17. jun 202610:40· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))
Jeg har gått opp her
for å takke for debatten. Jeg ser at det ikke er flere som har tegnet
seg, så da får vi bare satse på at det holder seg sånn. Jeg vil
bare presisere grunnen til hvorfor vi støtter forslag nr. 1, med
den endrede ordlyden. Det er helt riktig som min gode kollega Dagfinn
Henrik Olsen sier, at det er for få fram fakta. Det er flere som driver
med drivstoffutsalg som føler seg urettmessig uthengt, for her har
staten i stor grad lagt føringene, og det er allerede innbetalte
avgifter. Vi ønsker å få fram hele dette bildet av prisdannelsen
og ikke minst på hva som spiller inn – de forskjellige klimaavgiftene,
biodrivstoff og hvordan staten agerer i en sånn situasjon. Ellers takker
jeg for en god og interessant debatt som har gått på en vurdering
av selve prissettingen og operasjonen til drivstoffaktører – og
litt innenfor sosialdemokratisk ånd og andre ting. Med det får vi
ta neste sak.
17. jun 202610:25· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))
Jeg skal bare oppklare
litt. Det ble et litt hastig saksordfører- og FrP-innlegg i sted.
Hvis noen var i tvil, er det for oss absolutt
ingen ambisjon eller intensjon om å føre sosialdemokratisk politikk.
Vi er nemlig imot å øke skatter og avgifter og innskrenke folks
frihet. Vi ønsker valgfrihet, senkede skatter og avgifter og en
mindre aktiv stat. Det er derfor vi ønsker å stemme for Senterpartiets
forslag nr. 1, med den endringen i ordlyden som Senterpartiet foreslår, om
at man skal undersøke det som skjedde. Vi ønsker selvfølgelig også
at man skal se på hvor mye av drivstoffprisene som er avgifter,
hvor mye det er for biodrivstoff, og ikke minst på hvor mye de forskjellige
klimatiltakene som innføres, koster, og som får utslag i pumpeprisen
og treffer lommeboken til folk flest.
Når vi snakker med næringslivet, og når vi
snakker med folk flest, er de veldig tydelig på at denne avgiftslettelsen,
som dessverre er midlertidig, og som burde vært forlenget, slik
FrP ønsker, har hjulpet dem godt gjennom en tid med høye drivstoffpriser.
Det er ikke alle som har elbil. Næringslivet trenger å få kjøretøyene
sine fram, og de bruker drivstoff. De høye drivstoffprisene gir seg
utslag i høye sluttbrukerpriser på grunn av frakt, så det er en
fordel for oss alle og har god effekt på renten å kutte disse avgiftene.
Når det er sagt, vil det være slik, som jeg
har nevnt et par ganger, at når man planlegger å øke CO2-avgiften
til 3 400 kr per tonn CO2 i 2035, vil det mer enn doble dagens
CO2-avgifter ved pumpeprisen. Det går fra i underkant
av 5 kr opp til rundt 10 kr per liter. Det er verdt å merke seg
at de partiene som stemte for dette – det vil si alle unntatt FrP
– kommer til å øke drivstoffprisene betraktelig framover.
Fremskrittspartiet vil altså stemme for Senterpartiets
forslag nr. 1, med endret ordlyd.
17. jun 202610:20· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))
Det er prissettingen
vi diskuterer, og det er jeg egentlig skal fram til. Dette med sosialdemokratisk
politikk ble jo nevnt av andre, og jeg synes det er litt morsomt,
all den tid man ønsker å doble avgiftene. Det var mitt poeng her.
Da er spørsmålet: De prisene vi nå ser med
avgiftslettelser, er Arbeiderpartiet strengt tatt imot – man er
mot dem, og man ønsker å heve CO2-avgiften til himmels,
sikkert også godt videre etter 2035. Kan statsråden da svare på
hvilke priser man ønsker? Er det høyest mulig priser ved drivstoffpumpene,
med disse CO2-avgiftene, eller ønsker man å senke dem,
slik enkelte påstår?
17. jun 202610:19· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))
Nei, jeg har absolutt
ingen ambisjoner om å føre en god sosialdemokratisk politikk. Det
som oftest en mer aktiv stat, høyere skatter og avgifter og mindre
frihet for folk. Vi ønsker FrPs politikk, som selvfølgelig vil være
vesentlig mye bedre.
Statsråden nevnte klima, og det er en helt
perfekt overgang til det neste spørsmålet mitt. Som jeg nevnte i min
litt hastige tale her i sted – grunnet printerproblemer – er det
planer om å øke CO2-avgiften til 3 400 kr per tonn i
2035. Finansministeren svarte på et skriftlig spørsmål fra meg nylig
om hva det ville bety for CO2-avgiften ved pumpene. Den
vil da dobles fram mot 2035. Nå er allerede avgiftene ca. halvparten
av bensinprisen, men i god arbeiderpartisosialdemokratisk ånd, skal man
altså øke den ytterligere. Hva er god sosialdemokratisk politikk
da? Er det å øke avgiftene til himmels, som man har vedtatt, eller
er det å kutte, som enkelte her i salen påstår?
17. jun 202610:17· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))
Jeg vil bare bemerke
at det er mitt slips representanten Pollestad lånte. Jeg har slipset
mitt på plass.
Det blir nevnt en god sosialdemokratisk ånd,
og den gode sosialdemokratiske ånden har i de siste statsbudsjettene
vært å foreslå en økning i CO2-avgiften. Der Senterpartiet
– som låner slips – har vært flinke og kuttet den, har det som oftest
vært i forhandlingene. Der er Senterpartiet de som har ført sosialdemokratisk
politikk, ifølge den definisjonen som var her. Det er jo ganske
spesielt å høre. Er det da sånn å forstå at regjeringen egentlig
handler i dårlig sosialdemokratisk ånd, når man hele tiden ønsker
å øke CO2-avgiften?
17. jun 202610:02· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))
Denne saken gjelder
et representantforslag om kontroll av drivstoffkjedenes prissetting
i lys av den sterke prisøkningen som fulgte etter den internasjonale
uroen som startet i Iran 28. februar.
Situasjonen oppsto da Israel og USA 28. februar gjennomførte
et koordinert angrep mot Iran, og Iran som følge av dette blokkerte
Hormuzstredet, der en femtedel av verdens olje passerer. Konflikten
sendte prisene på fossile brensler raskt opp, med oljeprisen stigende
fra om lag 70 dollar fatet til godt over 100 dollar. Det som da
skjedde i Norge, er at pumpeprisene fulgte like etter. Som et resultat
av dette ble et avgiftskutt vedtatt på bensin og diesel fra 1. april
2026, og forslagsstillerne har her tatt til orde for en undersøkelse
av prisutviklingen og for eventuelle tiltak som ble gjort for å
unngå å senke prisene da avgiftene ble senket.
Komiteen viser til at drivstoffprisene påvirkes
av flere forhold, og at Konkurransetilsynet allerede har ansvar for
å følge opp markedsadferd og prissetting. Det er forskjellige syn
i komiteen på behovet for ytterligere tiltak, og jeg ønsker med
dette også å opplyse om FrPs innstilling. Vi ønsker å kutte avgiftene.
Det var derfor vedtok dette.
Vi ønsker at avgiftskuttene skal komme forbrukerne og
næringslivet til gode. Vi ønsker å kutte i kostbar symbolpolitikk
og dyr og dårlig klimapolitikk. Det er også derfor vi synes det
er besynderlig og underlig at alle partiene her på Stortinget ønsker
en dobling av CO2-avgiften innen 2035, som vil doble
avgiftene ved pumpene og doble pumpeprisen for forbrukerne. Dette
ønsker vi å kutte.
Vi har foreslått en endring i et forslag et
annet parti vil ta opp, og hvis vi får det gjennom, ønsker vi også
å se på hva som skjedde de første dagene. Vi er opptatt av at avgiftskutt
skal komme forbrukere, næringsliv og bilister til gode.
13. mai 202612:59· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Vi er ikke uenige her;
det høres ut som vi er helt enige. Men: En økning på 50 pst. større
elevmasse – som jo er kjempebra, vi må utdanne så mange sjøfolk
som mulig – vil jo medføre større krav og større kostnader i forbindelse
med vedlikehold, tilrettelegging på skip og en del andre faktorer
som ikke nødvendigvis dekkes fullt og helt av elevtilskuddet.
For å sikre kontinuerlig og varig drift, for
å kunne ha nok seilingsdøgn og for å kunne være en ekte maritim
skole som ivaretar og utdanner morgendagens sjøfolk, hadde det vært naturlig
å se på en økning i særtilskuddet, spesielt tilpasset det andre
skipet som ble nevnt, Gann, som har en høyere sats – det er riktignok
et større skip. Ser ikke regjeringen at man har gitt tilsagn til
at man skal utdanne mange flere elever uten at tilstrekkelige midler
følger med?
13. mai 202612:58· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Det er godt å høre at regjeringen kommer med en plan og en strategi,
men det blir jo veldig mange planer og strategier. Her har man en
konkret skole som utdanner morgendagens sjøfolk, som vi trenger
mange flere av. Det blir et stort frafall i tiden som kommer, i
forbindelse med pensjoner, og den maritime karrieren har blitt mye
kortere. Man reiser til sjøs, og etter en stund kommer man på land
igjen og har en administrativ jobb. Det er særdeles viktig å ivareta
norske sjøfolk og rekrutteringen.
Det er helt riktig, som statsråden sier, at
tilskuddet per elev har økt, men det medfører en vesentlig større
grad av slitasje og andre belastninger på en skole, spesielt en
maritim sjøgående skole – et skip. Ser ikke regjeringen at behovet
for mer vedlikehold og økt finansiering er til stede ved en økning i
elevtallet på 50 pst.?
13. mai 202612:55· Innlegg
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
«Norsk sjøfart og norske
sjøfolk har en historisk tung og viktig betydning for Norge. Vi
trenger flere norske sjøfolk, ikke bare for å øke andelen norske
sjøfolk, men også for å erstatte de som går av med pensjon, eller
går til oppgaver på land. Maritim videregående skole Sørlandet har
røtter tilbake til kontraheringen av fullriggeren Sørlandet, og
har utdannet norske sjøfolk i et århundre. Skolen har fra august
utvidet sin virksomhet fra 60 til 90 elever, men skolens særtilskudd
har ikke fulgt etter.
Når kommer regjeringen med dette?»
23. apr 202619:08· Innlegg
Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10
Det var en del angrep
her fra Arbeiderpartiet som ikke kunne stå uimotsagt, og det er
en del forutsetninger som er mildt sagt misvisende.
Man framhever CO2-kompensasjon.
Fremskrittspartiet mener også at det er riktig å ha CO2-kompensasjon
til industrien. Problemet er bare at den CO2-kompensasjonen
kommer på grunnlag av urealistiske klimakrav, CO2-avgifter
i Europa som smitter over på Norge, og som fører til et behov for
å kompensere for ulempene dette medfører. Europeisk klimapolitikk
er et lappeteppe av krav og kriterier, og det er særdeles vanskelig
å holde seg innenfor, men også særdeles vanskelig å drive lønnsomt
når man hele tiden har økte avgifter og nye krav å forholde seg
til. Da kommer det igjen stadig nye kompensasjoner.
Fremskrittspartiet mener at det smarteste hadde
vært å la være å innføre krav og kriterier som medfører behov for
kompensasjon i etterkant, men der står vi tydeligvis ganske alene, for
veldig mange andre mener at høyest mulig krav og mål er veien å
gå, selv om det er særdeles kostbart og særdeles lite effektivt.
Så har man havvind. Det man ser nå når det
gjelder Sørlige Nordsjø II, som man skal bruke titalls milliarder
på, er at prosjektet ser ut til å være satt på pause. Bestillingene
til transformatorprodusentene er nå, så vidt jeg kan se, satt på pause.
Det ser ganske kritisk ut for regjeringens storstilte satsing –
og eneste satsing – på havvind. Man har allerede en eksportnæring,
og det er uten å ha et etablert hjemmemarked. Det er veldig bra.
Det er kjempebra at norske aktører er aktive innen havvind globalt.
Det heier Fremskrittspartiet på, men når man har en etablert industri
som omsetter for 50 mrd. kr–60 mrd. kr i året, ser vi ikke helt
grunnen til at man skal bruke tilsvarende sum her hjemme for å bygge
et norsk hjemmemarked, med den begrunnelsen at vi skal bygge en
eksportindustri. Den er jo der allerede.
Det blir også nevnt virkemidler og skatt. Aktiv
næringspolitikk har jeg nevnt tidligere, og jeg har tatt det opp
utallige ganger her fra talerstolen. Man har en regjering som prøver
å plukke vinnere, men som i størst grad har vært flink til å plukke
tapere. Det samme ser man med Nysnø. Det var et dårlig vedtak da
det ble opprettet, i 2017 under Solberg-regjeringen, og vi ønsker
å legge det ned. Det er fordi vi ikke ser noen grunn til at et forvaltningsfond
skal sitte borte i Stavanger og investere i andre pengemarkedsfond
og grønne fond med et klekkelig, høyt forvaltningshonorar. Vi har
mer tro på private investorer. Vi har mer tro på å senke skatter
og avgifter, forenkle, avbyråkratisere og avregulere. Det er det
som vil være framtidens industri og næringsliv.
23. apr 202618:50· Innlegg
Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10
I år er det rundt 250
år siden den industrielle revolusjonen startet. Den industrielle
revolusjonen kan kort oppsummeres som den omfattende omleggingen
fra håndverk og muskelkraft til fabrikkproduksjon og maskinkraft.
Spesialiseringen og tilgang på mer energi ga velstandsvekst og økt
produktivitet over det meste av samfunnet.
En god forklaring på dette finner man i fysikken,
der energi ofte defineres som evnen til å utføre arbeid. Man gikk fra
håndkraft til hestekraft, så til kull og damp, før overgangen fra
kull og damp til oljebaserte drivstoffer igjen økte tilgjengelig
energimengde, effektivitet og produktivitet ytterligere.
Mer kapital per arbeider er en viktig faktor
for økt produktivitet, men dette finner ikke sted i dagens Norge,
hvor Arbeiderparti-regjeringen har valgt å gå den planøkonomiske veien.
Først har man besluttet svært ambisiøse – ja, rent utopiske – mål,
spesielt innen klima, som treffer både næringslivet og andre aktører
hardt, før man igjen bruker disse høye målene som argument for å
dele ut skattepenger til utvalgte bedrifter innen utpekte næringer
som batterifabrikker, flytende havvindselskaper, hydrogenproduksjon
og mange andre grønne luftslott. Det resterende næringslivet og
skattebetalerne sitter igjen med den tvilsomme æren av å ta regningen
for gildet.
Denne måten å styre samfunnet på fungerer svært
dårlig. Erfaringene fra tidligere tiders forsøk med planøkonomi
er nemlig mildt sagt begredelige. Staten bør heller stå for fornuftige
mål og krav samt lage rammebetingelser som sørger for at prisen
på kapital blir lavest mulig. I stedet struper man energitilgangen,
og man vedtar krav som fører til økte energibehov og gjør det vanskeligere
å konkurrere.
Ser man på Norsk Industris konjunkturrapport,
er det de lister opp som viktig for deres medlemmer, følgende:
forutsigbare og konkurransedyktige
energipriser
eierbeskatning
lavere og stabile kraftpriser
raskere og enklere konsesjons- og godkjennelsesprosesser
god markedsadgang
tilgang på kompetent arbeidskraft
Regjeringen oppfyller i liten grad dette, og
det gjør at selv om vi i dag har gode vilkår og god eksport fra
norsk industri, kan det bli særdeles urovekkende og utfordrende
framover når man har en regjering som har innført enda høyere klima-
og miljøkrav enn det man ser i EU – regionen som har lavest vekst
av samtlige i verden, og som har en fallende industriproduksjon.
Vi bør ikke følge etter EU, men heller føre en mer fornuftig energi-
og klimapolitikk – og ikke minst industripolitikk.
23. apr 202618:38· Replikk
Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10
Energi er alltid interessant,
og det er en diskusjon man faller tilbake på, for det er jo det
som er forutsetningen for å drive industri, det være seg om det
kommer fra kraft eller om det kommer fra andre energibærere. Der
er FrP særdeles uenig med regjeringen. Man har valgt å gå den veien
som Tyskland har gått, med Energiewende. Man ønsker mer fornybar
kraft, mer uregulerbar kraft. Det har kostet særdeles dyrt i Tyskland
og i Europa, og det har virkelig ikke økt konkurransekraften og forsyningssikkerheten.
Riktignok har russisk gass falt bort, men man har i tillegg stengt
ned kjernekraft og annen regulerbar kraft. Ser man ikke at disse
to tingene er gjensidig ekskluderende – at satsing på det grønne
skiftet og konkurransekraft ikke nødvendigvis er synonymt?
23. apr 202618:35· Replikk
Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Man ser en vesentlig svekkelse av konkurransekraften
i EU. Næringskomiteen var i Tyskland i starten av året og møtte
da BDI, de tyske industriorganisasjonene, og de pekte på statistikk
og viste oversikten over tysk utvikling. Alle piler pekte mot rødt.
Når Tyskland, industrilokomotivet i Europa, tar til orde for å endre
EUs krav, at man har gått for langt, at man ikke er i takt med resten
av verden, burde ikke Norge også være av dem som heier dette fram?
Hvis man nå går mot EU-kvoter på null i 2040, ser man såframt man
ikke evner å kutte utslippene markant og substansielt, på enkelte
områder klimakostnader på flere kroner per kilowattime. Da har man ikke
lenger europeisk konkurransekraft.
23. apr 202618:33· Replikk
Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10
Da kommer man til sakens
kjerne, og det er det paradokset at man kan være for flink, man
kan bli for grønn, og dermed faktisk få store ulemper. Med et så
lemfeldig regelverk vil det da i stor grad lønne seg å avvente,
noe som vil gjøre det særdeles vanskelig når regjeringen har såpass
høye klimamål som de har. Man ser det nå både fra Draghi-rapporten
i EU og ikke minst også med kansler Merz’ tanker og ønsker om en
revidering av EU ETS, som Norge med statsråden forunderlig nok virker
å være imot. Ser man ikke behovet for at man tar en fullstendig
gjennomgang her og får på plass mer fornuftige regler som både ivaretar
norske interesser og sørger for norsk og europeisk konkurransekraft?
23. apr 202618:31· Replikk
Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10
Jeg takker for innlegget.
Det er lenge siden jeg har debattert med klimaministeren, så det
er på tide å gjøre det igjen.
Statsråden nevnte rask saksbehandling i innlegget,
og det er et par saker som står i grell kontrast til det. Den ene
er industrien som ikke får tilgang til klimakvoter, der Miljødirektoratet
har hatt en særdeles treg saksbehandlingstid over flere år. Man
ser også det paradokset at enkelte aktører er blitt for grønne.
Norske Skog har investert 3 mrd. kr og dermed kommet seg såpass
lavt ned i utslippene at de ikke får tildelt gratiskvoter eller
andre klimakvoter. De ekskluderes fra EUs klimakvotesystem.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan
skal man sørge for at norsk industri som et minimum får en del av
de samme rammevilkårene og fordelene som EUs industri gjør?
23. apr 202618:18· Replikk
Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Statsråden virker mer opptatt av å tenke på
sitt eget svar enn av å høre på det jeg spør om, når jeg kommer
med spørsmålet mitt. Jeg ga faktisk statsråden og regjeringspartiet honnør
for at de kom med statlig plan, og at de svarte opp dette kjapt.
Det jeg er bekymret for, og det som har vært
tidligere, er at når man har drevet utredninger og undersøkelser,
både med mineraler og andre prosjekter, har det vært såpass strenge krav
fra både statsforvalter og andre myndigheter at man har måttet frakte
utstyr med hest og kjerre for å gjøre undersøkelsene. Det er ikke
noe jeg bare finner på; det er bare å spørre flere aktører i industrien
og mineralnæringene. Så her er spørsmålet mitt: Hvordan skal man
få fortgang i dette uten at det kolliderer med både Parisavtalen,
Kunming-Montrealavtalen og annet regjeringen har vedtatt som er
særdeles ambisiøst, og som vi er milevis unna å nå? Hvordan skal
man få fortgang her?
23. apr 202618:16· Replikk
Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10
At det ikke er knapphet
nå, betyr ikke at man ikke får problemer og utfordringer framover.
Det er jo derfor man har beredskap og forsyningssikkerhet og har
lagre for faktisk å kunne være rustet for urolige tider. Men jeg
skal ikke terpe mer på det.
Fensfeltet ble nevnt her, det er veldig viktig.
Mineraler er særdeles viktige for den moderne verden; jeg tenker
da på sjeldne jordarter, metaller og mineraler. Det er positivt
at regjeringen her kommer med statlig plan, men spørsmålet der blir:
Man har utallige krav, både nasjonale, regionale
og lokale, og man har en regjering som har innført særdeles strenge klima-
og miljøkrav. Enkelte utredninger har måttet vært gjort, og utstyr
har måttet vært fraktet med hest og kjerre for ikke å komme i strid
med disse. Hvordan skal da regjeringen sørge for at denne prosessen
går fort og man kommer i gang med produksjonen?
23. apr 202618:14· Replikk
Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret,
og så jeg gjentar jeg spørsmålet hvis det var uklart. Spørsmålet
mitt går på forsyningssikkerhet, beredskap og det å framskaffe innsatsfaktorene
som trengs for at industrien skal være i produksjon, og at de skal
operere for fullt. Vi har ikke kullproduksjon mer, den har man jo
lagt ned på Svalbard. Vi har særdeles lite raffineringskapasitet.
Man trenger drivstoff både til å frakte varer til fabrikker og andre
produsenter og til å frakte ferdige produkter ut i den store, vide verden.
Ikke minst trenger vi strøm, også for å produsere olje og gass på
flere plattformer som er elektrifisert.
Spørsmålet mitt var: I dagens urolige verden,
når man har to ukers eller 20 dagers drivstofflagerkapasitet, kontra
90 dager i våre naboland, kommer regjeringen med noen grep som sikrer
innsatsfaktorene til industrien?
23. apr 202618:12· Replikk
Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10
Jeg takker for statsrådens
redegjørelse. Det er en interessant debatt som reises. Industrien
er viktigere enn på lenge. Den er både forsyningssikkerhet, beredskap
og mer til, og det tar jo statsråden opp i sitt innlegg om en utrygg
tid, sikkerhet og beredskap.
Det er veldig mye prat og ord og veldig mange
strategier, men når det gjelder konkrete spørsmål om forsyningssikkerhet,
det være seg kull til industrien eller drivstoff til landet generelt,
har vi kun to ukers drivstofflager. Kull importerer vi fra både
Colombia, Australia og andre steder. Når det gjelder strøm, er det
blitt særdeles lav fyllingsgrad.
Spørsmålet til næringsministeren er da: Industrien
trenger alle disse innsatsfaktorene for å levere produkter og være i
produksjon. Hvordan har statsråden tenkt å legge til rette for det
i en stadig mer utrygg verden, som hun selv påpeker?
21. apr 202613:11· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om terskelverdier for revisjon av stiftelser (Innst. 165 S (2025–2026), jf. Dokument 8:78 S (2025–2026))
Jeg vil starte med
å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Så vil jeg
redegjøre kort for komiteens behandling av representantforslaget
om terskelverdier for revisjon av stiftelser. Med det sagt vil jeg
også rette en takk og gi ros til Senterpartiets representanter Pollestad
og Gram for å ha klart å samle komiteen.
I dag har alle stiftelser revisjonsplikt, uavhengig
av størrelse. Det finnes ingen unntaksordning, ingen dispensasjonsadgang.
Aksjeselskaper og frivillige organisasjoner har begge terskelverdier
som fritar de minste fra revisjonsplikten. Det har ikke stiftelsene.
Konsekvensen er at en liten stiftelse med eksempelvis 80 000 kr
i egenkapital er underlagt de samme kravene som en stor, næringsdrivende
stiftelse. Det er ikke er rimelig. Dette er en samlet komité enig
i.
Komiteen tilrår derfor Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
«I
Stortinget ber regjeringen innføre terskelverdier for revisjon
av stiftelser, som i hovedsak samsvarer med fritakene som gjelder
for små selskaper, med sikte på innføring i løpet av våren 2027.»
Videre:
«II
Stortinget ber regjeringen vurdere og foreslå forenklinger eller
andre kostnadsreduserende tiltak for revisjon med særlig fokus på
revisjon av stiftelser.»
Stiftelser, foreninger og trossamfunn er viktige
samfunnsaktører, og penger brukt på unødvendig administrasjon er penger
tatt fra formålet de er opprettet for å ivareta. Komiteen forutsetter
selvsagt at hensynet til åpenhet og forsvarlig kontroll ivaretas,
men mener regelverket i dag er skjevt og bør rettes opp.
Jeg anbefaler med dette komiteens tilråding.
21. apr 202612:35· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Da kan jeg bore litt
videre. Det er ikke det debatten handler om – hva FrP tenker her
og nå. Det er jo et etablert kvotesystem. Man har vedtatt høyere
klimamål enn EU. Det kommer til å koste ekstremt mye. Da må man
gjerne kjøpe internasjonale kvoter, men det har en prislapp. Man
vet jo hva dette koster.
Så jeg spør på nytt: Kan statsråden nå forklare
meg konkret: Hva koster dette? Hun må gjerne måle det opp mot etablerte
kvotepriser. Enkelte partier ønsker opp mot 3 000 kr per tonn i
CO2-avgift. Det er jo helt avsindig, men jeg vil anta at
dette må være vesentlig rimeligere enn det, siden man velger å bruke
så mange milliarder kroner og man forsvarer det så hardt. Så igjen
spør jeg: Hva er kostnaden per tonn klimakutt?
21. apr 202612:33· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Jeg takker igjen for
svaret. Og igjen: Avkastningsnivået jeg nevner, er fremdeles riktig,
selv om statsråden ikke liker det.
Når det er sagt: Ja, det er helt riktig – det
var en dårlig idé å opprette Nysnø i 2017. Dessverre var det et
tap vi gikk på. Det prøver vi å korrigere nå, og det er bra å se
at flere blir med på det. Jeg skulle ønske Høyre også var med, for
da hadde man hatt flertall for faktisk å korrigere en feil.
Hvis man ønsker tilgang på kapital, og man
ønsker mer gründerskap og flere virksomheter, kan man begynne med
å kutte i formuesskatten, og man kan begynne å redusere utbytteskatten
og faktisk få en skattepolitikk som tiltrekker seg investorer. Det
ble nevnt her i sted at man har et antall klimakutt som Nysnø oppnår,
og man har fått prognoser framover. Da er spørsmålet mitt: Hvor
mange klimakutt får man nå per krone? Hva koster det per tonn å
kutte via Nysnø?
21. apr 202612:31· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Jeg takker for svaret,
og så er jeg forundret. Det var ingenting av det jeg sa, som ikke
stemte. Fasiten siden etableringen i 2024 var minus 2,9 pst. før
og minus 6,6 pst. etter forvaltningskostnader. Det er altså – igjen
– dyrt å ha et fond som investerer i andre grønne fond. I 2024 gikk
mange profilerte økonomer ut mot statens klimafond. Økonomene foreslo
å legge ned Nysnø, for det er ingen gode faglige grunner for et
statlig grønt investeringsselskap. Både professor Magne Mogstad,
professor Karin Thorburn og flere andre tok til orde for det og
pekte på at staten historisk er ganske dårlig til å plukke vinnere. Det
ser man veldig godt med regjeringens aktive næringspolitikk, der
man har vært veldig god til å plukke tapere.
Er det da denne kjepphesten med aktiv næringspolitikk som
gjør at regjeringen ikke ønsker å tilbakeføre pengene og bruke dem
mer fornuftig?
21. apr 202612:29· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Nysnø var i 2024 tilført
5,4 mrd. kr i statlig kapital, hvorav kun 2,2 mrd. kr var investert,
og mesteparten var investert i 16 grønne fond. Det er altså fond
i fond-virksomhet man driver med her.
Staten eier Nysnø for å bidra til kapitaltilgang
for investering i tidligfase-selskaper som reduserer klimagassutslipp, og
målet er høyest mulig avkastning over tid. Fasiten siden etablering
er derimot minus 2,9 pst. før og minus 6,6 pst. etter forvaltningskostnader.
Det koster altså særdeles mye av et fond som investerer i andre
fond. Kan statsråden forklare hvordan dette oppfyller målet om høyest
mulig avkastning over tid for statlige penger?
21. apr 202612:01· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Mens jeg i forrige
i sak kritiserte Rødt, skal jeg her gi dem honnør. Det er veldig
godt å se at det finnes et parti på venstresiden som er imot sløsing,
og som faktisk begynner å forstå at økt statlig pengebruk helt ukritisk
ikke er en god idé.
Grunnen til at vi ikke stemmer for forslaget
til Rødt, er at vi mener en utredning her er meningsløs. Det er
en dårlig idé, hele Nysnø, hele klimafondet. Det var en dårlig idé
da Venstre fikk gjennomslag for det i Solberg-regjeringen, og det
er en dårlig idé nå. Vi ønsker å legge det ned og tilbakeføre pengene.
En utredning vil forsinke den prosessen, og det er derfor vi stemmer
imot. Vi har konsekvent, siden 2022, tatt til orde for å legge ned
Nysnø og tilbakeføre pengene.
En stor del av disse pengene investeres i andre
fond, og det er veldig spesielt at vi skal ha et statlig klimafond
som investerer i andre fond. Det er også interessant og verdt å
bemerke at behovet for sånne typer klimafond kommer av en urealistisk
og useriøs klimamålsetting, som gjør at man kan rettferdiggjøre
å kaste milliarder etter symbolsk klimapolitikk.
Jeg er helt enig med det som ble sagt i sted
fra saksordføreren, fra Høyre, om at vi mangler risikokapital i
Norge. Vi mangler gode investeringsmiljøer. Det er dessverre på
grunn av at mange har blitt jaget på flukt av Støre-regjeringen,
som har økt formuesskatten betraktelig, som har økt utbytteskatten betraktelig,
og som har ført en særdeles uforutsigbar næringspolitikk. Det beste
hadde vært at man reverserte det og innførte lavere skatter og avgifter
og en forutsigbarhet – ikke økt risiko, som den politiske risikoen
i Norge har blitt med dagens regjering.
Regjeringen forsøker å plukke vinnere, men
de har i stor grad plukket tapere. Det har også Nysnø gjort. Derfor
ønsker vi å legge det ned. Jeg håper forslaget om å legge det ned
får flertall her i dag. Hvis ikke skal i så fall Fremskrittspartiet
ta til orde for å fremme det på nytt så fort det er mulig i neste
sesjon.
Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
21. apr 202611:53· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))
Min kollega fra Rødt
angriper FrP for at vi ikke vil være med på tiltak som fremmes,
tiltak som i stor grad er ganske inngripende, og som går på styring,
planøkonomi og annet som FrP er veldig imot. Vi ønsker et helt annet
system for Norge. Vi ønsker å senke skatter og avgifter, vi ønsker
å redusere statens inngrep, og vi ønsker å muliggjøre konkurranse.
Så grunnen til at vi ikke gå inn for forslagene som kommer her,
er jo at vi ønsker et annet system. Vi ønsker ikke et statlig inngrep
her og der, vi ønsker ikke å diktere og rett og slett – sånn som
enkelte andre partier ønsker – å konfiskere penger og så dele dem
tilbake. Vi vil ha en ny modell. Vi vil ha en modell der det er
mer frihet for enkeltmennesket, og der det er lavere skatter og
avgifter, redusert matmoms og tiltak som ville gjort at folk hadde
hatt mer å rutte med, og matvareprisene hadde vært lavere.
15. apr 202612:32· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Jeg takker igjen for
svaret, og så skal jeg referere til statsråden selv, i svar på et
skriftlig spørsmål til meg. Der ble han utfordret på saksbehandlingstid
og skrev som følger:
«... klagesaker skal avgjøres av klageinstansen
innen 12 uker. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder
klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser
gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ...»
Videre skriver han:
«Formålet med fristen er å sikre fremdrift
og forutsigbarhet for aktørene som er involvert i klagesaken. Det får
ikke konsekvenser for statsforvalteren dersom fristen ikke overholdes.»
Men det får konsekvenser for alle andre. Det
får konsekvenser for næringslivet, for de aktørene som man bygger
og utfører prosjekter for, og, igjen, det er derfor det er så uforståelig
at Statsforvalteren i Agder – som er blant embetene med de lengste
saksbehandlingstidene, og som ikke blir bedre – er den som velger
å bruke så mye tid og ressurser. Kan statsråden avklare hvor mye
av disse ekstra 4 mill. kr som går til denne ekstrarunden? Og når
kan man forvente at man er nede på 12 ukers saksbehandlingstid?
15. apr 202612:30· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Jeg takker statsråden
for svaret. Det har seg sånn at i kommunen jeg bor i, Grimstad,
opererer Statsforvalteren i Agder i disse dager med minst ni måneders
saksbehandlingstid på klagesaker. Det kom nylig en avgjort klagesak
hvor statsforvalteren hadde brukt et og et halvt år på å behandle
saken. Man ser nå en statsforvalter som på eget initiativ går inn
i saker som har vært igjennom statsforvalterembetet uten at det
har blitt reist innsigelser. Om statsråden ikke ser at man bør innføre
karenstid, bør man da legge på et ekstra statsforvalterusikkerhetsgebyr
på saker? Er det slik å forstå? For dette medfører store kostnader.
Det virker som om både statsråden og statsforvalteren tar svært
lett på ulempene det medfører at lovlige, godkjente saker plutselig
kan stoppes – prosjekter stoppes, utbetalinger stoppes. Igjen: Ser
ikke statsråden utfordringene og problemene her?
15. apr 202612:27· Innlegg
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
«Statsforvalteren i
Agder har nærmere ett års saksbehandlingstid på nye saker. Allikevel
har statsforvalteren valgt å gå inn i samtlige dispensasjonsvedtak
fra 2025 på ny. En stund vurderte statsforvalteren å gå enda lenger
tilbake i tid, og kanskje vurderes det atter en ny runde i fremtiden
hvor eldre saker skal gjennomgås på nytt.
Kan statsråden avklare hvordan denne type praksis
gir forutsigbarhet for næringslivet og for igangsatte prosjekter, og
avklare om næringslivet nå selv bør innføre karenstid før de tør
å igangsette?»
9. apr 202612:36· Innlegg
Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10
De to talerne fra Arbeiderpartiet
kom med selvsagtheter. Selvfølgelig ønsker Arbeiderpartiet å bevare
norske skip og norske flagg. Noe annet ville være en skandale. Hvordan
man vil gjøre det, er den store forskjellen her. Når man fører en
politikk som kan få motsatte konsekvenser, roper både Fremskrittspartiet og
ikke minst LO-forbund, Rederiforbundet og utallige andre organisasjoner
og aktører – ikke minst sjøfolkene selv – alarm. Det er svært underlig
at man velger å gå videre med et lovforslag som dette uten å konsultere
fagorganene, fagdirektoratene, og uten å ha en runde der man tar
inn over seg det som de som jobber med registrene og som er den
tekniske ekspertisen på dette, kommer med og sier.
Man åpner for en tilskuddsordning til EU/EØS-flagg, men
skal man da stille krav og betingelser, og skal man lempe på de
norske kravene og betingelsene?
Det er greit at det ikke er frivillig å endre
dette lovverket. EU har, for eget forgodtbefinnende, tydeligvis
funnet at de skal endre praksis uten at det underliggende lovverket
er endret. Det burde man kanskje vurdert å utfordre litt. Uansett
er måten man svarer dette ut på, opp til oss selv. Hva er bakgrunnen
for at man legger seg på NOR-nivå i stedet for på NIS-nivå for EU/EØS-flagg?
Hvordan har dialogen overfor EU og ESA vært? Mye av dette er det
interessant å få vite, for det har framkommet svært lite.
Selv EU vil ha interesse av at Norge er en
sterk flaggstat, og de vil ha interesse av norske rederier og norske
skip under demokratisk kontroll i den urolige verdenen vi har nå.
Jeg vil igjen spørre statsråden om hvordan
man tenker å løse dette når det gjelder den totale summen: Skal
den økes, eller skal man spre dette enda tynnere ut med regjeringens modell?
Ikke minst vil jeg også spørre om hvorfor man har valgt å gå fram
på den måten man har gjort, når man ser den store motbøren man får.
Er det regjeringen som har tatt feil, eller har alle andre tatt
feil?
9. apr 202612:24· Innlegg
Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10
Jeg takker statsråden
for svaret. Det var jo bra og ærlig at man innrømmer at det regjeringen
foreslår, med stor sannsynlighet vil svekke ordningen og kunne føre
til utflagging. Det som derimot er negativt og synd, er at man ikke
har vurdert og gjort en konsekvensanalyse av dette før man kommer
med det. Det virker som hastverksarbeid, all den tid man måtte søke om
forlengelse av midlertidig ordning nå. Når man ikke overholder frister,
er det særs uforståelig at man har kommet med et hastverksarbeid,
når man da faktisk har fått mer tid.
Det som Sjøfartsdirektoratet skriver, er at
vi allerede i 2025 så en stor utflagging, fra om lag 740 fartøy
ved inngangen til 2025 til 695 per 1. desember 2025. Nedgangen skyldes i
stor grad endring av rammevilkår, og NIS har av ulike årsaker i
2025 og hittil i 2026 opplevd en nedgang i antall skip på om lag
10 pst. Trenden synes å fortsette, og handelsflåten i nord opplever
også en nedgang. Antall nyregistreringer i nord i 2025 var den laveste
på 20 år.
All den tid man fortsatt skal stille særegne
krav til norske registre, men også kunne gi støtte til andre flagg,
er det jo veldig underlig… og det er veldig interessant å høre hva
regjeringen tenker vil skje. Hva blir konsekvensene? Man må jo anta
at man har gjort en analyse. Hvor stor nedgang forventer man vil
komme med denne endringen? Tilskuddsordningen i seg selv tok man
jo ikke og oppjusterte og inflasjonsjusterte. Den holdt man i ro,
så man har jo per definisjon allerede svekket den norske tilskuddsordningen.
Nå skal dette fordeles på enda flere skip. Skal man da øke midlene,
skal man øke satsene, eller skal man spre disse pengene ut på enda
flere, sånn at det blir en ytterligere svekkelse?
Jeg setter stor pris på om statsråden kan avklare
forventet eller mulig nedgang, de konsekvensene, og ikke minst hvordan
man skal gjøre det med selve tilskuddsordningen og pengebeløpene.
9. apr 202612:14· Innlegg
Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10
Regjeringens forslag
til endringer i tilskuddsordningen for sjøfolk setter norsk maritim
konkurransekraft og nasjonal beredskap i spill. Norske sjøfolk og
norske rederier har i hundreår spilt en viktig rolle i Norge, både
i krisetid og i fredstid. Det er urovekkende at regjeringen i dagens
urolige verden foreslår å svekke norske maritime ordninger og øker
faren for norsk utflagging.
Norsk tilskuddsordning for sjøfolk har i flere
tiår vært et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre norske
sjøfolk, norsk kompetanse og et konkurransedyktig norsk flagg. Dette er
ikke bare næringspolitikk. Det er en grunnleggende del av Norges
beredskap. Regjeringen foreslår nå å åpne ordningen for skip under
EU/EØS-flagg uten å stille de samme kravene som gjelder for norske
skip. Dette er uforståelig, uklokt og forhåpentligvis et arbeidsuhell
– meget alvorlig – som regjeringen, enten på egen kjøl eller via
en nedsatt arbeidsgruppe, nå vil bidra til å rette opp i.
I denne saken har vi sett noe så uvanlig som
tilnærmet unison kritikk mot regjeringens forslag, fra både skipseiere, redere
og arbeidstakerorganisasjoner. Rederiforbundet, LO, Norsk Sjømannsforbund
og Norsk Sjøoffisersforbund stilte i samlet front mot regjeringens
forslag, og også de andre høringsinstansene viste i stor grad bekymring.
Skip i Norsk internasjonalt skipsregister,
NIS, er underlagt konkrete forpliktelser, bl.a. knyttet til opplæring,
bemanning og tilknytning til norsk maritim kompetanse. Disse kravene
har vært avgjørende for å opprettholde et sterkt norsk fagmiljø
til sjøs. Når regjeringen nå åpner for å støtte andre land uten
tilsvarende krav, svekker de insentivene til å flagge norsk. I praksis
kan det bli mer lønnsomt å drive under utenlandsk flagg enn under
norsk, og det er en oppskrift på utflagging.
Det i seg selv er alvorlig nok, men det mest
alvorlige virker å være at regjeringen ikke i det hele tatt har
utredet konsekvensene. Regjeringen virket overrasket da organisasjoner og
bransjen reagerte. Har det virkelig ikke vært en helhetlig analyse
av hva regjeringen foreslår, hva dette vil bety for norsk beredskap,
hva som kan skje med tilgangen til norske fartøy i en krisesituasjon,
hva som kan skje med kompetansen vi er avhengig av for å operere
kritisk infrastruktur til havs, og hva som kan skje med rekrutteringen
når opplæringsplasser forsvinner? Dette er reelle risikofaktorer
som regjeringen virker å ta altfor lett på. Norske sjøfolk og norske
fartøy er en del av den nasjonale infrastrukturen, og i en tid med
økt geopolitisk uro burde målet være å styrke denne kapasiteten,
også for regjeringen.
Denne saken har et alvorlig beredskapselement,
både når det gjelder å opprettholde og rekruttere ny operativ kompetanse,
og når det gjelder å holde kontroll på strategisk viktige skip.
I krise og krig trenger ikke bare vi, men også hele NATO at Norge
har tilgjengelige skip for innsats, og et norsk mannskap til å bemanne
dem. Spesielt er konstruksjonsskipene utsatt med regjeringens forslag.
Med unntak av ett skip, som er i NOR, er de norskflaggede konstruksjonsskipene
alle i NIS. Det er skip vi er helt avhengig av for å bygge, vedlikeholde og
reparere undervannsinfrastrukturen på vår egen sokkel og på allierte
sokler. Nå står disse i fare for å flagge ut, eksempelvis til Malta,
som ikke engang er medlem av NATO.
Istedenfor å ta dette inn over seg legger regjeringen
fram et forslag som kan svekke beredskapen og konkurranseevnen, uten
at de har oversikt over konsekvensene. Dette er et politisk risikoprosjekt.
Jeg forstår ærlig talt ikke hva regjeringen tenker på, og at den
tør å gjøre dette i dagens verden.
Ved å åpne ordningen uten klare krav og uten
en grundig konsekvensanalyse risikerer vi færre norske skip, færre
norske sjøfolk og en svekket rekruttering. Det betyr redusert evne
til å håndtere kriser og til å ivareta nasjonale interesser til
havs. Dette er en risiko Norge ikke har råd til å ta, og det er uforståelig
at regjeringen vil gamble med det. Det er fullt mulig å tilpasse
ordningen til EØS-regelverket uten å undergrave norsk flagg og beredskap,
men det forutsetter at regjeringen stiller tydelige krav til dem
som mottar støtte, og at konsekvensene er grundig utredet. Slik
forslaget foreligger nå, virker ikke det å ha vært gjort.
I høringsforslaget er det ingen vurdering av
konsekvensene av regjeringens eget forslag. En samlet næring har
på egen kjøl måttet bruke en god del ressurser på å kartlegge virkningene
av regjeringens politikk. Kritikken har vært unison. Samtidig har
statsrådens eget direktorat, Sjøfartsdirektoratet, i sitt høringssvar
tydelig klargjort et konsekvensbilde som er i tråd med det næringen
sier. Sjøfartsdirektoratet skriver:
«Vi vurderer at forslaget kan gi betydelige
konsekvenser for antall skip under norsk flagg, norske sjøfolk og
konkurransesituasjonen for NOR og NIS.»
Dette tyder på et svært slett håndverk av regjeringen
og departementet.
8. apr 202610:27· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Det låter utrolig hult
når man hører denne statsråden og regjeringen snakke om forutsigbarhet
og betingelser for næringslivet. Man har en energi- og klimapolitikk
som er strengere enn EUs, og EU må komme med diverse kompenserende
tiltak for å rette opp i ulempene av egen klimapolitikk. Denne regjeringen sammen
med Høyre, Venstre og de andre partiene har sørget for at vi har
enda strengere krav. Dette vil jo bare si at behovet for subsidier
og behovet for kompensasjon blir ytterligere forsterket og større
i Norge med denne regjeringens politikk.
Det som er interessant, og det jeg gjerne vil
vite, er: Konklusjonen på denne runden må jo være at man ikke kan
peke på verdiskaping av noe særlig slag, og man har ikke oversikt over
hvor mye det har kostet. Hvem mener da statsråden er ansvarlig for
milliardtapene, og mener man at dette har vært en vellykket grønn
satsing?
8. apr 202610:25· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Takk og pris for at
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er helt uenige her. Vi ønsker
et næringsliv som får forutsigbarhet, forenklinger og lavere skatter
og avgifter, og som faktisk kan legge og peke ut en vei selv, istedenfor
å ha en regjering som sitter der og peker ut, og som skaper et subsidiedrevet
næringsliv.
Det er akkurat det økonomien Magne Mogstad
ved University of Chicago har advart om, at norske bedrifter i økende grad
innretter seg mot statlig støtte på bekostning av verdiskaping.
Subsidierte batterifabrikker skal få strøm fra subsidiert havvind
med betong fra subsidiert CO2-fangst, og problemene skal
løses med subsidiert hydrogen.
Ser ikke statsråden at dette kun et subsidiesluk
der den ene subsidien bare begrunner den neste, der dette bare er
et uendelig løp som kommer til å koste stadig mer penger?
8. apr 202610:23· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Det kunne vært nærliggende
å konkludere med at statsråd Myrseth har sett det samme som Fremskrittspartiet
har sett og sagt i mange år: at det å plukke vinnerne og komme med
utallige strategier og løft har ingenting for seg. Det har jo blitt
vesentlig færre etter at statsråden tiltrådte som næringsminister,
enn tidligere, da de kom på løpende bånd.
I oppdragsbrevet til Innovasjon Norge for 2026
skriver regjeringen:
«Det er et hovedprinsipp at prosjekter
som mottar støtte fra Innovasjon Norge, skal ha en plass på veien
mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet
i 2050.»
Tildelingsbrevet til Forskningsrådet har en
lignende formulering. Innebærer dette nå at det er vanskeligere
for petroleumsrettede prosjekter å få støtte fra Innovasjon Norge
enn like lovende prosjekter i andre næringer? Det er spesielt urovekkende
i dagens energikrise og dagens urolige verden.
8. apr 202610:21· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Jeg håper statsråden
følger med på det Fremskrittspartiet sier, for fornybar kraft og
de kraftløsningene vi har, bør være allment kjent. Vi har kommet
med mange tiltak som ville økt kraftproduksjonen i landet – ikke
minst en begrensning i og regulering av krafteksporten, som viser
ny krafteksportrekord i fjor.
Statsråden svarte ikke på om det er lettere
å få støtte, lettere å få satsinger i de næringene man har pekt
ut. Hvis det ikke har noe for seg, hvorfor peker man ut næringer?
Hvorfor kommer man med x antall strategier hvis det ikke er noen
fortrinn? Hva er poenget med alle regjeringens vidløftige strategier
og tiltak som skal sikre det grønne industriløftet, hvis det ikke
gir noen fordeler? Kan statsråden svare på det?
8. apr 202610:19· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Klima er et annet godt
tema å belyse. Jeg antar at statsråden i det minste vet hvor mye
disse milliardsatsingene har bidratt med tanke på klimakuttene.
Det kan hun gjerne svare på etterpå.
I 2023 lanserte regjeringen atter en gang det
grønne industriløftet med en rekke satsingsområder som havvind,
batterier, hydrogen, CO2-håndtering og flere andre næringer.
Regjeringen anslo 60 mrd. kr innen 2025 for å sette fart på utviklingen.
Med det grønne industriløftet skulle regjeringen bidra til at nye
næringer ble utviklet. Det høres ut som man plukker vinnere. Har
det da vært lettere å få støtte til prosjekter i disse politisk
utpekte næringene enn til prosjekter i andre næringer?
8. apr 202610:17· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
I mitt første spørsmål
ønsket jeg et svar på hvor mange milliarder regjeringens industriløft
og forskjellige næringsstrategier har generert. I mitt spørsmål
nummer to spurte jeg om hvor mye penger man har brukt. Det håper
jeg statsråden har oversikt over, men hun skal få anledning til
å svare på det i et skriftlig spørsmål.
Aktiv næringspolitikk er det som skulle sørge
for at Norge har noe å leve av etter oljen – altså Støre-regjeringens
selektive utvelgelse av næringer som regjeringen har støttet og likt,
som har fått subsidier, støtte og drahjelp, mens resten av næringslivet
ble skattlagt så mye som mulig. Et godt eksempel er batterifabrikken
Freyr, som har blitt nevnt. Det er ett eksempel, og det er småpenger.
Regjeringen har økt de generelle skattene betydelig
for alle bedrifter og norsk eierskap. Samtidig har man pøst ut mange
milliarder – tydeligvis et ukjent antall milliarder. Spørsmålet
er: Mener statsråden, nå som vi ser deler av resultatet, og når
inntektene skulle ha begynt å bli generert, at dette var og fremdeles
er ansvarlig bruk av skattebetalernes penger?
8. apr 202610:15· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Det at man ikke sitter og plukker vinnere – det er akkurat det man
har gjort. Man har pekt ut enkelte næringer som man i liten grad
liker, først og fremst ved å skattlegge dem de er til for, og man
har plukket ut vinnere, som får disse skattene i form av subsidier.
Jeg tenkte strengt tatt jeg ga statsråden en
lissepasning til å skryte av all verdiskapingen regjeringen har
generert med de grønne industrisatsingene, til å skryte av milliardene
som kommer inn på statsbudsjettet, men jeg hørte ikke noe. Med tanke
på all brask og bram alle disse satsingene kom med, burde det ikke
være vanskelig å peke på utallige suksesshistorier.
Støre-regjeringens utenlandsreiser pleier alltid
å koste dyrt. Det går en del titalls milliarder til bistand, klimafond, Regnskogsfondet
osv., men det har også gått masse penger når næringsministeren har
vært rundt og reist. En milliard her, en milliard der – det blir
fort penger av det. Spørsmålet er: Hvis man ikke kan peke på inntektene
som er generert, hvor mye penger har man brukt på det grønne industriløftet
så langt?
8. apr 202610:11· Innlegg
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
I 2022 sto daværende
næringsminister, Jan Christian Vestre, på scenen hos Freyr Battery
i Mo i Rana og proklamerte at Norge skulle bli en ledende batterinasjon.
Batteriverdikjeden alene skulle omsette for 90 mrd. kr og sysselsette
titusenvis innen 2030. Statsministeren la ned grunnsteiner og klippet
snorer. Regjeringen kalte det et grønt industriløft og lovet å bruke 60 mrd. kr
på gjøre Norge til en grønn industrikjempe innen 2025. Nå, i 2026,
kan vi gjøre opp deler av regnskapet. Freyr fikk over 200 mill. kr
i statlig støtte, skrinla fabrikken i Mo i Rana, skiftet navn og
flyttet til Texas. Flere av gründerne, som var de eneste som tjente
på dette, ble rike, og enkelte flyttet til Sveits for å slippe å
betale skatt til Norge. Beyonder fikk støtte og flyttet produksjonen
til Kina. Hreinn gikk konkurs etter å ha fått støtte fra Fredrikstad
kommune, og Morrow Batteries, som fikk et statlig lån og finansiering
på 1,5 mrd. kr bare uker før det ble klart at selskapet var i alvorlige
problemer, er nå verdsatt til null av sin hovedaksjonær Å energi,
som kan ha tapt 1,3 mrd. kr.
Samtidig har regjeringen forpliktet skattebetalerne
til minst 60 mrd. kr mer i havvindsubsidier til prosjekter som ledende
økonomer kaller et subsidiesluk. Det er altså ikke bare FrP som
er skeptisk til regjeringens ukritiske pengebruk. Ikke minst har
regjeringens eget finanspolitiske utvalg flere ganger anbefalt å
sette dette på pause. Da strømpriskrisen herjet som verst, som den
igjen gjør nå, med 2 kr/kWh fikk regjeringen kritikk for kun å følge
nøye med og sette ned utvalg, men det er ikke alt den har gjort.
Den har også produsert strategier for grønne satsinger i stort monn:
grønt industriløft, mineralstrategi, batteristrategi, hydrogenstrategi,
helsenæringsstrategi, maritim eksport- og industristrategi, eksportreformen
Hele Norge eksporterer osv.
Mitt spørsmål til næringsministeren bør være
enkelt å svare ut: Hvor mange milliarder kroner har skattebetalerne samlet
tjent på alle regjeringens grønne industrieventyr?
12. mar 202610:04· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) (Innst. 161 L (2025–2026), jf. Prop. 28 LS (2025–2026))
04:43] (ordfører for sakene):
Jeg vil starte med å takke næringskomiteen for godt samarbeid i
denne saken.
Regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet
foreslår i Prop. 28 LS for 2025–2026 endringer i skipsarbeidsloven
og NIS-loven og at Stortinget skal gi samtykke til godkjenning av
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av direktiv (EU)2019/1152
om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår.
Komiteen har merket seg at formålet er å sikre
mer forutsigbare og tydelige arbeidsvilkår i maritim sektor og gjennomføre
Norges EØS-forpliktelser og endringer i ILOs Maritime Labour Convention,
MLC.
Det foreslås i proposisjonen regler som klargjør
rettsvirkninger ved mangelfull informasjon i arbeidsavtalen, herunder at
det skal tas utgangspunkt i fast ansettelse dersom midlertidighet
ikke framgår av arbeidsavtalen, samt presiseringer og begrensninger
i adgangen til prøvetid ved midlertidige ansettelser og ved videreføring
i samme eller vesentlig likeartet stilling.
Komiteen har videre merket seg forslag som
følger opp MLC-endringer om sjøfolks rettsstilling ved fangenskap
som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran, herunder at arbeidsforholdet
og rettigheter knyttet til lønn og øvrige ytelser skal løpe fram
til løslatelse og fri hjemreise.
Det er videre forslag til endringer i NIS-loven
for å sikre gjennomføring av direktivets minimumskrav, herunder
at fraviksadgang knyttet til arbeidsavtaleforskriften ikke videreføres
på det aktuelle punktet.
Departementet har vurdert de samlede økonomiske
og administrative konsekvensene som begrensede i normalsituasjoner
og har merket seg at det samtidig kan være behov for veiledning
og hensiktsmessige overgangsordninger ved ikrafttredelsen.
Det er en samlet komité som står bak innstillingen,
men Fremskrittspartiet har et eget forslag, som har en litt annen ordlyd,
men i stor grad er det samme. Vi støtter i hovedsak at regelverket
oppdateres, men understreker at endringene må være strengt nødvendige
for direktivet og ikke gå lenger enn det som følger av EØS-forpliktelsene.
Fremskrittspartiet vil også understreke at NIS er et internasjonalt
konkurranseutsatt register som har hatt nedgang, og utflagging er
en sentral utfordring. Fremskrittspartiet mener derfor det er avgjørende
at Stortinget unngår unødvendig regelverksinnstramming som svekker
konkurransekraften. Vi mener at regelverksutformingen i størst mulig
grad må reflektere dette og hensynta den globale konkurransen, ikke
kun den europeiske. Fremskrittspartiet viser til høringssvar fra
Norges Rederiforbund om fraviksadgangen i NIS-loven, og vi har i
våre merknader og vårt forslag tatt hensyn til dette og foreslått
det.
11. feb 202612:15· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Jeg takker for det.
Jeg møtte norsk industri senest i går kveld, så det går veldig greit.
Jeg tok opp de samme bekymringene som her. Problemet er jo ikke
hva industrien nødvendigvis ønsker. Problemet er politikken som
politikerne vedtar. Det høres ut som man får forskjellige bilder
servert når man er der ute og møter næringslivsaktører. Man har
jo to ører og en munn, så det er lurt å lytte til hva næringslivet
sier, for de roper alarm, og det gjør mange investorer og gründere
også. Man har de siste årene sett at 120 store norske selskaper,
viktige selskaper, er blitt solgt, og det er bare toppen av kransekaken.
Norge er dårligst i Skandinavia på innovasjon i en ny, fersk EU-måling
som kom i slutten av 2025. Vi ser nå strømpriser som 4,75 kr på
Østlandet i går og 3,78 kr i Nord-Norge. Det er jo det som er problemet
nå: formuesskatt, strømpriser, høy beskatning og lav innovasjon.
Det er massevis av problemer, men skal man vente til konkursraset
kommer eller til alle parametere peker feil vei, før man tar tak
og endrer kurs?
11. feb 202612:13· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Jeg vet at næringsministeren ikke er energiminister, så jeg skal
ikke gjøre dette om til en energidebatt. Skattekommisjonen er vi
ikke med på fordi vi mener det er feil at man har et så høyt skattetrykk,
såpass mange særnorske og skadelige skatter, så det burde ikke være
en overraskelse for næringsministeren at ikke vi går med på å legitimere
Arbeiderpartiets politikk der.
Så kommer man inn på klimamål, og det er jo
det som er problemet. Man kan ønske seg økt konkurransekraft, som
næringsministeren tydeligvis gjør, og så er det forskjell på politikken
man fører, og realismen i det man ønsker. Man ser nå at konkurransekraften
svekkes i hele Europa, og at klimamålene gjør at til og med Tyskland
nå må innføre «industriestrompreis» – 50 øre/kWt. Det er nærliggende
da å tro at regjeringen skal følge etter på alt av klimamål og alt
av skadelig politikk fra Europa, men skal man ikke ha noe som helst
av tiltak? Er det sånn at hvis man først sier a, skal man ikke si
b, men bare akseptere at industrien får vanskelige vilkår i Norge?
11. feb 202612:09· Innlegg
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
«Strømprisene har over
lengre tid vært svært høye i Norge. I januar så vi priser over hele
landet, utenom NO4, på mer enn 120 øre/kWt pluss avgifter, mva.
og nettleie. Dette er mer enn fire ganger høyere strømpriser enn
historiske normalpriser fram til 2020. Den særnorske formuesskatten
er ødeleggende for konkurransekraften, og innføringen av ETS2 samtidig
som man beholder særnorske CO2-avgifter, svekker den
ytterligere.
Kan statsråden forklare rasjonalet bak at Arbeiderparti-regjeringen
stadig svekker norsk næringslivs konkurransekraft?»
29. jan 202611:43· Innlegg
Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)
Jeg forlenger denne
debatten litt, for det er en spesiell sak som virket å være løst,
og som i går klokken kvart på fire, som man kan se, ble levert inn.
Det kom som en overraskelse for de fleste partier som ikke var involvert.
Det er jo tydelig, når man leser ordlyden i forslaget som nå blir
vedtatt, at man har solgt seg vanvittig billig, både fra Høyre og
fra MDG. Det er tydelig at det ikke er løkprodusentene man bryr
seg om, men å blidgjøre EU. Og Høyre, eller man kan jo faktisk til
og med kalle det EUs høyreparti, de kommer med noen svært underlige
innlegg i denne saken. De kommer muligens fra nye Høyres posisjon,
som nå tydeligvis virker å være mellom Ap og MDG. Først står Høyre
her på talerstolen og siterer en tale fra Canadas statsminister
Carney som går på deregulering, mindre byråkrati og lavere skatter
og avgifter, før de like etterpå stemmer for enda mer byråkrati
og svekket konkurransekraft. I neste runde i Høyres innlegg klinket
de til med å si at det så å si bare er flaks som ligger bak dagens
Norge. Det er en veldig spesiell måte å se dette landet på. Det
er særs underlig, og det er kanskje derfor de tenker det er bedre
at Brussel styrer oss?
Det er forunderlig at man ikke har gjort mer
fra regjeringens side og jobbet for tilpasninger i denne saken.
Representanten Johnsen nevner en liste med tilpasninger som har
kommet fra andre land, og som vanlig er Norge altfor servil og altfor
underdanig i møte med Brussel. Det er faktisk norske interesser,
norske produsenter, den norske befolkning vi skal stå opp for. Så
det blir jo særdeles spennende å se hva det vil bli av denne vurderingen
av andre midlertidige tiltak, om det i det hele tatt blir noe som
helst, eller om det munner ut i ingenting, sånn at man nå har fått
en haug med løkprodusenter som må stenge dørene. Det er utrolig
rart å se en landbruksminister som tydeligvis ikke bryr seg i noen
særlig grad om norsk forsyningssikkerhet og norsk matproduksjon.
Det er et trist skue at man har valgt å ta denne runden og ikke
tatt seg bryet med å informere partiene som sto for motsatt forslag
før jul, spesielt siden man ser at det ble levert inn i går ettermiddag.
29. jan 202611:12· Innlegg
Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)
Næringsministerens
handelspolitiske redegjørelse tidligere i uken var en lang skryteliste
over norsk eksport. Samtidig er det slik at artikler som gründere,
vekstselskaper, kapitalkrevende oppstartsselskaper, milliardærer
og folk med drivkraft og «guts», eksporteres i stort monn, og de
ble ikke nevnt. Regjeringen la for en stund siden fram strategien
Hele Norge eksporterer, men med regjeringens skatte- og avgiftspolitikk,
eierbeskatning og næringspolitikk ser strategien derimot ut til
å ha blitt Hele Norge eksporteres. Selskap etter selskap selges
ut av landet, og risikokapital flykter.
Regjeringen er tydeligvis ikke så opptatt av
privat eierskap, og de mener tydeligvis at staten er den beste eier.
Det understøttes av en aktiv næringspolitikk hvor milliardene flyr. Når
dette er kombinert med å være den beste i klassen på innføring av
byråkrati og reguleringer fra Brussel, får man et svært vanskelig
miljø å drive fram nye verdensledende bedrifter i. Det var tydelig
da jeg nettopp utfordret statsråden på hvilke private, store selskaper
hun kunne nevne ved navn. Hun nevnte ikke noen – kun sektorer. Det
virker som om regjeringen ikke har fått med seg Draghi-rapporten
og EUs problemer. I sin iver etter å dilte etter EU er man blind
for at EU er regionen med lavest veksttakt i hele verden.
Vi trenger deregulering. Vi trenger reduserte
skatter og avgifter. Vi trenger eierbeskatning som ikke diskriminerer norske
eiere. Ikke minst behøver vi en næringsminister og en regjering
som lytter til det private næringslivet, ikke kun offentlige aktører.
Det er urovekkende at man har null fokus og null bekymring for den
store kapitalflukten ut av landet – den store flukten av gründere
og drivkraften i landet. Det er synd at næringsministeren ikke brukte
tiden til å holde en handelspolitisk redegjørelse som også tar inn
over seg utfordringene Norge står overfor når det gjelder nyskaping,
nye vekstselskaper og gründervirksomhet.
29. jan 202610:47· Replikk
Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)
Takk igjen for svaret.
Vi har kjempegode norske bedrifter. Problemet er at vi har dårlige
regler, og vi har en regjering som aktivt fører en politikk som
begrenser denne utviklingen. Det er det jeg prøver å belyse.
Så ser man til EU, en region med en vekst som
er den laveste i hele verden, og blåkopier alt det som kommer derfra. Heldigvis
tok EU litt til vettet her og deregulerte en del og kom med denne
omnibus-pakken. Hadde EUs regler vært så utrolig bra, hadde de bare
fortsatt å dure på, men selv EU ser nå at det er flere ulemper og
utfordringer her.
Det ble også nevnt her fra statsråden at hun
hadde verktøykassen full da hun reiste til USA for å forhandle toll,
og det samme har man jo også sett når man skulle til EU for å få
gode betingelser for Norge. Man har jo ikke lykkes, verken i USA eller
i EU, så spørsmålet er: Hva har regjeringen gjort, da? Hvorfor legger
man ikke i fram for Stortinget i større grad hvordan forhandlingene
har vært, hva som har vært lagt på bordet, og hvordan kan man forsvare
at vi, som er en såpass trofast partner, ikke får bedre betingelser
i EU?
29. jan 202610:45· Replikk
Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)
Jeg takker for svaret.
Enten så skjønte ikke næringsministeren spørsmålet mitt, eller så
legges det et helt feil premiss til grunn. Problemet er jo at vi
ser at det private næringslivet i Norge har utfordringer, man har
veldig få gründervirksomheter som vokser opp og blir store suksesser.
Det var jo det som var mitt spørsmål. I våre naboland har de en
annen eierbeskatning, de har en regjering og et skattesystem som
ikke er opptatt av å jage formuende og gründere på flukt. Ser man
ikke utfordringene med at det norske næringslivet har behov for
kursendring? Vi ligger på bunnen i OECDs statistikker over utvikling.
Fremskrittspartiet mener at retningen med betydelig
reduksjon i skatter og avgifter og i offentlige inngrep er det som må
til, mens regjeringen virker å mene at den utviklingen vi nå ser,
er helt innafor. Er det sånn å forstå at man er fornøyd så lenge
man har Jotun, og så er det ellers kun statlige bedrifter som skal
være eksportsuksesser?
29. jan 202610:43· Replikk
Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)
Næringsministeren nevnte
i sin redegjørelse Jotun, som kanskje må sies å være en løvetannsbedrift
i den norske skattejungelen, for dersom man ser bort fra Jotun,
er det svært få norske privateide bedrifter som er internasjonalt
kjent. Årsaken til at det ikke er flere slike privateide bedrifter
i Norge av internasjonalt kaliber, kan direkte tilskrives den norske
eierbeskatningen. Ser man bare over kjølen, til våre naboland, er
det straks vesentlig mye enklere å finne slike privateide bedrifter
som lykkes internasjonalt. Jeg kan nevne IKEA, Tetra Pak, Hennes
& Mauritz, Maersk, LEGO – og listen er vesentlig mye lengre.
Hvilke privateide selskaper I tillegg til Jotun
er kjent i utlandet og har suksess? Kan denne statsråden nevne en,
og har statsråden noen tanker om hvorfor det ikke er flere norske suksesser?
19. des 202514:50· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))
Nå skal jeg ikke dra
dette ut, og jeg gjør meg sikkert upopulær ved å ta ordet igjen,
men det får så være.
Det som er påpekt og sagt fra Arbeiderpartiets
representant, stemmer jo ikke. Fremskrittspartiet er ikke er redd
for utenlandsk kapital i Norge, vi er redd for all den norske kapitalen
som flyttes ut av landet. Det vi ser av tall for 2025, er at det
under Støre-regjeringen er fire og en halv ganger flere formuende,
med formue over 50 mill. kr, som har flyttet ut av landet, enn det
det var under Solberg-regjeringen. Man ser økt utflytting blant
dem med veldig stor formue, men også blant dem med mindre formue.
Det fører til at mye kapital forsvinner ut av landet. De som velger
å drive og satse i Norge, får formuesskatten som en ulempe, og det
gjør at vi er bekymret for det norske eierskapet.
Med det ønsker jeg alle god jul. Jeg tror ingen
flere har tegnet seg, så da ser det ut som vi er ferdig.