholde eller øke utvekslingskapasiteten mellom budområder, men de kan også benyttes til tariffreduksjon, som Norge gjør. At Norges andel av flaskehalsinntektene på denne måten kommer norske forbrukere og norsk næringsliv til gode, er viktig for legitimiteten til kraftmarkedet. Nå er det heldigvis slik at EU-systemet evner å justere forslag underveis i lovgivningsprosessen, noe jeg virkelig håper de gjør i dette tilfellet. Det virker som om Kommisjonen nå har en god dialog med Sverige, og at det vil kunne komme betydelige justeringer i ordlyden for akkurat disse reglene. Vi kommer til å følge denne saken tett og hele veien si klart fra hva Norge mener om de forslagene som er fremmet.