OverStortinget

Fakta i denne saken er at i en periode på om lag 20 år, har antallet døgnplasser i psykisk helsevern gått ned. Så sa regjeringen at den ville bremse den utviklingen. Vi ga tydelig beskjed til de regionale helseforetakene om at nedbyggingen skulle stoppe, og vi har også gitt oppdrag om at antallet behandlingsplasser skal øke. Det er gjort en faglig vurdering av at vi trenger om lag 430 flere behandlingsplasser fram til 2040. Fram til 2030 er det behov for 200–250 nye behandlingsplasser, mener jeg å huske. Det er sykehusene nå i full gang med å levere. Jeg har ikke sett de endelige tallene, men det de regionale helseforetakene forteller oss, er at de i 2025, for første gang på lang tid, ser en viss oppbygging av plassene igjen. Vi har all grunn til å tro at den utviklingen kommer til å fortsette gjennom denne våren, gjennom sommeren og gjennom høsten, slik at vi i 2026 kommer til å ha flere behandlingsplasser enn i 2025. En av grunnene til at vi får til dette, er at det er samsvar mellom det vi vedtar, det vi beslutter i oppdragene til sykehusene, og den sykehusrammen vi vedtar. Det er det som er poenget mitt i denne debatten. Alle er enige om intensjonene. Alle ønsker at dette skal gå så raskt som mulig. Ingen har lyst til at det skal være kasteballer i psykisk helsevern. Vi vil det beste for innbyggerne våre, uansett hvilket politisk parti vi tilhører. Men hvis en ønsker en opptrappingsplan for psykisk helsevern som er enda mer ambisiøs enn den vi har i dag, med enda flere døgnplasser enn det vi nå har planlagt for, eller med enda flere tiltak, da må den planen henge sammen med bevilgningsvedtakene som Stortinget fatter. Hvis ikke setter vi de lokale sykehusstyrene, legene, sykepleierne, helsefagarbeiderne – helsepersonellet vårt – i en umulig prioriteringssituasjon. Jeg synes ikke det er fair å skape et inntrykk av at her er det bare å fikse et problem hurtig, uten at de pengene er på plass. Spørsmålet til dem som eventuelt måtte mene det, blir da: Hvordan mener en at sykehusene skal kunne gjøre denne opptrappingen raskere med de rammebetingelsene de har, hvis det ikke følger med penger? Det er den diskusjonen jeg mener vi må ta framover for å sikre at det er samsvar mellom det vi ønsker å ha av ambisjoner i helsetjenesten vår, og de rammebetingelsene vi gir til helsetjenesten vår for at de skal kunne levere tjenester i toppklasse.