OverStortinget

Billerud Viken har planlagt en ny fabrikk på Follum for produksjon av en type papirmasse som brukes i produksjon av papir, kartong og hygieneprodukter. Fabrikken skulle bygge på kortreist trevirke og gjenbruk av eksisterende industriarealer. Prosjektet ble omtalt som en av verdens mest klimavennlige fabrikker i sitt slag – og vi har altså ingen allergi. Det skulle brukes 100 pst. fornybar energi, ha fleksibelt kraftforbruk, en løsning for biogass og et potensial for å fange mellom 90 00 og 110 000 tonn geogen CO2 i året. Ikke minst: Fabrikken skulle bruke mer enn 700 000 m³ trevirke årlig fordelt på gran og bjørk og bidra til å flytte mer av verdiskapingen fra eksport til trevirke til videreforedling i Norge. Prosjektet har hatt bred støtte helt fra starten. I notatet fra januar 2026 vises det til støtte fra LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri, lokale ordførere og et tydelig flertall på Stortinget. Også i revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble det understreket at saken måtte avklares. For å sette historien i et klarere lys er det kanskje nødvendig å se mer konkret på tidsbruken, og slik ser tidslinjen ut: August 2022 – statsminister Jonas Gahr Støre og daværende næringsminister Jan Christian Vestre lover Billerud Viken effektiv saksbehandling, altså for fire år siden. 17. januar 2024 – søknad om utslippstillatelse er sendt, altså ser lyst ut, men så starter byråkratiet opp sin dieselmotor. 9. september 2024 – Miljødirektoratet ga avslag. 31. oktober 2024 – klage ble sendt Miljødirektoratet, altså under to måneder etter sendes klagen på avslaget, tross grundig arbeid med å svare ut Miljødirektoratet sitt grunnlag for avslag. Saken ligger der i ni måneder før den den 13. juni 2025 blir oversendt Klima- og miljødepartementet. 11. juli 2025 – departementet mottok Billerud Vikens kommentar på Miljødirektoratets oversendelse, altså kun en snau måned senere. I skriftlig svar 20. august 2025 og 13. februar 2026 opplyste klima- og miljøministeren at saken var prioritert, men at han ikke kunne si når den ville bli ferdigbehandlet. Samtidig ble det vist til at saken var omfattende, og at handlingsrommet er begrenset. Ja, hvis det er å prioritere saken, bør vi være bekymret på næringslivets vegne. Så til situasjonen per nå. Billerud meldte senere at selskapet trakk seg ut av prosjektet og pekte på lang saksbehandlingstid som en viktig årsak. Viken Skogs datterselskap, Skogindustri Holding AS, overtok deretter 100 pst. av aksjene og arbeider videre med prosjektet. Samtidig sier selskapet at med en så lang behandlingstid er det svært krevende å samarbeide med børsnoterte selskaper i store industriprosjekter. Så kan man lure på om statsråden kan svare konkret på om han erkjenner at den lange saksbehandlingstiden i departementet bidro til at Billerud trakk seg. Statsråden har sikkert allerede merket seg at selskapet viser til manglende avklaringer og usikkerhet rundt rammevilkår som viktige årsaker. Dette spørsmålet kan med fordel følges opp med et enkelt ja eller nei. Videre er det interessant å vite hva statsråden tenker om sakens tidsbruk. Hvorfor har Klima- og miljødepartementet, som selv sier at saken er høyt prioritert, brukt over åtte måneder uten å gi et endelig svar etter at klagen kom til departementet i 2025? På tross av flere skriftlige svar om at saken er prioritert, kan man altså ikke angi en tidsramme. Den nye forsterkede utfordringen i offentlig saksbehandling synes å være manglende evne til å forstå og respektere næringslivets behov for avklaringer innenfor det man kan tenke som en rimelig tid. Når saker som dette kan ta lengre tid enn regjeringen bruker på å lage et statsbudsjett, burde man se at dette ikke fungerer for et næringsliv under press. Spørsmålet Fremskrittspartiet i dag reiser, er mye større enn én fabrikk. Klarer vi å skape industri og jobber i egne fornybare ressurser, eller blir vi igjen stående som eksportør av råvarer og import av foredlingen? Prosjektet er modent, ja, la meg si overmodent og bredt forankret. Det er ikke et luftslott, men konkret og godt. Det er ferdig utviklet og har kraft. Det har plass, det har støtte fra arbeidslivets parter og stor lokal oppslutning. Hvis Norge ikke klarer å gi raskere og tydeligere avklaringer i en sak som denne, med alle de politiske målene om grønn industri, bioøkonomi og beredskap, vil neste investor velge Sverige eller Finland. Da taper Norge ikke bare et prosjekt, men også nasjonalt omdømme.