Marius Arion Nilsen

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

04:43] (ordfører for sakene): Jeg vil starte med å takke næringskomiteen for godt samarbeid i denne saken. Regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i Prop. 28 LS for 2025–2026 endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven og at Stortinget skal gi samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av direktiv (EU)2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Komiteen har merket seg at formålet er å sikre mer forutsigbare og tydelige arbeidsvilkår i maritim sektor og gjennomføre Norges EØS-forpliktelser og endringer i ILOs Maritime Labour Convention, MLC. Det foreslås i proposisjonen regler som klargjør rettsvirkninger ved mangelfull informasjon i arbeidsavtalen, herunder at det skal tas utgangspunkt i fast ansettelse dersom midlertidighet ikke framgår av arbeidsavtalen, samt presiseringer og begrensninger i adgangen til prøvetid ved midlertidige ansettelser og ved videreføring i samme eller vesentlig likeartet stilling. Komiteen har videre merket seg forslag som følger opp MLC-endringer om sjøfolks rettsstilling ved fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran, herunder at arbeidsforholdet og rettigheter knyttet til lønn og øvrige ytelser skal løpe fram til løslatelse og fri hjemreise. Det er videre forslag til endringer i NIS-loven for å sikre gjennomføring av direktivets minimumskrav, herunder at fraviksadgang knyttet til arbeidsavtaleforskriften ikke videreføres på det aktuelle punktet. Departementet har vurdert de samlede økonomiske og administrative konsekvensene som begrensede i normalsituasjoner og har merket seg at det samtidig kan være behov for veiledning og hensiktsmessige overgangsordninger ved ikrafttredelsen. Det er en samlet komité som står bak innstillingen, men Fremskrittspartiet har et eget forslag, som har en litt annen ordlyd, men i stor grad er det samme. Vi støtter i hovedsak at regelverket oppdateres, men understreker at endringene må være strengt nødvendige for direktivet og ikke gå lenger enn det som følger av EØS-forpliktelsene. Fremskrittspartiet vil også understreke at NIS er et internasjonalt konkurranseutsatt register som har hatt nedgang, og utflagging er en sentral utfordring. Fremskrittspartiet mener derfor det er avgjørende at Stortinget unngår unødvendig regelverksinnstramming som svekker konkurransekraften. Vi mener at regelverksutformingen i størst mulig grad må reflektere dette og hensynta den globale konkurransen, ikke kun den europeiske. Fremskrittspartiet viser til høringssvar fra Norges Rederiforbund om fraviksadgangen i NIS-loven, og vi har i våre merknader og vårt forslag tatt hensyn til dette og foreslått det.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

15:49]: Jeg takker for det. Jeg møtte norsk industri senest i går kveld, så det går veldig greit. Jeg tok opp de samme bekymringene som her. Problemet er jo ikke hva industrien nødvendigvis ønsker. Problemet er politikken som politikerne vedtar. Det høres ut som man får forskjellige bilder servert når man er der ute og møter næringslivsaktører. Man har jo to ører og en munn, så det er lurt å lytte til hva næringslivet sier, for de roper alarm, og det gjør mange investorer og gründere også. Man har de siste årene sett at 120 store norske selskaper, viktige selskaper, er blitt solgt, og det er bare toppen av kransekaken. Norge er dårligst i Skandinavia på innovasjon i en ny, fersk EU-måling som kom i slutten av 2025. Vi ser nå strømpriser som 4,75 kr på Østlandet i går og 3,78 kr i Nord-Norge. Det er jo det som er problemet nå: formuesskatt, strømpriser, høy beskatning og lav innovasjon. Det er massevis av problemer, men skal man vente til konkursraset kommer eller til alle parametere peker feil vei, før man tar tak og endrer kurs?

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

13:41]: Jeg takker for svaret. Jeg vet at næringsministeren ikke er energiminister, så jeg skal ikke gjøre dette om til en energidebatt. Skattekommisjonen er vi ikke med på fordi vi mener det er feil at man har et så høyt skattetrykk, såpass mange særnorske og skadelige skatter, så det burde ikke være en overraskelse for næringsministeren at ikke vi går med på å legitimere Arbeiderpartiets politikk der. Så kommer man inn på klimamål, og det er jo det som er problemet. Man kan ønske seg økt konkurransekraft, som næringsministeren tydeligvis gjør, og så er det forskjell på politikken man fører, og realismen i det man ønsker. Man ser nå at konkurransekraften svekkes i hele Europa, og at klimamålene gjør at til og med Tyskland nå må innføre «industriestrompreis» – 50 øre/kWt. Det er nærliggende da å tro at regjeringen skal følge etter på alt av klimamål og alt av skadelig politikk fra Europa, men skal man ikke ha noe som helst av tiltak? Er det sånn at hvis man først sier a, skal man ikke si b, men bare akseptere at industrien får vanskelige vilkår i Norge?

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

09:56]: «Strømprisene har over lengre tid vært svært høye i Norge. I januar så vi priser over hele landet, utenom NO4, på mer enn 120 øre/kWt pluss avgifter, mva. og nettleie. Dette er mer enn fire ganger høyere strømpriser enn historiske normalpriser fram til 2020. Den særnorske formuesskatten er ødeleggende for konkurransekraften, og innføringen av ETS2 samtidig som man beholder særnorske CO2-avgifter, svekker den ytterligere. Kan statsråden forklare rasjonalet bak at Arbeiderparti-regjeringen stadig svekker norsk næringslivs konkurransekraft?»

Møte torsdag den 29. januar 2026 kl. 10

43:22]: Jeg forlenger denne debatten litt, for det er en spesiell sak som virket å være løst, og som i går klokken kvart på fire, som man kan se, ble levert inn. Det kom som en overraskelse for de fleste partier som ikke var involvert. Det er jo tydelig, når man leser ordlyden i forslaget som nå blir vedtatt, at man har solgt seg vanvittig billig, både fra Høyre og fra MDG. Det er tydelig at det ikke er løkprodusentene man bryr seg om, men å blidgjøre EU. Og Høyre, eller man kan jo faktisk til og med kalle det EUs høyreparti, de kommer med noen svært underlige innlegg i denne saken. De kommer muligens fra nye Høyres posisjon, som nå tydeligvis virker å være mellom Ap og MDG. Først står Høyre her på talerstolen og siterer en tale fra Canadas statsminister Carney som går på deregulering, mindre byråkrati og lavere skatter og avgifter, før de like etterpå stemmer for enda mer byråkrati og svekket konkurransekraft. I neste runde i Høyres innlegg klinket de til med å si at det så å si bare er flaks som ligger bak dagens Norge. Det er en veldig spesiell måte å se dette landet på. Det er særs underlig, og det er kanskje derfor de tenker det er bedre at Brussel styrer oss? Det er forunderlig at man ikke har gjort mer fra regjeringens side og jobbet for tilpasninger i denne saken. Representanten Johnsen nevner en liste med tilpasninger som har kommet fra andre land, og som vanlig er Norge altfor servil og altfor underdanig i møte med Brussel. Det er faktisk norske interesser, norske produsenter, den norske befolkning vi skal stå opp for. Så det blir jo særdeles spennende å se hva det vil bli av denne vurderingen av andre midlertidige tiltak, om det i det hele tatt blir noe som helst, eller om det munner ut i ingenting, sånn at man nå har fått en haug med løkprodusenter som må stenge dørene. Det er utrolig rart å se en landbruksminister som tydeligvis ikke bryr seg i noen særlig grad om norsk forsyningssikkerhet og norsk matproduksjon. Det er et trist skue at man har valgt å ta denne runden og ikke tatt seg bryet med å informere partiene som sto for motsatt forslag før jul, spesielt siden man ser at det ble levert inn i går ettermiddag.

Møte torsdag den 29. januar 2026 kl. 10

12:56]: Næringsministerens handelspolitiske redegjørelse tidligere i uken var en lang skryteliste over norsk eksport. Samtidig er det slik at artikler som gründere, vekstselskaper, kapitalkrevende oppstartsselskaper, milliardærer og folk med drivkraft og «guts», eksporteres i stort monn, og de ble ikke nevnt. Regjeringen la for en stund siden fram strategien Hele Norge eksporterer, men med regjeringens skatte- og avgiftspolitikk, eierbeskatning og næringspolitikk ser strategien derimot ut til å ha blitt Hele Norge eksporteres. Selskap etter selskap selges ut av landet, og risikokapital flykter. Regjeringen er tydeligvis ikke så opptatt av privat eierskap, og de mener tydeligvis at staten er den beste eier. Det understøttes av en aktiv næringspolitikk hvor milliardene flyr. Når dette er kombinert med å være den beste i klassen på innføring av byråkrati og reguleringer fra Brussel, får man et svært vanskelig miljø å drive fram nye verdensledende bedrifter i. Det var tydelig da jeg nettopp utfordret statsråden på hvilke private, store selskaper hun kunne nevne ved navn. Hun nevnte ikke noen – kun sektorer. Det virker som om regjeringen ikke har fått med seg Draghi-rapporten og EUs problemer. I sin iver etter å dilte etter EU er man blind for at EU er regionen med lavest veksttakt i hele verden. Vi trenger deregulering. Vi trenger reduserte skatter og avgifter. Vi trenger eierbeskatning som ikke diskriminerer norske eiere. Ikke minst behøver vi en næringsminister og en regjering som lytter til det private næringslivet, ikke kun offentlige aktører. Det er urovekkende at man har null fokus og null bekymring for den store kapitalflukten ut av landet – den store flukten av gründere og drivkraften i landet. Det er synd at næringsministeren ikke brukte tiden til å holde en handelspolitisk redegjørelse som også tar inn over seg utfordringene Norge står overfor når det gjelder nyskaping, nye vekstselskaper og gründervirksomhet.

Møte torsdag den 29. januar 2026 kl. 10

47:39]: Takk igjen for svaret. Vi har kjempegode norske bedrifter. Problemet er at vi har dårlige regler, og vi har en regjering som aktivt fører en politikk som begrenser denne utviklingen. Det er det jeg prøver å belyse. Så ser man til EU, en region med en vekst som er den laveste i hele verden, og blåkopier alt det som kommer derfra. Heldigvis tok EU litt til vettet her og deregulerte en del og kom med denne omnibus-pakken. Hadde EUs regler vært så utrolig bra, hadde de bare fortsatt å dure på, men selv EU ser nå at det er flere ulemper og utfordringer her. Det ble også nevnt her fra statsråden at hun hadde verktøykassen full da hun reiste til USA for å forhandle toll, og det samme har man jo også sett når man skulle til EU for å få gode betingelser for Norge. Man har jo ikke lykkes, verken i USA eller i EU, så spørsmålet er: Hva har regjeringen gjort, da? Hvorfor legger man ikke i fram for Stortinget i større grad hvordan forhandlingene har vært, hva som har vært lagt på bordet, og hvordan kan man forsvare at vi, som er en såpass trofast partner, ikke får bedre betingelser i EU?

Møte torsdag den 29. januar 2026 kl. 10

45:39]: Jeg takker for svaret. Enten så skjønte ikke næringsministeren spørsmålet mitt, eller så legges det et helt feil premiss til grunn. Problemet er jo at vi ser at det private næringslivet i Norge har utfordringer, man har veldig få gründervirksomheter som vokser opp og blir store suksesser. Det var jo det som var mitt spørsmål. I våre naboland har de en annen eierbeskatning, de har en regjering og et skattesystem som ikke er opptatt av å jage formuende og gründere på flukt. Ser man ikke utfordringene med at det norske næringslivet har behov for kursendring? Vi ligger på bunnen i OECDs statistikker over utvikling. Fremskrittspartiet mener at retningen med betydelig reduksjon i skatter og avgifter og i offentlige inngrep er det som må til, mens regjeringen virker å mene at den utviklingen vi nå ser, er helt innafor. Er det sånn å forstå at man er fornøyd så lenge man har Jotun, og så er det ellers kun statlige bedrifter som skal være eksportsuksesser?

Møte torsdag den 29. januar 2026 kl. 10

43:48]: Næringsministeren nevnte i sin redegjørelse Jotun, som kanskje må sies å være en løvetannsbedrift i den norske skattejungelen, for dersom man ser bort fra Jotun, er det svært få norske privateide bedrifter som er internasjonalt kjent. Årsaken til at det ikke er flere slike privateide bedrifter i Norge av internasjonalt kaliber, kan direkte tilskrives den norske eierbeskatningen. Ser man bare over kjølen, til våre naboland, er det straks vesentlig mye enklere å finne slike privateide bedrifter som lykkes internasjonalt. Jeg kan nevne IKEA, Tetra Pak, Hennes & Mauritz, Maersk, LEGO – og listen er vesentlig mye lengre. Hvilke privateide selskaper I tillegg til Jotun er kjent i utlandet og har suksess? Kan denne statsråden nevne en, og har statsråden noen tanker om hvorfor det ikke er flere norske suksesser?

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

50:37]: Nå skal jeg ikke dra dette ut, og jeg gjør meg sikkert upopulær ved å ta ordet igjen, men det får så være. Det som er påpekt og sagt fra Arbeiderpartiets representant, stemmer jo ikke. Fremskrittspartiet er ikke er redd for utenlandsk kapital i Norge, vi er redd for all den norske kapitalen som flyttes ut av landet. Det vi ser av tall for 2025, er at det under Støre-regjeringen er fire og en halv ganger flere formuende, med formue over 50 mill. kr, som har flyttet ut av landet, enn det det var under Solberg-regjeringen. Man ser økt utflytting blant dem med veldig stor formue, men også blant dem med mindre formue. Det fører til at mye kapital forsvinner ut av landet. De som velger å drive og satse i Norge, får formuesskatten som en ulempe, og det gjør at vi er bekymret for det norske eierskapet. Med det ønsker jeg alle god jul. Jeg tror ingen flere har tegnet seg, så da ser det ut som vi er ferdig.

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

32:32]: Budsjettet for øygruppen vår langt i nord, Svalbard, behandles og vedtas sammen med statsbudsjettet nå i 2026. Atter en gang ser vi at regjeringens svalbardbudsjett og -politikk ikke gjenspeiler utviklingen på Svalbard, med galopperende kostnader, og ei heller den geopolitiske utviklingen, hvor fokuset på nordområdene er betydelig styrket. Dette er uklokt og uansvarlig, og det må revurderes. FrP mener at norsk svalbardpolitikk må ta inn over seg den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten. Innsatsen for å styrke suvereniteten og sysselsettingen må økes, ikke reduseres, og Norges hevd og kontroll på Svalbard må intensiveres. Med andre ord: Gruvedriften må videreføres og utvikles, ikke avvikles. Dette er ikke bare avgjørende for nasjonale interesser, men også for å møte de arktiske utfordringene i en stadig mer kompleks og usikker geopolitisk verden. Regjeringen, derimot, bevilger 132 mill. kr til avviklingen av dagens gruvedrift, istedenfor å bruke pengene til utvikling av ny gruvedrift. All den tid Norge fortsatt behøver kull og er en stor importør av kull, samt at kullet som ble produsert på Svalbard, gikk til europeisk stålindustri, er det fullstendig uforståelig at man fortsatt står på nedleggingen av norsk kullgruvedrift. Regjeringen bruker Svalbard som et testområde for innfasing av fornybar, uregulerbar kraft i kombinasjon med importert diesel. Regjeringens energipolitikk på Svalbard har vært en kostnadsbombe som rammer vanlige folk og bedrifter. Man har gått fra kull til diesel – en løsning som har symbolsk klimaeffekt, ikke er økonomisk bærekraftig og reduserer forsyningssikkerheten. Kostnadene har mer enn doblet seg, fra 130 til nesten 300 mill. kr årlig, og selv med massiv strømstøtte – 119 mill. kr for 2026 – betaler husholdningene og næringslivet i Longyearbyen 2,4 ganger mer for energien enn befolkningen i resten av landet. Energisituasjonen og prisene er en direkte trussel mot bosetningen. Hvordan skal man klare å beholde norske familier og norsk næringsliv når det er økonomisk ugunstig å bo på Svalbard? Hvordan skal man beholde norske arbeidere når man legger ned viktige arbeidsplasser? Uforståelig nok er det ikke flertall på Stortinget for å starte opp igjen norsk gruvevirksomhet på Svalbard, og med det går stabile, godt betalte norske industriarbeidsplasser tapt. De neste 10 til 15 årene står Longyearbyen overfor store statlige investeringer i infrastruktur: flyplass, boliger, energi, vann og infrastruktur som ganske enkelt er utgått på teknisk levetid. Det er forventet et behov i størrelsesordenen 10 mrd. kr. Hvordan disse prosjektene gjennomføres, har mye å si for Svalbards utvikling. Skal disse milliardene brukes til å fly inn billig arbeidskraft som reiser ut igjen når brakkene skal rives, eller skal man stille krav som sikrer at prosjektene bygger opp under lokal kompetanse, lærlingplasser og fast norsk bosetning? Norsk bosetning på Svalbard må styrkes, så det må vi jobbe for.

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

16:10]: På global skala sakker både Europa og Norge akterut hva gjelder å utvikle store, nye og toneangivende selskaper. På denne arenaen er det USA og Kina som dominerer med sine teknologiselskaper, mens det virker som om EUs særkrav og reguleringer over en lav sko, som kombineres med en uklok energi- og klimapolitikk, ytterligere svekker konkurransekraften og spiller godt inn i denne svake utviklingen. Dette gir grobunn for et statsstøtte- og subsidiemonster som gir helt feil insentiver. I Norge toppes dette igjen med en formuesskatt som ytterligere forverrer konkurransekraften og gir fordeler til utenlandsk eierskap. Regjeringen har lansert utallige strategier siden den tiltrådte for fire år siden, og regjeringen taler på inn- og utpust om at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Likevel: Selv selskaper som får flere titalls millioner i statlige lån og investeringer fra regjeringens aktive næringspolitikk, som miljøteknologibedriften Heaten og flere andre, selges ut av landet. Da to utenlandske fond gikk sammen og kjøpte Norges største ferjeselskap, sa eieren Per Sævik rett ut at økt formuesskatt var hovedgrunnen til at selskapet ble solgt. Han la til at norske eiere i kapitalintensive industrier har et stort handikap sammenlignet med utenlandske. Vekstselskaper i Norge verdsettes høyere når de lykkes. Da slår formuesskatten inn, selv om de kanskje ennå ikke går med overskudd. Innretningen av formuesskatten gjør det derfor paradoksalt nok vanskeligere for norske eiere å investere i ny teknologi for å vokse videre. Man kan spørre seg om regjeringen ikke ønsker utvikling i norsk næringsliv. Maritim næring er svært viktig for Norge. Det er en av få næringer hvor omtrent hele verdikjeden finnes i Norge. Næringen sysselsetter mange og bidrar til stor verdiskaping, både til vanns og til lands, og norske sjøfolk er ryggraden i næringen. Både i de siste årene med regjeringen Solberg og i årene under dagens regjering har man skapt usikkerhet og utrygghet knyttet til rammebetingelsene for norske sjøfolk. Innføringen av tak i tilskuddsordningen for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, og manglende inflasjonsjustering av dette taket har i praksis gjort det mindre lønnsomt å ansette norske sjøfolk i flåten. I dagens urolige verden, hvor forsyningssikkerhet er viktigere enn noensinne før, er dette urovekkende. Den maritime næringen er en betydelig bidragsyter til at norsk sokkel er langt framme ved utviklingen av ny teknologi. Fremskrittspartiet mener at man fra politisk hold må sørge for å styrke Norges komparative fortrinn innenfor den maritime næringen, ikke svekke dem. Viktige forutsetninger for videre vekst i næringen er stabile og langsiktige rammebetingelser, og at staten må tilby rammebetingelser for næringen som er like gode som eller bedre enn dem i andre land Norge konkurrerer med. Da må vi sørge for en sikker og forutsigbar utvikling for næringen.

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

38:36]: Først innfører man regler, klimamålsettinger og diverse andre krav og kriterier som er nesten umulig å nå hvis man ikke får statsstøtte og sugerør direkte inn i statskassen. Selvfølgelig vil næringslivet måtte be om subsidier og støtte når man stadig får mer og mer urealistiske og kostbare krav og kriterier. Det er der FrP er uenig: Vi mener at vi ikke skal hive oss på alt det som kommer av krav og kriterier som er lite fornuftig, og som svekker norsk konkurransekraft. Da ønsker jeg gjerne at statsråden kan vise til hvilke av disse statsstyrte fondene – som Nysnø og andre som er gode eksempler på verdiskaping – som har slått markedet, og som leverer bedre avkastning enn det man kunne ha fått ved at private kunne ha investert pengene og utviklet selskapene.

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

36:39]: Jeg takker for svaret. Det er ikke riktig at FrP har sagt at vi ikke er interessert i en skattediskusjon, men vi vil ikke ha dagens nivå. Vi har et særnorsk høyt nivå som fører til at norsk konkurransekraft svekkes, og man har en særnorsk formuesskatt på toppen som premierer utenlandsk eierskap. Det er der FrP og Arbeiderpartiet skiller lag. Vi ønsker å legge til rette for utvikling, vi ønsker at midlene skal bli igjen i næringslivet og i de norske selskapene, slik at de kan bruke pengene til å utvikle seg – mens Arbeiderpartiet, Rødt, SV, MDG og Senterpartiet nå i budsjettforliket velger å bruke milliarder på statlige fond og grønne subsidier framfor skattelettelser. Vi i FrP viser i vårt alternative budsjett at vi kan redusere skatter og avgifter og fremme verdiskaping ved å kutte i nettopp denne typen sløsing. Spørsmålet er: Hvorfor mener statsråden at byråkratene i Oslo er flinkere til å investere, forvalte og utvikle pengene enn bedriftseierne langs kysten og i hele landet, som har skapt verdiene?

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

34:51]: Jeg bet meg merke i statsrådens vektlegging av aktiv næringspolitikk. Regjeringen har lansert strategier på løpende bånd og sagt at Norge skal være blant verdens beste land å starte og drive bedrift i, og gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer» skulle flere bedrifter få hjelp til å eksportere. Det kan derimot virke som om regjeringen har feiltolket og misforstått sin egen plan, for resultatet av politikken som Støre-regjeringen fører, er at Norges næringsdrivende og formuende eksporteres, sammen med norske selskaper som selges over en lav sko til utenlandske eiere. Fra de siste årene kan nevnes Oso Hotwater, Kahoot, Moreld, Torghatten, Fjord1 og dessverre altfor mange flere. En av selgerne oppsummerer situasjonen med at den norske regjeringen har lagt opp til et skattesystem som premierer utenlandsk eierskap. Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen prioriterer nye fond, planer og tilskuddsordninger, men ikke konkrete budsjettgrep og skattesystemer som styrker norsk eierskap?

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

58:33]: I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å videreføre nettolønnsordningen for sjøfolk og tilskuddsordningen uten prisjustering, noe som av maritime fagforeninger kritiseres som en svekkelse som reduserer norske rederiers mulighet til å ansette nordmenn, til tross for økte behov for maritim beredskap. Nettolønnsordningen har altså de facto blitt svekket under regjeringen Støre, og uten hevingen av makstaket og inflasjonsjustering blir det mindre og mindre lønnsomt å ansette norske sjøfolk i flåten. Vi i FrP foreslår i vårt alternative budsjett å fjerne makstaket, mens Senterpartiet i sitt alternative budsjett ville øke det. Er Senterpartiet fornøyd med dagens nettolønnsordning i budsjettforliket, spesielt med tanke på det som blir nevnt her om viktigheten av beredskap, både for korn og for forsyningssikkerhet og forsyningslinjer?

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

40:29]: Høyre kritiserer regjeringen for pengebruken, og de kutter riktignok litt i sitt alternative budsjett, men de fortsetter å smøre tynt utover på grønne satsinger og opprettholder store subsidier, bl.a. til havvind. Ikke minst var Høyre – sammen med Venstre – de som støttet Arbeiderpartiets klimamål på 70–75 pst. innen 2035, selv om vi kun er på 13 pst. oppnåelse i dag, noe som viste seg å være høyere enn selv EUs klimamål. Dette vil koste dyrt for folk flest, næringslivet og staten, og det vil kreve ekstreme subsidier for å oppnås. FrP vil derimot kutte disse subsidiene for å finansiere ekte skattekutt og utløse utvikling og skapertrang. Er det ikke på tide at Høyre innrømmer at det er liten forskjell på Arbeiderpartiet og Høyre i næringspolitikken, når begge partier vil at staten skal plukke vinnere gjennom subsidier?

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

50:36]: Takk for svaret, men jeg deler ikke den virkelighetsbeskrivelsen. Jeg helt enig i at tilgang på rikelig ren energi har vært et konkurransefortrinn de siste 100 årene og kommer til å være et norsk konkurransefortrinn også de neste 100 årene. Det er derfor det er så rart at regjeringen fører en politikk som reduserer dette konkurransefortrinnet. Man knytter seg stadig tettere til Europa. Man har stadig tettere samarbeid innen både energi, industri og næring. Og ja, det er riktig at Europa er vårt største marked. Samtidig ser man nå, når det gjelder industri og ferrolegeringers minstepris og toll, at Europa går mot Norge som de selv ønsker, når det passer dem. Når man ser de varskuene som ropes fra tyskerne, hvorfor tar man ikke rev i seilene og endrer en del av den energi-, nærings- og industripolitikken som føres, sånn at man slipper å gå i fellen? Hvorfor tar man ikke nå en kursendring, når man ser kollapsen og deindustrialiseringen i Europa?

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

48:40]: Jeg takker for svaret, og jeg er enig i at vi er bedre stilt enn EU, men konkurransen er jo global. Det er lavere strømpriser enn i Europa, og kraftkrevende industri får tilgang på langsiktige kontrakter, men det er ut fra hva strømprisnivået er, og det er en global konkurranse. Nylig ble en rapport om tyskernes «Energiwende» lagt fram, og flere industriledere og den tyske næringsministeren selv omtaler det som en konkurserklæring. Som det ble nevnt av statsråden, omtaler industriorganisasjonen BDI det som den dypeste krisen siden andre verdenskrig. Likevel er det til EU vi ser når vi skal lage energi-, industri- og klimapolitikken. Det er det som er veldig paradoksalt. Det som har feilet i Europa, virker å være oppskriften på det man skal gjøre i Norge. Så jeg ønsker fremdeles at statsråden forklarer meg hvorfor man i såpass stor grad ønsker å knytte seg tettere til og kopiere det som har feilet i Europa.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

45:12]: «Den tyske industriorganisasjonen BDI roper et høyt varsku om framtiden til tysk økonomi. Problemene skyldes bl.a. høye energikostnader for landets selskaper. Det planlegges en treårig strømstøtteordning for industrien, «Industriestrompreis», med et tak på fem eurocent per kilowattime. Tysk industri mener at støtteordningen ikke er tilstrekkelig og ønsker å endre EU-reglene som setter begrensninger på støtte. Mener statsråden at det å kopiere EUs regler for energi og klima gir bedre eller dårligere norsk konkurransekraft?»

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

58:41]: Velferden i dette landet finansierer ikke seg selv. Midlene man kan bruke på velferd, er ikke utømmelige, og ei heller dukker de opp fra løse luften, slik man kan få inntrykk av når enkelte partier legger fram sine statsbudsjett. Vi har igjen fått et statsbudsjett der petroleumsnæringen er blitt brukt som en brikke i forhandlingene. Støre-regjeringen gambler altså igjen med landets største og viktigste næring, som alene står for større skatteinntekter til staten enn alle andre norske næringer til sammen. Det er ikke første gang. Det må jo sies å ha blitt en tradisjon når Arbeiderpartiet lot SV styre petroleumspolitikken i fire år og nå har overgitt kontrollen til den petroleumsfiendtlige troikaen MDG, Rødt og SV. Dette skjer samtidig som oljepengebruken økes ytterligere, og milliardene renner ut. Det samme gjør gründere og bedriftseiere. Kapitalflukten fra landet er alarmerende høy, mens regjeringen ikke virker å være bekymret. Tilgangen til risikokapital faller, og det ene selskapet etter det andre ender opp på utenlandske hender. Den direkte diskrimineringen av norsk eierskap er særdeles urovekkende å bevitne og tyder på en regjering som ikke forstår verdien av norsk eierskap for lokalsamfunn og landet som helhet. Siden Arbeiderparti-regjeringen kom til makten, har skatter og avgifter økt betraktelig. Politisk risiko er blitt den nye hverdagen, og kapital som kunne gått til utvikling av lønnsomme arbeidsplasser og til morgendagens løsninger, sluses i stedet inn i statskassen før den deles ut i milliardklassen til internasjonale formål. Ikke minst kanaliseres den også ut via regjeringens aktive næringspolitikk til det ene luftslottet etter andre. Det private næringslivet er den største skaperen av verdiene som gjør det mulig å betale for skole, helse og omsorg. Da kan ikke jobben vår her i salen være å konfiskere mest mulig av midlene, finne på stadig nye krav og skjemaer og bedrive mer statlig overstyring. Jobben vår må være å tilrettelegge, forenkle og gjøre det lønnsomt å satse, investere og ansette i Norge. Dette forstår vi i FrP. I Fremskrittspartiets alternative budsjett sier vi at staten skal slutte å leke butikk. Vi sier nei til at staten skal plukke ut vinnere. Vi prioriterer brede og forutsigbare rammevilkår og generelle lettelser som treffer mange. Vi tar et kraftig oppgjør med formuesskatten, som tapper norske bedrifter for kapital, svekker investeringsevnen og gir utenlandske eiere et konkurransefortrinn, for det er rett og slett dårlig næringspolitikk. Norsk verdiskaping skjer ikke bare på kontorer i Oslo. Den skjer langs kysten, til sjøs og i maritime miljøer som konkurrerer i et internasjonalt marked hver eneste dag. Norske sjøfolk er ryggraden i denne næringen. Skal vi ha norske folk på dekk, må vi også ha norske rammevilkår som tåler konkurransen. Derfor fjerner vi makstaket i nettolønnsordningen for alle segmenter, for å styrke ordningen med over 700 mill. kr mer enn regjeringen gjør. Vi satser på norske sjøfolk i praksis, ikke bare i festtaler. Vi tar også et oppgjør med symbolpolitikk som ikke kutter utslipp, men flytter aktivitet. Slik får man en næringspolitikk som virker for også norsk eierskap.

Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

04:10]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg tror ikke at regjeringen ønsker å ramme fiskerne. At man med vond vilje har gått inn i dette, har jeg ingen tro på, men den politikken som nå føres og iverksettes, med begrenset tilgang til fiskeområder og begrenset tilgang til inntjening samtidig som man har en svært begrenset støtteordning, gjør jo at fiskerne i stor grad faller mellom to stoler og med stor sannsynlighet blir skadelidende. Det er bra at det nå ligger an til et flertall for å få en redegjørelse her på Stortinget i januar om hvordan disse tiltakene kommer til å slå ut. Spørsmålet er likevel: Har regjeringen tatt inn over seg det som de nå blir bedt om? Har man tilstrekkelig faktagrunnlag på plass? Har man tenkt igjennom og vurdert konsekvensene for fiskerne godt nok, eller er dette en skade eller et tap man er villig til å ta på fiskernes vegne?

Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

02:09]: Jeg takker for svaret. Jeg stiller meg undrende til at man ikke ønsker et større spleiselag for å ta tak i nitrogenavrenning, kloakkrensing og det som kommer ut i Oslofjorden. Nå innfører regjeringen i praksis et yrkesforbud for fiskerne i Oslofjorden, men tiltakene man kommer med for å ivareta og kompensere dem, er svake. Det kan nesten virke som om regjeringen mener at det å drive med fiskeri og eie sin egen båt kan sammenlignes med en hvilken som helst arbeidsplass her på land. Spørsmålet er: Hvordan kan statsråden forsvare og ikke minst forklare at regjeringen legger på bordet tiltak og ordninger som er så svake, når man i praksis innfører et yrkesforbud for fiskerne i Oslofjorden?

Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

00:05]: Fisket i Oslofjorden har en lang og stolt tradisjon, og det har vært arbeidsplass og ikke minst betydd mat for store deler av Oslos befolkning over lang, lang tid. Nå har regjeringen vedtatt å stoppe dette. Det sies fra talerstolen her at man lytter til fagkunnskap, og at man kommer med tiltak som er forankret i direktorater o.l. Det er vanskelig å se helt hvor fra man har belegg for å si det, for Fiskeridirektoratet selv påpeker jo at det mangler kvantitativ kunnskap om hvilken effekt et fiskeforbud faktisk vil ha. Da er spørsmålet: Hvordan kan regjeringen rettferdiggjøre å innføre et så inngripende tiltak som – i praksis – yrkesforbud for fiskerne i Oslofjorden, når Fiskeridirektoratet selv påpeker at kunnskapen om tiltakene mangler? Kan statsråden forklare hva regjeringen vet som direktoratet ikke vet?

Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

37:29]: Fra 1. januar 2026 legges det opp til å innføre nullfiskeområder i Oslofjorden. Det er en beslutning som vil få store konsekvenser for en tradisjonsrik næring og for de enkeltmenneskene som har dette som levebrød. Vi i Fremskrittspartiet er enig i at miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig og krever handling, men vi er uenig i virkemidlene regjeringen legger opp til og tar i bruk. Når Fiskeridirektoratet selv påpeker at det mangler kvantitativ kunnskap om hvilken effekt et fiskeforbud faktisk vil ha, mener vi det blir feil å innføre et så inngripende tiltak. Det må være en forholdsmessighet mellom tiltakene vi innfører, og kunnskapen vi har om effektene av det. Hovedutfordringen i Oslofjorden er ikke rekefisket, men avrenning og nitrogenutslipp. Det er her innsatsen må settes inn dersom vi skal se varig bedring. Derfor mener vi det er bedre å stille krav til mer skånsomme redskaper og redusert bifangst framfor å stenge fjorden helt. Samtidig må vi løse utfordringene med kloakkrensing. FrP har derfor foreslått en modell for et spleiselag, slik at nødvendig rensing kan finansieres uten at kommunale avgifter skyter i været for innbyggerne. Regjeringen derimot mener dette er et kommunalt ansvar alene. For fiskerne handler dette om økonomisk trygghet. Mange driver som enkeltmannsforetak med lån på båt og bruk. Usikkerheten de nå opplever, er stor. Vi ønsker å stanse innføringen av nullfiskeområder og heller åpne for fortsatt fiske med teiner og stang kombinert med målrettede miljøtiltak. Dersom flertallet likevel går inn for å opprettholde forbudet, er det avgjørende at vi har oversikt over hvordan dette slår ut for dem som rammes. Fremskrittspartiet vil derfor subsidiært støtte forslag nr. 8, fra Rødt, om en redegjørelse. Det mener vi er et minimum av hva vi bør kunne forvente i denne situasjonen. Vi er også svært forundret over regjeringens manglende fokusering på ivaretakelse av fiskerne, når man i praksis innfører et yrkesforbud. I en merknad fra komiteens flertall står det: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at regjeringen har budsjettert med en kompensasjonsordning for fiskerne, men at fiskerne fortsatt lever i uvisse når det gjelder hvem som får støtte, hvor mye de får, og hvilke krav som skal innfris for å få støtte. Flertallet har inntrykk av at regjeringen mener at ordningen med arbeidsledighetstrygd er ment å ivareta fiskernes økonomiske behov, slik det er for mennesker som blir arbeidsledige. Flertallet vil minne om at fiskerne i stor grad driver sin virksomhet som enkeltmannsforetak hvor lån på fiskebåt og redskap ofte vil være sikret i hus og hjem. En konkurs for en fisker er langt mer dramatisk enn det å bli arbeidsledig, da fiskerne risikerer å miste hus og hjem ved en konkurs. Fiskebåtene er spesialiserte og har lav verdi når fiskerne er i en posisjon hvor de må selge som følge av fiskeforbudet.» Vi synes det er underlig at Arbeiderpartiet ikke stiller seg bak dette. Med det tar jeg opp forslagene FrP er med på.

Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

51:30]: Jeg takker for svaret. Jeg deler ønsket og ambisjonen om at Norge skal være et godt land å skape og drive aktivitet i, men problemet er at vi ser at investeringsvilje og risikokapital både innenlands og utenlands er fallende. Man ser at en stor strøm av formuende, folk med stor drivkraft og ikke minst også vilje og evne til å ta risiko, flytter ut av landet. Det er kjempenegativt på lengre sikt, og det er urovekkende at den store flyttestrømmen vi ser ut av landet, ikke vekker større bekymring hos regjeringen. På toppen av dette har regjeringen satt enda høyere klimamål enn f.eks. EU, noe som gjør at næringslivet vårt kommer til å få det enda vanskeligere i tiden framover. Det kommer til å bli enda dyrere og dårligere å drive næringsliv i Norge. Da spør jeg: Mener regjeringen det er en styrke at man har satt strengere klimamål, eller har regjeringen vært for hastig i innføringen av disse?

Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

49:29]: Det er helt riktig at FrP er imot en storstilt virkemiddelbruk og en aktiv næringspolitikk der en regjering sitter og peker ut vinnere. Batterinæringen er et godt eksempel på at regjeringen ikke er veldig treffsikker. Vi ønsker å senke skatter og avgifter, forenkle, avbyråkratisere og ikke minst gjøre det mulig å bevare norsk eierskap. Med dagens regjering ser man at av de ti rikeste i Norge er tre av ti bosatt i Norge, mens syv av ti er flyttet ut. Store deler av norsk næringsliv selges til utenlandske aktører, for regjeringen beskatter det hardt uansett om de tjener penger eller ikke. Mener da regjeringen at dagens skatteregime, dagens exitskatt, formuesskatt o.l., gjør det enklere og bedre å etablere og drive virksomhet i Norge, eller ser man at det er en hemsko for aktivitet i Norge?

Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

47:43]: Jeg leser her på nrk.no at IT-professor Haakon Bryhni ved Simula-instituttet i Oslo anbefaler norske gründere og studenter å etablere selskaper i utlandet. Årsaken er bl.a. at formuesskatt i Norge slår inn lenge før oppstartsselskaper tjener penger. Våre naboland Danmark og Sverige, og Storbritannia og USA, har ikke formuesskatt. I tillegg kommer exitskatten, som gjør det vanskelig å rekruttere høykompetente folk fra utlandet. Det er besynderlig å se en regjering som har økt eierbeskatningen såpass heftig som man har gjort, og som over natten har innført en politikk med tilbakevirkende kraft på skatter, og nå ser man faktisk at akademia og ledende aktører anbefaler folk ikke å starte selskaper i Norge. Mener statsråden at vi kan være tjent med en situasjon der man ikke anbefales å starte gründerselskap i Norge i det hele tatt, fordi rammevilkårene fra regjeringen gjør det vanskelig eller til og med umulig å starte et norsk industrieventyr?

Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

26:09]: Vi behandler et representantforslag fra Venstre om en ny næringspolitikk for en ny tid, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i saken. Representantforslaget inneholder 18 anmodningsforslag som spenner fra skatter og kapitaltilgang til forenkling og EØS-oppfølging, FoU og innovasjon, kompetanse og rekruttering, innovative offentlige anskaffelser, framvoksende teknologier og bruk av SPU-avkastningen. Statsråden viser i sitt svarbrev til komiteen til at flere av temaene allerede er under arbeid gjennom meldinger, strategier og veikart, herunder industrimeldingen. Flere av forslagene berører områder med pågående arbeid og tverrsektorielle hensyn, og enkelte forutsetter budsjettmessig oppfølging og/eller EØS-rettslige avklaringer. Jeg vil videre i mitt innlegg legge fram Fremskrittspartiets syn, og jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sine standpunkter. Det er flere av forslagene i representantforslaget som er i tråd med Fremskrittspartiets politikk innen forenkling, arbeidslivsfleksibilitet, bedre skattevilkår for næringslivet, bedre offentlige anskaffelser og tydeligere teknologisatsing. Samtidig er det flere andre forslag som ville være svært uheldige for norsk næringsliv, bl.a. nye klimaforpliktelser, ukritisk implementering av EØS-regelverk og økt bruk av virkemiddelapparatet. Mange av forslagene hører hjemme i behandlingen av statsbudsjettet og i forhandlingene om et eventuelt skatteforlik. Det vil være hensiktsmessig å behandle flere av forslagene ved en senere anledning, og vi velger i denne omgang ikke å støtte forslagene nå. Det er på sin plass å påpeke at etter fire år med Arbeiderparti-regjeringen er vi langt unna regjeringens eget mål om å forenkle tilsvarende 11 mrd. kr. Samtidig har regjeringen innført en rekke nye regler og krav til rapportering. Innleie ved arbeid av midlertidig karakter ble opphevet i 2023, og det ble innført totalforbud mot innleie i byggebransjen i østlandsområdet, et forbud som har skapt utfordringer med å få tak i mannskap for mange bedrifter, og det har også hevet terskelen for arbeidsledige for å komme inn på arbeidsmarkedet. Stortinget har vedtatt å styrke opsjonsrettordningen, men regjeringen har ikke fulgt opp vedtaket. Regjeringen har derimot fjernet ordningen med skattefordel knyttet til eierskap i egen bedrift. Aktører i finans- og næringslivet peker på behovet for medeierskap for å tiltrekke nøkkelkompetanse, og forskning tilsier at opsjoner er med på å akselerere veksten til oppstartsbedrifter og øke sannsynligheten for å lykkes. Innretningen på skatte- og avgiftssystemet har stor betydning for næringslivets utviklings- og vekstmuligheter, og regjeringens politikk svekker norsk eierskap og næringslivets konkurransekraft. Det er nødvendig med et skattesystem som legger til rette for vekst og verdiskaping, noe som vil føre til høyere skatteinntekter over tid. Store endringer i rammevilkårene under nåværende regjering har ført til politisk risiko for investeringer i Norge. Uforutsigbarhet rundt rammevilkår skader investeringsviljen og gjør kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Med det vil jeg ta opp forslagene nr. 1–6, som Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre.

Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

22:21]: Et nytt storting er samlet, nye politiske kamper skal utkjempes, nye forslag fremmes, forlik inngås og anmodningsvedtak leveres på. I mitt fylke, Agder, ble Fremskrittspartiet størst i begge valgkretser, i både øst og vest – og det i fylket som huser Arbeiderpartiets fødested. Tilliten folk har vist oss, den tar vi til oss, og den skal vi levere på. Folk forteller meg at noen av grunnene er de høye strømprisene, den høye renten, som i stor grad skyldes feilaktig pengebruk og energidrevet inflasjon, sløsepolitikken og ikke minst et inderlig ønske om å ta tryggheten tilbake for unge, eldre og alle. Derfor stemmer de FrP. Trygghet begynner nemlig å bli et fjernt begrep med denne regjeringen og støttepartiene. På halvannen uke er det nå begått 19 ran i Kristiansand, hvorav hele 11 ran på en og samme dag. Dette skaper en enorm utrygghet i samfunnet, det ødelegger livskvaliteten for uskyldige ofre og ungdom, og politiet har ikke fått tilstrekkelige hjelpemidler og hjemler til å få bukt med dette. På regjeringen Støres vakt har kriminalitetsproblemer økt betraktelig, og svenske kriminelle nettverk er nå til stede over hele landet. Nylig opplevde hovedstadsområdet flere alvorlige voldshendelser med granater og våpen, men det går tydeligvis ikke inn på regjeringen, for naiviteten fortsetter. 16-åringen som er siktet for medvirkning til granatangrepet på Strømmen forrige uke, ble løslatt etter kun én dag i varetekt, da 15-åringen, som er siktet for å ha kastet granaten, skulle overta plassen hans. Hvordan er dette mulig, og hvordan ivaretar man folks rettsfølelse med en slik naiv politikk? Vi trenger en ny kurs, med en ny kraftfull politikk som har samfunnsvern i fokus, ikke kun de kriminelles rettigheter. Næringslivet i Norge sliter også. En myriade av krav, forbud, påbud, reguleringer, nye skatter med tilbakevirkende kraft, ingen forutsigbarhet og høye strømpriser svekker den norske konkurransekraften. Strømprisen er i dag 2 kr og 70 øre i den dyreste perioden i det sørlige Norge – pluss moms pluss nettleie pluss elavgift. Hvordan skal man kunne konkurrere globalt i industrier hvor strøm er en av de viktige innsatsfaktorene, med slike priser? Støre og firerbandens diskriminering av norskeide selskaper – med formuesskatt og særnorske CO2-avgifter – gjør situasjonen enda verre. Hvordan skal man kunne drive utvikling og tørre å ta store investeringer med de uforutsigbare rammevilkårene Støre-regjeringen leverer? Vi trenger en ny kurs for næringslivet. Vi trenger en kurs hvor skatter og avgifter senkes, hvor diskrimineringen av norsk eierskap stoppes, hvor formuesskatten avskaffes, og hvor det igjen legges til rette for gründerskap og utvikling, ikke kun symbolpolitikk og subsidiefester. Dette krever en ny regjering, og det krever en realitetsorientering hvor konkurransekraft, ikke mest mulig symbolpolitikk, er målet. Jeg frykter at det motsatte vil skje de neste fire årene med Støre-regjeringen, og jeg frykter at Norge ikke bare vil beholde bunnplasseringen på OECDs liste over forventet vekst til neste år, men at vi vil befeste den ytterligere.