OverStortinget

Takk til interpellanten for spørsmålet. De fleste pasienter som får tilbud om lindrende behandling med cannabis, har sterke smerter som ikke lindres godt nok av godkjente legemidler. Det finnes ingen offisiell liste over hvilke pasienter som er aktuelle for slik behandling, men medisinsk cannabis kan vurderes når legen mener at pasienten kan ha nytte av det, og annen behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt eller har gitt bivirkninger. I Norge er det liten tradisjon for slik behandling, og dokumentasjonen vi har, er begrenset. Cannabis er i utgangspunktet et forbudt narkotikum i Norge, noe som kan gjøre leger mer tilbakeholdne med å ta i bruk denne behandlingen. Men alle leger som har rett til å rekvirere legemidler i gruppe A, kan også rekvirere cannabisholdige legemidler som har markedsføringstillatelse i Norge. De kan også søke om godkjenningsfritak for legemidler uten markedsføringstillatelse med inntil 1 pst. THC-innhold. Sykehusspesialister med slik rekvireringsrett kan også rekvirere legemidler uten markedsføringstillatelse som inneholder mer enn 1 pst. THC. Som representanten viser til, finnes det to legemidler med cannabis i Norge som har markedsføringstillatelse, Sativex og Epidyolex. Det finnes også legemidler med cannabis som er godkjent i andre land, men ikke i Norge. I tillegg brukes noen cannabisprodukter i behandling selv om de ikke har markedsføringstillatelse i noe land. Bruk av Sativex og Epidyolex i tråd med godkjent bruksområde dekkes over ordningen med H-resept. Ordningen forutsetter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. All annen bruk av cannabis enn det jeg nå har redegjort for, regnes som utprøvende behandling, altså at behandlingens effekt og sikkerhet ikke er godt nok dokumentert til at behandlingen kan være en del av det ordinære behandlingstilbudet. Som vi vet, er hovedregelen at all utprøvende behandling skal tilbys gjennom kliniske studier. Dersom et helseforetak eller sykehus tilbyr slik utprøvende behandling, skal de også dekke kostnadene ved den utprøvende behandlingen. Dette følger av Helsedirektoratets veileder for utprøvende behandling. Pasienter har ikke en lovmessig rett på utprøvende behandling, og det er derfor opp til spesialisthelsetjenesten hva slags utprøvende behandling de vil tilby. I den grad den offentlige spesialisthelsetjenesten velger å tilby utprøvende behandling, har de også ansvar for å finansiere den. Pasienter skal derfor ikke betale for slik utprøvende behandling som tilbys av vår felles helsetjeneste. Starter pasienten en slik behandling på egen hånd, utenfor offentlig spesialisthelsetjeneste, f.eks. ved å få forskrevet CBD av en lege utenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten, da må pasienten betale behandlingen selv. HELFO dekker ikke utgifter til behandling med medisinsk cannabis. Bruk utenfor godkjent indikasjon eller uten markedsføringstillatelse regnes som utprøvende behandling og dekkes derfor ikke av folketrygden. Regjeringen ønsker ikke å legge aktivt til rette for ytterligere bruk av medisinsk cannabis utenfor spesialisthelsetjenesten. Prosessene og regelverket for medisinsk cannabis er i tråd med gjeldende politikk på området. Regjeringen er kjent med at enkelte land har åpnet for behandling med medisinsk cannabis under litt ulike forhold, og vi følger med på den utviklingen, bl.a. i Danmark, og også i andre land.