• 23. apr 202615:21· Replikk

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Georg Gulli og Jonas Andersen Sayed om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten (Innst. 207 S (2025–2026), jf. Dokument 8:93 S (2025–2026))

  Jeg setter pris på statsrådens ærlighet knyttet til hvilke prioriteringer han har gjort og ikke. Veldig mange av de røykeforbudene som er innført fra 1. januar, er også forbud Høyre har støttet, og som ble sendt på høring under vår regjering, tilbake i 2021. Statsråden sa i sitt innlegg at vi løper tobakksbransjens ærend når vi foreslår å sørge for at vi også skal innføre snus uten tobakk. Det vil jeg på det sterkeste være tydelig på at vi på ingen som helst måte gjør. For oss handler dette om at vi må ta innover oss realitetene. Det er bedre at folk bruker snus enn at de bruker røyk, og at folk ikke er avhengig av tobakk og kan ha et tobakksfritt alternativ. Det handler nettopp om å trappe ned på det som er det farligste, og det er røyking og tobakk. Vi må på en måte se realitetene i disse tingene. Da er spørsmålet til statsråden: Er det bedre at folk har snus med tobakk eller snus uten tobakk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202615:19· Replikk

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Georg Gulli og Jonas Andersen Sayed om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten (Innst. 207 S (2025–2026), jf. Dokument 8:93 S (2025–2026))

  Da Arbeiderpartiet la fram folkehelsemeldingen i 2023, ble nasjonalt røykesluttprogram omtalt som et av de mest sentrale folkehelsetiltakene til daværende regjering. Fortsatt er ikke dette innført, men i oppdragsdokumentet til Helsedirektoratet i 2024 skrev daværende helseminister Ingvild Kjerkol at Helsedirektoratet måtte ta høyde for å innføre et nasjonalt røykesluttprogram i 2025. Nå er vi ferdig med 2025, vi er godt inne i 2026. Høyre har f.eks. i våre alternative budsjett foreslått å øke bl.a. tobakksavgiften, nettopp for å kunne ha inntekter til å finansiere andre typer tiltak i våre budsjett. Spørsmålet er: Kan statsråden redegjøre mer for hva som er grunnen til at nasjonalt røykesluttprogram har gått fra å være et sentralt folkehelsetiltak for Arbeiderpartiet i 2023 til at en i 2026 fortsatt ikke har klart å innføre et nasjonalt røykesluttprogram?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202614:57· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Georg Gulli og Jonas Andersen Sayed om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten (Innst. 207 S (2025–2026), jf. Dokument 8:93 S (2025–2026))

  Først vil jeg få lov til å gi ros til KrF, som har fremmet et viktig og veldig godt forslag. Høyre støttet innføringen av et nasjonalt røykesluttprogram. Vi har gjort veldig store framskritt i Norge de siste årene for å få flere til å stumpe røyken, og det viser at mange av tiltakene vi har satt i gang, også har fungert. Nasjonalt røykesluttprogram kom ut fra et prøveprosjekt som ble satt i gang av den borgerlige regjeringen i 2020 i Vestre Viken, der en prøvde ut å ha gratis legemidler for å få folk til å slutte. Resultatene av det prøveprosjektet var så godt at en så at en ikke bare burde ha dette i en region i Vestre Viken, men sørge for at det også ble et nasjonalt røykesluttprogram. Jeg var saksordfører for behandlingen av folkehelsemeldingen i 2023, og flertallet den gangen gikk inn for at vi skulle få nettopp et nasjonalt røykesluttprogram. Det er spesielt at dette ble vedtatt for over tre år siden og fortsatt ikke er på plass. Det er litt spesielt å høre Arbeiderpartiet snakke om hvor skadelig røyk er, og hvor viktig det er at vi har flere tiltak, men så er en altså ikke villig til å få etablert og innført et av de viktigste tiltakene, et nasjonalt røykesluttprogram. Høyre kommer til å støtte forslaget fra KrF. Så vil jeg si at Høyre også støtter forslaget fra FrP om å tillate salg av snus uten tobakk. I en ideell verden hadde ingen vært avhengig av nikotin, tobakk eller annet, men sånn er det ikke, og da må vi forholde oss til realitetene. Det er bedre at folk stumper røyken, og at vi sørger for at færre blir avhengige av tobakk. Hvis tobakksfri snus kan være et alternativ for å få folk til å slutte med røyking og å bli mindre avhengig av tobakk, mener jeg faktisk at vi skal tillate den typen produkt i Norge. Vi må ikke være så firkantet at vi bare bidrar til at folk slutter helt med røyk, som et nasjonalt røykesluttprogram kan gjøre, vi må også bidra til at folk trapper ned på røyking og tobakk. Vi mener at dette må innføres i Norge som et alternativ for å få folk til å ta vekk tobakk og røyking i større grad. Jeg tar opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202614:48· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Jeg ber ikke statsråden om å spekulere i framtidige statsbudsjett. Jeg konfronterer statsråden med at han sa i VG på mandag at en framover vil kompensere sykehusene for lønns- og prisvekst, men når jeg utfordret direkte på om en vil gjøre det, f.eks. i revidert nasjonalbudsjett, så kan statsråden plutselig ikke svare på det spørsmålet. Det mener jeg at en må merke seg, for det er ganske alvorlig. Når sykehusene nå står i en tøff økonomisk situasjon, kommer en nå til å sende sykehusene ut i et enda større økonomisk uføre når statsråden ikke kan gi et tydelig svar på om en faktisk fullt ut vil kompensere den lønns- og prisveksten som er i sykehusene. Det statsråden bruker tiden sin på, er jo å svare på helt andre ting – om teknisk beregningsutvalg, Høyre, forrige borgerlige regjering. Jeg stilte et tydelig spørsmål, om en vil kompensere for det, og det merker jeg at statsråden ikke vil svare på. Det mener jeg er ganske alvorlig for sykehusene i den situasjonen de står i nå, hvis de ikke får kompensert lønns- og prisveksten fullt ut i revidert nasjonalbudsjett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202614:41· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Jeg tar ordet fordi jeg reagerte på noe i replikkordskiftet som jeg hadde med statsråd Vestre. I det replikkordskiftet tok jeg opp lønns- og prisveksten i sykehusene, for i statsbudsjettet for 2026 legger en til grunn fra regjeringens side en lønnsvekst på 4 pst., og en legger til grunn et prisanslag på 2,2 pst. Nå er oppgjøret i frontfagene klart, og det viser at en landet på en lønnsvekst på 4,4 pst., og så er det et oppdatert anslag fra SSB, der en landet på 3,2 pst. på prisanslag. Så det er en ganske stor differanse mellom det som regjeringen har lagt til grunn, og det som nå ser ut til å skje. Det kan få veldig store konsekvenser for sykehusene, som allerede har en ganske presset sykehusøkonomi, noe vi ser på f.eks. Stavanger universitetssykehus, som vi diskuterer her i dag. Det er klart at hvis vi kommer i en situasjon nå der regjeringen ikke kompenserer sykehusene for lønns- og prisveksten – samtidig som sykehusene får økte krav til hva en skal levere – er det en ganske farlig cocktail. Regjeringen har jo en historikk med å ikke kompensere for lønns- og prisvekst. Det ser vi f.eks. tilbake i 2022 og 2023, da sykehusene ikke fullt ut ble kompensert. I replikkordskiftet ville ikke statsråden svare på mitt spørsmål om sykehusene fullt ut vil bli kompensert for lønns- og prisveksten i revidert nasjonalbudsjett. Det synes jeg er veldig merkelig at statsråden ikke kan svare på, for i et intervju med VG for fire dager siden fikk statsråden et spørsmål om sykehusøkonomien, og da svarte statsråden følgende: Sykehusene må fremover innstille seg på at vi ikke kan betale alt ut, men vi kan bare kompensere for prisvekst og demografi. Det var altså for fire dager siden, mens i dag kan ikke statsråden svare på om en fullt ut vil kompensere økningen i lønns- og prisveksten. Så jeg vil utfordre statsråden direkte om å komme opp hit og redegjøre for om det er sånn at regjeringen faktisk vil kompensere for dette, eller om det utsagnet som statsråden hadde i VG for fire dager siden, ikke gjelder fortsatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202613:47· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å redde sykehusdriften i Egersund (Innst. 206 S (2025–2026), jf. Dokument 8:88 S (2025–2026))

  Jeg prøver en gang til. Spørsmålet er: Vil regjeringen fullt ut kompensere sykehusene for den økningen som har vært når det gjelder lønn og prisanslag, som differensierer veldig fra det Stortinget vedtok i statsbudsjettet før jul?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202613:45· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å redde sykehusdriften i Egersund (Innst. 206 S (2025–2026), jf. Dokument 8:88 S (2025–2026))

  Fortsatt må altså SUS kutte og gjøre prioriteringer, og de står i en vanskelig økonomisk situasjon. Jeg merker at statsråden ikke svarer på mitt spørsmål om hva regjeringen vil gjøre. Det jeg da kan stille statsråden spørsmål om, er at da vi vedtok statsbudsjettet i Stortinget før jul, la regjeringen til grunn en lønnsvekst på 4 pst. og et prisanslag på 2,2 pst. Nå ser vi bl.a. at frontfagsoppgjøret landet på 4,4 pst. i lønnsvekst, og at SSBs nye beregninger av prisanslag ender på 3,2 pst. Det er ganske stor forskjell på det Stortinget vedtok i statsbudsjettet, og det som er de endrede vilkårene nå. Da må jeg spørre statsråden: Vil regjeringen fullt ut kompensere den økningen som det kommer til å være i lønn og prisvekst, når vi skal behandle revidert nasjonalbudsjett?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202613:43· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å redde sykehusdriften i Egersund (Innst. 206 S (2025–2026), jf. Dokument 8:88 S (2025–2026))

  Jeg tror det er klokt at vi har desentraliserte helsetjenester, som vi f.eks. ser i Egersund. Der handler det om hvorvidt en skal instruere eller ikke instruere sykehusene fra å kunne gjøre ulike vurderinger. Akkurat der er Høyre og statsråden enig. Grunnen til at vi står og diskuterer dette, er at sykehusene sliter økonomisk. En ser at en er nødt til å ta fra pasientbehandling for å betale renter og avdrag og andre ting. Vi må anerkjenne den vanskelige økonomiske situasjonen sykehusene står i, selv om statsråden bruker veldig mye av tiden på å skryte av alt det fantastiske regjeringen har gjort, samtidig som virkeligheten er en helt annen der ute. Da er spørsmålet hva vi kan gjøre mens vi venter på et helsereformutvalg, for å bedre den økonomiske situasjonen til sykehusene. Spørsmålet er hvorfor ikke regjeringen f.eks. gjør mer knyttet til renter og avdrag for sykehusene, noe som ganske raskt ville gjort at sykehusene ble satt i en bedre økonomisk situasjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202613:17· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å redde sykehusdriften i Egersund (Innst. 206 S (2025–2026), jf. Dokument 8:88 S (2025–2026))

  Høyre mener det er viktig at vi har desentraliserte helsetjenester i landet vårt. Det gir nærhet og trygghet for pasienter og pårørende. Vi trenger en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap, øyeblikkelig hjelp og nærhet til sykehustjenester, og at de store sykehusene skal være spesialiserte og bygge opp under de mindre sykehusenes aktivitet. Høyre mener det er viktig å påpeke at Stavanger universitetssjukehus, SUS, ikke har vedtatt å legge ned Egersund poliklinikk, men at det er ett av flere tiltak SUS vurderer på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen helseforetaket er i. Det vil være en helt ny praksis om Stortinget også skal detaljstyre hva helseforetakene skal og ikke skal kunne gjøre av ulike vurderinger. Det er en vanskelig økonomisk situasjon som også Rødt som forslagsstiller må være med og ta ansvar for, som en av regjeringens aller viktigste budsjettpartnere på Stortinget. Det hjelper ikke å levere representantforslag som dette, men svikte når en sitter i forhandlingsrommet og ikke gjøre sykehusøkonomi til en av sine viktigste prioriteringer i budsjettforhandlingene. Sannheten er at uansett hva vi vedtar i dag, vil SUS fortsatt være i en vanskelig økonomisk situasjon, og det er det vi må klare å løse. Høyre foreslo i vårt forslag til statsbudsjett for 2026 1,2 mrd. kr mer til sykehusene enn det Støre-regjeringen gjorde. Vi har også i denne saken fremmet forslag om at alle helseforetak i Norge må vurdere andre økonomiske tiltak knyttet til reduksjon i administrative funksjoner og ressurser før det gjøres eventuelle endringer i oppgaver og funksjoner som er direkte knyttet til pasientbehandling. Jeg må si jeg synes det er merkelig at ikke flere parti er med og sikrer flertall for det forslaget, all den tid de samme partiene er hyppige kritikere av byråkrati i Helse-Norge. Egersund poliklinikk tilbyr i dag en rekke desentraliserte helsetjenester. Mange av disse helsetjenestene er sykepleierdrevet. Det innebærer at sykepleiere har ansvaret for behandling og oppfølging av pasientene innenfor gitte rammer. Dette er en praksis flere steder allerede i dag, og det er en praksis som mange steder bidrar til at desentraliserte helsetjenester, som i Egersund, kan opprettholdes. Derfor er Høyre glad for at en enstemmig komité går inn for forslaget om å se på hvordan flere sykepleierdrevne polikliniske tilbud kan opprettholdes og styrkes, som et ledd i å sikre desentraliserte spesialisthelsetjenester, også gjennom økt bruk av teknologi og tverrfaglige team. For Høyre er det viktig at vi sikrer en styrket sykehusøkonomi i tiden framover, nettopp for å bidra til at vi fortsatt kan ha desentraliserte helsetjenester, som vi f.eks. ser i Egersund. Med det tar jeg opp forslaget Høyre er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202613:02· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet (Innst. 189 S (2025–2026), jf. Dokument 8:85 S (2025–2026))

  Dette er en alvorlig og kompleks sak. Grunnen til at jeg tok ordet, var fordi jeg nettopp reagerte på bruk av ordene «tikkende bomber». Det mener jeg er et begrep som fordummer en debatt om sårbare mennesker som trenger hjelp av samfunnet. Dette er først og fremst mennesker som er en fare for seg selv, og som trenger hjelp. I de tilfellene de er en fare for andre, er det fordi man ikke har lykkes i ansvarsfordelingen mellom justis og helse, og fordi det har vært en svikt i helsetilbudet. Den typen retorikk og den måten å omtale disse på, synes jeg er fordummende, og vi bør holde oss for gode til å omtale sårbare mennesker på den måten. Derfor ble jeg egentlig litt glad da jeg hørte representanten Krokeide fra FrPs innlegg, som jeg faktisk syntes var mer nyansert, selv om jeg var uenig i konklusjonen. Det representanten Krokeide nettopp sier, er at det er en balanse mellom rettssikkerhet og pasientsikkerhet. Jeg vil minne om hvorfor Stortinget – et samlet storting inkludert FrP – i 2017 gikk inn for dette. Det var fordi vi brøt menneskerettighetene. I forslaget til FrP er det ikke omtalt med ett eneste ord – ikke én vurdering av det – selv om FrP er et parti som står opp for rettssikkerhet, individets rett og mot statlig maktmisbruk. Da bør de ha litt mer substansiell argumentasjon enn å være på overskriftsnivå. Høyre er åpen for å gjøre endringer i regelverket hvis vi blir nødt til å gjøre det. Men vi må også lytte til fagfolk, og nå har vi nok en sak der politikerne i salen her tror at de vet bedre enn fagfolk. Vi må huske på at når man vurderer samtykkekompetanse, er det fagfolk som gjør de faglige vurderingene der. Når ekspertutvalget konkluderer med at man skal videreføre en kompetansebasert modell, er det nettopp fordi man skal legge til grunn det faglige i disse vanskelige og kompliserte vurderingene som dette er. Så er problemet at vi historisk sett har bygd ned kapasiteten på døgnplasser – i altfor stor grad de siste 20 årene. La meg være helt ærlig på det: Det har faktisk alle partiene i denne salen et ansvar for at vi har gjort – vi har tenkt at vi skulle bygge ned døgnplasser, og så skulle vi bygge opp poliklinisk tilbud og lavterskeltilbud. Samtidig har vi sett at det er flere som blir dømt til tvunget psykisk helsevern. Vi har ikke lykkes med å bygge opp den kapasiteten. Det er selvfølgelig regjeringens ansvar, og det har gått altfor tregt, som jeg var inne på i min replikkveksling. Jeg ber om at når vi behandler saker som dette, må vi gjøre det i respekt for pasientene, pårørende og de menneskene som står rundt, og ikke bruker begrep som «tikkende bomber». Vi kan ha en mer verdig debatt enn det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202612:39· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet (Innst. 189 S (2025–2026), jf. Dokument 8:85 S (2025–2026))

  Statsråden var ute i VG denne uken og sa at en nå måtte ta igjen pengesekken også i helsesektoren. Vi vet at sykehusene står overfor en ganske krevende økonomisk situasjon. Det ser vi i hele landet vårt. Det må kuttes i tilbud, tilbud blir lagt ned. Vi vet at en plass innenfor psykisk helsevern er ganske dyr, så spørsmålet til statsråden er om statsråden mener at den oppbyggingen som nå skjer innenfor psykisk helsevern, skal skje innenfor sykehusenes ordinære rammer, eller om regjeringen mener sykehusene skal få styrket sine budsjett nettopp for å øke den kapasiteten. Det mener jeg er et viktig spørsmål å svare på, for statsråden kan ikke på den ene siden si at sykehusene skal få mindre penger eller ikke få økninger i sin pengebruk, og samtidig si at en skal øke kapasiteten. Vil sykehusene kunne forvente at regjeringen vil legge midler på bordet for flere døgnplasser for psykisk helsevern, eller mener statsråden det skal dekkes innenfor dagens rammer og budsjett for sykehusene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202612:37· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet (Innst. 189 S (2025–2026), jf. Dokument 8:85 S (2025–2026))

  Statsråden er inne på det som går på kapasiteten i psykisk helsevern, og det fører meg til mitt andre spørsmål til statsråden. Det er en kompleks problemstilling. Vi ser at det de siste årene har blitt bygd ned døgnplasser, fordi det har vært en faglig anbefaling om at en skal gå over til mer dagbehandling, mer lavterskeltilbud. Samtidig som en har bygd ned døgnplasser, har en ikke klart å erstatte det godt nok med de polikliniske tilbudene og lavterskeltilbudene. Vi ser også at veldig mye av kapasiteten i psykisk helsevern nettopp blir spist opp av tvungent psykisk helsevern. For tre år siden gjorde Stortinget ganske tydelige vedtak. Vi sa at skulle stoppe nedbyggingen av døgnplasser, vi sa at vi skulle øke kapasiteten innenfor psykisk helsevern. Nå har det gått nesten tre år, og vi ser at regjeringen ikke har klart å følge det opp på en god måte. Hva er grunnen til at regjeringen ikke har brukt tiden bedre på å sørge for at kapasiteten er bygd opp mer enn det vi har sett, tre år etter at Stortinget gjorde et vedtak?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202612:35· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet (Innst. 189 S (2025–2026), jf. Dokument 8:85 S (2025–2026))

  De siste årene har vi sett at det er en uklar ansvarsfordeling mellom justis-, helse- og kommunesektoren i de tilfellene der vi ser en overlapp mellom kriminalitet og behovet for psykisk helsehjelp. Politiet melder om at det er en økning i oppdrag de er nødt til å gå inn i, og helse melder også om flere oppdrag der politiet må bistå knyttet til disse tingene. Det er viktig å ha en tydeligere ansvarsfordeling og å bruke ressursene på en god måte, for dette er mennesker som først og fremst trenger hjelp, som har en stor psykisk lidelse de trenger hjelp for. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hva er det regjeringen gjør for å bidra til en tydeligere og bedre ansvarsfordeling mellom justis-, helse- og kommunesektoren på en god måte, sånn at en sørger for at de som trenger hjelp, får det, men der en også bidrar til å bruke ressursene i samfunnet på en god måte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202612:10· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet (Innst. 189 S (2025–2026), jf. Dokument 8:85 S (2025–2026))

  Bruk av tvang i psykisk helsevern er noe av det mest inngripende som kan gjøres overfor et annet menneske. Derfor må vi være sikre på at pasientenes rettssikkerhet blir ivaretatt. I 2017 innførte et samlet storting kravet om samtykkekompetanse, og det ble gjort bl.a. på bakgrunn av at bruken av tvang i psykisk helsevern ble kritisert for ikke å være i tråd med menneskerettighetene. Derfor må vi, når vi skal diskutere en sak som dette, ha med oss det som et bakteppe. Vi må være ærlige på at etter at lovendringen ble innført i 2017, har vi sett en tydelig økning i tvangsinnleggelser og bruk av tvangsmiddel, til tross for at formålet var å begrense bruken av tvang i psykisk helsevern. Det må vi ta på alvor, og vi må jobbe for at bruken av tvang i psykisk helsevern blir redusert. I 2023 leverte et ekspertutvalg sin rapport, Bedre beslutninger, bedre behandling. Et samlet utvalg mente at erfaringen med innføring av vilkåret om at pasienten må mangle samtykkekompetanse, måtte ses i sammenheng med øvrige endringer i både psykisk helsevernloven, helsetjenesten og samfunnet. Vi må ivareta en helhet når vi skal diskutere dette spørsmålet. Utvalget konkluderte også med at en kompetansebasert modell med vilkår om manglende samtykkekompetanse burde videreføres. Høyre støtter ikke forslagene som er lagt fram i denne saken, men vi mener at det må gjøres løpende vurderinger av lovendringene som ble gjort i 2017, og at regjeringen eventuelt må komme tilbake til Stortinget dersom en ser at det er nødvendig å gjøre justeringer underveis. For Høyre handler dette også om spørsmålet om utviklingen av psykisk helsevern. Høyre mener at Støre-regjeringen har gjort for lite for å øke antallet døgnplasser innen psykisk helsevern. Da Stortinget behandlet opptrappingsplanen for psykisk helse i 2023, ble det fattet flere viktige vedtak, bl.a. om å øke antallet døgnplasser i tråd med helseforetakenes framskrivinger mot 2040. Nå har det gått nesten tre år siden Stortinget gjorde det vedtaket, og Støre- regjeringen har ikke vært i nærheten av å levere på det som er behovet i psykisk helsevern, og har bidratt til tapt tid for mange pasienter som trenger psykisk helsehjelp, ved ikke å følge opp vedtakene Stortinget har gjort. Det er en utfordring at flere blir dømt til psykisk helsevern, for det bidrar til å spise opp den ordinære kapasiteten. Derfor er Høyre helt tydelig på at en må få fortgang i å øke nettopp kapasiteten innenfor psykisk helsevern, for det vil gjøre at flere får den hjelpen de har behov for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202610:20· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trine Fagervik og Kjersti Toppe om gratis legemiddel på kvit resept for barn opp til seks år (Innst. 204 S (2025–2026), jf. Dokument 8:79 S (2025–2026))

  Å sikre legemidler til barn er viktig. Derfor synes Høyre også at dette forslaget, som er fremmet av Senterpartiet, er viktig. Vi vet at markedet for legemidler til barn er sårbart, som flere allerede har vært inne på. I en del tilfeller har en også behov for en del andre alternativ for barn, f.eks. mikstur. Når vi også ser at det er økende legemiddelmangel, ikke bare i Norge, men også globalt, vet vi at dette blir en større utfordring også i tiden framover – ikke bare for oss voksne, men også for barn som har behov for legemidler. Vi skal også anerkjenne at det for en del foreldre kan være en økt økonomisk belastning når en har behov for andre alternativ. Tall fra Legemiddelregisteret viser at andelen knyttet til den typen legemidler som har andre alternativ, er ganske lav. Da må vi også stille oss spørsmålet om det er riktig å bruke såpass mye penger som det her er snakk om – uten at de kostnadene er utredet godt nok – på å gjøre alle legemidler på hvit resept gratis for barn under seks år. Da vil vi også bryte med et prinsipp som flertallet i Stortinget har gått inn for: prioriteringskriteriene knyttet til nytte, ressurs og alvor og hvordan vi bidrar til at de som har de største behovene, også får den største hjelpen fra staten. Noe Høyre også anerkjenner i denne saken, er resistensutviklingen på antibiotika, og at vi må sørge for at vi ikke påvirker den negativt. Derfor er Høyre helt enig i at vi må sørge for at økonomi ikke er i veien for den mest hensiktsmessige behandlingen når det gjelder f.eks. antibiotikaresistens. Høyre støtter derfor det forslaget som vi er en del av – at vi må utrede kostnadene knyttet til det – men vi støtter ikke å gå inn for å gjøre dette gratis på hvit resept for alle under seks år. Det er fordi vi ser at det er relativt lave utgifter i dag, og at mesteparten av dette blir dekket innenfor blå resept-ordningen vi har, der en ikke har egenandel for dem som er under 16 år.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:21· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Nok en gang snakker helseministeren om alle tiltakene regjeringen har satt i gang. Men om alle disse tiltakene er så bra, hva er da grunnen til at vi ikke ser noen effekt av dem? Hvorfor ser vi det motsatte, at barn og unge ikke får den hjelpen de trenger? I VG denne uken sa helseministeren at vi må prioritere pengene bedre. Det er jeg helt enig i. Men helseministeren og regjeringen bør kanskje begynne med seg selv, for i løpet av fire år med Arbeiderpartiet i regjering har en brukt 3 mrd. kr på å gi sterkt rabatterte tannhelsetjenester til unge og friske tannhelsepasienter. Det er altså like mye som regjeringen har satt av i opptrappingsplanen for psykisk helse for ti år. Da er spørsmålet: Synes helseministeren det er en god prioritering, når vi ser at barn og unge ikke får den psykiske helsehjelpen de har behov for? Hvorfor ikke bruke de 3 mrd. kr til tannhelse til heller å hjelpe de unge og ikke friske pasientene som trenger hjelp innenfor psykisk helse?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:19· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  I forrige uke slo Riksrevisjonen fast at barn og unge ikke får den tilstrekkelige hjelpen de trenger når det gjelder psykisk helse – med for store variasjoner i hjelpetilbudet, svikt i samarbeidet mellom kommuner og sykehus, og kritikk av regjeringen for ikke å sikre barn og unge den hjelpen de har behov for. Vi ser også lange ventetider for å få hjelp med spiseforstyrrelser, en økning i antall unge som blir avvist i psykisk helsevern, og kutt i hjelpetilbudet i sykehusene på grunn av dårligere sykehusøkonomi. Det er ikke sånn vi skal behandle barna våre, der vi fører en politikk som øker risikoen for utenforskap i landet vårt. På arbeiderpartiet.no kan vi lese at det er helt nødvendig med et krafttak for unges psykiske helse. Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet, etter fem år i regjering, har sviktet så tydelig i å gi barn og unge den hjelpen de trenger når det gjelder psykisk helse?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202617:00· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Mange opplever nå at hverdagen har blitt vanskeligere. Prisene stiger, og lommeboken strekker ikke til. Da er det vårt ansvar å ta situasjonen på alvor og føre en politikk som gir folk bedre råd og næringslivet større trygghet. Høyre mener at skattelettelser er en viktig del av velferden, for det gir folk større frihet og bedre evne til å håndtere krevende tider. Likevel har vi sett at Arbeiderpartiet systematisk har stemt ned forslag fra Høyre som kunne ha gitt folk en bedre økonomisk hverdag. Det er kanskje det som er grunnen til at vi står i den situasjonen som vi står i. Nå står vi i en ekstraordinær situasjon som krever at vi handler. Drivstoffprisene har flere steder passert 30 kr literen som følge av krigen i Midtøsten og økte oljepriser. Det rammer folk og næringsliv hardt oppå en allerede anstrengt og vanskelig økonomisk situasjon for mange. Derfor er jeg glad for at det i dag blir flertall for å kutte i drivstoffprisene, og at det raskt vil bidra til å ta ned kostnadspresset som mange kjenner på. I tillegg støtter Høyre forslaget om å redusere CO2-avgiften på anleggsdiesel og for fiskeflåten, selv om vi primært vil fjerne den helt for fiskeflåten fordi vi ser at det mangler alternative grønne løsninger. Det er nødvendig for en presset bygge- og anleggsbransje og for en fiskerinæring som trenger konkurransedyktige rammevilkår. Jeg må si at jeg reagerer på Arbeiderpartiets omtale av Høyre som uansvarlig i denne debatten, og at Arbeiderpartiet tidligere i dag truet med ikke å følge opp det vedtaket Stortinget kom til å gjøre i saken. Det er maktarroganse på sitt verste. Å ta folks økonomiske utfordringer på alvor er ikke uansvarlig, det er ansvarlig, men det forteller veldig mye om situasjonsforståelsen i Arbeiderpartiet. Det reelle problemet er at Arbeiderpartiet ikke har levert i regjering. De har verken klart å gi folk bedre råd eller å skape større trygghet for næringslivet. Å avvente situasjonen opp og ned og i mente, eller gjøre utredninger til utredning, det hjelper ikke på lommeboken til folk, men det er det vi ser Arbeiderpartiet nå gjør. La oss også minne om valgkampen for bare noen måneder siden, der Arbeiderpartiet lovet lavere renter til folk dersom de fikk fortsette i regjering. Vi vet alle her at renten ikke fastsettes av regjeringen, men av faglige vurderinger i Norges Bank. Det vi kan påvirke, er pengebruken, og i dag fikk vi den påminnelsen: Norges Bank kom med uendret rente, men varslet snarlige renteøkninger – stikk i strid med løftet Arbeiderpartiet ga folk i valgkampen. Det setter Arbeiderpartiets ansvarlighet i et ganske tydelig lys.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202612:39· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Takk til representanten og beboer i nabolaget Sverre Myrli for god historiefortelling om og anerkjennelse av IFE, som jeg støtter fullt ut. Jeg tror det er viktig å si at jeg helt enig i at vi ikke skal skape grunn til unødvendig bekymring, og det opplever jeg ikke at er utgangspunktet, men det handler om å ta det på alvor, bl.a. når en får avdekket at det ikke er gode nok sikkerhetskrav knyttet til dagens lagring av atomavfall. Dette er ikke en politisk gjørmekamp om hvem som har gjort hva. Jeg tror alle partiene her i salen nok må erkjenne at en kunne ha gjort betydelig mer, knyttet til både lagring og opprydning av atomavfallet. Vi skal heller ikke underkjenne at det er en veldig stor kostnad knyttet til dette, som er krevende å prioritere. Jeg vil takke for en fin debatt. Jeg er litt opptatt av at når vi har den typen interpellasjonsdebatt i Stortinget som denne, handler det ikke bare om å sette et tema på dagsordenen i Stortinget; det handler også om hva vi gjør i den videre oppfølgingen. Det er særlig to ting – hvis jeg kan gi en ønskeliste til statsråden, hvis det er mulig. Den første er at en bidrar til å komme med en statusmelding og oppfølging med bakgrunn i hva en gjort siden stortingsmeldingen i 2021, som jeg mener var viktig fordi den sa nettopp at en skulle ha en plan for opprydning og lagring av atomavfallet. Det er fint å kunne få en sånn en statusoppdatering f.eks. i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg mener også det er viktig at statsråden tar med seg tilbake at en også bør se på grep knyttet til hvordan en bidrar til bedre koordinering og samhandling. Jeg tror statsråden er enig i at det å bruke tre–fire år på å saksbehandle mindre tiltak knyttet til å følge opp det som går på sikkerhetskrav og forsvarlig lagring, er altfor lang tid. Det forteller hvert fall meg at det da blir en byråkratisk kasteball mellom departementene, IFE og DSA, som er aktørene som skal sørge for at en følger dette opp på en god måte. Både det å få en statusoppfølging på hvordan en har tenkt å gjøre det videre opp mot stortingsmeldingen, og å se på grep for bedre koordinering og samhandling tror jeg er viktig for en videre håndtering av saken på en god måte. Takk for en fin debatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202612:28· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Takk til statsråden for svar. Jeg kan bare si med en gang at dette ikke er en sak som handler om politiske skillelinjer. Det handler rett og slett om en bekymring som har kommet fram knyttet til lagring av atomavfall, men også en bekymring for hvilke konsekvenser dårlig håndtering kan ha for både miljøet og folk som bor i nærheten. Der er jeg helt enig med statsråden. Det er en erkjennelse av et problem over tid som ikke har vært godt nok planlagt for eller godt nok håndtert. Det er heller ikke en plutselig svikt. Det er det at en ikke har klart å følge dette opp godt nok etter at anleggene ble stengt, særlig det på Kjeller, som ble stengt i 2019, disse sakene til Alltinget har tatt utgangspunkt i. Det jeg er mest opptatt av, er svaret til statsråden knyttet til hva en skal gjøre framover. Kostnader ved å gjøre hele opprydningen kan jeg forstå er en utfordring, for det er ganske dyrt å gjøre det. Når en har et anslag på rundt 50 mrd. kr, er det en ganske betydelig sum for å rydde opp det avfallet som ligger der i dag. Jeg mener at det regjeringen kanskje burde ha gjort, og burde ha sett på, er hvordan en får til f.eks. bedre koordinering og tydeligere ansvarslinjer mellom Institutt for energiteknikk, IFE, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, DSA, og departementene. Når jeg f.eks. ser at en bruker nesten tre–fire år på å svare ut mindre tiltak for å sikre bedre lagring og håndtering av atomavfallet, mener jeg at det er altfor lang tid. Da burde dialogen mellom de aktørene vært betydelig tettere, sånn at en fikk iverksatt disse sikkerhetskravene, som også regjeringen selv er veldig tydelig på at ikke er i tråd med det som skal være for sikker lagring og håndtering av det atomavfallet. Da blir oppfølgingsspørsmålet: Kan statsråden si litt mer om kostnadene knyttet til selve opprydningen av atomavfallet? Vi vet at det er veldig dyrt. Hva tenker en om det langsiktige kostnadsbildet og opprydningen framover, og kan statsråden i sin oppfølging også si litt mer om hvilket potensial det er for bedre koordinering og samhandling mellom departementene som har ansvaret, for det er flere ulike departementer som har det? Med tanke på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Institutt for energiteknikk: Hvordan kan en på sikt bidra til bedre koordinering og oppfølging av det? Jeg tror vi må ta på alvor disse sakene og de avdekkingene som nå er gjort. Jeg har også fått flere tilbakemeldinger fra folk som bor i området rundt, som kjenner på usikkerhet når en ser at det stilles spørsmål ved om atomavfallet er lagret på en sikker og god måte. Det er veldig fint om statsråden i sin oppfølging kan gi svar på det med kostnader framover, men også om en kan gjøre noe for bedre koordinering og samhandling mellom de ulike aktørene som har ansvaret for dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202612:20· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Det er nok ikke alle som er klar over det, men Norge har en atomkrafthistorie. Vi var tidlig ute med å forske på sivil bruk av atomkraft etter andre verdenskrig og var faktisk det sjette landet i verden som hadde bygd en atomreaktor, da den første reaktoren startet opp på Kjeller i 1951. Senere kom også reaktoren i Halden på plass. Atomreaktor-virksomheten skulle brukes til sivil bruk av atomkraft, bl.a. til energiforsyning og transport. Men med årene ble planene om å bygge atomkraftverk i Norge lagt på hylla, bl.a. på grunn av den rikelige tilgangen vi har i Norge på vannkraft, motstanden som var mot det, og bekymringen for eventuelle ulykker. Atomreaktorene ble etter hvert utelukkende brukt til forskningsaktivitet og for å bygge opp kunnskapsnivået om atomreaktorer og atomfysikk i Norge. I 2018 ble reaktoren i Halden stengt ned, og i 2019 ble reaktoren på Kjeller lagt ned. Siden da har det vært en utfordring med hvordan atomavfallet skal håndteres. I 2021 la Solberg-regjeringen fram en egen stortingsmelding om trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall. Den siste tiden har Altinget publisert flere saker om myndighetenes håndtering av atomavfallet ved Kjeller de siste årene. Det som har kommet fram, er ikke bare urovekkende, men det er også alvorlig, for vi står i en situasjon der lagring av atomavfallet ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav, og det ser jeg at regjeringen selv bekrefter. Samtidig er det uklart hvordan oppryddingen faktisk skal gjennomføres videre. For å være tydelig: Prislappen for opprydding er veldig høy; den er anslått til rundt 50 mrd. kr. La meg være helt tydelig på det: Det er ikke vanskelig å forstå at det må gjøres vurderinger basert på den kostnaden, men det minste som jeg mener må være på plass, er en sikker og riktig lagring av atomavfallet. Bekymringen blir ikke mindre når vi ser at ansvaret for dette framstår som fragmentert og uklart, og som en byråkratisk kasteball mellom de ulike departementene, Institutt for energiteknikk og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det er f.eks. veldig lange saksbehandlingstider for mindre sikkerhetstiltak rundt anlegget. Dette er ikke bare et administrativt problem; det er også et spørsmål om sikkerhet, tillit og ansvar. Konsekvensene av dårlig eller mangelfull håndtering av atomavfallet ved Kjeller kan være svært alvorlige, både for miljøet og for menneskene som bor i områdene rundt anlegget. Jeg har fremmet denne interpellasjonen i dag fordi jeg mener det er viktig at situasjonen blir tatt på alvor, og at regjeringen har en klar plan for hvordan dette skal følges opp videre – og da særlig med utgangspunkt i å sørge for en sikker og god lagring av atomavfallet. Og det handler ikke bare om den langsiktige oppryddingen av avfallet, men også om nå-situasjonen, der vi ser at lagringen av atomavfallet ikke er god nok.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202611:36· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Marian Hussein og Anne Lise Gjerstad Fredlund om et bedre tilbud innen psykisk helsevern (Innst. 171 S (2025–2026), jf. Dokument 8:74 S (2025–2026))

  Jeg vil bare minne statsråden om at noe av det første Støre-regjeringen gjorde da den kom i regjering, var å ta vekk den gylne regel. Hva var den gylne regel? Jo, den sa at veksten i økonomien og i ressursene skulle være høyere i psykisk helsevern og rusbehandling enn i somatikken. Det Støre-regjeringen gjorde, var å fjerne den gylne regel, noe som gjorde at en ikke hadde en tydelig målsetting for hvordan en skulle bruke ressursene til å bygge opp kapasitet til å prioritere psykisk helsevern og rusbehandling. Vi kan godt ta en diskusjon om at vi ikke oppnådde alt når det gjaldt den gylne regelen og psykisk helse, men vi oppnådde det når det gjaldt rusbehandling, men poenget var at vi la en tydelig føring fra Stortinget og regjeringen om at det skal prioriteres. Det valgte Arbeiderpartiet å ta vekk. Det tror jeg er litt av grunnen til at vi ikke har sett den samme prioriteringen av psykisk helsevern de siste årene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202611:29· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Marian Hussein og Anne Lise Gjerstad Fredlund om et bedre tilbud innen psykisk helsevern (Innst. 171 S (2025–2026), jf. Dokument 8:74 S (2025–2026))

  Jeg kjenner at jeg blir litt provosert når jeg hører helseministeren i debatten snakke om det å tro på julenissen fordi en gjør vedtak her i stortingssalen om psykisk helse. Problemet til regjeringen er at det er gjort mange gode vedtak om psykisk helse. Vi har vedtatt her i salen at vi skal øke antallet døgnplasser. Helseministeren sa også i valgkampen at en raskt skulle øke antallet døgnplasser innen psykisk helsevern, men da Arbeiderpartiet la fram statsbudsjettet sitt, var det ikke veldig mye satsing på flere døgnplasser. En skulle først lage en plan, og så skal en satse etterpå. Høyre har i hvert fall levert i vårt alternative statsbudsjett, for i vårt budsjett har vi 1,2 mrd. kr mer til sykehusene enn det Støre-regjeringen la opp til. Vi har foreslått 30 mrd. kr til å sørge for at vi får flere lavterskeltilbud for rask psykisk helsehjelp i kommunene, og vi foreslo også 10 mill. kr til YAM, Youth Aware of Mental health, for å få mer selvmordsforebygging inn i skolen. Jeg er helt enig med helseministeren i at når vi gjør vedtak her i salen, må en også diskutere hvordan en skal finansiere det. Problemet er at selv om vi har gjort mange vedtak her i salen om psykisk helsevern, følger ikke regjeringen opp de vedtakene. Det er jo det vi trenger innen psykisk helsevern nå, når vi ser at flere faller utenfor arbeidslivet, når vi ser at flere blir avvist i psykisk helsevern, og når vi ser at vi ikke klarer å bygge opp gode nok lavterskeltilbud. Jeg skal være enig i at det kanskje ikke alltid er flere vedtak i stortingssalen vi trenger; det vi trenger er en regjering som faktisk følger opp disse vedtakene og som tar utfordringene i psykisk helsevern på alvor. Det opplever jeg dessverre at regjeringen ikke gjør. Når en beskylder andre for å tro på julenissen når en gjør vedtak, bør en kanskje også se på sine egne lovnader, og hvordan en selv har fulgte dem opp i regjering. Det mener jeg står til stryk. Det har ikke vært satset tilstrekkelig på psykisk helsevern i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202610:27· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Marian Hussein og Anne Lise Gjerstad Fredlund om et bedre tilbud innen psykisk helsevern (Innst. 171 S (2025–2026), jf. Dokument 8:74 S (2025–2026))

  Altfor mange får ikke den hjelpen de har behov for innen psykisk helse, og det må vi ta på alvor. Vi ser allerede et stort press på helsetjenesten. Vi ser at veldig mange av dem som faller utenfor av arbeidslivet, gjør det fordi de har en psykisk plage eller en psykisk lidelse. Nylig viste NRK en dokumentarserie som heter Barbeint i snøen. Den følger historien om Lina, som fikk et alvorlig psykisk problem. Problemene startet i Norge, men hun mistet livet sitt i Sverige. For tre år siden vedtok vi en opptrappingsplan for psykisk helse her i Stortinget, med veldig mange gode intensjoner. Problemet er at det faktisk må følges opp på en tilstrekkelig måte når vi vedtar den typen planer i Stortinget. Et av vedtakene som ble gjort, var at vi skulle stoppe nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern, men også øke antallet døgnplasser. Først i fjor høst kom altså regjeringen med et forslag om at en skal lage en plan for hvordan det skal gjøres, i stedet for å bare gjøre det. Det er Høyre kritisk til, og Høyre mener at vi er nødt til å ta det på alvor når vi ser at andelen avviste pasienter i psykisk helsevern de siste fem årene har økt med 50 pst. Det betyr at veldig mange mennesker som trenger hjelp i psykisk helsevern, blir avvist, uten å få god oppfølging videre fra psykisk helsevern og nedover. Vi ser at sykehusøkonomien også bidrar til at færre får hjelp. For eksempel så vi i fjor høst at OUS kutter i barne- og ungdomspsykiatrien fordi vi har en regjering som ikke har satt sykehusene i god nok økonomisk stand til å levere et forsvarlig tilbud innen psykisk helsevern. Høyre mener også at vi må satse mer på lavterskeltilbud: Få YAM inn i skolen, som er et selvmordsforebyggingsprogram, og sørge for at alle landets kommuner skal ha tilbudet Rask psykisk helsehjelp. Det er også grunnen til at Høyre støtter forslaget om at vi skal ha en midtveisevaluering av opptrappingsplanen for psykisk helsevern, fordi vi mener vi er nødt til å få fortgang i de tiltakene som ligger der, men også at vi er nødt til å øke bevilgningsnivået i opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Dette kritiserte Høyre da vi behandlet planen for tre år siden. Så helt til slutt: Høyre støtter IV i innstillingen om midtveisevaluering, det tror vi er et klokt forslag fra SV. Når vi får midtveisevalueringen på plass og ser hva den viser, er det riktig å gjøre vedtak om hvordan en skal forsterke de tiltakene som ligger og ikke ligger i opptrappingsplanen. Nå trenger vi en regjering som får fortgang i de vedtakene Stortinget allerede har gjort.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202610:08· Innlegg

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Margret Hagerup og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering.

  Les innlegget →
• 18. mar 202611:57· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Jeg synes det er synd at ikke statsråden brukte mer tid på å snakke om det som var spørsmålet mitt, om psykisk helsevern. Denne uka kunne vi i NRK lese den tragiske historien om Lina som ble funnet død i Sverige. Hun var alvorlig psykisk syk. Hun mistet livet sitt i Sverige, men problemene startet i Norge med manglende hjelp og oppfølging. Denne uka fikk jeg et brev i min postkasse fra en mor som opplever at hennes liv har gått i grus fordi hennes datter på 23 år med alvorlige spiseforstyrrelser ikke får den hjelpen hun trenger. En av grunnene er mangel på kapasitet og oppfølging. Dette brevet er den virkeligheten veldig mange mennesker står i, og den er ganske annerledes enn det jeg oppfatter at statsråden gir inntrykk av her, for det er alvorlig når folk i psykisk helsevern ikke får hjelp, det er alvorlig når døgnplasser blir lagt ned, og det er alvorlig når lavterskeltilbudene ikke bygges opp. Da lurer jeg litt på hva statsråden sier til alle de menneskene som står i disse situasjonene, når statsråden snakker om masse fine tiltak, men folk ikke ser at det psykiske helsearbeidet blir bedre i Norge. Hva vil statsråden si til dem?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202611:55· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Men Ventetidsløftet er jo et resultat av de problemene Arbeiderpartiet selv skapte med ventetidene, for ventetidene gikk for alvor kraftig opp da Arbeiderpartiet kom i regjering. Nå er det, helt riktig, tilbake igjen på det nivået som da Høyre satt i regjering, så det Arbeiderpartiet egentlig har gjort med Ventetidsløftet, er jo å rydde opp etter seg selv. Problemet er at Ventetidsløftet har skapt en del utfordringer. Det har bidratt til dårligere sykehusøkonomi, flere som får nei, og ansatte som sliter seg ut med å jobbe overtid. Statsråden og jeg har kranglet mange ganger om andelen avviste pasienter, og det er, for all del, mange avvisninger som er riktige, og folk skal ha hjelp også på et annet nivå, men mange avvisninger kan også være veldig katastrofale. Det ser vi ikke minst i psykisk helsevern. Der har andelen som får nei til psykisk helsehjelp, økt med 50 pst. fra 2021 til 2025. Dette er folk som trenger hjelp, men som ikke får det. Synes statsråden det er greit at det er flere som ikke får hjelp i psykisk helsevern med Arbeiderpartiet i regjering?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202611:51· Innlegg

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  «Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet fra regjeringen om det de kaller for «ekte ventetid i helsetjenesten». Regjeringen snakker om at ventetidene går ned, men fortsatt opplever mange altfor lang ventetid for å få helsehjelp, og andelen avviste pasienter har økt kraftig. Flere saker viser at pasienter settes på interne ventelister, og regjeringen snakker mest om ventetiden for den første kontakten pasienten har med sykehuset, og ikke når behandlingen faktisk starter. Er ventetidsløftet blitt en ventetidsbløff?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202610:22· Innlegg

  Møte fredag den 13. mars 2026 kl. 9

  Vi er helt enige om at det er viktig å ivareta matjorden på en god måte. Det har jeg heller ikke sådd tvil om i mitt innlegg. Det er likevel en utfordring at 1 dekar er like viktig uansett hvor hen det er, for landet vårt er forskjellig. Det ser forskjellig ut fra byer og fra distrikter, noe som gjør at en er nødt til å se på en differensiering av noe av dette regelverket. Det er litt av det som kanskje også er problemet, for jeg synes at regelverket er veldig rigid. La meg ta et eksempel fra Senja. Der hadde en to tilfeller der det var et behov for og et ønske om boligbygging knyttet til et generasjonsskifte på aktive landbrukseiendommer. I det ene tilfellet sa bonden at en skulle opparbeide og nydyrke nytt produktivt jordbruksareal til erstatning for det arealet som var ønsket til boligbygging. Da ble det sagt: Nei, i henhold til regelverket går ikke det. Det er det samme i det tilfellet jeg nevnte i stad, med Miriam Waltenberg fra Lyngen. Der sa en: Vi ønsker å bygge på en boligtomt på 2 dekar, men vi forplikter oss til å lage nytt produktivt areal på 8 dekar. I det tilfellet ville det gjort at vi hadde fått mer matjord, mer landbrukseiendom, men det tillater ikke regelverket i dag. Det er det som er litt av poenget mitt. Poenget med å ta opp interpellasjonen er at en er nødt til å se på noe fleksibilitet i dagens regelverk, for en gjør det så vanskelig for veldig mange unge som ønsker å bo på sin hjemgård, i nærheten av sine foreldre, og skape et familieliv og et aktivt liv. For en del av disse vil alternativet være fortsatt å bo i en by eller bo et annet sted og risikere at de ikke får drive hjemgården eller landbrukseiendommen videre. Så jeg mener at statsråden bør se på om en kan sørge for at en tillater mer erstatning av produktivt landbruksareal. Jeg håper statsråden også sier noe om det i sitt oppfølgingsinnlegg her. Det handler også om hvilke signaler som sendes fra departementet. Det vi opplever nå, er at veldig mange kommuner og veldig mange enkeltaktører anker disse sakene inn til statsforvalteren og videre til departementet. Vi ser også at det er veldig ulik praktisering av veiledningsbiten og retningslinjene knyttet til dette. Så jeg hadde håpet at regjeringen kunne vært litt mer tydelig i sitt svar på hva en konkret skal gjøre. Det er veldig fint å se nærmere på ting. Jeg kan også se nærmere på ting med mine briller, men det må fortsatt være konkrete ting – hva en faktisk har tenkt å gjøre med de problemene som veldig mange ser i dag. Jeg tror at både jeg og statsråden deler ønsket om at flere skal bo i distriktet, og da handler det om å legge til rette for en god boligpolitikk der regelverket ikke blir så rigid og vanskelig som vi ser i veldig mange tilfeller nå. Så hva helt konkret skal en gjøre for å følge opp praktiseringen av jordvernet i dag, og er det mulig å få til mer erstatningspolitikk knyttet til nytt produktivt landbruksareal?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202610:13· Innlegg

  Møte fredag den 13. mars 2026 kl. 9

  Altfor mange unge i distriktet får ikke bygd seg bolig. En viktig grunn til det er den strenge praktiseringen av jordvernet. De siste årene har vi sett flere saker der byggeplaner stopper opp nettopp på grunn av det. Resultatet er at folk som ønsker å bosette seg og skape et liv i lokalsamfunnet sitt, ikke får muligheten til det. Et helt konkret eksempel er Kenneth Sande på 27 år fra Balsfjord i Troms. Han får ikke bygge bolig på hjemgården sin etter at myndighetene sa nei til omdisponering av areal. Han ønsker å etablere seg på eiendommen, ved siden av foreldrene sine, men fikk avslag og måtte enten bygge et annet sted eller gi opp planene, selv om han har forpliktet seg til å drive hjemgården videre. Et annet eksempel er Miriam Waltenberg fra Lyngen, som vil ta over hjemgården og bygge bolig til seg og sin familie i nærheten av gården. Hun fikk klart nei til å skille ut en boligtomt på familiens landbrukseiendom i Lyngen. Hun har som kompensasjon forpliktet seg til nydyrking av et område på 8 dekar, og boligtomten er målt til 2 dekar. Jeg kunne ha fortsatt med alle eksemplene vi har sett på dette bare det siste året. Vi skal ta vare på matjorden i Norge. Jordvern er viktig, og det skal fortsatt stå sterkt, men når små jordflekker, som i praksis kan være avgjørende for om noen får bygge bolig, veier tyngre enn muligheten for bosetting i distriktet, mener jeg balansen har blitt feil. Vi kan ikke si at vi ønsker levende distrikt, og at flere unge skal etablere seg i distriktet, men samtidig skape et regelverk som gjør det vanskeligere å få til nettopp det, et regelverk som er veldig rigid. Det er viktig å si at utfordringene med boligbygging i distriktet selvsagt handler om mer enn bare jordvern. Lange og kompliserte planprosesser, mye byråkrati og sene innsigelser gjør det både dyrere og mer usikkert å bygge. Mange opplever også at statlige myndigheter kommer sent inn i prosessene, etter at både tid og ressurser allerede er brukt. Likevel mener jeg at det ikke er tvil om at praktiseringen av jordvernet også har blitt en viktig del av problemet i mange saker. Kommunal- og distriktsministeren kommer sikkert i sitt innlegg til å fortelle om alt det fantastiske arbeidet regjeringen gjør, og det er sikkert snakk om mål om 130 000 nye boliger innen 2030, men problemet er at folk ikke ser dette i virkeligheten, i hverdagen sin. I Nord-Norge ser vi f.eks. at boligbyggingen er på sitt laveste på over 10 år. I byene i nord bygges det ikke nok boliger, og boligene som er til salgs, er for dyre, mens i distriktene er det på grunn av strenge verneregler vanskelig i det hele tatt å få bygd, og boligen taper seg i verdi så fort en setter nøkkelen i døren. Dette er ikke bra i en landsdel som ønsker økt bosetting og å hindre fraflytting. «Folk treng hus, og hus treng folk», som Kari Bremnes synger så fint. Det er mye vi kan ta tak i av lover og regler som gjør det vanskelig å bygge seg en bolig i Norge. Jeg har valgt å ta opp dette elementet i dag, den strenge praktiseringen av jordvernet, for vi må få til en mye bedre balanse mellom behovet for å ta vare på matjorden i Norge og behovet for at unge skal kunne etablere seg og bo i distriktet. Derfor er det helt nødvendig at vi ser på om den strenge praktiseringen av jordvernet kan mykes opp, og om vi kan gjøre regelverket mer fleksibelt og bruke mer skjønn i praktiseringen av jordvernet. Vi trenger at unge ønsker å bo og leve i distriktet, og det må være mulig å sørge for at en har regler som muliggjør det, samtidig som en ivaretar matjorden på en god måte. Derfor er mitt spørsmål til regjeringen i dag: Hva vil regjeringen gjøre for at praktiseringen av jordvernet ikke skal være et hinder for at flere unge skal kunne bygge seg bolig i distriktet, slik vi ser at det er i mange saker i dag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202610:01· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))

  Jeg synes det blir litt forutsigbart fra Arbeiderpartiet når en snakker om alt det som en gjør, og hva det sosialdemokratiske står for. Det er klart, en må gjerne snakke om alle disse tiltakene som en gjør, men det må være en sammenheng mellom den handlingen som en gjør, og de resultatene som en får. Det er jo det som er poenget her, at en opplever at de tiltakene som nå settes i gang, ikke har resultater, for en er ikke nok «hands on» på faktisk å gjøre noe med disse tingene. Det er viktig å ta ansvar for den situasjonen en er i, for det er en boligkrise i landet vårt, både på det ordinære boligmarkedet og på det boligsosiale markedet. En har flere som er bostedsløse, og det er flere som bor i nødbolig. Vi kan diskutere her alle mulige boligsosiale tiltak, for det er viktig å gjøre i selv, men jeg tror at en av grunnene til at det har blir flere bostedsløse, er knyttet til hva vi gjør i helsetjenesten. For eksempel når regjeringen har sørget for at en har mindre kapasitet innen psykisk helsevern og rusbehandling, som gjør at flere ikke får den hjelpen de trenger, så har det konsekvenser på en del andre områder i samfunnet vårt, f.eks. nå når det ble kuttet i behandlingstiden knyttet til det. Disse tingene henger sammen – tilgangen på hvem som blir bostedsløse, og hva slags tilbud og hjelp en får ellers, f.eks. i helsetjenesten vår. Så er det sånn at Høyre har løftet Husbanken, og det har vi tatt opp her i debatten, både det at vi vil ha tilbake det utleietilskuddet for boliger for vanskeligstilte i kommunene, som Arbeiderpartiet har kuttet, og at vi har foreslått i våre alternative budsjetter at en f.eks. skal ha en egen ordning der Husbanken matcher egenkapitalen til dem som har lavinntekt. Dette er nettopp tiltak for å styrke Husbankens rolle inn mot dem som er vanskeligstilte, de som har vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet. Det er heller ingen tvil om at en må få fortgang i forenklinger av regelverket knyttet til boligbygging. Ta f.eks. Nord-Norge, min landsdel, som nå opplever sin laveste boligbygging de siste ti årene. Det bygges veldig, veldig lite boliger. Det er klart at det også har konsekvenser, for det er et marked, det er tilbud og etterspørsel, og når en ikke har det tilbudet en trenger i det boligmarkedet, gjør det at prisene blir høyere. En skviser ut de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Så både boligsosiale tiltak, på den ene siden, er viktig, men det er også viktig med tiltak i det ordinære boligmarkedet knyttet til dette. Men jeg blir bare litt satt ut når en bruker tiden på å snakke om alle mulige tiltak, snakke om ting som skjedde for fem–seks år siden. Bruk heller tiden på å se framover. Hva skal vi gjøre for at færre skal bli bostedsløse? Hva skal vi gjøre for å få ned andelen nødboliger? Det er det vi må diskutere her. Så kan en godt være enig eller uenig i boligstrategi. Jeg mener det viktig, fordi det setter en retning, og det er en tydelig retning knyttet til hva slags tiltak vi skal ha, eller hva slags tiltak vi ikke skal ha.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202609:46· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))

  Statsråden snakket om verktøykasse, at vi må gå dypere ned i det og massevis av tiltak regjeringen har satt i gang. Jeg synes det er veldig mye politikerprat. Det hjelper ikke å stå her på talerstolen og framstå som en handlingens mann, når resultatene uteblir. Måten statsråden også snakker om da vi i Høyre satt i regjering på, er som å høre en person som aldri blir ferdig med eksen sin. En er kun opptatt av å snakke om hva Høyre gjorde i regjering, men sannheten er at Arbeiderpartiet har styrt landet de siste fem årene. Hva er det vi ser? Vi ser en tredobling i antall bostedsløse. Vi ser at det er enda flere familier som er nødt til å benytte seg av nødboliger. Å stå her og snakke om alt en gjør, og alt som har vært før, men ikke se framover, er det som er hovedproblemet til Arbeiderpartiet. En evner ikke å ta ansvar for den situasjonen folk opplever med boligmarkedet og boligpolitikken. Nå har vi en boligkrise på begge fronter. Vi har en boligkrise i det ordinære boligmarkedet, som gjør at folk ikke har råd og mulighet til å kjøpe boliger, fordi det bygges for få boliger. Når vi har en boligkrise i det ordinære boligmarkedet, går det også utover de vanskeligstilte menneskene innen rus, psykisk helse og andre grupper. Det er bare å ta signalene fra Kirkens Bymisjon på alvor – folk som ser dette i hverdagen sin, folk som er ute på gulvet og ser situasjonen, når det blir flere bostedsløse og nødboliger. Da må vi se framover. Jeg bor selv i Tromsø. Jeg har vært på besøk i mange av disse kommunale boligene og sett hvordan det ser ut. Jeg synes det er en skam hvilket tilbud vi tilbyr noen av disse menneskene som er nederst på rangstigen i samfunnet vårt, som er vanskeligstilte. Det blir ikke noe bedre når Arbeiderpartiet i regjering kutter tilskuddet for utleieboliger for vanskeligstilte i kommunene. Det har gjort det enda vanskeligere for kommunene å bygge disse boligene vi har behov for. En må gjerne stå her og latterliggjøre at Høyre bare går inn for en boligsosial strategi, men akkurat nå er det faktisk bedre at vi har en boligstrategi enn at vi ikke har noen ting. Den boligstrategien som ble lagt fram da Høyre satt i regjering, som jeg er veldig stolt over, hadde konkrete tiltak. Den sørget for at vi bygde opp Husbanken, den sørget for at vi hadde mer leie-til-eie, den sørget for at en faktisk gjorde noe med disse tingene. En må gjerne stå her og framstille seg selv som handlingens mann, men det er resultatene som teller. Vi må huske på det som har blitt sagt fra flere her: Dette er virkelige mennesker som står i en vanskelig situasjon, fordi de ikke har fått tak i bolig og har det vanskelig allerede. Vær så snill – vi må se framover, sørge for at vi gjør noe med dette, sørge for at flere vanskeligstilte faktisk får seg en bolig og får muligheten til å leve et verdig liv. Det er det denne saken handler om.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202615:26· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Bård Hoksrud, Anne Grethe Hauan og Kristoffer Sivertsen om å sikre pasienter med ALS en reell tilgang til ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase (Innst. 159 S (2025–2026), jf. Dokument 8:86 S (2025–2026))

  ALS er en forferdelig sykdom som rammer hardt og brutalt. Fortsatt finnes det ingen behandling som hindrer eller stopper utviklingen av ALS, og det er et stort behov for mer forskning på feltet. Derfor er også den nye studien med utprøving av legemiddelet ILB, som er satt i gang ved Oslo universitetssykehus, så utrolig viktig. Forhåpentligvis vil studien kunne gi oss flere svar om utvikling av ALS og bidra til at vi finner behandling og medisin som virker mot ALS. Godkjenningsfritak er en viktig ordning som gir legene mulighet til å foreskrive legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge, og den brukes når en pasient har et medisinsk behov som ikke kan dekkes av legemidler som allerede er godkjent på det norske markedet. Mange ALS-pasienter som ikke er en del av den studien som foregår ved OUS, ønsker å få tilgang til ILB gjennom godkjenningsfritak, men Direktoratet for medisinske produkter, som behandler søknader om godkjenningsfritak, har gitt avslag på søknadene og begrunner det bl.a. med risiko for bivirkninger og faglig forsvarlighet. Det er ikke vanskelig å forstå at det skaper reaksjoner, særlig når vi vet at dette er en sykdomsgruppe som er alvorlig, og som også er dødelig. Det er heller ikke alle som har opplevd å få søknaden sin individuelt behandlet, som loven slår fast at man skal få. Når det oppstår situasjoner som dette, må vi som storting være løsningsorientert og se på hva slags rom vi har for å gjøre eventuelle endringer eller forbedringer. Derfor støtter også Høyre forslaget om at vi skal sette ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal vurdere og foreslå endringer i ordningen med godkjenningsfritak, også når det er snakk om tidlig fase. I tillegg må vi sørge for at pasienter med ALS og andre alvorlige og dødelige sykdommer gis reell mulighet til å benytte ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase, etter individuell vurdering. Det må være sånn at når vi lager lover, forskrifter og andre type ting fra storting eller fra regjering, skal også pasientene oppleve at en blir møtt som en pasient, og ikke bare som en gruppe. Derfor er det så viktig at også Stortinget i dag slår fast at den praksisen må være riktig. Høyre er veldig glad for at det er en enstemmig komité som går inn for dette i dag. Vi forventer at regjeringen følger det hurtig opp og kommer tilbake igjen til Stortinget sånn at det kan gjøres eventuelle justeringer, hvis det er nødvendig å gjøre det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202615:07· Innlegg

  Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

  Nå har representanten Østensen mulighet til et siste innlegg, og jeg håper han tar den. Statsråden har også mulighet til å komme opp og svare på denne utfordringen. En er veldig opptatt av å snakke om en restriktiv politikk. Da lurer jeg på: Hva er restriktivt med Arbeiderpartiets politikk når det gjelder pils i park, utvidede åpningstider på polet og i butikk, gårds- og bryggeriutsalg og fotball-VM? Hvordan er det mer restriktivt enn det vi andre ønsker på f.eks. disse punktene? Og hva er konsekvensen av den politikken Arbeiderpartiet fører på akkurat dette som jeg har ramset opp? Det håper jeg at både statsråden, som har mulighet til å tegne seg, og Østensen, som har ett innlegg igjen, kommer opp og svarer på. Da må en kunne forklare hva som skiller seg ut med Arbeiderpartiets politikk, når en bruker veldig mye argumentasjon her oppe for å fortelle at en på dette feltet har en helt annen linje enn det alle vi andre har. Vi i Høyre er helt tydelige: Vi ønsker å ha en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholpolitikken, men vi er også opptatt av å sørge for at vi gir god behandling. Så jeg håper både statsråden og representanten Østensen svarer på denne utfordringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202614:59· Innlegg

  Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

  Jeg må si jeg synes Arbeiderpartiet er litt – for å bruke et engelsk uttrykk – «two-faced» i denne debatten her, for her prøver man å framstille det som at Arbeiderpartiet er moralsk bedre enn alle oss andre i alkoholpolitikken. Hvis vi går inn og ser på argumentasjonen, står Arbeiderpartiet her og argumenterer for en restriktiv alkoholpolitikk, men hva er det Arbeiderpartiet er for i sitt partiprogram? Jo, de er for pils i park, de er for å utvide åpningstidene på Vinmonopolet, de er for å utvide åpningstidene på ølsalget i butikken, de er for flere gårdsutsalg, de er for at man skal få lov til å drikke fra kl. 3 til kl. 6 når det er fotball-VM, og for noen uker siden stemte de også for alkoholsalg i fjernbetjente butikker. Det er egentlig ikke så veldig restriktivt, så det å prøve å innta en rolle som en moralsk vokter i denne debatten, i alkoholpolitikken, blir rett og slett feil. Jeg har – som Bård Hoksrud – respekt for KrF, som iallfall er ærlig og tydelig på sitt standpunkt, og ikke prøver å framstille det som at de er noe de egentlig ikke er, som Arbeiderpartiet prøver på i denne debatten. Høyres politikk er helt tydelig på alkoholpolitikken. Vi mener at vi skal være restriktive, men vi er også for at man skal ha en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholpolitikken, fordi vi ser det er veldig mange uklarheter og gråsoner. Det er ikke sånn at fordi man ønsker å modernisere samfunnet og lovgivningen, er man f.eks. imot at en skal sørge for at de som har rusavhengighet, også skal få hjelp. Det er derfor jeg utfordret statsråden så tydelig på den politikken som har blitt ført på nettopp rusbehandling de siste fem årene, som jo har handlet om å bygge ned antallet rusplasser i helsetjenesten, om å ta ned behandlingstiden for dem som sliter med ulike rusproblematikker, og om at man har ødelagt veldig mange av de fagmiljøene som er. Alt i alt er ikke Arbeiderpartiet for en veldig restriktiv alkoholpolitikk. De prøver å framstille det som at de er bedre enn alle oss andre, men de er for nettopp pils i park, for å utvide åpningstidene, for at man skal ha gårdsutsalg, for at man skal kunne ha skjenking under fotball-VM, og for at man også skal kunne selge alkohol i fjernbetjente butikker. Vær i hvert fall ærlig når man står i debatten her og argumenterer for hva man vil og ikke vil.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202614:46· Replikk

  Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

  Jeg kan opplyse statsråden om at Tromsø kommune, min egen hjemkommune, har tenkt å gjøre dette, så det er veldig bra. Noe av det statsråden var inne på i sitt innlegg, som jeg også deler, og som jeg sa i mitt innlegg, er at vi så klart også skal ha respekt for at det er mange som har en rusavhengighet i samfunnet vårt. Men det er jo litt paradoksalt at regjeringen er veldig opptatt av at en nå er nødt til å forebygge for dem som sliter med rusavhengighet, samtidig som vi de siste fem årene har sett at det har blitt betydelig færre rusbehandlingsplasser. Vi ser at fagmiljø er ødelagt fordi en har avviklet fritt behandlingsvalg. Vi ser at regjeringen har kortet inn lengden på behandlingstid i veldig mange rusinstitusjoner. Spørsmålet mitt blir da: Hva er grunnen til at regjeringen er veldig opptatt av å sørge for at de som har en avhengighet, skal få hjelp, samtidig som den har ført en politikk der det er lagt ned rusplasser, der fagmiljø har forsvunnet, og der en har kortet ned behandlingstiden for dem som sliter med rus. Hvordan henger det sammen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202614:43· Replikk

  Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

  Det må jo være en sammenheng i argumentasjonen, for det statsråden da indirekte sier, er at andre idrettsgrener ikke er like viktige for regjeringen. Da må regjeringen tørre å si det åpent og ærlig, hvis det er det en legger til grunn. Det er jo sånn statsråden argumenterer her, at fotball-VM er veldig særegent, mens fotball-VM for kvinner, OL, håndball-VM og andre typer arrangementer ikke er like viktige for regjeringen. Da må en være ærlig i argumentasjonen for hvorfor en skal gjøre forskjell nå, og ikke legge til rette for en generell paragraf som gjør at kommunene ved bestemte kriterier, som det står i forslaget, kan gjøre unntak for det. Da blir spørsmålet til statsråden: Har ikke statsråden og regjeringen tillit til at kommunene kan forvalte dette på en god måte? Kommunene har jo i dag et vidt skjønn for å vurdere ulik praksis i alkoholloven. Har ikke regjeringen tillit til at kommunene kan håndtere det på en god måte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202614:41· Replikk

  Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

  Nå har jo regjeringen åpnet opp for at en kan utvide skjenketidene under fotball-VM. Jeg vil gjerne ha en forklaring fra regjeringen på hva som er grunnen til at det er greit å bryte det som statsråden selv kaller for prinsippet i norsk alkoholpolitikk når gjelder fotball-VM, men når det gjelder andre typer idretter, der vi også presterer godt, skal det ikke være greit. Da er det plutselig å bryte med prinsippene. Hvorfor er det er greit for regjeringen å bryte sine egne prinsipper litt, men ikke legge til rette for at kommunene f.eks. kan få myndighet til å gjøre unntak hvis det er aktuelt. For det er jo ikke fritt fram i det forslaget som foreligger, det er ganske tydelige begrensninger i hva det betyr. Det betyr at kommunene som i dag har myndighet, skal følge den myndigheten. De skal kunne gi dispensasjon innenfor visse kriterier. Det står veldig klart og tydelig i forslaget. Hva er grunnen til at regjeringen synes det er greit å bryte prinsippene sine litt når det gjelder fotball-VM, men ikke legger til rette for at f.eks. andre mesterskap er like viktige for et land som Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202613:44· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan, Erlend Wiborg, Simen Velle, Per-Willy Amundsen, Kristoffer Sivertsen og Silje Hjemdal om endring i alkoholloven for å gi kommunene utvidet adgang til å innvilge midlertidige unntak fra skjenketidene (Innst. 155 L (2025–2026), jf. Dokument 8:67 L (2025–2026))

  Bakgrunnen for forslaget vi behandler i dag, er at Norge for første gang siden 1998 skal delta i fotball-VM. Det er en fantastisk bragd etter at vi i altfor mange år har vært på utsiden. Med det fotballandslaget vi har nå, tror jeg vi også at kommer til å vinne hele greia – sann mine ord og amen, for å bruke et bibelsk uttrykk om at det skal skje. Dette mener vi i Høyre fortjener en skikkelig fotballfest, og derfor mener vi i Høyre at det også er riktig at vi utvider skjenketidene, siden flere av kampene spilles på nattetid. Dette handler ikke bare om fotball, det handler om å samles i fellesskap og bygge stolthet i ryggraden og skape øyeblikk vi kan dele sammen som nasjon. Med den verdenen vi i dag lever i, trenger folk øyeblikk å se fram til og øyeblikk og glede seg over. Forslaget som vi går inn for i dag, går lenger. Det omfatter ikke bare fotball-VM i sommer, det innbefatter også å endre alkoholloven sånn at kommunene kan gi midlertidig dispensasjon fra skjenketidene i forbindelse med internasjonale idrettsmesterskap på øverste nivå som Norge deltar i, og der det er betydelig tidsforskjell i forhold til norsk tid. Det mener vi er riktig å gjøre, også med tanke på framtidige arrangementer, sånn at en ikke må gjøre unntak og lovbehandle i Stortinget hver eneste gang. Vi må kunne ha tillit til at kommunene klarer å gjøre den typen fornuftige vurderinger selv. Denne saken illustrerer også behovet for at vi trenger en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholloven, noe Høyre også har tatt til orde for en rekke ganger. Vi har i dag en alkohollov som har veldig mange uklarheter og gråsoner, og som vi har behov for å rydde opp og ta tak i. Det er også viktig for Høyre ikke bare å ta lett på alkoholpolitikken. Vi må ikke glemme at det i dag også finnes mennesker i samfunnet vårt som sliter med avhengighet av alkohol. Da må vi også sørge for at vi har en balansegang mellom å gi folk frihet til å ta egne valg i sin hverdag, og å hjelpe mennesker som sliter med avhengighet, ut av den avhengigheten. Et godt sted å begynne med det, f.eks. for Arbeiderpartiet, kunne ha vært ikke å kutte i behandlingstiden på rusfeltet og rasere de fagmiljøene vi har, men stemme for Høyres forslag om å øke antall behandlingsplasser for rus med 100, slik vi foreslår i vårt alternative budsjett. Vi kommer til å støtte dette forslaget. Det er viktig og riktig at kommunene får den muligheten, for det vil komme flere arrangementer i tiden framover. Det er viktig med fotball, men det er også viktig med håndball, OL og andre typer arrangementer som det er viktig for Norge å delta i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202612:04· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Geir Pollestad, Bengt Fasteraune, Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Kristian August Eilertsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim, Grunde Almeland og Marius Langballe Dalin om alkoholsal i fjernbetente butikkar (Innst. 113 S (2025–2026), jf. Dokument 8:59 S (2025–2026))

  I denne saken er Stortinget egentlig ganske enig, men det er også andre ting som handler om alkohol og distriktene, som er viktige. I desember 2024 fattet Stortinget et vedtak om at en bl.a. skulle se på muligheten for å utvide gårdsutsalg, bryggeriutsalg og annet. Der ble det i september i fjor levert en utredning av advokatfirmaet Lund & Co., som bl.a. så på det EØS-rettslige handlingsrommet for å utvide muligheten distriktene har for å kunne ha gårdsutsalg, bryggeriutsalg osv. Etter at den utredningen kom, har det ikke skjedd så veldig mye fra regjeringens side. Spørsmålet mitt er: Hvordan vil regjeringen følge opp den rapporten som ble levert i september i fjor, sånn at vi faktisk kan få utvidet gårdsutsalgene og også få til mer bryggeriutsalg, noe jeg tror er viktig, og som var en del av det vedtaket Stortinget gjorde i desember 2024?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202611:46· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Geir Pollestad, Bengt Fasteraune, Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Kristian August Eilertsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim, Grunde Almeland og Marius Langballe Dalin om alkoholsal i fjernbetente butikkar (Innst. 113 S (2025–2026), jf. Dokument 8:59 S (2025–2026))

  Distriktene er viktige for Høyre, og det er viktig at vi har levende lokalsamfunn. Dette er en sak som er et godt eksempel på hvordan teknologisk utvikling endrer måten vi driver distriktspolitikk på. Vi har sett flere saker det siste året der statsforvaltere og andre har kommet med innsigelser mot at butikker i distriktene skal få lov til å selge bl.a. alkohol. Da er det helt riktig at Stortinget er tydelig på at vi er nødt til å tilpasse alkoholloven til den teknologiske utviklingen. Det er også grunnen til at Høyre som en del av det støtter og er med på forslaget om å gjøre det mulig for fjernbetjente butikker i distriktene å selge både alkohol og tobakk. For veldig mange av disse butikkene handler det om marginer, for en har kanskje ikke den helt store omsetningen som en har i større lokalsamfunn. Da er det meste en gjør av salg utrolig viktig for å lykkes. Det er grunnen til at Høyre støtter og er med på dette forslaget. Så har jeg noen betraktninger, for vi ser generelt i alkoholpolitikken at det er helt nødvendig å sikre at vi får en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholloven i Norge. Det handler ikke bare om teknologisk utvikling i fjernbetjente butikker i distriktene, som vi diskuterer her, det handler også om andre ting knyttet til alkoholreklame, salg fra bryggerier og andre saker som bidrar til å styrke distriktenes muligheter i alkoholpolitikken. Jeg skal ikke bruke mer tid enn nødvendig, men Høyre støtter og er helhjertet med på forslaget. Jeg er veldig glad for at et flertall vil sørge for at det blir enklere både å bo og leve i distriktene framover, og at en fortsatt skal ha butikker med dagligvarer som bidrar til å opprettholde den bosettingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202611:31· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om å sikre desentraliserte spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane (Innst. 116 S (2025–2026), jf. Dokument 8:45 S (2025–2026))

  Representantene Toppe og Sande må gjerne snakke om snøen som falt i fjor, men da det var borgerlig regjering, sto ikke Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus i den situasjonen de nå står i, der Arbeiderpartiet styrer og der Senterpartiet har en viktig rolle. De hopper glatt over å diskutere tilbudene det her er snakk om. Poenget mitt er at vi kan fatte alle vedtak vi vil om å opprettholde alle tilbud vi vil, men det må følge med penger til det vi faktisk gjør i salen. Det er det jeg opplever at en ikke tar ansvar for i Senterpartiet, men de står her og snakker om at en ikke skal gjennomføre kutt. Men når en sitter i budsjettforhandlinger, er en ikke villig til å legge pengene på bordet som er nødvendig for å opprettholde noen av disse pasienttilbudene. Til slutt til representanten Abrahamsen: Fremskrittspartiet var med på å innføre helseforetaksmodellen i sin tid. Det må en også ta ansvar for, og for den utviklingen som har vært knyttet til dette. Så er Høyre helt tydelig på at vi ønsker å endre helseforetaksmodellen både når det gjelder finansiering og organisering. Det må vi sørge for at vi gjør, slik at vi får en mer bærekraftig finansiering også i årene framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202611:23· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om å sikre desentraliserte spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane (Innst. 116 S (2025–2026), jf. Dokument 8:45 S (2025–2026))

  Det er ingen tvil om at lokalsykehusene har og kommer til å ha en viktigere rolle i årene framover. Det handler om nærheten til tjenester, ikke bare tjenester i kommunene, men også spesialiserte tjenester. Men vi er også nødt til å gjøre en vurdering av hvor nært disse tjenestene skal være, for å unngå f.eks. at det er de veldig sårbare pasientene som blir nødt til å reise langt for å få hjelp. Noe av det som Høyre har vært litt kritisk til i denne prosessen, er at en ikke har gjort gode nok beredskapsvurderinger. Det er også grunnen til at jeg er veldig glad for at Stortinget i dag støtter det forslaget som Høyre har fremmet, om at den typen vurderinger skal legges mer til grunn når en skal gjøre endringer i sykehusstruktur eller andre ting. Når jeg hører representantene Sande og Toppe her fra talerstolen, kan jeg unngå å kommentere noe: Jeg opplever det litt som krokodilletårer, for å si det rett fram. Både Toppe og Sande var statsråder i en regjering som gikk av for under et år siden. I løpet av de årene de var statsråder og satt i regjering selv, hadde de all mulighet til å gjøre noe med sykehusøkonomien, men de løftet ikke en finger for å gjøre det. Da bør de samme representanten komme opp hit og svare på hvordan diskusjonene har vært. Hvorfor tok en ikke opp dette da en satt med det øverste ansvaret og styrte helsepolitikken, da en hadde makten og satt i regjering? En må kunne ta litt av ansvaret for den situasjonen sykehusene nå står i, som i stor grad skyldes at en ikke har styrket sykehusøkonomien godt nok. Det er noe som er spesielt med dette: Helse Førde kom ut med dette i september 2025. De sa at de måtte gjøre en del kutt fordi de hadde et underskudd på nesten 150 mill. kr. Så kommer vi til desember 2025, da Senterpartiet er én av budsjettpartnerne. Da legger en ikke inn mer penger, som ville gjort at en hadde unngått de kuttene det her er snakk om. Det synes jeg er veldig spesielt. Hadde Senterpartiet virkelig vært opptatt av å få til reell endring, hadde de gjort det som Høyre har gjort i sitt budsjett: legge inn 1,2 mrd. kr mer til sykehusene og sørge for at sykehusene fikk mer betalt jo flere pasienter de behandler. Det ville vært veldig bra for f.eks. ortopedisk avdeling ved Lærdal sjukehus, for da hadde Helse Førde blitt belønnet for at det var pasienter som brukte Lærdal sjukehus og ortopedisk avdeling der. Så av og til må en gå litt inn i seg selv og se hva en selv gjorde da en satt i regjering, og hva en selv gjør når en sitter med den øverste makten og budsjettmakten i Stortinget, når det gjelder disse sakene. En må evne å ta ansvar når en har ansvar, og det opplever jeg at Senterpartiet ikke gjør i denne saken. En er mer opptatt av å snakke med utestemme enn reelt sett å styrke sykehusøkonomien. Uansett hva slags vedtak som blir fattet i dag, kommer en fortsatt til å ha en vanskelig økonomi, og det er det vi må løse hvis vi skal sørge for at en ikke må kutte i pasienttilbudene i landet vårt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202610:45· Replikk

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om å sikre desentraliserte spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane (Innst. 116 S (2025–2026), jf. Dokument 8:45 S (2025–2026))

  Forskjellen fra da Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre styrte sammen i regjering, er at da sto ikke sykehusene i Lærdal og Nordfjord i den situasjonen de står i nå. De står i denne situasjonen nå, på Arbeiderpartiets vakt. Senterpartiet har også vært en del av regjeringen og styrt helsepolitikken. Det er forskjellen mellom da vi styrte, og nå, som Arbeiderpartiet styrer. Det er ingen tvil om at Høyre la inn mer penger til sykehusene i sine budsjett – 1,2 mrd. kr mer enn det Arbeiderpartiet foreslo i sitt opprinnelige budsjett. Det gjorde vi fordi vi er nødt til å styrke rammene til sykehusene for å opprettholde en del pasienttilbud. Jeg vil utfordre statsråden en gang til på om han kan være litt mer konkret på hvordan vi skal lykkes med å desentralisere helsetjenester i større grad. Mener virkelig statsråden at en ikke skal gjøre noen endringer i de økonomiske rammene til sykehusene, enten det handler om å øke rammen eller å sørge for at sykehusene får mer betalt jo flere pasienter som skal behandles, slik Høyre vil? Hva konkret skal Arbeiderpartiet gjøre for å styrke sykehusøkonomien og de desentraliserte sykehustjenestene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202610:43· Replikk

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om å sikre desentraliserte spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane (Innst. 116 S (2025–2026), jf. Dokument 8:45 S (2025–2026))

  Jeg er selv født og oppvokst i Sogn og Fjordane og bor i Troms. Det er to fylker med store avstander mellom helsetjenestene, noe som gjør det viktig å ha desentraliserte tjenester. I landet vårt bor vi spredt, og det er lange avstander. Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet styrt helsepolitikken de siste fire årene. Grunnen til at en står i denne situasjonen i Helse Førde, er at sykehusene sliter kraftig økonomisk. Det er det som er grunnen til at en må gjøre kutt i de pasienttilbudene en har nå. Spørsmålet blir ganske åpent: Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet i regjering ikke har gjort mer for å desentralisere helsetjenester nærmere folk? Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet kan stå her og skryte over styrket sykehusøkonomi, mens folk i Sogn og Fjordane opplever noe helt annet ved sitt sykehus, der det f.eks. må gjøres kutt i pasienttilbudene? Hvordan henger det sammen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202610:15· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om å sikre desentraliserte spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane (Innst. 116 S (2025–2026), jf. Dokument 8:45 S (2025–2026))

  Vi ser en utvikling der sykehusene i økende grad tar beslutninger basert på økonomi og i mindre grad basert på medisinske vurderinger. Det kan godt være at vi må gjøre endringer i pasienttilbudet i sykehusene fordi medisinen utvikler seg. Men det har blitt vanskeligere for folk å se hva slags beslutninger som er basert på hva, og det mener jeg er en utvikling som kan skade tilliten til helsetjenesten. Situasjonen vi nå ser i Helse Førde, er i stor grad et resultat av den helsepolitikken som har blitt ført av Arbeiderpartiet og Senterpartiet de siste fire årene. Sykehusene sliter kraftig økonomisk, flere pasienter får nei til helsehjelp, og det kuttes i pasienttilbud. Det er ikke vanskelig å forstå den frustrasjonen som mange i Lærdal og Nordfjord kjenner på, når Arbeiderpartiet og Senterpartiet nok en gang på sin vakt kutter i viktige pasienttilbud i Helse Førde. Vi må være ærlige med folk – vi kan gjøre fine vedtak her i salen i dag som sier at det ikke skal gjøres noen endringer, at vedtaket til styret i Helse Førde skal reverseres, men det vil ikke endre på den økonomiske situasjonen Helse Førde står i, som går ut over pasienttilbudet. Det er veldig frustrerende at de partiene som her i salen roper høyest, er de samme partiene som har flertall for å vedta statsbudsjettet, der sykehusenes økonomiske rammer bestemmes. Det mener jeg er dobbeltmoralisme, og det viser manglende evne til å ta ansvar for den vanskelige økonomiske situasjonen sykehusene står i, som også er grunnen til at en nå gjør justeringer i pasienttilbudene. Høyre mener vi må ha et utgangspunkt i helsepolitikken der vi spesialiserer der vi må, og desentraliserer der vi kan. Det er grunnen til at Høyre styrker bl.a. sykehusøkonomien betydelig mer enn de rød-grønne partiene gjorde i sin budsjettenighet. Og det er også grunnen til at Høyre vil at sykehusene skal få mer betalt jo flere pasienter som behandles, slik at ventetidene går ned. Begge deler ville bidratt til at Helse Førde hadde stått i en helt annen økonomisk situasjon enn de gjør nå. Vi mener at man på sikt er nødt til å gjøre endringer i organiseringen og finansieringen av helseforetakene. Til slutt er jeg veldig glad for at en samlet komité stiller seg bak Høyres forslag om at forsvars- og beredskapsevne bedre må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap skal vurderes. Er det noe Høyre er kritisk til, er det at kommunene ikke er godt nok involvert, og at helseberedskapen heller ikke er godt nok vurdert mot denne saken. Med det støtter vi komiteens tilråding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202616:48· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus (Innst. 102 S (2025–2026), jf. Dokument 8:5 S (2025–2026))

  Jeg må riste litt på hodet, for her velger en å bruke tiden sin på å krangle fram og tilbake om hva et forslag egentlig sier, og om hvem som har fremmet det, istedenfor å diskutere hva det egentlig handler om. Det mener jeg sier noe om substansen i argumentene som en ikke har i denne debatten. Det er helt tydelig hva en gjør vedtak om i dag. En sier klart og tydelig at en skal se på det å skille drift og investering, som ett av flere alternativ, fordi vi må vite konsekvensene av det. Som representanten Mímir Kristjánsson var inne på, er det mange ulike måter å gjøre akkurat det på. Det kan godt være at når den utredningen kommer, har vi et annet syn på hvordan vi gjør det på best mulig måte, men jeg tror alle i salen er enige om at en skal se på hvordan en skal skille drift og investering. Argumentet til FrP om at en skal utrede, men bare utrede litt og ikke mer, henger ikke sammen i det hele tatt. For Høyre er det helt tydelig: Vi er nødt til å gjøre endringer i finansiering og organisering av helseforetaksmodellen, men vi må vite konsekvensene det har for pasientene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202615:58· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus (Innst. 102 S (2025–2026), jf. Dokument 8:5 S (2025–2026))

  Først har jeg bare en kommentar til representanten Abrahamsen i FrP, som snakker om at en skulle «rydde opp i» helseforetaksmodellen. Da klarer jeg faktisk ikke å dy meg: Det var jo FrP som støttet Arbeiderpartiets sykehusreform tilbake i 2001, så spørsmålet blir da om en rydder opp etter seg selv. FrP var jo de som fikk innført bl.a. helseforetaksmodellen. Det som også er litt interessant, er at i ettertid har FrP sagt at innføringen av dette skjedde uten grundige nok utredninger. Da må FrP passe på denne gangen, da, at en ikke gjør den samme feilen som en gjorde tilbake i 2001, når en var med på å innføre helseforetaksmodellen i Norge. Jeg tok egentlig ordet for å snakke litt om drift og investering. Høyre ønsker å gjøre endringer i finansieringen og organiseringen av tjenestene i helsetjenesten vår, men i oktober gjorde Stortinget et vedtak der flertallet her i Stortinget, med unntak av to partier, sa at vi skulle nettopp utrede skillet mellom drift og investering, og at det skulle gjøres som en del av helsereformutvalgets arbeid. Da lurer jeg veldig på hva som har skjedd fra oktober og fram til i dag, når en den gangen sa at det var helt greit at en skulle gjøre en utredning i forbindelse med helsereformutvalgets arbeid – og nå plutselig kommer og sier at en ikke skal gjøre det samme. Det viser litt den vinglingen som en del partier holder på med her, som gjør at det blir vanskelig å stole på det politiske arbeidet og vedtakene som en gjør i Stortinget. Vi i Høyre er veldig åpne for å se på det å skille drift og investering, som én av flere alternativer, men jeg skulle ønske at flere av representantene som har tatt til orde for det, hadde hatt litt mer grundige argumenter om hvorfor, istedenfor bare å holde det på et overordnet retorikknivå. For det er ikke bare rett fram å skille drift og investering. Det kan føre til at det svekker effektive bygg. Det kan føre til at ansatte og pasienter ikke får delta i utformingen av byggene, fordi ansvaret ligger et helt annet sted. Det kan føre til at kapitalkostnadene fortsatt må bæres, og da må jo målet være å øke driftsbudsjettet, og det er det ingen som snakker om her. Senterpartiet, som er opptatt av å skille drift og investering, snakker ikke noe om at en må øke sykehusbudsjettene. Ser en på det som var budsjettenigheten til Senterpartiet i høst, så var det eneste Senterpartiet fikk til, en økning på 500 mill. kr, der Høyre i vårt budsjett klarte å øke det med 1,2 mrd. kr. Så en forutsetning for å skille drift og investering er jo at en legger mer penger på bordet, sånn at en faktisk kan bemanne det på en god måte. Det er jo det en sier i dette vedtaket ganske klart og tydelig, at investeringer ikke skal gå på bekostning av drift. Det er Høyre enig i, men det er flere måter å gjøre det på, og det er jo det vi burde diskutere – ikke bare ha en overordnet generell debatt om at vi skal gjøre det. Kom heller med argumenter for hvorfor og hvorfor ikke, så får vi en mer saklig og kunnskapsbasert debatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202615:18· Replikk

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus (Innst. 102 S (2025–2026), jf. Dokument 8:5 S (2025–2026))

  Akkurat i denne saken er Høyre og Arbeiderpartiet enige om at en er nødt til å gjøre ting på en ordentlig måte. Det jeg er kritisk til, er regjeringens sykehusøkonomi de siste fire–fem årene. Jeg hører her en statsråd som snakker om at en har fått bedre sykehusøkonomi, samtidig som pasientene opplever at det kuttes i tilbudene ute. Når vi snakker om investeringer i bygg, som er en viktig del av den diskusjonen vi har i dag, ser vi i tillegg at f.eks. kapitalkostnadene har økt med over 1,2 mrd. kr fra 2025 til 2026. Det er klart at det også spiser av handlingsrommet til sykehusene for å gjøre investeringer og ha kapasitetsøkning, som også er viktig. Spørsmålet til statsråden blir: Er statsråden fornøyd med den økonomiske situasjonen i sykehusene, basert på at en ser at pasienter ikke får den hjelpen de trenger? Vi ser at 50 pst. av sykehusene bl.a. må utsette investeringer og andre type ting.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202614:59· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus (Innst. 102 S (2025–2026), jf. Dokument 8:5 S (2025–2026))

  Før jeg begynner på saken vi skal diskutere i dag, vil jeg si dette: Måten Stortinget har opptrådt på den siste tiden i det som er styringen av den viktigste tjenesten vi gir innbyggerne våre, synes jeg er uansvarlig og kaotisk. Helsetjenesten styres nå etter innfallsmetoden fra Stortinget, over bordet kastes det fram og tilbake forslag som vi ikke kjenner konsekvensene av, og regjeringen evner ikke å ta ansvar i Stortinget. Det kan ikke være sånn at behovet for å vise handlekraft blir viktigere enn behovet for å fatte fornuftige beslutninger som står seg over tid, og som gir en bedre helsetjeneste for pasientene. Stortinget kan bedre enn det vi har sett den siste tiden. Vi i denne salen må ta ansvar for helheten, uansett hvor kjedelig det måtte være, og ikke skape en helsetjeneste som er stykkevis og delt. Det kommer Høyre til å bidra til framover. Så til saken: Høyre mener det må gjøres endringer i finansieringen og organiseringen av sykehusene. Vi må se på endringer av helseforetaksmodellen, og det tok vi klart til orde for i høst. Vi sa da at Høyre er åpen for å se på flere ulike alternativ, bl.a. å skille drift og investering, selv om det ikke bare er rett fram å gjøre det, og Stortinget da kan få en enda større rolle når det gjelder investeringsbeslutninger i sykehusene – selv om det er Stortinget som i dag gir rammene, og som også får investeringslånene over budsjettet. Etter fire år med Arbeiderpartiet, men også med Senterpartiet, ved makten, står vi nå i en situasjon der sykehusene sliter kraftig økonomisk. Det kuttes i pasienttilbud over hele landet, flere får nei til helsehjelp, og ansatte er slitne. Jeg er sterkt bekymret for en utvikling der sykehusene i økende grad tar beslutninger basert på økonomi og i mindre grad basert på medisinske vurderinger. Det kan godt være at vi må gjøre endringer i pasienttilbudene fordi medisinen utvikler seg, men det har blitt vanskeligere for folk å se hva som er beslutninger basert på økonomi, og hva som er basert på medisin. Det mener jeg kan skade tilliten til helsetjenesten. Høyre er opptatt av å gjøre endringer på en skikkelig måte, og at vi må kjenne konsekvensene godt nok. Det gjør vi ikke i tilstrekkelig grad, og derfor mener vi at helsereformutvalgets arbeid blir et viktig kunnskapsgrunnlag for de politiske beslutningene vi skal ta i denne salen i den perioden vi kommer til å endre helseforetaksmodellen. Så mener jeg at svaret ikke bare er mer penger til sykehusene. Vi må også se på hvordan vi kan organisere helsetjenesten på en annen måte, der vi sikrer pasientene rask helsehjelp, ivaretar pårørende og tar ned belastningen på helsepersonell. Vi må både bedre finansieringen, som vi diskuterer i dag, og sørge for en bedre organisering av sykehusene. Vi i denne salen må ta ansvar for helheten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 247 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag)

  2026-02-10 14:27:50.363 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:265 S (2025-2026), Innst. 419 S (2025-2026)

  Representantforslag om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon

  Fremmet av Erlend Svardal Bøe (H), Ida Lindtveit Røse (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • H
  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:225 S (2025-2026), Innst. 422 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering

  Fremmet av Erlend Svardal Bøe (H), Margret Hagerup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:156 S (2025-2026), Innst. 255 S (2025-2026)

  Representantforslag om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Haagen Poppe (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:80 S (2025-2026), Innst. 191 S (2025-2026)

  Representantforslag om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Svardal Bøe (H), Erna Solberg (H), Henrik Asheim (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:43 S (2025-2026), Innst. 97 S (2025-2026)

  Representantforslag om regler for innleie av arbeidskraft

  Fremmet av Anna Molberg (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Henrik Asheim (H) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:25 S (2025-2026), Innst. 99 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:114 S (2025-2026), Innst. 226 S (2025-2026)

  Representantforslag om en bedre gjennomføring og forvaltning av pasientreiser

  Fremmet av Erlend Svardal Bøe (H), Henrik Asheim (H), Margret Hagerup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:59 S (2025-2026), Innst. 113 S (2025-2026)

  Representantforslag om alkoholsal i fjernbetente butikkar

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Bård Ludvig Thorheim (H), Erlend Svardal Bøe (H), Erling Sande (Sp) +6 til

  Ferdigbehandlet

  • Sp
  • H
  • FrP
  • V
  • MDG

  Stortinget.no →

• For ett år siden mottok regjeringen utredningen om kvinners arbeidshelse med et tydelig signal: Det høye sykefraværet blant kvinner er ikke et biologisk fenomen – men et arbeidslivsproblem. Det handler om systematiske forskjeller i arbeidsmiljøet og manglende tilrettelegging, spesielt i kvinnedominerte yrker. Høyt sykefravær rammer den enkelte kvinne og samfunnsøkonomien. Høringsfristen gikk ut for over et halvt år siden, og regjeringen somler. Når kan vi forvente konkrete tiltak som faktisk vil bedre arbeidsdagen for kvinner?

  sporretime

  9. apr 2026

• Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet fra regjeringen om det de kaller for «ekte ventetid i helsetjenesten». Regjeringen snakker om at ventetidene går ned, men fortsatt opplever mange alt for lang ventetid for å få helsehjelp, og andelen avviste pasienter har økt kraftig. Flere saker viser at pasienter settes på interne ventelister, og regjeringen snakker mest om ventetiden for den første kontakten pasienten har med sykehuset, og ikke når behandlingen faktisk starter. Er ventetidsløftet blitt en ventetidsbløff?

  sporretime

  12. mar 2026

• interpellasjon

  10. mar 2026

• Hva tenker finansministeren om de høye reisekostnadene for folk som bor og lever i Nord-Norge, og vil regjeringen se på tiltak for å unngå økte flypriser, for eksempel å midlertidig fjerne flypassasjeravgiften om situasjonen skulle forverre seg?

  skriftlig

  10. mar 2026

• Vil statsråden ta initiativ til at kunnskaps- og etablererprøven, som kreves for roller i serveringsbransjen, blir tilgjengelig på flere språk enn norsk for å bidra til en raskere og mer effektiv integrering av utenlandsk arbeidskraft i bransjen?

  skriftlig

  10. mar 2026

• om hva regjeringen vil gjøre for at praktiseringen av jordvernet ikke skal være et hinder for at flere unge skal kunne bygge seg bolig i distriktet.

  interpellasjon

  26. feb 2026

• Hva vil statsråden gjøre helt konkret for å ta tak i utfordringene som har vært med hvalsafari i Nord-Norge?

  skriftlig

  25. feb 2026

• Hvorfor klarer ikke regjeringen å ta en beslutning om bruken av den tidligere marinebasen Olavsvern, og når vil regjeringen legge frem utredningen om alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen?

  skriftlig

  20. feb 2026

• Hvor blir det av handlingsplanen for å forebygge og redusere ensomhet som Stortinget har vedtatt, og hvorfor har regjeringen brukt nesten fire år på den?

  skriftlig

  20. feb 2026

• Regjeringen har flere ganger skrytt av at ventetiden for pasientene går ned, men mange opplever fortsatt lang ventetid for å få helsehjelp, og andelen avviste pasienter har økt kraftig. Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet om det de kaller for «ekte ventetid i helsetjenesten». Flere saker viser at pasienter settes på interne ventelister og regjeringen snakker i stor grad om ventetid for når pasienten første gang har kontakt med sykehuset, og ikke for når en faktisk får helsehjelp. Er Ventetidsløftet blitt en ventetidsbløff?

  sporretime

  19. feb 2026