OverStortinget

Vi går snart inn i påsken. Det er tiden for undre, tiden vi minnes at Jesus sto opp fra de døde. Også i norsk politikk ser vi nå et lite påskeunder. Partier som i årevis har sagt nei til Fremskrittspartiets krav om lavere drivstoffavgifter, poster nå plutselig bilder på Facebook der de fyller bensin, hyller bilen og snakker om viktigheten av å få lavere drivstoffpriser. Det er nesten rørende, men først og fremst er det avslørende. Hvem er det vi egentlig er her for? Er vi her for å forsvare systemet, for å forsvare avgiftene og for å forsvare statens inntekter? Eller er vi her for dem som faktisk har valgt oss, for dem som står ved pumpen, for dem som må få hverdagen til å gå opp, for pendlerne, for småbarnsfamiliene, for håndverkerne, for transportnæringen, for alle dem som er avhengig av bilen? Fremskrittspartiet er ikke her for å være systemets advokater; vi er her for folk. Det er derfor ganske utrolig å høre Arbeiderpartiet her i dag hevde at reduserte drivstoffavgifter nærmest vil skade folk – ja, skade folk. Nei, det som skader folk, er skyhøye priser ved pumpen. Det som skader folk, er når staten gjør det dyrere å komme seg på jobb. Det som skader folk, er når vanlige familier må kutte i andre utgifter for å ha råd til å fylle tanken. Så kommer argumentet om at bare de rike kjører mer bil. Ja vel, men de som har best råd, har også best råd til å betale. Det er ikke de som rammes hardest; det er folk flest. Det er gledelig at flere partier ser ut til å våkne og nå snur. Det er bra. Jeg er for omvendelse, særlig i påsken, men vi må også tåle å minnes historien. Så sent som 12. mars gikk Høyre til angrep på Fremskrittspartiet fordi vi fremmet et forslag om å redusere drivstoffavgiftene. Senterpartiet, som tidligere i debatten i dag ikke ønsket å snakke om historien, satt selv i en regjering som de lovte å ikke sitte i hvis bensinprisen passerte 20 kr literen. Det løftet holdt de ikke. For dem som tror at dette er en ny konflikt, er det verdt å minne om én ting: Om noen uker er det 40 år siden daværende statsminister Kåre Willoch fikk innvilget sin avskjedssøknad etter strid om økte drivstoffavgifter. Den gangen var det Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet som ville øke drivstoffavgiftene. Fremskrittspartiet sa nei. Fire tiår senere er det fortsatt det samme partiet som står klarest på bilistenes side. Fremskrittspartiet mente det da, og vi mener det nå. Når folk blir flådd ved pumpen, trenger de ikke flere bortforklaringer. Da trenger de lavere avgifter, og det er jeg glad for at Fremskrittspartiet bidrar til i dag.