Morgan Langfeldt

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

23:37]: Ja, hva skal man si – respekt for andres meninger? Å tillegge andre meninger synes ikke for meg veldig respektfullt, særlig når det er meninger man faktisk ikke har. Man tar tak i kammen og drar den godt gjennom – likt for alle, her er alle tanker de samme. Det er til dels en debatt som ligner mer på en skoledebatt. Det øker ikke kvaliteten på verken politikken eller debatten. Det ble nevnt fra en annen representant, fra Arbeiderpartiet, at vi kanskje burde heve blikket. Det kan jeg si meg enig i – framfor å diskutere detaljer i en mulig veileder. Er en veileder løsningen? Nei, jeg tror ikke det. Og ut fra debatten som har vært i denne salen i dag, tenker jeg at en debatt er mer ødeleggende enn løsningen.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

57:37]: Den diskusjonen kommer vi sikkert tilbake til i en annen sak. Ifølge analysen fra Oslo Economics, bestilt av Kultur- og likestillingsdepartementet, når dagens ordning med støtte til kulturbygg i for liten grad fram til de frivillige lagene og dem som driver byggene. Mange organisasjonseide hus står igjen med store vedlikeholdsbehov osv. Vi er alle enige om at vi er inne i en dyrtid, og samfunnet har store oppgaver som ideelle og frivillige organisasjoner bistår samfunnet med å løse. Da er det merkelig at Arbeiderpartiet synes å være ganske fornøyd med dagens system – et system som ifølge rapporten treffer for dårlig. Fremskrittspartiet mener vi må bruke denne kunnskapen til å endre ordningene, ikke forsinke dem med flere utredninger og høringer. Her er vi da sikkert inne på det såkalte kappløpet. Det handler om å støtte frivilligheten der den faktisk finnes, i bygdene, i lokallagene, i de gamle kulturhusene og blant de ideelle organisasjonene. Er statsråden enig i at vi i større grad bør støtte organisasjonene?

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

55:35]: Arbeiderpartiet sier de vil satse på frivilligheten, og det hører vi her også. Det er et mål vi deler alle sammen, men i praksis opplever mange frivillige lag og organisasjoner at det ikke satses tilstrekkelig, og at reglene blir for rigide og støtteordningene for snevre. Vi har også tidligere behandlet forslag om å gi organisasjonseide kulturbygg momskompensasjon ved nybygg, påbygg og ombygging. Det ble ikke tatt til følge. Resultatet er at de som driver lokale grendehus og samfunnshus i mange tilfeller fortsatt må betale full moms når de oppgraderer. Vi i Fremskrittspartiet mener staten bør vise mer tillit til de frivillige som står på i lokalsamfunnene over hele landet. Det handler ikke om luksusprosjekter, men om å ta vare på fellesskap, tradisjoner og møteplasser. Dugnadsånden fortjener enda bedre. Her burde Arbeiderpartiet være med oss på laget. Hvorfor mener statsråden at de frivillige fortsatt skal straffes økonomisk for nettopp det vi politikere ønsker at de skal gjøre mer av?

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

53:30]: Det er godt å høre at vi alle har gode intensjoner for dette viktige feltet, men Fremskrittspartiet mener frivilligheten og ideelt engasjement er grunnmuren i norske lokalsamfunn. Uten de millionene av timer som legges ned i grendehus, velforeninger og andre ideelle organisasjoner, ville mye av det som skaper fellesskapet, rett og slett ikke blitt gjort. Derfor ønsker vi å inkludere de ideelle organisasjonene i forslaget om momskompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging av kulturbygg. Disse aktørene driver ikke for profitt, de driver for mennesker, nærmiljø og verdier. Når de må fullt ut betale moms for oppgraderinger eller sikre universell utforming, svekkes engasjementet og ressursene tømmes. Arbeiderpartiet og flere andre partier velger likevel å holde de ideelle organisasjonene utenfor. Fremskrittspartiet mener dette er feil. Skal man virkelig bygge lokalsamfunn og styrke frivilligheten, må man også anerkjenne de ideelle. Hvorfor sier Arbeiderpartiet nei til å gi de ideelle den samme retten og respekten som resten av frivilligheten?

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

32:16] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke for samarbeidet i komiteen. Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken og mottok 67 høringsuttalelser innen fristen. En rekke frivillige lag og organisasjoner peker på utfordringer knyttet til økonomisk bæreevne og vedlikeholdsetterslep i forbindelse med kulturbygg, samt at den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg i begrenset grad når fram til organisasjonseide bygg. Komiteen har også mottatt svarbrev fra Kultur- og likestillingsdepartementet, ved statsråd Lubna Jaffery, etter at departementet ble forespurt av komiteen om dette. Komiteen vil understreke betydningen av forutsigbarhet og treffsikkerhet på rammevilkårene for eierskap for kulturbygg, og at slike bygg utgjør en sentral del av den lokale kulturinfrastrukturen. Komiteen deler bekymringen for økende vedlikeholdsetterslep på organisasjonseide bygg. Mange av disse byggene er gamle og krever betydelige investeringer for å møte dagens krav til universell utforming, brannsikkerhet og energieffektivitet. Komiteen mener det er urimelig at frivillige lag og foreninger som allerede legger ned en enorm dugnadsinnsats, skal belastes med fulle merverdiavgiftkostnader når de oppgraderer byggene sine for å møte offentlige krav, foreta nødvendig modernisering eller bidra til det grønne skiftet. Fremskrittspartiet merker seg også tilbakemeldingene om at den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg i begrenset grad når fram til organisasjonseide bygg. Fremskrittspartiet mener det vil være klokt med en strukturendring som fører til momskompensasjon også på oppgraderinger og tiltak som f.eks. ombygging for å imøtekomme krav til universell utforming. Fremskrittspartiet fremmer – sammen med Kristelig Folkeparti – følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen gi organisasjonseide kulturbygg og bygg eid av ideelle organisasjoner mulighet til å søke om merverdiavgiftskompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging i tillegg til vanlig vedlikehold.» Fremskrittspartiet mener også at ideelle organisasjoner bidrar sterkt til dagens samfunn, med sitt komplekse utfordringsbilde. Det foreligger flere forslag i saken, men partiene vil komme tilbake til det i debatten og fremme sine egne forslag. Fremskrittspartiet mener at forslaget vi har fremmet, er det beste, men vi kommer ved votering i saken til å støtte komitéinnstillingen subsidiært, da vårt forslag trolig ikke får flertall. Jeg fremmer med dette Fremskrittspartiets forslag.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

37:57]: Det er lett å forstå den gode intensjonen bak forslaget om en norsk kulturkanon, men kulturens frihet står sterkt i Norge, og det vil være utfordrende å presse kulturen inn i et så begrenset format som det en kulturkanon vil være. Midlene som kommer til kulturfeltet, bør i størst mulig grad bidra til kulturinstitusjonene og flere opplevelser for befolkningen – kanskje særlig barn og unge – framfor å bygge mer byråkrati. Den kulturelle friheten lever i folks hverdag – i musikken vi hører på, historiene vi forteller, og tradisjonene vi fører videre fra generasjon til generasjon. Nettopp derfor mener Fremskrittspartiet at kulturpolitikken må være forankret i folk flest og være mest mulig fri. Fremskrittspartiets svar er enkelt: Vi trenger ikke en ny kulturpolitisk elite som deler ut stempler på hva som er «best» for befolkningen. Det er ikke statens oppgave å definere eller rangere kultur. Det vi derimot trenger, er en politikk som løfter fram bredden, mangfoldet og det folkelige kulturlivet som engasjerer oss alle. Kultur er ikke bare de bøkene som leses på universitetene, musikken som får støtte fra ekspertjuryer, eller kulturen som vises i våre flotte museer. For mange er kultur også danseband, standup, korps, festivaler og ikke minst lokale kulturhus og frivilligheten, som bærer store deler av kulturlivet på skuldrene sine hver eneste dag. Fremskrittspartiet mener at folk vet selv hva som er verdifull kultur, at kulturen trenger frihet, ikke mer byråkrati, at ressursene bør styrke lokal kultur og frivillighet, ikke flere ekspertutvalg, og at norsk kulturarv er viktig, men formidles best gjennom institusjoner som skolen og gjennom frivillighet og ekte interesse. Skal vi sørge for at kommende generasjoner kjenner norsk kulturarv, må vi gjøre det gjennom tilgjengelighet, formidling, frihet og engasjement – ikke ved å diktere hva folk bør se eller oppleve. Kultur må være noe vi velger etter egen smak og eget engasjement. Fremskrittspartiet står for en kulturpolitikk som er for de mange, ikke for de få, en kulturpolitikk som bygger på folks valg, ikke statens vurderinger, og en kulturpolitikk som tar hele landet med, ikke bare dem som får støtte fra byråkratiske ordninger, eller som skal rangeres av de samme. En fast, statlig definert liste kan lett fryse kulturen i tid. Den risikerer å overse nye uttrykk og subkulturer. Norge har sterke tradisjoner for kultur som utvikler seg nedenfra, ikke ovenfra. Kultur er noe folk skaper, deler og opplever – ikke noe staten skal definere.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

56:08]: Jeg skal ikke dra dette ut, men jeg føler at det må svares når Arbeiderpartiets representant beskriver en oppheving av enerettsmodellen som om det vil føre til en rasering av finansiering til idrett og frivillighet. Nei, tvert imot: Med dagens monopolordning forsvinner veldig mye penger ut av landet til store utenlandske spillselskap. Skulle vi innført en lisensordning, ville det kunne bety at mer av disse pengene ville komme idretten og frivilligheten i Norge til gode. Finland, Sverige og Danmark har allerede innført lisensmodeller, med gode resultater. Vi er i en ny tid, og vi trenger nye virkemidler.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

42:53]: Hvis så hadde vært, kunne man bare regelstyrt ordningen. Da hadde det vært løst, og man slapp å skape denne usikkerheten. Hva historien viser, er ikke så interessant. Det som er interessant for frivilligheten nå, er jo hva framtiden viser. Denne regelfestingen kommer ikke på plass i dette budsjettet heller. Er det for at regjeringen skal ha muligheten til ikke å innfri i framtiden, eller er det andre grunner til at man ikke gjør det?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

40:42]: Nå sa jeg vel ikke at dere ikke støtter frivilligheten, jeg nevnte bare at den grensen er nådd, og at disse siste 14 dagene før nyttår neppe gir den store uttellingen med hensyn til statsrådens mål. Arbeiderpartiet sier også at de vil styrke kultur og idrett, men samtidig vil dere ikke regelfeste momsfritaket, som hele det frivillige feltet sier de er avhengig av. Dette momsfritaket er vel ikke et privilegium, men et grunnleggende verktøy for å sikre bredde, mangfold og tilgjengelige tilbud for folk flest. Når regjeringen lar ordningen stå ubeskyttet år etter år, skaper den uforutsigbarhet for lag, foreninger, arrangører og kulturinstitusjoner som allerede sliter med økte kostnader og reduserte handlingsrom. Mitt spørsmål til Arbeiderpartiet er dette: Hvorfor vil dere ikke lovfeste momsfritaket, som betyr så mye for økonomien i denne sektoren? Hvorfor skal frivillige organisasjoner, idretten og andre leve i konstant usikkerhet når et enkelt vedtak i budsjettet kunne gitt dem stabile rammer?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

39:03]: Røde Kors har nå måttet stanse sitt pantelotteri, en av organisasjonens viktigste inntektskilder, midt i førjulstiden – ikke på grunn av manglende giverglede, men fordi regjeringen har satt et makstak som nå er nådd. Ordningen har generert over 1 mill. kr daglig til frivillig hjelpearbeid. Mener statsråden virkelig det er god frivillighetspolitikk å stanse en velfungerende, trygg og populær ordning som folk frivillig ønsker å delta i? Hvorfor har ikke regjeringen justert regelverket umiddelbart, slik at Røde Kors ikke straffes for å nå sine egne mål, særlig i en tid hvor behovet for hjelp er større enn noen gang før?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

10:29]: SV sier de er opptatt av mediemangfold og uavhengig journalistikk. Likevel støtter de ikke et plattformnøytralt momsfritak gjennom et budsjettvedtak, et krav som både Medietilsynet og en samlet bransje står bak. Når nyhetsbrukerne flytter seg fra papir til digitale medier: Hvorfor holder SV fast på et system som forskjellsbehandler medier avhengig av publiseringsplattform? De sier at mediene står under et massivt økonomisk press, men velger å ikke støtte et av de mest effektive og treffsikre virkemidlene for å styrke økonomien i lokalaviser og redaktørstyrte medier. Spørsmålet er: Hvordan kan SV hevde at de vil sikre mediemangfold når de ikke vil støtte et plattformnøytralt momsfritak – som ville gitt like konkurransevilkår og større forutsigbarhet i hele mediebransjen?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

52:40]: Jeg var også innom det tidligere, at i den situasjonen landet står i nå, vil det nærmest være uansvarlig om vi skulle ha et område innenfor politikken som vi ikke skulle vurdere kostnader og inntekter ved. Det er det Fremskrittspartiet gjør gjennom vårt forslag til budsjett. Vi har prioritert strengt og har således satt av de pengene på andre poster på budsjettet. Vi setter i verk tiltak som vil gjøre det enklere og bedre også for andre deler, som jeg har vært inne på, som momskompensasjonen til frivillige organisasjoner, som alle organisasjonene stort sett har bedt om. Vi har også andre forslag, f.eks. om gaveforsterkningsordningen, som vi ber regjeringen om å innføre i 2026.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

50:38]: Det var et voldsomt spørsmål å skulle besvare på 1 minutt. Jeg kan begynne med at hoveddelen, over halvparten av det vi trekker ned på budsjettet, er NRKs midler. Det har jeg snakket om både på inn- og utpust flere ganger. Det er viktig å ta med seg. Vi er enige med Høyre i at vi er nødt til å sørge for at familiene får mer penger. Høyre har satt av penger til skattelette i sitt alternative budsjett til familiene, slik at man skal kunne ha råd til kultur. Momskompensasjon er vi inne på, og jeg har snakket om plattformnøytral moms til mediene.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

48:23]: Jeg var innom det så vidt i mitt innlegg, at jeg tror nok at voksne i stadig større grad kanskje må betale for sine egne kulturopplevelser. Men FrP mener det er ansvarlig politikk å se på mulige innsparinger på alle områder i den situasjonen vi er i i dag. Vi har en situasjon ved landets sykehus og institusjoner som ikke gir den kvaliteten og ikke har det omfanget vi faktisk ønsker, og vi har lange ventelister. Vi har et barnevern som sliter og en rekke uløste oppgaver som trenger vår oppmerksomhet og våre bevilgninger. Da mener vi det er ansvarsfullt også å se på kulturen. FrP jobber for mindre gebyrer og skatteletter for vanlige folk, på matmoms, drivstoffavgifter, bedre strømavtaler m.m. Samlet sett vil dette gi familiene en bedre økonomi, som også vil gi dem bedre muligheter til å bruke penger innenfor kunstområdet, hvis det er de ønsker å prioritere.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

42:09]: Frivilligheten er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det er de frivillige som stiller opp på idrettsbanen, i korpset og i nærmiljøet. De er i beredskapen, og de er i kultur- og fritidstilbudene for barn og unge. Uten frivilligheten ville svært mye av det som skaper fellesskap, aktivitet og trygghet i hverdagen, rett og slett ikke eksistert. Likevel opplever mange lag og foreninger at det blir stadig dyrere og mer komplisert å drive. De møter økte strømpriser, høyere leiekostnader, strengere krav til rapportering, mer byråkrati og uforutsigbare støtteordninger. For mange er det ikke mangel på engasjement som er problemet. Det er mangel på forutsigbarhet og handlingsrom. For Fremskrittspartiet er det derfor helt avgjørende å føre en politikk som gjør frivilligheten sterkere og ikke mer avhengig av staten. Vi vil gi frivillige organisasjoner større frihet og mindre byråkrati, bl.a. gjennom forenklede regler og ordninger som treffer bredden, ikke bare de største aktørene. Statlige overdrevne føringer gir ofte konsekvenser som ikke gagner fellesskapet. Et nylig eksempel på dette er Pantelotteriet til Røde Kors. Fra denne uken og ut året er det ikke lenger mulig for nordmenn å gi penger til Pantelotteriet. Det betyr i praksis at en av Røde Kors sine viktigste inntektskilder stenges ned i årets mest givervennlige periode. Pantelotteriet genererer over 1 mill. kr om dagen til frivillige formål – penger som nå uteblir. Årsaken er ikke manglende giverglede, men et politisk vedtak. Regjeringen har satt en maksgrense på 410 mill. kr for hvor mye som kan gis gjennom Pantelotteriet, og denne grensen er nådd. Resultatet er at frivilligheten straffes for å lykkes. At Arbeiderpartiet ikke har grepet inn og justert regelverket umiddelbart, er ganske uforståelig. Frivilligheten trenger forutsigbarhet, ikke kunstige topper som stopper giverglede og rammer hjelpearbeidet, spesielt rett før jul. Det å styrke frivilligheten handler i bunn og grunn om å styrke lokalsamfunnene. Det handler om inkludering og mestring og om å gi barn og unge trygge arenaer å høre til på. Derfor vil Fremskrittspartiet alltid stå opp for frivilligheten, ikke ved å styre den mer, men ved å la den gjøre det den kanskje kan best: skape aktivitet, fellesskap og engasjement nedenifra. Kultur for voksne mennesker bør nok i større grad enn i dag kunne finansieres uten offentlig støtte og baseres på betalingsviljen hos publikum. Det er ikke alltid en politisk oppgave å avgjøre hva som er gode kulturuttrykk gjennom offentlige støtteordninger. Der det offentlige bruker penger på kulturtiltak, er det imidlertid viktig at pengene kommer folk flest til gode. Når man i høst – nærmest til det kjedsommelige – har lest om mer eller mindre tvilsomme utdelinger fra Kulturrådet, kan man jo lure på om man har nok respekt for hvordan skatteinntektene til staten blir brukt. Man dytter habilitet foran seg, og Kulturrådet nærmest avviser saken. Når offentlige midler fordeles, må ikke bare habiliteten være i orden. Den må også framstå som i orden. Når det skapes inntrykk av at de samme sitter på begge sidene av bordet, svekkes legitimiteten til de statlige ordningene. Det rammer ikke bare forvaltningen, men også alle de aktørene som ikke når fram, og som med rette forventer likebehandling. Derfor er det nødvendig med et tydeligere, strengere, bedre og mer forståelig habilitetsreglement, kombinert med praksis som setter tillit foran bekvemmelighet. Åpenhet, armlengdes avstand og klare rolleavgrensninger – ikke byråkratiske hindringer – er forutsetningen for at offentlige støtteordninger skal fungere etter hensikten og ha tillit i befolkningen. Barn og unge bør prioriteres når offentlige kultur- og idrettsmidler skal fordeles, slik at flest mulig kan delta. Kultur er også næring, og mange næringer klarer seg godt uten offentlig støtte. FrP ønsker at offentlige midler i størst mulig grad skal gå til nettopp barn og unge. Det er i barne- og ungdomsaktiviteten vi får mest igjen for pengene, i form av både inkludering, folkehelse, kultur og gode fritidsvaner. I tillegg vil vi styrke frivilligheten gjennom full regelstyrt momskompensasjon, slik at det blir enklere og billigere å drive lag og foreninger. Nettopp regelstyrt momskompensasjon var gjennomgangsmelodien gjennom hele tre dager med høringer i budsjettarbeidet, men er altså ikke å finne i budsjettet. I budsjettet har Fremskrittspartiet et forslag der vi ber regjeringen innen våren 2026 komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan mva.-fritaket for redaktørstyrte medier kan gjøres plattformnøytralt. Mediene er enstemmige når de mener dagens regelverk er utdatert, fordi det forskjellsbehandler journalistikk basert på distribusjonsform – papir, lyd, levende bilder eller digitalt – istedenfor innhold. Vi har til gode å høre et eneste godt argument for hvorfor dette skal være bra. Dagens medievirkelighet trenger det plattformnøytrale for bedre å kunne nå ut til alle aldersgrupper og publikum generelt.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

38:50]: Det er i og for seg gode tanker representanten framfører, men hun svarer ikke helt på spørsmålet, for redaktørstyrte medier kan vi alle være enige om kan være positivt. Det er altså slik at budsjettet for 2026 er økt til nesten 8 mrd. kr, og selve økningen for 2026 er på 270 mill. kr. Ser ikke representanten at denne posten på budsjettet er på vei til å nå dimensjoner som etter hvert – forhåpentligvis – blir vanskelig å forsvare?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

37:24]: Arbeiderpartiet sier at NRK skal være hele folkets kanal. Likevel ser vi at kostnadene øker år for år. Bemanningen bare sveller ut, og budsjettet gjør det samme, mens enkelte av de viktigste brukergruppene faktisk får et dårligere tilbud. Barn og unge bruker NRK mindre enn noen gang, minoritetsspråklige opplever at innholdet ikke treffer, og flere eldre mener tjenesten blir vanskeligere å bruke etter digitaliseringsgrep som ikke er godt nok tilpasset. Da er det sentralt å be Arbeiderpartiet svare på hvordan de kan forsvare at skattebetalerne skal betale stadig mer for en tjeneste som når færre og færre og treffer dårligere. Hva er den konkrete planen for å sikre at NRK leverer innhold og tjenester som møter behovene til de brukergruppene som faller ifra?

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

21:51]: I kultursektoren diskuterer man ofte behovet for mer penger, flere bygg og større investeringer, men i virkeligheten er det slik at vi allerede har et enormt potensial i de byggene vi har. Det kan kalles sambruk. I kommuner over hele landet står kulturhus, scener, gymsaler, møterom og øvingsrom tomme store deler av døgnet. Kulturlivet og frivilligheten trenger steder å være på kveldstid og i helger, men historisk jobber vi ofte på den samme måten vi alltid har gjort, og tenker at et bygg har én funksjon. Vi må snu på dette. Hvis vi organiserer bruken smartere, kan vi kanskje få plass til alle uten å bygge et eneste bygg. Sambruk gir mer kultur og frivillighet for hver krone, vi får et lavere investeringsbehov, og ikke minst får vi økt aktivitet. Det er også god distriktspolitikk, god barne- og ungdomspolitikk og god økonomiforvaltning. De gangene vi må bygge nytt, må vi planlegge for bedre utnyttelse. Dette vil også føre til at mennesker i forskjellig alder, med forskjellig bakgrunn og med forskjellige interesser vil treffes i noe som er felles. Dette har man god erfaring med, og det gir trygge sosiale møteplasser som flere føler et ansvar for å ta vare på. I tidligere Viken fylkeskommune jobbet man etter et enkelt, men svært klokt prinsipp: skolen som kulturbygg, en levende møteplass for hele lokalsamfunnet fra morgen til kveld. Viken laget sågar en veileder om dette temaet. Det er ikke bare god kulturpolitikk, det er svært god kulturøkonomi. Vi har byggene, og vi har behovet, men vi har ikke greid å koble dem godt nok sammen. Sambruk av skolebygg betyr mer aktivitet uten de store kostnadene, det betyr smartere ressursbruk, og det betyr at skolen blir et kraftsenter i lokalsamfunnet. Den blir ikke bare et sted elevene går inn om morgenen og ut om ettermiddagen, men et bygg som pulserer av liv gjennom hele dagen og kvelden. Ja, dette krever noe av oss. Det krever avtaler om drift, renhold, sikkerhet, tilgjengelighet og sikkert mer, men mest av alt krever det en kultur for samarbeid mellom kommunen, fylket, frivilligheten og kulturfeltet. Kanskje burde det til og med hete noe annet enn skoler, kanskje fellesarenaer eller kommunearenaer. Hvis vi mener alvor med at kultur skal være tilgjengelig for alle, hvis vi mener alvor med at vi vil styrke frivilligheten, kulturskolen, ungdomsmiljøene og det profesjonelle kulturlivet, da må vi ta i bruk de arenaene vi har som faktisk finnes i hele landet vårt: skolene. Skolene som kulturbygg er et av de mest effektive og virkningsfulle tiltakene vi kan gjennomføre, og til lav kostnad. Det handler ikke om å bruke mer penger, det handler om å bruke pengene klokere.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

12:11]: Vi leser at Kulturrådet mener de kan stå inne for alle de gjennomførte tildelingene, både i Kulturrådet og i de underliggende rådene. Kulturrådets leder avviser alle påstander og mener problemet er at mediene ønsker at andre skal motta midlene. Samtidig viser en kartlegging at 13 personer som leder faglige utvalg i Kulturrådet, har søkt om å motta støttemidler mens de har hatt disse rollene. I går kunne vi lese om manglende regnskapsrapporter og ledere av utvalg som må melde seg inhabile, akkompagnert av nesten flaue bortforklaringer. Kan statsråden klargjøre hvilke grunnleggende utfordringer i dagens system som gir de resultatene vi ser komme for dagen, utover habilitet? Og mener statsråden at dette er noe nytt som har oppstått i det siste, eller er det faktisk slik at dette er en kultur som har fungert på denne måten over lang tid?

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

10:09]: Det kan synes som litt ouverturer over samme tema, men statsråden uttaler i mediene at hun har forståelse for at noen reagerer, og det gjentar hun også i salen. Selv jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, ansett som landets fremste ekspert på habilitet, uttaler følgende: «Av alt som fremgår nå, ser det ut som at kulturadministrasjonen står i fare for å få et troverdighetsproblem.» Selv kunstnere langt inne i de sentrale kretser rister åpenbart på hodet av kulturen som kommer til syne. At man har habilitetsregler som er så lett å omgå, gjør ikke utfordringen enklere, snarere tvert imot. Når det gjelder de siste sakene om habilitetsvurderinger Kulturrådet har reist, om hvorvidt dagens system i tilstrekkelig grad sikrer likebehandling og tillit: Hvordan vil statsråden sikre at habilitetsvurderinger gjennomføres uavhengig, dokumenteres bedre og ikke overlates til vurderinger av personer som har faglige eller personlige bindinger i saken?

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

24:51]: Arbeiderpartiet liker å snakke om andres politikk, lite om hva de faktisk vil gjøre selv. Sverige er et land med nesten dobbelt så mange innbyggere som Norge, men bruker 2 mrd. kr mindre på statskanalen årlig. Vi ser en pengebruk som kan synes å være ute av kontroll, og hvor det er få eller ingen krav til effektivitet eller reduksjoner. Finnes det en grense, eller skal vi bare fortsette den samme utviklingen? I en tid hvor kommuner, fylker og sågar staten selv leter etter penger til eldreomsorg, skole og helse, er dette ikke engang på dagsordenen når det gjelder NRK. NRK må som alle andre tåle at man fokuserer på pengebruken. Regjeringen har et betydelig ansvar på medieområdet. Når kommer de kritiske spørsmålene? Når blir det greit å sette spørsmålstegn også ved dette området, særlig i lys av at det er stadig færre som benytter seg av tilbudet? Som jeg har nevnt tidligere, gjør færre unge det, og tiltakene er langt unna. Burde vi ikke sett dette før? Arbeiderpartiet har sittet i regjering, i førersetet, i over fire år, men lite er gjort, og resultatene er skremmende.

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

50:33]: Ut fra de mange eksemplene som finnes, kan det synes som det er en gjentakende feil som begås. NRK er Norges statlige rikskringkaster og får stadig større overføringer. NRKs oppdrag er å utforme og sikre at hele befolkningen har tilgang på et bredt medietilbud av god kvalitet. Vi ser i dag at det er en økende gruppe som ikke benytter NRKs innhold. Det er 35 pst. i aldersgruppen fra 16 til 24 år som ikke får med seg nyheter på tv, på radio eller i nettavis. Oppleves NRK som for voksent? Kan NRK nå disse ungdommene i framtiden? Og kan NRK konkurrere med et globalt internett? Mener statsråden at dette er problematisk, og hva vil man eventuelt gjøre for å gjøre det mer attraktivt for denne gruppen, som ikke benytter norsk statlig rikskringkasting? Hvordan vurderer statsråden om NRKs ressursbruk faktisk står i forhold til samfunnsoppdraget, når denne gruppen ikke benytter seg av store deler av det tilbudet NRK tilbyr?

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

48:38]: NRK har endret et lydklipp i tv-programmet Supernytt der de viste deler av Trumps tale fra 6. januar 2021, etter at BBC tidligere ble kritisert for å ha manipulert liknende opptak. NRK har gjennomgått sin dekning av talen Donald Trump holdt, og bekrefter at de også ser behov for å justere et innslag fra januar 2023 for å tydeliggjøre tidsbruddet i klippet. NRK fikk klage fra Kringkastingsrådet etter en jubileumssending hvor flere av NRKs tidligere korrespondenter omtalte Trump, og hvor det bl.a. ble sagt at Trump prøver å ødelegge det amerikanske demokratiet. I programmet Stjernekamp brukte NRK bilder av Trump til sangen American Idiot. Dette ble også kritisert av Kringkastingsrådet. Hva tenker statsråden om at statskanalen omtaler en president fra USA på denne måten, og vil hun følge opp kritikken som i det siste har kommet overfor NRK på dette området?

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

13:44]: Vi er i en tid der de fleste redaktørstyrte medier opplever økende økonomisk press, svekket betalingsvilje og nedgang i antall papirutgaver – dette til tross for at regjeringen øker støtten til mediene. En større utfordring er likevel at regjeringen faktisk ikke gjeninnfører plattformnøytralt momsfritak. Vi har også et behov for at det at regjeringen sikrer statlige tilskuddsordninger, ikke fører til en situasjon der medienes økonomiske avhengighet av staten svekker deres reelle uavhengighet og evne til å drive kritisk journalistikk, kanskje spesielt rettet mot regjeringen selv. Da er plattformnøytralt momsfritak et godt verktøy. Tidligere ga statsråden Medietilsynet i oppdrag å utrede de økonomiske forutsetningene for redaktørstyrte medier og mulige konsekvenser av at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester ble fjernet av regjeringen i 2023. Tilbakemeldingen fra Medietilsynet, som anbefaler fritaket sammen med bl.a. Norsk Journalistlag, var enstemmig. Plattformnøytralt momsfritak ble innført av vår tidligere regjering i 2016 og ble fjernet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2023. Ideen er at det frie ord ikke skal skattlegges forskjellig basert på teknologisk plattform, noe som kan støtte mediemangfold og demokratisk journalistikk. Medietilsynet har pekt på at lyd og video blir stadig viktigere for å nå unge brukere, og dagens momsregime hemmer investering i slike plattformer. Vi ser et enstemmig Medie-Norge som etterspør å få denne ordningen tilbake, men ordningen uteblir også i denne budsjettrunden. Daværende kulturminister Anette Trettebergstuen uttalte: «Fritaket har bidratt til en god utvikling for norske medier når det kommer til brukerbetaling for digitale nyheter. Mange nordmenn benytter seg av digitalt redaksjonelt innhold, og det er ingen tvil om at denne forlengelsen har stor betydning for mediebransjen.» At nyheter i tekst og bilder er momsfritatt, mens nyheter med lyd og levende bilder ilegges moms, er både urettferdig og demokratisk problematisk. Lytter regjeringen? Det ser ikke slik ut. Vi ser en stadig mer fragmentert mediebruk og endrede vaner hos befolkningen. Unge folk bruker mer tid på sosiale medier og podkaster enn på tradisjonelle medier. De unge får oftere nyheter gjennom TikTok, Instagram og YouTube, altså ikke-redaktørstyrte medier. Dette gjør det vanskeligere å nå hele befolkningen og bevare et felles offentlig ordskifte. Vi ser at regjeringen bruker stadig mer midler uten at dette gir en bredere dekning i befolkningen. Særlig de yngre voksne får stadig mindre del av statens midler gjennom dagens ordninger. NRK er snart oppe i 8 mrd. kr i årlige overføringer, og bare økningen fra 2025 til 2026 er på nærmere 270 mill. kr. Her ser vi fram til at statsråden kommer med mer konkrete tiltak med tanke på disse utfordringene og til å høre hvordan regjeringen tenker rundt endringene vi ser i samfunnets mediebruk, satt opp mot statlige overføringer. Regjeringen har lansert sin egen strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Dette er et viktig arbeid, men det synes vel noe utfordrende etter høstens store debatt om trollfabrikker og uttalelser om andre partiers politikk som viser seg å være direkte feilaktige. Én ting er når man ikke helt har satt seg inn i andre partiers politikk, som jo er problematisk i seg selv, men mer utfordrende er det når regjeringspartiet ikke har helt samme politikk før og etter valget. Her så vi et eksempel på at feilinformasjon er et reelt problem og kan skade demokratiet. Kunstig intelligens skaper utfordringer for mediene, men det betyr ikke at vi står overfor en trussel som bare skal fryktes, for KI kan bli en av de viktige drivkreftene for innovasjon, kvalitetsheving og ny relevans i norsk presse. Utfordringene er reelle, men de åpner også dører som ikke tidligere har vært tilgjengelige. Få tror vel det er mulig å detaljregulere KI, og det er positivt at det får oss til å tenke nytt. Automatiserte verktøy kan frigjøre tid fra rutineoppgaver, slik at journalistene kan bruke mer energi på det som virkelig skaper de gode historiene – undersøkende arbeid, lokal tilstedeværelse og kreativ formidling. KI kan bidra til å analysere store datamengder, identifisere viktige samfunnstrender å gi reaksjoner på, og muligheter til å jobbe smartere. Utfordringene vi står i, kan dermed bli en katalysator for kompetanseheving og teknologisk løft i bransjen. Bevissthet om utfordringer og muligheter ligger foran oss, og det gjør også jobben med å kontrollere KI. Blir det lisensavtaler på KI-selskaper, kollektive avtaler, avtaler mellom mediehus og teknologiselskaper? Opphavsrett er et intrikat spørsmål som må løses. Skal vi merke KI-generert materiale? Mye skal gjøres og løses framover.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

13:21]: Numedalsbanen nord i Buskerud er fredet etter kulturminneloven. Dette ble vedtatt av Riksantikvaren i 2013 og omfatter strekningen fra Rollag til Rødberg. Strekningen er på rundt 45 km, og fredningen omfatter hele jernbaneanlegget med bygninger og skinner. Fra Nore og Uvdal kommune og Rollag kommune har det blitt uttrykt alvorlig bekymring for tilstanden og sikkerhetsnivået på deler av det fredede banestrekket. Buskerud fylkeskommune har befart store deler av strekningen, og mye av infrastrukturen er i ferd med å forfalle. Flere deler av strekningen er i dag ikke trygge grunnet skader som utgjør en risiko for liv og helse. Bygningsmassen har, med noen få unntak, et enormt vedlikeholdsetterslep. Numedalsbanen er et unikt kulturminne med høy opplevelsesverdi og har stor betydning for numedalskommunenes identitet. Det er derfor sterkt beklagelig at Bane NOR ikke ivaretar anlegget i tråd med det ansvaret som påligger av fredningen. Problemstillingen ble behandlet i Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse i Buskerud fylkeskommune i møte den 16. september 2025. Utvalget uttrykte tydelig bekymring for forfallet og vedtok følgende: Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse ber fylkeskommedirektøren bruke fylkeskommunens fulle myndighet i henhold til aktuelle lover og forskrifter i det videre arbeidet med saken, herunder også å vurdere anmeldelse av Bane NOR. Etter dette vedtaket har administrasjonen sendt følgende i brev til Bane NOR: Buskerud fylkeskommune ber med dette om at Bane NOR 1. gjennomfører sikringstiltak for umiddelbart å redusere risiko for ulykker og farlige situasjoner i påvente av gjennomføring av større tiltak 2. utarbeider en plan for rask utbedring og fremtidig vedlikehold av den fredede delen av Numedalsbanen 3. framlegger denne planen for fylkeskommunen innen 1. november Dersom Bane NOR ikke følger opp dette ansvaret, vil fylkeskommunen vurdere å benytte andre virkemidler etter kulturminneloven for å sikre at det fredede anlegget blir ivaretatt – altså en eventuell anmeldelse. Den 8. oktober skrev Riksantikvaren følgende: Riksantikvaren varsler at fem av bygningene langs den fredede delen av Numedalsbanen avfredes. Bygningene, som er eid av Bane NOR, er i så dårlig forfatning av det ikke er noe igjen av den kulturhistoriske verdien. Det er ekstremt sjelden at noe avfredes, sier Riksantikvaren. Bane NOR svarte i Laagendalsposten at de som eier har ansvaret for strekningen, men at de samtidig må prioritere sine begrensede midler. Da er det fristende å stille spørsmålet: Er det slik at statlig eide selskaper er fritatt for å følge fredningsvedtak og forvaltningsplaner på bakgrunn av økonomi?