OverStortinget

Regjeringens forslag til endringer i tilskuddsordningen for sjøfolk setter norsk maritim konkurransekraft og nasjonal beredskap i spill. Norske sjøfolk og norske rederier har i hundreår spilt en viktig rolle i Norge, både i krisetid og i fredstid. Det er urovekkende at regjeringen i dagens urolige verden foreslår å svekke norske maritime ordninger og øker faren for norsk utflagging. Norsk tilskuddsordning for sjøfolk har i flere tiår vært et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre norske sjøfolk, norsk kompetanse og et konkurransedyktig norsk flagg. Dette er ikke bare næringspolitikk. Det er en grunnleggende del av Norges beredskap. Regjeringen foreslår nå å åpne ordningen for skip under EU/EØS-flagg uten å stille de samme kravene som gjelder for norske skip. Dette er uforståelig, uklokt og forhåpentligvis et arbeidsuhell – meget alvorlig – som regjeringen, enten på egen kjøl eller via en nedsatt arbeidsgruppe, nå vil bidra til å rette opp i. I denne saken har vi sett noe så uvanlig som tilnærmet unison kritikk mot regjeringens forslag, fra både skipseiere, redere og arbeidstakerorganisasjoner. Rederiforbundet, LO, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund stilte i samlet front mot regjeringens forslag, og også de andre høringsinstansene viste i stor grad bekymring. Skip i Norsk internasjonalt skipsregister, NIS, er underlagt konkrete forpliktelser, bl.a. knyttet til opplæring, bemanning og tilknytning til norsk maritim kompetanse. Disse kravene har vært avgjørende for å opprettholde et sterkt norsk fagmiljø til sjøs. Når regjeringen nå åpner for å støtte andre land uten tilsvarende krav, svekker de insentivene til å flagge norsk. I praksis kan det bli mer lønnsomt å drive under utenlandsk flagg enn under norsk, og det er en oppskrift på utflagging. Det i seg selv er alvorlig nok, men det mest alvorlige virker å være at regjeringen ikke i det hele tatt har utredet konsekvensene. Regjeringen virket overrasket da organisasjoner og bransjen reagerte. Har det virkelig ikke vært en helhetlig analyse av hva regjeringen foreslår, hva dette vil bety for norsk beredskap, hva som kan skje med tilgangen til norske fartøy i en krisesituasjon, hva som kan skje med kompetansen vi er avhengig av for å operere kritisk infrastruktur til havs, og hva som kan skje med rekrutteringen når opplæringsplasser forsvinner? Dette er reelle risikofaktorer som regjeringen virker å ta altfor lett på. Norske sjøfolk og norske fartøy er en del av den nasjonale infrastrukturen, og i en tid med økt geopolitisk uro burde målet være å styrke denne kapasiteten, også for regjeringen. Denne saken har et alvorlig beredskapselement, både når det gjelder å opprettholde og rekruttere ny operativ kompetanse, og når det gjelder å holde kontroll på strategisk viktige skip. I krise og krig trenger ikke bare vi, men også hele NATO at Norge har tilgjengelige skip for innsats, og et norsk mannskap til å bemanne dem. Spesielt er konstruksjonsskipene utsatt med regjeringens forslag. Med unntak av ett skip, som er i NOR, er de norskflaggede konstruksjonsskipene alle i NIS. Det er skip vi er helt avhengig av for å bygge, vedlikeholde og reparere undervannsinfrastrukturen på vår egen sokkel og på allierte sokler. Nå står disse i fare for å flagge ut, eksempelvis til Malta, som ikke engang er medlem av NATO. Istedenfor å ta dette inn over seg legger regjeringen fram et forslag som kan svekke beredskapen og konkurranseevnen, uten at de har oversikt over konsekvensene. Dette er et politisk risikoprosjekt. Jeg forstår ærlig talt ikke hva regjeringen tenker på, og at den tør å gjøre dette i dagens verden. Ved å åpne ordningen uten klare krav og uten en grundig konsekvensanalyse risikerer vi færre norske skip, færre norske sjøfolk og en svekket rekruttering. Det betyr redusert evne til å håndtere kriser og til å ivareta nasjonale interesser til havs. Dette er en risiko Norge ikke har råd til å ta, og det er uforståelig at regjeringen vil gamble med det. Det er fullt mulig å tilpasse ordningen til EØS-regelverket uten å undergrave norsk flagg og beredskap, men det forutsetter at regjeringen stiller tydelige krav til dem som mottar støtte, og at konsekvensene er grundig utredet. Slik forslaget foreligger nå, virker ikke det å ha vært gjort. I høringsforslaget er det ingen vurdering av konsekvensene av regjeringens eget forslag. En samlet næring har på egen kjøl måttet bruke en god del ressurser på å kartlegge virkningene av regjeringens politikk. Kritikken har vært unison. Samtidig har statsrådens eget direktorat, Sjøfartsdirektoratet, i sitt høringssvar tydelig klargjort et konsekvensbilde som er i tråd med det næringen sier. Sjøfartsdirektoratet skriver: «Vi vurderer at forslaget kan gi betydelige konsekvenser for antall skip under norsk flagg, norske sjøfolk og konkurransesituasjonen for NOR og NIS.» Dette tyder på et svært slett håndverk av regjeringen og departementet.