OverStortinget

Det er nok ikke alle som er klar over det, men Norge har en atomkrafthistorie. Vi var tidlig ute med å forske på sivil bruk av atomkraft etter andre verdenskrig og var faktisk det sjette landet i verden som hadde bygd en atomreaktor, da den første reaktoren startet opp på Kjeller i 1951. Senere kom også reaktoren i Halden på plass. Atomreaktor-virksomheten skulle brukes til sivil bruk av atomkraft, bl.a. til energiforsyning og transport. Men med årene ble planene om å bygge atomkraftverk i Norge lagt på hylla, bl.a. på grunn av den rikelige tilgangen vi har i Norge på vannkraft, motstanden som var mot det, og bekymringen for eventuelle ulykker. Atomreaktorene ble etter hvert utelukkende brukt til forskningsaktivitet og for å bygge opp kunnskapsnivået om atomreaktorer og atomfysikk i Norge. I 2018 ble reaktoren i Halden stengt ned, og i 2019 ble reaktoren på Kjeller lagt ned. Siden da har det vært en utfordring med hvordan atomavfallet skal håndteres. I 2021 la Solberg-regjeringen fram en egen stortingsmelding om trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall. Den siste tiden har Altinget publisert flere saker om myndighetenes håndtering av atomavfallet ved Kjeller de siste årene. Det som har kommet fram, er ikke bare urovekkende, men det er også alvorlig, for vi står i en situasjon der lagring av atomavfallet ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav, og det ser jeg at regjeringen selv bekrefter. Samtidig er det uklart hvordan oppryddingen faktisk skal gjennomføres videre. For å være tydelig: Prislappen for opprydding er veldig høy; den er anslått til rundt 50 mrd. kr. La meg være helt tydelig på det: Det er ikke vanskelig å forstå at det må gjøres vurderinger basert på den kostnaden, men det minste som jeg mener må være på plass, er en sikker og riktig lagring av atomavfallet. Bekymringen blir ikke mindre når vi ser at ansvaret for dette framstår som fragmentert og uklart, og som en byråkratisk kasteball mellom de ulike departementene, Institutt for energiteknikk og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det er f.eks. veldig lange saksbehandlingstider for mindre sikkerhetstiltak rundt anlegget. Dette er ikke bare et administrativt problem; det er også et spørsmål om sikkerhet, tillit og ansvar. Konsekvensene av dårlig eller mangelfull håndtering av atomavfallet ved Kjeller kan være svært alvorlige, både for miljøet og for menneskene som bor i områdene rundt anlegget. Jeg har fremmet denne interpellasjonen i dag fordi jeg mener det er viktig at situasjonen blir tatt på alvor, og at regjeringen har en klar plan for hvordan dette skal følges opp videre – og da særlig med utgangspunkt i å sørge for en sikker og god lagring av atomavfallet. Og det handler ikke bare om den langsiktige oppryddingen av avfallet, men også om nå-situasjonen, der vi ser at lagringen av atomavfallet ikke er god nok.