Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Dette synes jeg var et litt spesielt svar, for når Kommisjonen har et helhetlig forslag til en nettpakke, er det veldig stor sannsynlighet for at den vil bli vedtatt. Det er Kommisjonen som initierer politikk i EU. Det er slik sett et mindre demokratisk system enn det norske storting, der Stortinget kan initiere politikkendringer på en helt annen måte og mye mer demokratisk måte enn slik som EU-systemet er bygd opp. Det å tro at når det kommer noe fra Kommisjonen, kommer det til å se helt annerledes ut i andre enden og er nærmest hypotetisk og merkelig å diskutere i denne salen, går jeg rett og slett ikke med på. Det er heller ikke blitt bekreftet at det kommer endringer i bruken av flaskehalsinntekter og innretningen på det. Men det har blitt gitt noen signaler, og det er helt riktig at det er veldig stor motstand mot det. Sverige har ytt mye større motstand enn det Norge har, og som sagt truet med å trekke seg fra hele energiunionen, eller vurdert sin stilling som er ordene statsråden bruker. Uavhengig av det, selv om en slik endring skulle komme, vil fortsatt prinsippet om sentralisering gjennomføres. Det er jo noe av det viktigste med denne pakken, at man skal sentralisere, samkjøre, samordne og få en strømlinjeforming av energipolitikken, og særlig nettutviklingen i Europa. Da snakker jeg og Rødt om flytting av makt fra nasjonale myndigheter til sentrale europeiske myndigheter. Det er, som sagt, ikke bare noe Rødt advarer mot. Vår egen systemoperatør, Statnett, skriver om dette i sitt høringssvar til nettpakken. Det kan man lese hvis man tror det er Rødt som ser spøkelser på høylys dag. Det som forundrer meg, er at ikke Norge helt fra starten av har argumentert og på en måte lagd en posisjon der man sier at dette ikke er EØS-relevant. Den gode nyheten er at den mest kontroversielle delen av nettpakken, energiinfrastrukturforordningen – TEN-E – aldri har blitt innlemmet i EØS-avtalen. Jeg har stilt spørsmål om dette mange ganger før, og svaret jeg får, er at man jobber med den juridiske vurderingen. Jeg synes det er veldig merkelig at man skal gjøre det i etterkant og komme bakpå, mens EU egentlig jobber for å innføre dette og presse Norge inn i en energipolitikk som er veldig lite fordelaktig for oss. Det er ikke til å legge skjul på at Norge har et helt annet kraftsystem enn resten av Europa. Vi har bygget ut nettet vårt mye, mye mer, og vi har ulike prisområder. Dette vil ramme Norge på en helt vanvittig måte, og det vil presse oss til å bygge flere utenlandskabler. Dette svarer statsråden egentlig ikke på.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
