• 17. jun 202610:40· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Jeg har gått opp her for å takke for debatten. Jeg ser at det ikke er flere som har tegnet seg, så da får vi bare satse på at det holder seg sånn. Jeg vil bare presisere grunnen til hvorfor vi støtter forslag nr. 1, med den endrede ordlyden. Det er helt riktig som min gode kollega Dagfinn Henrik Olsen sier, at det er for få fram fakta. Det er flere som driver med drivstoffutsalg som føler seg urettmessig uthengt, for her har staten i stor grad lagt føringene, og det er allerede innbetalte avgifter. Vi ønsker å få fram hele dette bildet av prisdannelsen og ikke minst på hva som spiller inn – de forskjellige klimaavgiftene, biodrivstoff og hvordan staten agerer i en sånn situasjon. Ellers takker jeg for en god og interessant debatt som har gått på en vurdering av selve prissettingen og operasjonen til drivstoffaktører – og litt innenfor sosialdemokratisk ånd og andre ting. Med det får vi ta neste sak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:25· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Jeg skal bare oppklare litt. Det ble et litt hastig saksordfører- og FrP-innlegg i sted. Hvis noen var i tvil, er det for oss absolutt ingen ambisjon eller intensjon om å føre sosialdemokratisk politikk. Vi er nemlig imot å øke skatter og avgifter og innskrenke folks frihet. Vi ønsker valgfrihet, senkede skatter og avgifter og en mindre aktiv stat. Det er derfor vi ønsker å stemme for Senterpartiets forslag nr. 1, med den endringen i ordlyden som Senterpartiet foreslår, om at man skal undersøke det som skjedde. Vi ønsker selvfølgelig også at man skal se på hvor mye av drivstoffprisene som er avgifter, hvor mye det er for biodrivstoff, og ikke minst på hvor mye de forskjellige klimatiltakene som innføres, koster, og som får utslag i pumpeprisen og treffer lommeboken til folk flest. Når vi snakker med næringslivet, og når vi snakker med folk flest, er de veldig tydelig på at denne avgiftslettelsen, som dessverre er midlertidig, og som burde vært forlenget, slik FrP ønsker, har hjulpet dem godt gjennom en tid med høye drivstoffpriser. Det er ikke alle som har elbil. Næringslivet trenger å få kjøretøyene sine fram, og de bruker drivstoff. De høye drivstoffprisene gir seg utslag i høye sluttbrukerpriser på grunn av frakt, så det er en fordel for oss alle og har god effekt på renten å kutte disse avgiftene. Når det er sagt, vil det være slik, som jeg har nevnt et par ganger, at når man planlegger å øke CO2-avgiften til 3 400 kr per tonn CO2 i 2035, vil det mer enn doble dagens CO2-avgifter ved pumpeprisen. Det går fra i underkant av 5 kr opp til rundt 10 kr per liter. Det er verdt å merke seg at de partiene som stemte for dette – det vil si alle unntatt FrP – kommer til å øke drivstoffprisene betraktelig framover. Fremskrittspartiet vil altså stemme for Senterpartiets forslag nr. 1, med endret ordlyd.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:20· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Det er prissettingen vi diskuterer, og det er jeg egentlig skal fram til. Dette med sosialdemokratisk politikk ble jo nevnt av andre, og jeg synes det er litt morsomt, all den tid man ønsker å doble avgiftene. Det var mitt poeng her. Da er spørsmålet: De prisene vi nå ser med avgiftslettelser, er Arbeiderpartiet strengt tatt imot – man er mot dem, og man ønsker å heve CO2-avgiften til himmels, sikkert også godt videre etter 2035. Kan statsråden da svare på hvilke priser man ønsker? Er det høyest mulig priser ved drivstoffpumpene, med disse CO2-avgiftene, eller ønsker man å senke dem, slik enkelte påstår?

  Les innlegget →
• 17. jun 202610:19· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Nei, jeg har absolutt ingen ambisjoner om å føre en god sosialdemokratisk politikk. Det som oftest en mer aktiv stat, høyere skatter og avgifter og mindre frihet for folk. Vi ønsker FrPs politikk, som selvfølgelig vil være vesentlig mye bedre. Statsråden nevnte klima, og det er en helt perfekt overgang til det neste spørsmålet mitt. Som jeg nevnte i min litt hastige tale her i sted – grunnet printerproblemer – er det planer om å øke CO2-avgiften til 3 400 kr per tonn i 2035. Finansministeren svarte på et skriftlig spørsmål fra meg nylig om hva det ville bety for CO2-avgiften ved pumpene. Den vil da dobles fram mot 2035. Nå er allerede avgiftene ca. halvparten av bensinprisen, men i god arbeiderpartisosialdemokratisk ånd, skal man altså øke den ytterligere. Hva er god sosialdemokratisk politikk da? Er det å øke avgiftene til himmels, som man har vedtatt, eller er det å kutte, som enkelte her i salen påstår?

  Les innlegget →
• 17. jun 202610:17· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Jeg vil bare bemerke at det er mitt slips representanten Pollestad lånte. Jeg har slipset mitt på plass. Det blir nevnt en god sosialdemokratisk ånd, og den gode sosialdemokratiske ånden har i de siste statsbudsjettene vært å foreslå en økning i CO2-avgiften. Der Senterpartiet – som låner slips – har vært flinke og kuttet den, har det som oftest vært i forhandlingene. Der er Senterpartiet de som har ført sosialdemokratisk politikk, ifølge den definisjonen som var her. Det er jo ganske spesielt å høre. Er det da sånn å forstå at regjeringen egentlig handler i dårlig sosialdemokratisk ånd, når man hele tiden ønsker å øke CO2-avgiften?

  Les innlegget →
• 17. jun 202610:02· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Denne saken gjelder et representantforslag om kontroll av drivstoffkjedenes prissetting i lys av den sterke prisøkningen som fulgte etter den internasjonale uroen som startet i Iran 28. februar. Situasjonen oppsto da Israel og USA 28. februar gjennomførte et koordinert angrep mot Iran, og Iran som følge av dette blokkerte Hormuzstredet, der en femtedel av verdens olje passerer. Konflikten sendte prisene på fossile brensler raskt opp, med oljeprisen stigende fra om lag 70 dollar fatet til godt over 100 dollar. Det som da skjedde i Norge, er at pumpeprisene fulgte like etter. Som et resultat av dette ble et avgiftskutt vedtatt på bensin og diesel fra 1. april 2026, og forslagsstillerne har her tatt til orde for en undersøkelse av prisutviklingen og for eventuelle tiltak som ble gjort for å unngå å senke prisene da avgiftene ble senket. Komiteen viser til at drivstoffprisene påvirkes av flere forhold, og at Konkurransetilsynet allerede har ansvar for å følge opp markedsadferd og prissetting. Det er forskjellige syn i komiteen på behovet for ytterligere tiltak, og jeg ønsker med dette også å opplyse om FrPs innstilling. Vi ønsker å kutte avgiftene. Det var derfor vedtok dette. Vi ønsker at avgiftskuttene skal komme forbrukerne og næringslivet til gode. Vi ønsker å kutte i kostbar symbolpolitikk og dyr og dårlig klimapolitikk. Det er også derfor vi synes det er besynderlig og underlig at alle partiene her på Stortinget ønsker en dobling av CO2-avgiften innen 2035, som vil doble avgiftene ved pumpene og doble pumpeprisen for forbrukerne. Dette ønsker vi å kutte. Vi har foreslått en endring i et forslag et annet parti vil ta opp, og hvis vi får det gjennom, ønsker vi også å se på hva som skjedde de første dagene. Vi er opptatt av at avgiftskutt skal komme forbrukere, næringsliv og bilister til gode.

  Les innlegget →
• 13. mai 202612:59· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Vi er ikke uenige her; det høres ut som vi er helt enige. Men: En økning på 50 pst. større elevmasse – som jo er kjempebra, vi må utdanne så mange sjøfolk som mulig – vil jo medføre større krav og større kostnader i forbindelse med vedlikehold, tilrettelegging på skip og en del andre faktorer som ikke nødvendigvis dekkes fullt og helt av elevtilskuddet. For å sikre kontinuerlig og varig drift, for å kunne ha nok seilingsdøgn og for å kunne være en ekte maritim skole som ivaretar og utdanner morgendagens sjøfolk, hadde det vært naturlig å se på en økning i særtilskuddet, spesielt tilpasset det andre skipet som ble nevnt, Gann, som har en høyere sats – det er riktignok et større skip. Ser ikke regjeringen at man har gitt tilsagn til at man skal utdanne mange flere elever uten at tilstrekkelige midler følger med?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:58· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Det er godt å høre at regjeringen kommer med en plan og en strategi, men det blir jo veldig mange planer og strategier. Her har man en konkret skole som utdanner morgendagens sjøfolk, som vi trenger mange flere av. Det blir et stort frafall i tiden som kommer, i forbindelse med pensjoner, og den maritime karrieren har blitt mye kortere. Man reiser til sjøs, og etter en stund kommer man på land igjen og har en administrativ jobb. Det er særdeles viktig å ivareta norske sjøfolk og rekrutteringen. Det er helt riktig, som statsråden sier, at tilskuddet per elev har økt, men det medfører en vesentlig større grad av slitasje og andre belastninger på en skole, spesielt en maritim sjøgående skole – et skip. Ser ikke regjeringen at behovet for mer vedlikehold og økt finansiering er til stede ved en økning i elevtallet på 50 pst.?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:55· Innlegg

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  «Norsk sjøfart og norske sjøfolk har en historisk tung og viktig betydning for Norge. Vi trenger flere norske sjøfolk, ikke bare for å øke andelen norske sjøfolk, men også for å erstatte de som går av med pensjon, eller går til oppgaver på land. Maritim videregående skole Sørlandet har røtter tilbake til kontraheringen av fullriggeren Sørlandet, og har utdannet norske sjøfolk i et århundre. Skolen har fra august utvidet sin virksomhet fra 60 til 90 elever, men skolens særtilskudd har ikke fulgt etter. Når kommer regjeringen med dette?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202619:08· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Det var en del angrep her fra Arbeiderpartiet som ikke kunne stå uimotsagt, og det er en del forutsetninger som er mildt sagt misvisende. Man framhever CO2-kompensasjon. Fremskrittspartiet mener også at det er riktig å ha CO2-kompensasjon til industrien. Problemet er bare at den CO2-kompensasjonen kommer på grunnlag av urealistiske klimakrav, CO2-avgifter i Europa som smitter over på Norge, og som fører til et behov for å kompensere for ulempene dette medfører. Europeisk klimapolitikk er et lappeteppe av krav og kriterier, og det er særdeles vanskelig å holde seg innenfor, men også særdeles vanskelig å drive lønnsomt når man hele tiden har økte avgifter og nye krav å forholde seg til. Da kommer det igjen stadig nye kompensasjoner. Fremskrittspartiet mener at det smarteste hadde vært å la være å innføre krav og kriterier som medfører behov for kompensasjon i etterkant, men der står vi tydeligvis ganske alene, for veldig mange andre mener at høyest mulig krav og mål er veien å gå, selv om det er særdeles kostbart og særdeles lite effektivt. Så har man havvind. Det man ser nå når det gjelder Sørlige Nordsjø II, som man skal bruke titalls milliarder på, er at prosjektet ser ut til å være satt på pause. Bestillingene til transformatorprodusentene er nå, så vidt jeg kan se, satt på pause. Det ser ganske kritisk ut for regjeringens storstilte satsing – og eneste satsing – på havvind. Man har allerede en eksportnæring, og det er uten å ha et etablert hjemmemarked. Det er veldig bra. Det er kjempebra at norske aktører er aktive innen havvind globalt. Det heier Fremskrittspartiet på, men når man har en etablert industri som omsetter for 50 mrd. kr–60 mrd. kr i året, ser vi ikke helt grunnen til at man skal bruke tilsvarende sum her hjemme for å bygge et norsk hjemmemarked, med den begrunnelsen at vi skal bygge en eksportindustri. Den er jo der allerede. Det blir også nevnt virkemidler og skatt. Aktiv næringspolitikk har jeg nevnt tidligere, og jeg har tatt det opp utallige ganger her fra talerstolen. Man har en regjering som prøver å plukke vinnere, men som i størst grad har vært flink til å plukke tapere. Det samme ser man med Nysnø. Det var et dårlig vedtak da det ble opprettet, i 2017 under Solberg-regjeringen, og vi ønsker å legge det ned. Det er fordi vi ikke ser noen grunn til at et forvaltningsfond skal sitte borte i Stavanger og investere i andre pengemarkedsfond og grønne fond med et klekkelig, høyt forvaltningshonorar. Vi har mer tro på private investorer. Vi har mer tro på å senke skatter og avgifter, forenkle, avbyråkratisere og avregulere. Det er det som vil være framtidens industri og næringsliv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:50· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  I år er det rundt 250 år siden den industrielle revolusjonen startet. Den industrielle revolusjonen kan kort oppsummeres som den omfattende omleggingen fra håndverk og muskelkraft til fabrikkproduksjon og maskinkraft. Spesialiseringen og tilgang på mer energi ga velstandsvekst og økt produktivitet over det meste av samfunnet. En god forklaring på dette finner man i fysikken, der energi ofte defineres som evnen til å utføre arbeid. Man gikk fra håndkraft til hestekraft, så til kull og damp, før overgangen fra kull og damp til oljebaserte drivstoffer igjen økte tilgjengelig energimengde, effektivitet og produktivitet ytterligere. Mer kapital per arbeider er en viktig faktor for økt produktivitet, men dette finner ikke sted i dagens Norge, hvor Arbeiderparti-regjeringen har valgt å gå den planøkonomiske veien. Først har man besluttet svært ambisiøse – ja, rent utopiske – mål, spesielt innen klima, som treffer både næringslivet og andre aktører hardt, før man igjen bruker disse høye målene som argument for å dele ut skattepenger til utvalgte bedrifter innen utpekte næringer som batterifabrikker, flytende havvindselskaper, hydrogenproduksjon og mange andre grønne luftslott. Det resterende næringslivet og skattebetalerne sitter igjen med den tvilsomme æren av å ta regningen for gildet. Denne måten å styre samfunnet på fungerer svært dårlig. Erfaringene fra tidligere tiders forsøk med planøkonomi er nemlig mildt sagt begredelige. Staten bør heller stå for fornuftige mål og krav samt lage rammebetingelser som sørger for at prisen på kapital blir lavest mulig. I stedet struper man energitilgangen, og man vedtar krav som fører til økte energibehov og gjør det vanskeligere å konkurrere. Ser man på Norsk Industris konjunkturrapport, er det de lister opp som viktig for deres medlemmer, følgende: forutsigbare og konkurransedyktige energipriser eierbeskatning lavere og stabile kraftpriser raskere og enklere konsesjons- og godkjennelsesprosesser god markedsadgang tilgang på kompetent arbeidskraft Regjeringen oppfyller i liten grad dette, og det gjør at selv om vi i dag har gode vilkår og god eksport fra norsk industri, kan det bli særdeles urovekkende og utfordrende framover når man har en regjering som har innført enda høyere klima- og miljøkrav enn det man ser i EU – regionen som har lavest vekst av samtlige i verden, og som har en fallende industriproduksjon. Vi bør ikke følge etter EU, men heller føre en mer fornuftig energi- og klimapolitikk – og ikke minst industripolitikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:38· Replikk

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Energi er alltid interessant, og det er en diskusjon man faller tilbake på, for det er jo det som er forutsetningen for å drive industri, det være seg om det kommer fra kraft eller om det kommer fra andre energibærere. Der er FrP særdeles uenig med regjeringen. Man har valgt å gå den veien som Tyskland har gått, med Energiewende. Man ønsker mer fornybar kraft, mer uregulerbar kraft. Det har kostet særdeles dyrt i Tyskland og i Europa, og det har virkelig ikke økt konkurransekraften og forsyningssikkerheten. Riktignok har russisk gass falt bort, men man har i tillegg stengt ned kjernekraft og annen regulerbar kraft. Ser man ikke at disse to tingene er gjensidig ekskluderende – at satsing på det grønne skiftet og konkurransekraft ikke nødvendigvis er synonymt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:35· Replikk

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Man ser en vesentlig svekkelse av konkurransekraften i EU. Næringskomiteen var i Tyskland i starten av året og møtte da BDI, de tyske industriorganisasjonene, og de pekte på statistikk og viste oversikten over tysk utvikling. Alle piler pekte mot rødt. Når Tyskland, industrilokomotivet i Europa, tar til orde for å endre EUs krav, at man har gått for langt, at man ikke er i takt med resten av verden, burde ikke Norge også være av dem som heier dette fram? Hvis man nå går mot EU-kvoter på null i 2040, ser man såframt man ikke evner å kutte utslippene markant og substansielt, på enkelte områder klimakostnader på flere kroner per kilowattime. Da har man ikke lenger europeisk konkurransekraft.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:33· Replikk

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Da kommer man til sakens kjerne, og det er det paradokset at man kan være for flink, man kan bli for grønn, og dermed faktisk få store ulemper. Med et så lemfeldig regelverk vil det da i stor grad lønne seg å avvente, noe som vil gjøre det særdeles vanskelig når regjeringen har såpass høye klimamål som de har. Man ser det nå både fra Draghi-rapporten i EU og ikke minst også med kansler Merz’ tanker og ønsker om en revidering av EU ETS, som Norge med statsråden forunderlig nok virker å være imot. Ser man ikke behovet for at man tar en fullstendig gjennomgang her og får på plass mer fornuftige regler som både ivaretar norske interesser og sørger for norsk og europeisk konkurransekraft?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:31· Replikk

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Jeg takker for innlegget. Det er lenge siden jeg har debattert med klimaministeren, så det er på tide å gjøre det igjen. Statsråden nevnte rask saksbehandling i innlegget, og det er et par saker som står i grell kontrast til det. Den ene er industrien som ikke får tilgang til klimakvoter, der Miljødirektoratet har hatt en særdeles treg saksbehandlingstid over flere år. Man ser også det paradokset at enkelte aktører er blitt for grønne. Norske Skog har investert 3 mrd. kr og dermed kommet seg såpass lavt ned i utslippene at de ikke får tildelt gratiskvoter eller andre klimakvoter. De ekskluderes fra EUs klimakvotesystem. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan skal man sørge for at norsk industri som et minimum får en del av de samme rammevilkårene og fordelene som EUs industri gjør?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:18· Replikk

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Statsråden virker mer opptatt av å tenke på sitt eget svar enn av å høre på det jeg spør om, når jeg kommer med spørsmålet mitt. Jeg ga faktisk statsråden og regjeringspartiet honnør for at de kom med statlig plan, og at de svarte opp dette kjapt. Det jeg er bekymret for, og det som har vært tidligere, er at når man har drevet utredninger og undersøkelser, både med mineraler og andre prosjekter, har det vært såpass strenge krav fra både statsforvalter og andre myndigheter at man har måttet frakte utstyr med hest og kjerre for å gjøre undersøkelsene. Det er ikke noe jeg bare finner på; det er bare å spørre flere aktører i industrien og mineralnæringene. Så her er spørsmålet mitt: Hvordan skal man få fortgang i dette uten at det kolliderer med både Parisavtalen, Kunming-Montrealavtalen og annet regjeringen har vedtatt som er særdeles ambisiøst, og som vi er milevis unna å nå? Hvordan skal man få fortgang her?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:16· Replikk

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  At det ikke er knapphet nå, betyr ikke at man ikke får problemer og utfordringer framover. Det er jo derfor man har beredskap og forsyningssikkerhet og har lagre for faktisk å kunne være rustet for urolige tider. Men jeg skal ikke terpe mer på det. Fensfeltet ble nevnt her, det er veldig viktig. Mineraler er særdeles viktige for den moderne verden; jeg tenker da på sjeldne jordarter, metaller og mineraler. Det er positivt at regjeringen her kommer med statlig plan, men spørsmålet der blir: Man har utallige krav, både nasjonale, regionale og lokale, og man har en regjering som har innført særdeles strenge klima- og miljøkrav. Enkelte utredninger har måttet vært gjort, og utstyr har måttet vært fraktet med hest og kjerre for ikke å komme i strid med disse. Hvordan skal da regjeringen sørge for at denne prosessen går fort og man kommer i gang med produksjonen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:14· Replikk

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret, og så jeg gjentar jeg spørsmålet hvis det var uklart. Spørsmålet mitt går på forsyningssikkerhet, beredskap og det å framskaffe innsatsfaktorene som trengs for at industrien skal være i produksjon, og at de skal operere for fullt. Vi har ikke kullproduksjon mer, den har man jo lagt ned på Svalbard. Vi har særdeles lite raffineringskapasitet. Man trenger drivstoff både til å frakte varer til fabrikker og andre produsenter og til å frakte ferdige produkter ut i den store, vide verden. Ikke minst trenger vi strøm, også for å produsere olje og gass på flere plattformer som er elektrifisert. Spørsmålet mitt var: I dagens urolige verden, når man har to ukers eller 20 dagers drivstofflagerkapasitet, kontra 90 dager i våre naboland, kommer regjeringen med noen grep som sikrer innsatsfaktorene til industrien?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:12· Replikk

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Jeg takker for statsrådens redegjørelse. Det er en interessant debatt som reises. Industrien er viktigere enn på lenge. Den er både forsyningssikkerhet, beredskap og mer til, og det tar jo statsråden opp i sitt innlegg om en utrygg tid, sikkerhet og beredskap. Det er veldig mye prat og ord og veldig mange strategier, men når det gjelder konkrete spørsmål om forsyningssikkerhet, det være seg kull til industrien eller drivstoff til landet generelt, har vi kun to ukers drivstofflager. Kull importerer vi fra både Colombia, Australia og andre steder. Når det gjelder strøm, er det blitt særdeles lav fyllingsgrad. Spørsmålet til næringsministeren er da: Industrien trenger alle disse innsatsfaktorene for å levere produkter og være i produksjon. Hvordan har statsråden tenkt å legge til rette for det i en stadig mer utrygg verden, som hun selv påpeker?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202613:11· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om terskelverdier for revisjon av stiftelser (Innst. 165 S (2025–2026), jf. Dokument 8:78 S (2025–2026))

  Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Så vil jeg redegjøre kort for komiteens behandling av representantforslaget om terskelverdier for revisjon av stiftelser. Med det sagt vil jeg også rette en takk og gi ros til Senterpartiets representanter Pollestad og Gram for å ha klart å samle komiteen. I dag har alle stiftelser revisjonsplikt, uavhengig av størrelse. Det finnes ingen unntaksordning, ingen dispensasjonsadgang. Aksjeselskaper og frivillige organisasjoner har begge terskelverdier som fritar de minste fra revisjonsplikten. Det har ikke stiftelsene. Konsekvensen er at en liten stiftelse med eksempelvis 80 000 kr i egenkapital er underlagt de samme kravene som en stor, næringsdrivende stiftelse. Det er ikke er rimelig. Dette er en samlet komité enig i. Komiteen tilrår derfor Stortinget å gjøre følgende vedtak: «I Stortinget ber regjeringen innføre terskelverdier for revisjon av stiftelser, som i hovedsak samsvarer med fritakene som gjelder for små selskaper, med sikte på innføring i løpet av våren 2027.» Videre: «II Stortinget ber regjeringen vurdere og foreslå forenklinger eller andre kostnadsreduserende tiltak for revisjon med særlig fokus på revisjon av stiftelser.» Stiftelser, foreninger og trossamfunn er viktige samfunnsaktører, og penger brukt på unødvendig administrasjon er penger tatt fra formålet de er opprettet for å ivareta. Komiteen forutsetter selvsagt at hensynet til åpenhet og forsvarlig kontroll ivaretas, men mener regelverket i dag er skjevt og bør rettes opp. Jeg anbefaler med dette komiteens tilråding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202612:35· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

  Da kan jeg bore litt videre. Det er ikke det debatten handler om – hva FrP tenker her og nå. Det er jo et etablert kvotesystem. Man har vedtatt høyere klimamål enn EU. Det kommer til å koste ekstremt mye. Da må man gjerne kjøpe internasjonale kvoter, men det har en prislapp. Man vet jo hva dette koster. Så jeg spør på nytt: Kan statsråden nå forklare meg konkret: Hva koster dette? Hun må gjerne måle det opp mot etablerte kvotepriser. Enkelte partier ønsker opp mot 3 000 kr per tonn i CO2-avgift. Det er jo helt avsindig, men jeg vil anta at dette må være vesentlig rimeligere enn det, siden man velger å bruke så mange milliarder kroner og man forsvarer det så hardt. Så igjen spør jeg: Hva er kostnaden per tonn klimakutt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202612:33· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

  Jeg takker igjen for svaret. Og igjen: Avkastningsnivået jeg nevner, er fremdeles riktig, selv om statsråden ikke liker det. Når det er sagt: Ja, det er helt riktig – det var en dårlig idé å opprette Nysnø i 2017. Dessverre var det et tap vi gikk på. Det prøver vi å korrigere nå, og det er bra å se at flere blir med på det. Jeg skulle ønske Høyre også var med, for da hadde man hatt flertall for faktisk å korrigere en feil. Hvis man ønsker tilgang på kapital, og man ønsker mer gründerskap og flere virksomheter, kan man begynne med å kutte i formuesskatten, og man kan begynne å redusere utbytteskatten og faktisk få en skattepolitikk som tiltrekker seg investorer. Det ble nevnt her i sted at man har et antall klimakutt som Nysnø oppnår, og man har fått prognoser framover. Da er spørsmålet mitt: Hvor mange klimakutt får man nå per krone? Hva koster det per tonn å kutte via Nysnø?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202612:31· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

  Jeg takker for svaret, og så er jeg forundret. Det var ingenting av det jeg sa, som ikke stemte. Fasiten siden etableringen i 2024 var minus 2,9 pst. før og minus 6,6 pst. etter forvaltningskostnader. Det er altså – igjen – dyrt å ha et fond som investerer i andre grønne fond. I 2024 gikk mange profilerte økonomer ut mot statens klimafond. Økonomene foreslo å legge ned Nysnø, for det er ingen gode faglige grunner for et statlig grønt investeringsselskap. Både professor Magne Mogstad, professor Karin Thorburn og flere andre tok til orde for det og pekte på at staten historisk er ganske dårlig til å plukke vinnere. Det ser man veldig godt med regjeringens aktive næringspolitikk, der man har vært veldig god til å plukke tapere. Er det da denne kjepphesten med aktiv næringspolitikk som gjør at regjeringen ikke ønsker å tilbakeføre pengene og bruke dem mer fornuftig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202612:29· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

  Nysnø var i 2024 tilført 5,4 mrd. kr i statlig kapital, hvorav kun 2,2 mrd. kr var investert, og mesteparten var investert i 16 grønne fond. Det er altså fond i fond-virksomhet man driver med her. Staten eier Nysnø for å bidra til kapitaltilgang for investering i tidligfase-selskaper som reduserer klimagassutslipp, og målet er høyest mulig avkastning over tid. Fasiten siden etablering er derimot minus 2,9 pst. før og minus 6,6 pst. etter forvaltningskostnader. Det koster altså særdeles mye av et fond som investerer i andre fond. Kan statsråden forklare hvordan dette oppfyller målet om høyest mulig avkastning over tid for statlige penger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202612:01· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

  Mens jeg i forrige i sak kritiserte Rødt, skal jeg her gi dem honnør. Det er veldig godt å se at det finnes et parti på venstresiden som er imot sløsing, og som faktisk begynner å forstå at økt statlig pengebruk helt ukritisk ikke er en god idé. Grunnen til at vi ikke stemmer for forslaget til Rødt, er at vi mener en utredning her er meningsløs. Det er en dårlig idé, hele Nysnø, hele klimafondet. Det var en dårlig idé da Venstre fikk gjennomslag for det i Solberg-regjeringen, og det er en dårlig idé nå. Vi ønsker å legge det ned og tilbakeføre pengene. En utredning vil forsinke den prosessen, og det er derfor vi stemmer imot. Vi har konsekvent, siden 2022, tatt til orde for å legge ned Nysnø og tilbakeføre pengene. En stor del av disse pengene investeres i andre fond, og det er veldig spesielt at vi skal ha et statlig klimafond som investerer i andre fond. Det er også interessant og verdt å bemerke at behovet for sånne typer klimafond kommer av en urealistisk og useriøs klimamålsetting, som gjør at man kan rettferdiggjøre å kaste milliarder etter symbolsk klimapolitikk. Jeg er helt enig med det som ble sagt i sted fra saksordføreren, fra Høyre, om at vi mangler risikokapital i Norge. Vi mangler gode investeringsmiljøer. Det er dessverre på grunn av at mange har blitt jaget på flukt av Støre-regjeringen, som har økt formuesskatten betraktelig, som har økt utbytteskatten betraktelig, og som har ført en særdeles uforutsigbar næringspolitikk. Det beste hadde vært at man reverserte det og innførte lavere skatter og avgifter og en forutsigbarhet – ikke økt risiko, som den politiske risikoen i Norge har blitt med dagens regjering. Regjeringen forsøker å plukke vinnere, men de har i stor grad plukket tapere. Det har også Nysnø gjort. Derfor ønsker vi å legge det ned. Jeg håper forslaget om å legge det ned får flertall her i dag. Hvis ikke skal i så fall Fremskrittspartiet ta til orde for å fremme det på nytt så fort det er mulig i neste sesjon. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:53· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))

  Min kollega fra Rødt angriper FrP for at vi ikke vil være med på tiltak som fremmes, tiltak som i stor grad er ganske inngripende, og som går på styring, planøkonomi og annet som FrP er veldig imot. Vi ønsker et helt annet system for Norge. Vi ønsker å senke skatter og avgifter, vi ønsker å redusere statens inngrep, og vi ønsker å muliggjøre konkurranse. Så grunnen til at vi ikke gå inn for forslagene som kommer her, er jo at vi ønsker et annet system. Vi ønsker ikke et statlig inngrep her og der, vi ønsker ikke å diktere og rett og slett – sånn som enkelte andre partier ønsker – å konfiskere penger og så dele dem tilbake. Vi vil ha en ny modell. Vi vil ha en modell der det er mer frihet for enkeltmennesket, og der det er lavere skatter og avgifter, redusert matmoms og tiltak som ville gjort at folk hadde hatt mer å rutte med, og matvareprisene hadde vært lavere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202612:32· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Jeg takker igjen for svaret, og så skal jeg referere til statsråden selv, i svar på et skriftlig spørsmål til meg. Der ble han utfordret på saksbehandlingstid og skrev som følger: «... klagesaker skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ...» Videre skriver han: «Formålet med fristen er å sikre fremdrift og forutsigbarhet for aktørene som er involvert i klagesaken. Det får ikke konsekvenser for statsforvalteren dersom fristen ikke overholdes.» Men det får konsekvenser for alle andre. Det får konsekvenser for næringslivet, for de aktørene som man bygger og utfører prosjekter for, og, igjen, det er derfor det er så uforståelig at Statsforvalteren i Agder – som er blant embetene med de lengste saksbehandlingstidene, og som ikke blir bedre – er den som velger å bruke så mye tid og ressurser. Kan statsråden avklare hvor mye av disse ekstra 4 mill. kr som går til denne ekstrarunden? Og når kan man forvente at man er nede på 12 ukers saksbehandlingstid?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202612:30· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Jeg takker statsråden for svaret. Det har seg sånn at i kommunen jeg bor i, Grimstad, opererer Statsforvalteren i Agder i disse dager med minst ni måneders saksbehandlingstid på klagesaker. Det kom nylig en avgjort klagesak hvor statsforvalteren hadde brukt et og et halvt år på å behandle saken. Man ser nå en statsforvalter som på eget initiativ går inn i saker som har vært igjennom statsforvalterembetet uten at det har blitt reist innsigelser. Om statsråden ikke ser at man bør innføre karenstid, bør man da legge på et ekstra statsforvalterusikkerhetsgebyr på saker? Er det slik å forstå? For dette medfører store kostnader. Det virker som om både statsråden og statsforvalteren tar svært lett på ulempene det medfører at lovlige, godkjente saker plutselig kan stoppes – prosjekter stoppes, utbetalinger stoppes. Igjen: Ser ikke statsråden utfordringene og problemene her?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202612:27· Innlegg

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  «Statsforvalteren i Agder har nærmere ett års saksbehandlingstid på nye saker. Allikevel har statsforvalteren valgt å gå inn i samtlige dispensasjonsvedtak fra 2025 på ny. En stund vurderte statsforvalteren å gå enda lenger tilbake i tid, og kanskje vurderes det atter en ny runde i fremtiden hvor eldre saker skal gjennomgås på nytt. Kan statsråden avklare hvordan denne type praksis gir forutsigbarhet for næringslivet og for igangsatte prosjekter, og avklare om næringslivet nå selv bør innføre karenstid før de tør å igangsette?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:36· Innlegg

  Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

  De to talerne fra Arbeiderpartiet kom med selvsagtheter. Selvfølgelig ønsker Arbeiderpartiet å bevare norske skip og norske flagg. Noe annet ville være en skandale. Hvordan man vil gjøre det, er den store forskjellen her. Når man fører en politikk som kan få motsatte konsekvenser, roper både Fremskrittspartiet og ikke minst LO-forbund, Rederiforbundet og utallige andre organisasjoner og aktører – ikke minst sjøfolkene selv – alarm. Det er svært underlig at man velger å gå videre med et lovforslag som dette uten å konsultere fagorganene, fagdirektoratene, og uten å ha en runde der man tar inn over seg det som de som jobber med registrene og som er den tekniske ekspertisen på dette, kommer med og sier. Man åpner for en tilskuddsordning til EU/EØS-flagg, men skal man da stille krav og betingelser, og skal man lempe på de norske kravene og betingelsene? Det er greit at det ikke er frivillig å endre dette lovverket. EU har, for eget forgodtbefinnende, tydeligvis funnet at de skal endre praksis uten at det underliggende lovverket er endret. Det burde man kanskje vurdert å utfordre litt. Uansett er måten man svarer dette ut på, opp til oss selv. Hva er bakgrunnen for at man legger seg på NOR-nivå i stedet for på NIS-nivå for EU/EØS-flagg? Hvordan har dialogen overfor EU og ESA vært? Mye av dette er det interessant å få vite, for det har framkommet svært lite. Selv EU vil ha interesse av at Norge er en sterk flaggstat, og de vil ha interesse av norske rederier og norske skip under demokratisk kontroll i den urolige verdenen vi har nå. Jeg vil igjen spørre statsråden om hvordan man tenker å løse dette når det gjelder den totale summen: Skal den økes, eller skal man spre dette enda tynnere ut med regjeringens modell? Ikke minst vil jeg også spørre om hvorfor man har valgt å gå fram på den måten man har gjort, når man ser den store motbøren man får. Er det regjeringen som har tatt feil, eller har alle andre tatt feil?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:24· Innlegg

  Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

  Jeg takker statsråden for svaret. Det var jo bra og ærlig at man innrømmer at det regjeringen foreslår, med stor sannsynlighet vil svekke ordningen og kunne føre til utflagging. Det som derimot er negativt og synd, er at man ikke har vurdert og gjort en konsekvensanalyse av dette før man kommer med det. Det virker som hastverksarbeid, all den tid man måtte søke om forlengelse av midlertidig ordning nå. Når man ikke overholder frister, er det særs uforståelig at man har kommet med et hastverksarbeid, når man da faktisk har fått mer tid. Det som Sjøfartsdirektoratet skriver, er at vi allerede i 2025 så en stor utflagging, fra om lag 740 fartøy ved inngangen til 2025 til 695 per 1. desember 2025. Nedgangen skyldes i stor grad endring av rammevilkår, og NIS har av ulike årsaker i 2025 og hittil i 2026 opplevd en nedgang i antall skip på om lag 10 pst. Trenden synes å fortsette, og handelsflåten i nord opplever også en nedgang. Antall nyregistreringer i nord i 2025 var den laveste på 20 år. All den tid man fortsatt skal stille særegne krav til norske registre, men også kunne gi støtte til andre flagg, er det jo veldig underlig… og det er veldig interessant å høre hva regjeringen tenker vil skje. Hva blir konsekvensene? Man må jo anta at man har gjort en analyse. Hvor stor nedgang forventer man vil komme med denne endringen? Tilskuddsordningen i seg selv tok man jo ikke og oppjusterte og inflasjonsjusterte. Den holdt man i ro, så man har jo per definisjon allerede svekket den norske tilskuddsordningen. Nå skal dette fordeles på enda flere skip. Skal man da øke midlene, skal man øke satsene, eller skal man spre disse pengene ut på enda flere, sånn at det blir en ytterligere svekkelse? Jeg setter stor pris på om statsråden kan avklare forventet eller mulig nedgang, de konsekvensene, og ikke minst hvordan man skal gjøre det med selve tilskuddsordningen og pengebeløpene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:14· Innlegg

  Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

  Regjeringens forslag til endringer i tilskuddsordningen for sjøfolk setter norsk maritim konkurransekraft og nasjonal beredskap i spill. Norske sjøfolk og norske rederier har i hundreår spilt en viktig rolle i Norge, både i krisetid og i fredstid. Det er urovekkende at regjeringen i dagens urolige verden foreslår å svekke norske maritime ordninger og øker faren for norsk utflagging. Norsk tilskuddsordning for sjøfolk har i flere tiår vært et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre norske sjøfolk, norsk kompetanse og et konkurransedyktig norsk flagg. Dette er ikke bare næringspolitikk. Det er en grunnleggende del av Norges beredskap. Regjeringen foreslår nå å åpne ordningen for skip under EU/EØS-flagg uten å stille de samme kravene som gjelder for norske skip. Dette er uforståelig, uklokt og forhåpentligvis et arbeidsuhell – meget alvorlig – som regjeringen, enten på egen kjøl eller via en nedsatt arbeidsgruppe, nå vil bidra til å rette opp i. I denne saken har vi sett noe så uvanlig som tilnærmet unison kritikk mot regjeringens forslag, fra både skipseiere, redere og arbeidstakerorganisasjoner. Rederiforbundet, LO, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund stilte i samlet front mot regjeringens forslag, og også de andre høringsinstansene viste i stor grad bekymring. Skip i Norsk internasjonalt skipsregister, NIS, er underlagt konkrete forpliktelser, bl.a. knyttet til opplæring, bemanning og tilknytning til norsk maritim kompetanse. Disse kravene har vært avgjørende for å opprettholde et sterkt norsk fagmiljø til sjøs. Når regjeringen nå åpner for å støtte andre land uten tilsvarende krav, svekker de insentivene til å flagge norsk. I praksis kan det bli mer lønnsomt å drive under utenlandsk flagg enn under norsk, og det er en oppskrift på utflagging. Det i seg selv er alvorlig nok, men det mest alvorlige virker å være at regjeringen ikke i det hele tatt har utredet konsekvensene. Regjeringen virket overrasket da organisasjoner og bransjen reagerte. Har det virkelig ikke vært en helhetlig analyse av hva regjeringen foreslår, hva dette vil bety for norsk beredskap, hva som kan skje med tilgangen til norske fartøy i en krisesituasjon, hva som kan skje med kompetansen vi er avhengig av for å operere kritisk infrastruktur til havs, og hva som kan skje med rekrutteringen når opplæringsplasser forsvinner? Dette er reelle risikofaktorer som regjeringen virker å ta altfor lett på. Norske sjøfolk og norske fartøy er en del av den nasjonale infrastrukturen, og i en tid med økt geopolitisk uro burde målet være å styrke denne kapasiteten, også for regjeringen. Denne saken har et alvorlig beredskapselement, både når det gjelder å opprettholde og rekruttere ny operativ kompetanse, og når det gjelder å holde kontroll på strategisk viktige skip. I krise og krig trenger ikke bare vi, men også hele NATO at Norge har tilgjengelige skip for innsats, og et norsk mannskap til å bemanne dem. Spesielt er konstruksjonsskipene utsatt med regjeringens forslag. Med unntak av ett skip, som er i NOR, er de norskflaggede konstruksjonsskipene alle i NIS. Det er skip vi er helt avhengig av for å bygge, vedlikeholde og reparere undervannsinfrastrukturen på vår egen sokkel og på allierte sokler. Nå står disse i fare for å flagge ut, eksempelvis til Malta, som ikke engang er medlem av NATO. Istedenfor å ta dette inn over seg legger regjeringen fram et forslag som kan svekke beredskapen og konkurranseevnen, uten at de har oversikt over konsekvensene. Dette er et politisk risikoprosjekt. Jeg forstår ærlig talt ikke hva regjeringen tenker på, og at den tør å gjøre dette i dagens verden. Ved å åpne ordningen uten klare krav og uten en grundig konsekvensanalyse risikerer vi færre norske skip, færre norske sjøfolk og en svekket rekruttering. Det betyr redusert evne til å håndtere kriser og til å ivareta nasjonale interesser til havs. Dette er en risiko Norge ikke har råd til å ta, og det er uforståelig at regjeringen vil gamble med det. Det er fullt mulig å tilpasse ordningen til EØS-regelverket uten å undergrave norsk flagg og beredskap, men det forutsetter at regjeringen stiller tydelige krav til dem som mottar støtte, og at konsekvensene er grundig utredet. Slik forslaget foreligger nå, virker ikke det å ha vært gjort. I høringsforslaget er det ingen vurdering av konsekvensene av regjeringens eget forslag. En samlet næring har på egen kjøl måttet bruke en god del ressurser på å kartlegge virkningene av regjeringens politikk. Kritikken har vært unison. Samtidig har statsrådens eget direktorat, Sjøfartsdirektoratet, i sitt høringssvar tydelig klargjort et konsekvensbilde som er i tråd med det næringen sier. Sjøfartsdirektoratet skriver: «Vi vurderer at forslaget kan gi betydelige konsekvenser for antall skip under norsk flagg, norske sjøfolk og konkurransesituasjonen for NOR og NIS.» Dette tyder på et svært slett håndverk av regjeringen og departementet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:27· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Det låter utrolig hult når man hører denne statsråden og regjeringen snakke om forutsigbarhet og betingelser for næringslivet. Man har en energi- og klimapolitikk som er strengere enn EUs, og EU må komme med diverse kompenserende tiltak for å rette opp i ulempene av egen klimapolitikk. Denne regjeringen sammen med Høyre, Venstre og de andre partiene har sørget for at vi har enda strengere krav. Dette vil jo bare si at behovet for subsidier og behovet for kompensasjon blir ytterligere forsterket og større i Norge med denne regjeringens politikk. Det som er interessant, og det jeg gjerne vil vite, er: Konklusjonen på denne runden må jo være at man ikke kan peke på verdiskaping av noe særlig slag, og man har ikke oversikt over hvor mye det har kostet. Hvem mener da statsråden er ansvarlig for milliardtapene, og mener man at dette har vært en vellykket grønn satsing?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:25· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Takk og pris for at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er helt uenige her. Vi ønsker et næringsliv som får forutsigbarhet, forenklinger og lavere skatter og avgifter, og som faktisk kan legge og peke ut en vei selv, istedenfor å ha en regjering som sitter der og peker ut, og som skaper et subsidiedrevet næringsliv. Det er akkurat det økonomien Magne Mogstad ved University of Chicago har advart om, at norske bedrifter i økende grad innretter seg mot statlig støtte på bekostning av verdiskaping. Subsidierte batterifabrikker skal få strøm fra subsidiert havvind med betong fra subsidiert CO2-fangst, og problemene skal løses med subsidiert hydrogen. Ser ikke statsråden at dette kun et subsidiesluk der den ene subsidien bare begrunner den neste, der dette bare er et uendelig løp som kommer til å koste stadig mer penger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:23· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Det kunne vært nærliggende å konkludere med at statsråd Myrseth har sett det samme som Fremskrittspartiet har sett og sagt i mange år: at det å plukke vinnerne og komme med utallige strategier og løft har ingenting for seg. Det har jo blitt vesentlig færre etter at statsråden tiltrådte som næringsminister, enn tidligere, da de kom på løpende bånd. I oppdragsbrevet til Innovasjon Norge for 2026 skriver regjeringen: «Det er et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte fra Innovasjon Norge, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050.» Tildelingsbrevet til Forskningsrådet har en lignende formulering. Innebærer dette nå at det er vanskeligere for petroleumsrettede prosjekter å få støtte fra Innovasjon Norge enn like lovende prosjekter i andre næringer? Det er spesielt urovekkende i dagens energikrise og dagens urolige verden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:21· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Jeg håper statsråden følger med på det Fremskrittspartiet sier, for fornybar kraft og de kraftløsningene vi har, bør være allment kjent. Vi har kommet med mange tiltak som ville økt kraftproduksjonen i landet – ikke minst en begrensning i og regulering av krafteksporten, som viser ny krafteksportrekord i fjor. Statsråden svarte ikke på om det er lettere å få støtte, lettere å få satsinger i de næringene man har pekt ut. Hvis det ikke har noe for seg, hvorfor peker man ut næringer? Hvorfor kommer man med x antall strategier hvis det ikke er noen fortrinn? Hva er poenget med alle regjeringens vidløftige strategier og tiltak som skal sikre det grønne industriløftet, hvis det ikke gir noen fordeler? Kan statsråden svare på det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:19· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Klima er et annet godt tema å belyse. Jeg antar at statsråden i det minste vet hvor mye disse milliardsatsingene har bidratt med tanke på klimakuttene. Det kan hun gjerne svare på etterpå. I 2023 lanserte regjeringen atter en gang det grønne industriløftet med en rekke satsingsområder som havvind, batterier, hydrogen, CO2-håndtering og flere andre næringer. Regjeringen anslo 60 mrd. kr innen 2025 for å sette fart på utviklingen. Med det grønne industriløftet skulle regjeringen bidra til at nye næringer ble utviklet. Det høres ut som man plukker vinnere. Har det da vært lettere å få støtte til prosjekter i disse politisk utpekte næringene enn til prosjekter i andre næringer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:17· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  I mitt første spørsmål ønsket jeg et svar på hvor mange milliarder regjeringens industriløft og forskjellige næringsstrategier har generert. I mitt spørsmål nummer to spurte jeg om hvor mye penger man har brukt. Det håper jeg statsråden har oversikt over, men hun skal få anledning til å svare på det i et skriftlig spørsmål. Aktiv næringspolitikk er det som skulle sørge for at Norge har noe å leve av etter oljen – altså Støre-regjeringens selektive utvelgelse av næringer som regjeringen har støttet og likt, som har fått subsidier, støtte og drahjelp, mens resten av næringslivet ble skattlagt så mye som mulig. Et godt eksempel er batterifabrikken Freyr, som har blitt nevnt. Det er ett eksempel, og det er småpenger. Regjeringen har økt de generelle skattene betydelig for alle bedrifter og norsk eierskap. Samtidig har man pøst ut mange milliarder – tydeligvis et ukjent antall milliarder. Spørsmålet er: Mener statsråden, nå som vi ser deler av resultatet, og når inntektene skulle ha begynt å bli generert, at dette var og fremdeles er ansvarlig bruk av skattebetalernes penger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:15· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Det at man ikke sitter og plukker vinnere – det er akkurat det man har gjort. Man har pekt ut enkelte næringer som man i liten grad liker, først og fremst ved å skattlegge dem de er til for, og man har plukket ut vinnere, som får disse skattene i form av subsidier. Jeg tenkte strengt tatt jeg ga statsråden en lissepasning til å skryte av all verdiskapingen regjeringen har generert med de grønne industrisatsingene, til å skryte av milliardene som kommer inn på statsbudsjettet, men jeg hørte ikke noe. Med tanke på all brask og bram alle disse satsingene kom med, burde det ikke være vanskelig å peke på utallige suksesshistorier. Støre-regjeringens utenlandsreiser pleier alltid å koste dyrt. Det går en del titalls milliarder til bistand, klimafond, Regnskogsfondet osv., men det har også gått masse penger når næringsministeren har vært rundt og reist. En milliard her, en milliard der – det blir fort penger av det. Spørsmålet er: Hvis man ikke kan peke på inntektene som er generert, hvor mye penger har man brukt på det grønne industriløftet så langt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:11· Innlegg

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  I 2022 sto daværende næringsminister, Jan Christian Vestre, på scenen hos Freyr Battery i Mo i Rana og proklamerte at Norge skulle bli en ledende batterinasjon. Batteriverdikjeden alene skulle omsette for 90 mrd. kr og sysselsette titusenvis innen 2030. Statsministeren la ned grunnsteiner og klippet snorer. Regjeringen kalte det et grønt industriløft og lovet å bruke 60 mrd. kr på gjøre Norge til en grønn industrikjempe innen 2025. Nå, i 2026, kan vi gjøre opp deler av regnskapet. Freyr fikk over 200 mill. kr i statlig støtte, skrinla fabrikken i Mo i Rana, skiftet navn og flyttet til Texas. Flere av gründerne, som var de eneste som tjente på dette, ble rike, og enkelte flyttet til Sveits for å slippe å betale skatt til Norge. Beyonder fikk støtte og flyttet produksjonen til Kina. Hreinn gikk konkurs etter å ha fått støtte fra Fredrikstad kommune, og Morrow Batteries, som fikk et statlig lån og finansiering på 1,5 mrd. kr bare uker før det ble klart at selskapet var i alvorlige problemer, er nå verdsatt til null av sin hovedaksjonær Å energi, som kan ha tapt 1,3 mrd. kr. Samtidig har regjeringen forpliktet skattebetalerne til minst 60 mrd. kr mer i havvindsubsidier til prosjekter som ledende økonomer kaller et subsidiesluk. Det er altså ikke bare FrP som er skeptisk til regjeringens ukritiske pengebruk. Ikke minst har regjeringens eget finanspolitiske utvalg flere ganger anbefalt å sette dette på pause. Da strømpriskrisen herjet som verst, som den igjen gjør nå, med 2 kr/kWh fikk regjeringen kritikk for kun å følge nøye med og sette ned utvalg, men det er ikke alt den har gjort. Den har også produsert strategier for grønne satsinger i stort monn: grønt industriløft, mineralstrategi, batteristrategi, hydrogenstrategi, helsenæringsstrategi, maritim eksport- og industristrategi, eksportreformen Hele Norge eksporterer osv. Mitt spørsmål til næringsministeren bør være enkelt å svare ut: Hvor mange milliarder kroner har skattebetalerne samlet tjent på alle regjeringens grønne industrieventyr?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202610:04· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) (Innst. 161 L (2025–2026), jf. Prop. 28 LS (2025–2026))

  04:43] (ordfører for sakene): Jeg vil starte med å takke næringskomiteen for godt samarbeid i denne saken. Regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i Prop. 28 LS for 2025–2026 endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven og at Stortinget skal gi samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av direktiv (EU)2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Komiteen har merket seg at formålet er å sikre mer forutsigbare og tydelige arbeidsvilkår i maritim sektor og gjennomføre Norges EØS-forpliktelser og endringer i ILOs Maritime Labour Convention, MLC. Det foreslås i proposisjonen regler som klargjør rettsvirkninger ved mangelfull informasjon i arbeidsavtalen, herunder at det skal tas utgangspunkt i fast ansettelse dersom midlertidighet ikke framgår av arbeidsavtalen, samt presiseringer og begrensninger i adgangen til prøvetid ved midlertidige ansettelser og ved videreføring i samme eller vesentlig likeartet stilling. Komiteen har videre merket seg forslag som følger opp MLC-endringer om sjøfolks rettsstilling ved fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran, herunder at arbeidsforholdet og rettigheter knyttet til lønn og øvrige ytelser skal løpe fram til løslatelse og fri hjemreise. Det er videre forslag til endringer i NIS-loven for å sikre gjennomføring av direktivets minimumskrav, herunder at fraviksadgang knyttet til arbeidsavtaleforskriften ikke videreføres på det aktuelle punktet. Departementet har vurdert de samlede økonomiske og administrative konsekvensene som begrensede i normalsituasjoner og har merket seg at det samtidig kan være behov for veiledning og hensiktsmessige overgangsordninger ved ikrafttredelsen. Det er en samlet komité som står bak innstillingen, men Fremskrittspartiet har et eget forslag, som har en litt annen ordlyd, men i stor grad er det samme. Vi støtter i hovedsak at regelverket oppdateres, men understreker at endringene må være strengt nødvendige for direktivet og ikke gå lenger enn det som følger av EØS-forpliktelsene. Fremskrittspartiet vil også understreke at NIS er et internasjonalt konkurranseutsatt register som har hatt nedgang, og utflagging er en sentral utfordring. Fremskrittspartiet mener derfor det er avgjørende at Stortinget unngår unødvendig regelverksinnstramming som svekker konkurransekraften. Vi mener at regelverksutformingen i størst mulig grad må reflektere dette og hensynta den globale konkurransen, ikke kun den europeiske. Fremskrittspartiet viser til høringssvar fra Norges Rederiforbund om fraviksadgangen i NIS-loven, og vi har i våre merknader og vårt forslag tatt hensyn til dette og foreslått det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202612:15· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Jeg takker for det. Jeg møtte norsk industri senest i går kveld, så det går veldig greit. Jeg tok opp de samme bekymringene som her. Problemet er jo ikke hva industrien nødvendigvis ønsker. Problemet er politikken som politikerne vedtar. Det høres ut som man får forskjellige bilder servert når man er der ute og møter næringslivsaktører. Man har jo to ører og en munn, så det er lurt å lytte til hva næringslivet sier, for de roper alarm, og det gjør mange investorer og gründere også. Man har de siste årene sett at 120 store norske selskaper, viktige selskaper, er blitt solgt, og det er bare toppen av kransekaken. Norge er dårligst i Skandinavia på innovasjon i en ny, fersk EU-måling som kom i slutten av 2025. Vi ser nå strømpriser som 4,75 kr på Østlandet i går og 3,78 kr i Nord-Norge. Det er jo det som er problemet nå: formuesskatt, strømpriser, høy beskatning og lav innovasjon. Det er massevis av problemer, men skal man vente til konkursraset kommer eller til alle parametere peker feil vei, før man tar tak og endrer kurs?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202612:13· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Jeg vet at næringsministeren ikke er energiminister, så jeg skal ikke gjøre dette om til en energidebatt. Skattekommisjonen er vi ikke med på fordi vi mener det er feil at man har et så høyt skattetrykk, såpass mange særnorske og skadelige skatter, så det burde ikke være en overraskelse for næringsministeren at ikke vi går med på å legitimere Arbeiderpartiets politikk der. Så kommer man inn på klimamål, og det er jo det som er problemet. Man kan ønske seg økt konkurransekraft, som næringsministeren tydeligvis gjør, og så er det forskjell på politikken man fører, og realismen i det man ønsker. Man ser nå at konkurransekraften svekkes i hele Europa, og at klimamålene gjør at til og med Tyskland nå må innføre «industriestrompreis» – 50 øre/kWt. Det er nærliggende da å tro at regjeringen skal følge etter på alt av klimamål og alt av skadelig politikk fra Europa, men skal man ikke ha noe som helst av tiltak? Er det sånn at hvis man først sier a, skal man ikke si b, men bare akseptere at industrien får vanskelige vilkår i Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202612:09· Innlegg

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  «Strømprisene har over lengre tid vært svært høye i Norge. I januar så vi priser over hele landet, utenom NO4, på mer enn 120 øre/kWt pluss avgifter, mva. og nettleie. Dette er mer enn fire ganger høyere strømpriser enn historiske normalpriser fram til 2020. Den særnorske formuesskatten er ødeleggende for konkurransekraften, og innføringen av ETS2 samtidig som man beholder særnorske CO2-avgifter, svekker den ytterligere. Kan statsråden forklare rasjonalet bak at Arbeiderparti-regjeringen stadig svekker norsk næringslivs konkurransekraft?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202611:43· Innlegg

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Jeg forlenger denne debatten litt, for det er en spesiell sak som virket å være løst, og som i går klokken kvart på fire, som man kan se, ble levert inn. Det kom som en overraskelse for de fleste partier som ikke var involvert. Det er jo tydelig, når man leser ordlyden i forslaget som nå blir vedtatt, at man har solgt seg vanvittig billig, både fra Høyre og fra MDG. Det er tydelig at det ikke er løkprodusentene man bryr seg om, men å blidgjøre EU. Og Høyre, eller man kan jo faktisk til og med kalle det EUs høyreparti, de kommer med noen svært underlige innlegg i denne saken. De kommer muligens fra nye Høyres posisjon, som nå tydeligvis virker å være mellom Ap og MDG. Først står Høyre her på talerstolen og siterer en tale fra Canadas statsminister Carney som går på deregulering, mindre byråkrati og lavere skatter og avgifter, før de like etterpå stemmer for enda mer byråkrati og svekket konkurransekraft. I neste runde i Høyres innlegg klinket de til med å si at det så å si bare er flaks som ligger bak dagens Norge. Det er en veldig spesiell måte å se dette landet på. Det er særs underlig, og det er kanskje derfor de tenker det er bedre at Brussel styrer oss? Det er forunderlig at man ikke har gjort mer fra regjeringens side og jobbet for tilpasninger i denne saken. Representanten Johnsen nevner en liste med tilpasninger som har kommet fra andre land, og som vanlig er Norge altfor servil og altfor underdanig i møte med Brussel. Det er faktisk norske interesser, norske produsenter, den norske befolkning vi skal stå opp for. Så det blir jo særdeles spennende å se hva det vil bli av denne vurderingen av andre midlertidige tiltak, om det i det hele tatt blir noe som helst, eller om det munner ut i ingenting, sånn at man nå har fått en haug med løkprodusenter som må stenge dørene. Det er utrolig rart å se en landbruksminister som tydeligvis ikke bryr seg i noen særlig grad om norsk forsyningssikkerhet og norsk matproduksjon. Det er et trist skue at man har valgt å ta denne runden og ikke tatt seg bryet med å informere partiene som sto for motsatt forslag før jul, spesielt siden man ser at det ble levert inn i går ettermiddag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202611:12· Innlegg

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Næringsministerens handelspolitiske redegjørelse tidligere i uken var en lang skryteliste over norsk eksport. Samtidig er det slik at artikler som gründere, vekstselskaper, kapitalkrevende oppstartsselskaper, milliardærer og folk med drivkraft og «guts», eksporteres i stort monn, og de ble ikke nevnt. Regjeringen la for en stund siden fram strategien Hele Norge eksporterer, men med regjeringens skatte- og avgiftspolitikk, eierbeskatning og næringspolitikk ser strategien derimot ut til å ha blitt Hele Norge eksporteres. Selskap etter selskap selges ut av landet, og risikokapital flykter. Regjeringen er tydeligvis ikke så opptatt av privat eierskap, og de mener tydeligvis at staten er den beste eier. Det understøttes av en aktiv næringspolitikk hvor milliardene flyr. Når dette er kombinert med å være den beste i klassen på innføring av byråkrati og reguleringer fra Brussel, får man et svært vanskelig miljø å drive fram nye verdensledende bedrifter i. Det var tydelig da jeg nettopp utfordret statsråden på hvilke private, store selskaper hun kunne nevne ved navn. Hun nevnte ikke noen – kun sektorer. Det virker som om regjeringen ikke har fått med seg Draghi-rapporten og EUs problemer. I sin iver etter å dilte etter EU er man blind for at EU er regionen med lavest veksttakt i hele verden. Vi trenger deregulering. Vi trenger reduserte skatter og avgifter. Vi trenger eierbeskatning som ikke diskriminerer norske eiere. Ikke minst behøver vi en næringsminister og en regjering som lytter til det private næringslivet, ikke kun offentlige aktører. Det er urovekkende at man har null fokus og null bekymring for den store kapitalflukten ut av landet – den store flukten av gründere og drivkraften i landet. Det er synd at næringsministeren ikke brukte tiden til å holde en handelspolitisk redegjørelse som også tar inn over seg utfordringene Norge står overfor når det gjelder nyskaping, nye vekstselskaper og gründervirksomhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202610:47· Replikk

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Takk igjen for svaret. Vi har kjempegode norske bedrifter. Problemet er at vi har dårlige regler, og vi har en regjering som aktivt fører en politikk som begrenser denne utviklingen. Det er det jeg prøver å belyse. Så ser man til EU, en region med en vekst som er den laveste i hele verden, og blåkopier alt det som kommer derfra. Heldigvis tok EU litt til vettet her og deregulerte en del og kom med denne omnibus-pakken. Hadde EUs regler vært så utrolig bra, hadde de bare fortsatt å dure på, men selv EU ser nå at det er flere ulemper og utfordringer her. Det ble også nevnt her fra statsråden at hun hadde verktøykassen full da hun reiste til USA for å forhandle toll, og det samme har man jo også sett når man skulle til EU for å få gode betingelser for Norge. Man har jo ikke lykkes, verken i USA eller i EU, så spørsmålet er: Hva har regjeringen gjort, da? Hvorfor legger man ikke i fram for Stortinget i større grad hvordan forhandlingene har vært, hva som har vært lagt på bordet, og hvordan kan man forsvare at vi, som er en såpass trofast partner, ikke får bedre betingelser i EU?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202610:45· Replikk

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Jeg takker for svaret. Enten så skjønte ikke næringsministeren spørsmålet mitt, eller så legges det et helt feil premiss til grunn. Problemet er jo at vi ser at det private næringslivet i Norge har utfordringer, man har veldig få gründervirksomheter som vokser opp og blir store suksesser. Det var jo det som var mitt spørsmål. I våre naboland har de en annen eierbeskatning, de har en regjering og et skattesystem som ikke er opptatt av å jage formuende og gründere på flukt. Ser man ikke utfordringene med at det norske næringslivet har behov for kursendring? Vi ligger på bunnen i OECDs statistikker over utvikling. Fremskrittspartiet mener at retningen med betydelig reduksjon i skatter og avgifter og i offentlige inngrep er det som må til, mens regjeringen virker å mene at den utviklingen vi nå ser, er helt innafor. Er det sånn å forstå at man er fornøyd så lenge man har Jotun, og så er det ellers kun statlige bedrifter som skal være eksportsuksesser?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202610:43· Replikk

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Næringsministeren nevnte i sin redegjørelse Jotun, som kanskje må sies å være en løvetannsbedrift i den norske skattejungelen, for dersom man ser bort fra Jotun, er det svært få norske privateide bedrifter som er internasjonalt kjent. Årsaken til at det ikke er flere slike privateide bedrifter i Norge av internasjonalt kaliber, kan direkte tilskrives den norske eierbeskatningen. Ser man bare over kjølen, til våre naboland, er det straks vesentlig mye enklere å finne slike privateide bedrifter som lykkes internasjonalt. Jeg kan nevne IKEA, Tetra Pak, Hennes & Mauritz, Maersk, LEGO – og listen er vesentlig mye lengre. Hvilke privateide selskaper I tillegg til Jotun er kjent i utlandet og har suksess? Kan denne statsråden nevne en, og har statsråden noen tanker om hvorfor det ikke er flere norske suksesser?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202514:50· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  Nå skal jeg ikke dra dette ut, og jeg gjør meg sikkert upopulær ved å ta ordet igjen, men det får så være. Det som er påpekt og sagt fra Arbeiderpartiets representant, stemmer jo ikke. Fremskrittspartiet er ikke er redd for utenlandsk kapital i Norge, vi er redd for all den norske kapitalen som flyttes ut av landet. Det vi ser av tall for 2025, er at det under Støre-regjeringen er fire og en halv ganger flere formuende, med formue over 50 mill. kr, som har flyttet ut av landet, enn det det var under Solberg-regjeringen. Man ser økt utflytting blant dem med veldig stor formue, men også blant dem med mindre formue. Det fører til at mye kapital forsvinner ut av landet. De som velger å drive og satse i Norge, får formuesskatten som en ulempe, og det gjør at vi er bekymret for det norske eierskapet. Med det ønsker jeg alle god jul. Jeg tror ingen flere har tegnet seg, så da ser det ut som vi er ferdig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 191 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:22 S (2025-2026), Innst. 76 S (2025-2026)

  Representantforslag om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal-Kristiansand

  Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:139 S (2025-2026), Innst. 255 S (2025-2026)

  Representantforslag om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet

  Fremmet av Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), Marius Arion Nilsen (FrP), Pål Morten Borgli (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Ansatte i departementet kan inneha honorerte verv, blant annet i selskapers valgkomiteer, som følge av statens eierskap. Kan statsråden bekrefte om honoraret for et slikt verv tilfaller den ansatte personlig, eller om det tilfaller staten som eier?

  skriftlig

  19. jun 2026

• Stortinget slår fast i Meld. St. 18 (2023–2024) – Ein forbetra tilstand for villrein at de gjeldende regionale planene for villreinfjellene ligger fast og gjelder inntil de eventuelt blir revidert. Det kan virke som denne informasjonen ikke har tilflytt Statsforvalteren i Agder. Kan statsforvaltaren i Agder oppheve Regional plan for villreinfjella. Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei før dagens plan er revidert?

  skriftlig

  18. jun 2026

• Statsforvalter i Agder er intervjuet i avisen Fædrelandsvennen i forbindelse med dispensasjonssakene og gjennomgangen av saker tilbake i tid. Flere utsagn i artikkelen gir et inntrykk av en statsforvalter og stab som virker å styre etter målsetningen om å oppfylle både natur- og klimaavtalen på egenhånd. Kan statsråden avklare om styringsinstruksene for statsforvalterne,også Agders,innebærer å først og fremst styre etter paris- og montreal mål, samt om innstruks primært er å bevare natur og miljø, ikke utvikle regionen?

  skriftlig

  18. mai 2026

• Enkelte partier tar til orde for avvikling av norsk olje og gassnæring, noen i løpet av noen år, og andre fortest mulig. Norsk olje og gass er den største næringen vi har, med store ringvirkninger langs kysten og hele landet. Kan statsråden opplyse om hvor store inntekter sektoren genererer, både i eksportverdier, skatteinntekter, direkte og indirekte sysselsetting, samt opplyse om hva konsekvensen ville blitt langs kysten hvis en nedleggelse av norsk olje og gass hadde funnet sted innen få år?

  skriftlig

  18. mai 2026

• Norsk sjøfart og norske sjøfolk har en historisk tung og viktig betydning for Norge. Vi trenger flere norske sjøfolk, ikke bare for å øke andelen norske sjøfolk, men også for å erstatte de som går av med pensjon, eller går til oppgaver på land. Maritim videregående skole Sørlandet har røtter tilbake til kontraheringen av fullriggeren Sørlandet, og har utdannet norske sjøfolk i et århundre. Skolen har fra august utvidet sin virksomhet fra 60 til 90 elever, men skolens særtilskudd har ikke fulgt etter. Når kommer regjeringen med dette?

  sporretime

  7. mai 2026

• Kan statsråden avklare hvor mye avgiftene på drivstoff vil øke pr liter hvis regjeringens planer for lineær opptrapping mot 2035, og videre, innføres, og forklare hvordan dette vil slå ut for privatpersoner, næringsliv og industri?

  skriftlig

  3. mai 2026

• Kan statsråden avklare hvilket løp regjeringen har kjørt mot ESA i arbeidet endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, hvilken møter og dialog det har vært - gjerne med tidfesting , og hva ESAs respons har vært på regjeringens initiativer og innspill underveis?

  skriftlig

  24. apr 2026

• Det er krevende for verft å stille store bankgarantier og låse opp likviditet. Dette gjør at bygging av standardfartøy i Norge kan utfordre verftenes finansielle tilstand. Flere tiltak kan iverksettes, deriblant forskjellige kontraktsformat. Kan statsråden avklare om regjeringen vil oppfordre Forsvarsmateriell til å benytte Progressive Title-prinsippet i anskaffelsen av de inntil 28 standardiserte fartøyene?

  skriftlig

  19. apr 2026

• Kan statsråden avklare i hvilken grad regjeringen vektlegger de nasjonale ringvirkningene, både i freds- og krisetid, i anskaffelsen av de standardiserte fartøyene, og oppgi hvilke kriterier statsråden antar vil vektlegges tyngst?

  skriftlig

  19. apr 2026

• Statsforvalteren i Agder har nærmere ett års saksbehandlingstid på nye saker. Allikevel har statsforvalteren valgt å gå inn i samtlige dispensasjonsvedtak fra 2025 på ny. En stund vurderte statsforvalteren å gå enda lenger tilbake i tid, og kanskje vurderes det atter en ny runde i fremtiden hvor eldre saker skal gjennomgås på nytt. Kan statsråden avklare hvordan denne type praksis gir forutsigbarhet for næringslivet og for igangsatte prosjekter, og avklare om næringslivet nå selv bør innføre karenstid før de tør å igangsette?

  sporretime

  9. apr 2026