OverStortinget

Igjen takk for gode momenter som interpellanten tar opp. Jeg deler mange av betraktningene knyttet til viktigheten av dette prosjektet spesifikt, med tanke på hva man i utgangspunktet har et ønske om å få til, og generelt viktigheten når det gjelder raske og effektive avklaringer på dette området for næringslivets del. Jeg kjenner meg ikke igjen i at Norge eventuelt har strengere praktisering av dette regelverket enn andre land, men det er noe av det vi har vært opptatt av å se på når vi har jobbet med denne klagesaken – hvordan eventuelle land det er naturlig å sammenligne oss med, praktiserer dette regelverket – for å sikre at vi har den samme praksisen som det andre land har, og å bruke det handlingsrommet som finnes i regelverket. Det gjør vi nettopp fordi lignende investeringer skal oppleve at forholdene er så gode som mulig i Norge, og at vi ønsker å få til mer foredling i Norge og skape arbeidsplasser og verdier hos oss, basert på en tanke om at vi ønsker å utvikle industriaktivitet rundt omkring i hele landet vårt. Det er samtidig slik at handlingsrommet i dette regelverket er snevert. Det vet vi, og i tillegg vet andre europeiske land det. Det er krevende. Det betyr på en måte at jeg ikke kan finne opp et handlingsrom som ikke er der. Jeg kan maksimalt bruke det handlingsrommet som faktisk finnes i regelverket, og det er det som har vært krevende, og som det tar noe tid å gjennomgå. Det betyr at hvis jeg skal levere på interpellantens bestilling om bare å gi en rask avklaring, ville en rask avklaring i denne saken måttet bli at vi ikke kunne gitt en tillatelse fordi vi ikke hadde undersøkt grundig nok det handlingsrommet som eventuelt kan være der – mulighetene som eventuelt finnes til å kunne imøtekomme søknaden fra bedriften. Avslutningsvis: Norge har før pekt på at dette regelverket er for snevert og for krevende. Det mener jeg det er på noen punkter. I EU er det nå en frist for å levere høringsinnspill på forenkling av vanndirektivet – fristen er 14. april – og det kommer Norge til å gjøre, for vi mener regelverket ikke treffer oss godt nok på alle punkter. Det er allikevel et regelverk vi er forpliktet av. Det betyr at jeg mener det riktigste og beste vi kan gjøre for næringslivet, er å gå grundig gjennom det potensielle handlingsrommet som finnes, og gjøre alt vi kan for å avdekke hvor stort det eventuelt er. Det er også den beste muligheten for å kunne åpne opp for at gode investeringer i Norge faktisk skal kunne få tillatelse.