OverStortinget

Takk for debatten og takk for mange gode innlegg. Jeg tror alle som sitter her, er like enige om hvor forferdelige disse sakene er, og jeg tror alle som sitter her, også stiller seg det samme spørsmålet: Hvordan var dette mulig gjennom så mange år? Og jeg tror alle som sitter her, er akkurat like enige om at det er begått en urett mot mennesker, og at staten har et ansvar også for å følge opp dette. Så la det ikke være noen tvil om at vi jobber med Stortingets vedtak. Det ble fattet i juni 2025. Alle nye erstatningsordninger må jo finansieres, og da må de også vedtas innenfor rammene av statsbudsjettet. Det var altså ikke praktisk mulig for regjeringen fra juni 2025 og fram til budsjettet skulle legges fram i oktober 2025, å få på plass en slik ordning basert på et anmodningsvedtak for Stortinget på én linje, rett og slett av de grunnene som jeg nå har redegjort for. Det handler bl.a. om omfang, krav til dokumentasjon, hvem ordningen skal gjelde for, hvor stor ordningen skal være, hvordan den skal håndteres, og hvordan den skal fungere i praksis. Dette må vi håndtere på en verdig og skikkelig måte. Den første muligheten til å komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan håndteres og løses, er faktisk i revidert nasjonalbudsjett for 2026. Derfor er jeg glad for å kunne si fra Stortingets talerstol i dag at målet til regjeringen nettopp er at vi i revidert nasjonalbudsjett vil kunne omtale et forslag til løsning. Da er det opp til Stortinget hvordan denne løsningen skal bli, men regjeringen vil i hvert fall da ha gjort det nødvendige utredningsarbeidet, gjort de nødvendige vurderingene, og beskriver da for Stortinget hvordan dette kan komme på plass. I tillegg til at vi skal ivareta det ansvaret vi har overfor ofrene, er det viktig at vi fortsetter det systematiske arbeidet med å sikre pasientsikkerheten. Stortinget har jo besluttet en rekke endringer som vi mener har bidratt til økt pasientsikkerhet. Det er fullstendig uakseptabelt hvis vi har mennesker i helsetjenesten med autorisasjon som bryter den tilliten de er blitt vist fra samfunnet. Det må få harde konsekvenser, og med det lovverket vi nå har, mener vi at vi i større grad kan håndheve og gjøre det på en god måte. Men arbeidet med pasientsikkerhet fortsetter hele tiden. De aller, aller fleste som jobber i helsetjenesten vår, er lovlydige, skikkelige og ordentlige mennesker som vil det beste for pasientene, men det kan være unntak, og da må vi gjøre alt vi kan for å sikre at pasientenes sikkerhet ivaretas.