OverStortinget

La meg først starte med å takke interpellanten for spørsmålet. Regjeringen er opptatt av å foredle mer av norske råvarer i Norge. Det gir grunnlag for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i hele landet. Jeg har stor forståelse for at det er mange som er opptatt av at klagen i denne saken avgjøres raskt. Det er en stor og kompleks sak som regjeringen har prioritert høyt. Etter at Billerud Viken fikk avslag fra Miljødirektoratet, valgte selskapet å klage, og det er sendt inn omfattende dokumentasjon, også underveis i klagebehandlingen. Klima- og miljødepartementet arbeider så raskt vi kan med å vurdere saken. Grundige vurderinger tar imidlertid tid, og når det kommer ny dokumentasjon etter klagefristen, bidrar det også til at saksbehandlingen forlenges. Det er viktig for meg at vi treffer beslutninger som står seg, både faglig og juridisk. Saken er omfattet av et europeisk regelverk, som jeg har nevnt før, hvor handlingsrommet er begrenset. Formålet med regelverket er å beskytte vannmiljøet og sikre velfungerende økosystemer, særlig i tilfeller der vannmiljøet allerede er under press. Hvilke begrensninger regelverket innebærer i den enkelte sak, vil bero på påvirkningen fra virksomheten og tilstanden i den aktuelle resipienten. For å finne løsninger som både ivaretar miljøet og tilrettelegger for treforedlingsindustri i akkurat dette tilfellet, har det vært nødvendig å gå grundig gjennom hvilke muligheter som faktisk finnes innenfor regelverket. Det skal jeg være ærlig og si at er et krevende arbeid, men det er også nødvendig for å sikre en forsvarlig og korrekt behandling av saken. Jeg kan naturligvis ikke si noe mer om det endelige utfallet av klagesaken nå, men regjeringen er opptatt av at saksbehandlingen av tillatelser etter forurensningsloven skal være effektiv, forutsigbar og forsvarlig. For næringslivet er det avgjørende at vi har gode og stabile rammebetingelser, og det inkluderer også en saksbehandling som er til å stole på. Min vurdering er at systemet for tillatelser etter forurensningsloven i all hovedsak fungerer godt. Forurensningsmyndighetene forvalter et komplekst regelverk og håndterer et stort antall saker hvert eneste år. I de aller fleste tilfeller skjer behandlingen innenfor rimelig tid og i tillegg med god kvalitet. Samtidig er det sånn at enkelte saker er mer komplekse enn andre. Saker som innebærer nye typer industrivirksomhet, store utslipp eller krevende miljøfaglige vurderinger, vil naturlig nok kunne ta lengre tid. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre både systemer, veiledning og samhandling med næringslivet. Over tid har det vært et tydelig fokus på å effektivisere disse prosessene. For eksempel har Miljødirektoratet utviklet digitale løsninger, som Tilde, for å effektivisere søknadsprosesser, saksbehandling og rapportering fra virksomhetene. Tilde er Miljødirektoratets løsning for innsending av søknader, behandling av tillatelser og lovpålagt rapportering innen miljø og klima. Tilbakemeldingene fra næringslivet er også positive. Videre tilbyr Miljødirektoratet nå forhåndskonferanser for å komme tidlig i kontakt med tiltakshavere. Det skal også bidra til at krav til dokumentasjon og kunnskapsgrunnlag blir tydeliggjort før søknader sendes inn. Tidlig og god dialog kan bidra til å redusere saksbehandlingstid. Regelverket har blitt mer omfattende og detaljert de senere årene. Vi stiller i dag høyere krav til både kunnskapsgrunnlag og vurderinger. Dette er nødvendig for å ta vare på miljøet, men det innebærer også noe mer tidkrevende prosesser. Regjeringen jobber for at Norge skal være et land hvor vi både utvikler industri og tar vare på naturen vår. Det er nettopp balansen mellom disse hensynene som er grunnlaget for langsiktig tillit, fra både industrien, investorer, arbeidstakere og samfunnet som helhet. Avslutningsvis synes jeg den første miljøsaken vi snakket om i salen i dag, viser hvor viktig det er at vi har grundige og gode prosesser. En del av de vurderingene vi gjør nå, som kanskje tar noe mer tid, gjør også at vi kan være helt sikre på det juridiske grunnlaget for den beslutningen vi lander ned på helt til slutt. Det er ingenting jeg er mer bekymret for med tanke på forutsigbarhet for næringslivet, enn at man potensielt eventuelt får tillatelser det viser seg i ettertid at ikke står seg juridisk. Det bør også bety at det i komplekse saker av og til er grunnlag for å gå ekstra nøye runder for å se på det handlingsrommet som faktisk finnes, sånn at vi er helt trygge på de beslutningene vi som forvaltning gjør.