OverStortinget

Norge er langstrakt, og folk bor spredt. Det er arbeidsplasser og aktivitet i alle deler av landet. Dette landet vårt er ikke så veldig lettvint. Mitt eget hjemfylke er alene større enn Danmark, så vi er helt avhengig av transport. Når transportkostnadene skyter i været, rammer det hardt. Alt blir dyrere. Varer blir dyrere, det blir dyrere å frakte ting rundt omkring, og selvfølgelig er det mest krevende der det er lengst transportvei. Det er der det rammer hardest. I tillegg rammer det ikke bare hardest der det er lengst transportvei – det rammer hardest dem som har dårligst råd: de som bruker den gamle bilen de har tatt vare på, de som ikke har råd til å kjøpe seg ny elbil, men som tenker det er lurt å nettopp pusse på den gamle, ta vare på den, bruke den – for de har heller ikke noe kollektivtilbud i sin nærhet. Vi vet at andelen med elbil er høyest i høyinntektsgrupper. Det er helt naturlig at det er flest som har hatt råd til å kjøpe seg en elbil, der inntektene er høyest. Vi vet på den andre siden at andelen av de som har diesel- og bensinbil, er høyest i lavinntektsgrupper. I tillegg er det slik at der det er færrest elbiler, er det også dårligst kollektivtilbud. Så når prisene går opp, er det en del folk som rett og slett ikke har noe annet alternativ enn å bruke den bilen de har. Det går ikke buss, trikk eller t-bane, og det er helt uaktuelt å kjøpe seg en ny Volvo for en million når du kan bruke den gamle V70-en til 50 000 kr noen år til. Derfor rammer høye drivstoffkostnader så skjevt. Det rammer hardt sosialt mellom folk, og det rammer hardt geografisk. Vi må gjøre noe når vi står i den situasjonen vi nå står i. Det er ikke bare for deg og meg som privatpersoner høye drivstoffkostnader er en stor utfordring. Det er en stor utfordring innenfor fiskerinæringen, for transportnæringen, for anleggs- og maskinbransjen, for landbruket som produserer mat, de som bygger Norge. Derfor er dette så viktig, og jeg er også glad når jeg nå hører Høyres leder si at man ikke bare ønsker å redusere avgiftene for privatbilistene, men også for næringsdrivende rundt omkring i Norge. Anleggsbransjen har stått i en utrolig krevende tid de siste årene, og de er helt uskyldig i at drivstoffkostnadene nå går opp på den måten de gjør. Da er det både rett og nødvendig at vi i Stortinget hjelper til og prøver å få kostnadene ned. Derfor har vi fremmet forslaget på anleggsdiesel, derfor har vi fremmet forslaget på fiskerinæring – for vi må se alle deler av landet. Vi folkevalgte har som jobb å lytte. I den uroen som er nå, er det viktigste for oss i Senterpartiet nettopp å klare å få til politiske flertall, det er det denne saken handler om. Det handler ikke om det politiske spillet mellom partiene, det handler om å få til et flertall som faktisk betyr noe; at du får ned kostnadene for dem som er avhengig av bilen, at du klarer å hjelpe de firmaene som nå står med en stor utfordring i sin virksomhet. Derfor er jeg så glad for at vi klarer å få et flertall på tvers av tradisjonelle skillelinjer i Stortinget i dag, det hjelper folk. Det er hele vårt formål som folkevalgte å se dem vi representerer. Jeg er sikker på at det er representanter både i Arbeiderpartiet, SV og MDG og Rødt som mener akkurat det samme hvis de snakker med sin nabo, drar på nærbutikken, snakker med det lokale anleggsfirmaet, snakker med den lokale fiskeren – at de får den samme beskjeden: Avgiftene er for høye, kostnadene blir for drøye. Det rammer hardest dem som har minst. Hvis man er for et Norge med mindre forskjeller, hvis man er for et Norge der man skal kunne bo og drive næringsaktivitet rundt omkring i hele landet, må man være opptatt av drivstoffkostnadene. Slik det ser ut nå, har vi et storting som har lyttet og er villig til å handle, og jeg er glad for at vi får flertall sammen med en rekke partier i en rekke saker. Jeg tar opp Senterpartiets forslag.