OverStortinget

Flere har i debatten nevnt at forholdene har endret seg på ti år, og det er det ikke vanskelig å være enig i. Men slik jeg leser papirene, framleggene og høringsuttalelsene, er tillatelsene vurdert underveis. Slik jeg oppfatter det, er de oppdatert i 2021, og de er også vurdert i 2024, da klagen ble avslått av departementet. En kan vel med rette si at verdenssituasjonen har endret seg de siste årene og på en slik måte at det har blitt tydelig at både vi som nasjon og Europa som region bør sikre oss tilgang på mineraler og råvarer uten å være avhengig av andre land og regioner. Vi i Senterpartiet tror ikke det er mulig å utvinne disse nødvendige råvarene uten at det har noen konsekvenser, men det er opp til oss å sørge for at de blir minst mulig, og at dette skjer på en best mulig måte. Jeg undrer meg over om de som ønsker å trekke tilbake tillatelsen, har noen som helst bekymringer rundt endringene i de internasjonale forholdene og behovet for økt kontroll på tilgangen på viktige mineraler og råvarer i ulike produksjoner – både for å håndtere det grønne skiftet og for å sikre vår suverenitet og sikkerhet. Hvordan skal vi sikre dette framover, hvis vi ikke kan utvinne dette i våre nærområder? Jeg legger til grunn at kontrollmyndighetene følger opp de bestemmelsene som er knyttet til tillatelsene som er gitt, og at eventuelle avvik der får konsekvenser. Vi må ikke komme i en situasjon som fører til at aktuelle miljøer ikke tør å investere i viktige prosjekter som vi som nasjon og region trenger, fordi vi er for uforutsigbare.