6. mai 2025· Innlegg
Sofie Marhaug (R) (fra salen): Rødt har varslet at vi vil
stemme imot forslagene nr. 60, 64 og 65 og for forslag nr. 63, så
det kan ikke voteres felles over disse.
18. jun 202617:26· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))
Vi betaler ikke regningene
våre i prosent, men i kroner. Når prisene på mat øker, når det er
dyrt med strøm, og når vi får høy husleie, betaler vi det i kroner.
Derfor er på en måte denne dagen på Stortinget en skammens dag,
for tidligere i dag økte vi vår egen lønn, stortingspolitikernes
egen lønn, prosentvis, og i kroner og øre er det veldig, veldig
mye mer enn den prosentvise økningen som man gjør i trygdeoppgjøret.
Det er en grell kontrast.
Siden det er forskjell på prosent og kroner,
har også gapet mellom vanlige lønnstakere og de laveste ytelsene
i velferdsstaten økt med rundt 60 000 kr de siste fire årene. Nettopp derfor
var det så utrolig viktig for Rødt å få gjennomslag for det som
i virkeligheten er et kronetillegg for minstepensjonister, på 8 000 kr,
i det reviderte budsjettforliket vi fikk til sammen med de andre
røde og grønne partiene. Det var Rødts aller viktigste budsjettkrav,
og det fikk vi innfridd.
Det er historisk – av tre grunner. For det
første har minstepensjonene aldri økt så mye, summen har aldri økt
så mye, i en budsjettjustering. Det har heller aldri blitt økt i
et revidert nasjonalbudsjett før, og aldri har det inkludert alle
minstepensjonister, også gifte og samboende. Pensjonsekspert Sindre Farstad
i Pensjonistforbundet uttalte at man vil merke tillegget. Det sa
han til Dagbladet.
Denne økningen er ikke bare skattefri for minstepensjonister,
også flere grupper får skattekutt med den endringen vi har gjort
i revidert budsjett. Det er viktig, og det er bra, men når det er
sagt, er jo ikke denne kampen over. Det å løfte de minste ytelsene
i velferdsstaten til EUs fattigdomsgrense, minst, er en jobb som
tar tid, og det er en jobb som Rødt har begynt på. Det er derfor
vi har prioritert det aller høyest i dette reviderte budsjettet.
Det er derfor vi har økt fribeløpet for uføre til 1 G da vi forhandlet
om det nasjonale budsjettet. Det er derfor vi har vært med på å
fjerne det usosiale kuttet til 6 500 minsteuføre på 10 000 kr, som
også ble gjort i revidert budsjett. Det er vi stolte av. Det er
en start på noe større, det er en del av kampen mot Forskjells-Norge,
og det er sammen med de andre røde og grønne partiene vi har fått
det til. Det kommer til å merkes for dem som har minst, men kampen
er selvfølgelig ikke over. Det er langt fra gjennomført, og en del
av problemet er også den urettferdige pensjonsreformen som Rødt
aldri var med på.
18. jun 202610:09· Innlegg
Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (Innst. 463 S (2025–2026))
Dette er den flaueste debatten
jeg deltar i, og den kommer hvert eneste år. Hvert eneste år foreslår
politikerne å øke sine egne godtgjørelser, dvs. sine egne lønninger.
Flertallet i denne salen mangler fullstendig magemål. De vil helst
at denne lønnsøkningen skal forbigås i stillhet, at det skal være
en slags tverrpolitisk enighet om at politikerne bare skal bli rikere
og rikere. Den enigheten går ikke Rødt med på.
Ja visst skal stortingspolitikere ha en lønn
å leve av. Det har vi vitterlig også. Men for flertallet i denne
salen er ikke 1,2 mill. kr nok. De vil øke stortingslønnen med nesten 60 000 kr,
statsrådenes lønn med over 80 000 kr, og statsministerens lønn med
over 100 000 kr. Når man øker i prosent, øker man også lønnen til
dem som tjener aller mest i kroner og øre. På bunnen er det motsatt,
og dette er dypt urettferdig.
Det økonomiske gapet mellom trygdemottakere
– vi skal behandle den saken senere i dag – og vanlige lønnsmottakere har
økt med 60 000 kr de siste fire årene. Når folk ikke betaler regningene
sine i prosent, men i kroner og øre, skjønner vi jo at dette lønnsgapet
er dramatisk. Vi som sitter på Stortinget, er i motsatt ende av
den lønnsskalaen. Vår prosentvise økning er stor når vi allerede
har millionlønn. Dette gjør noe med tankesettet vårt. Politikernes
evne til å ta inn over seg virkeligheten til pensjonister, uføre
og lavtlønte blir dårligere når vi drar ifra økonomisk, når vi i
stadig større grad blir en egen politikerklasse med høye lønninger
og egne privilegier, deriblant privilegiet til å bestemme vår egen
lønn.
I tillegg til å stemme for mindretallsforslaget
fra femte visepresident om å legge ned godtgjøringsutvalget og innføre lønnsfrys,
fremmer Rødt et eget løst forslag til satser som kutter i lønnen
istedenfor å øke den. Det er ingen grunn til at vi på Stortinget
skal tjene over 1 mill. kr. Vi kan komme med alle mulige unnskyldninger
for oss selv – at jobben er viktigere enn andre jobber, at det er
slitsomt med pendling osv. – men fortell det til offshorearbeideren
som må pendle månedlig, fortell det til sykepleieren som gjør en
utrolig viktig jobb med å redde liv, eller fortell det til renholdsarbeideren
som sørger for at sykehjemsplassene er rene og trygge. Argumentasjonen holder
ikke mål, så i dag er jeg flau.
Rødt stemmer mot disse lønnsøkningene. Det
er en del av kampen mot Forskjells-Norge.
16. jun 202613:00· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Jeg fortsetter å snakke om
et av poengene til min gode partikollega Hanne Beate Stenvaag. I
balanseregnskapet til Bergen kommune står det en kortsiktig fordring
på 3,9 mrd. kr, kalt «premieavvik». Et stort problem for Bergen
kommune er at denne fordringen er fiktiv. Pengene finnes ikke.
Dette er ikke Bergen alene om. I Oslos balanseregnskap står
det under kortsiktige fordringer mer enn 9 mrd. kr som ikke finnes.
Denne fenomenale regnskapsteknikken, som kalles premieavvikssystemet,
er ikke bare et regnskapsproblem. Ordningen pålegger kommunene å
fjerne fra driftsregnskapet noe av det de har betalt i pensjonsutgifter.
Bergen kommune har fjernet 3,9 mrd. kr. Hele kommunesektoren har
fjernet 63 mrd. kr. Dermed har Kommune-Norge framstått som 63 mrd. kr
billigere å drive enn det egentlig har vært. Departementets beregning
av kommunenes behov for rammetilskudd har da vist 63 mrd. kr for
lite.
Hvert år lover kommuneproposisjonen at staten
skal dekke – krone for krone – de utgiftene som er blitt fjernet,
og som er blitt parkert som «premieavvik» i balansen. Regnskapsforskriften
har pålagt kommunene å inntektsføre disse 63 milliardene, men kommunene
har aldri fått dem. Derfor står de der som en «liksomfordring»,
fordi denne ordningen går ut på at staten skal dekke dem – en eller
annen gang. Kommunene gir staten rentefri kreditt. De 63 milliardene
er blitt skjøvet utover til belastning på framtidige statsbudsjetter.
Dette framgår også av proposisjonens figur 8.6B.
Bergen kommune har ikke råd til å gi staten
3,9 mrd. kr i rentefri kreditt. Bergen kommune har flere ganger
skrevet brev om likviditetsutfordringene. Mange kommuner har måttet
ta opp dyre kassekredittlån, f.eks. Tromsø, med ramme på 900 mill. kr.
Rødt har bedt om å få innført en rentekompensasjon
til kommunene. Proposisjonen svarer med å vise til pensjonsselskapenes
premiefond, penger som tilhører pensjonsordningen. Premiefond er
noe som har eksistert i årevis før premieavvikssystemet kom. Disse
fondene tilhører ikke kommunen, men kan brukes til å redusere pensjonspremiene.
Premiefondsordningen vil fortsette å fungere uavhengig av om premieavvikssystemet
avvikles. De to fenomenene har egentlig ikke noe med hverandre å
gjøre. Premieavvikssystemet har ikke tilført premiefondene fem øre.
Premiefondene tilføres avkastning fra finansmarkeder som ifølge
finansministeren kan klappe sammen når som helst. Og fra og med
2026 får kommunene fratrekk i rammetilskuddene for avkastningen
på premiefondene. Når proposisjonen lanserer premiefondene som løsning
for kommunenes rentetap, er det faktisk ganske frekt.
9. jun 202615:41· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))
Rødt er glad for at flertallet
av partier har blitt enige om ikke å åpne for leting og utvinning
av havbunnsmineraler i denne stortingsperioden. Det er det veldig
gode grunner til. Miljødirektoratet har frarådet dette, kunnskapsgrunnlaget
knyttet til konsekvensene av kommersiell gruvedrift på havbunnen
i Arktis er svakt, og det man la opp til, var jo ikke bare leting,
men også åpning for gruvevirksomhet i Arktis. Jeg vil også peke
på at de som har ganske god peiling på offshore og geologi, Equinor,
i to høringsinnspill har frarådet å åpne for gruvedrift på havbunnen
i Arktis.
Det er et kappløp mot bunnen for å bygge ned
natur. I møte med det trenger vi å gjenvinne mer og å utnytte de
ressursene vi har, på en klok måte. Norge er heldig, på den måten at
vi har et av Europas største funn av sjeldne jordarter, Fensfeltet.
Rødt er, med henblikk på det, glad for at et flertall i Stortinget
nå går inn for å utrede et statlig mineralselskap. Det står i sterk
kontrast til høyresiden, som snakker om at de er redd for kinesiske
aktører – men vi ser jo at de kommer hit og kjøper seg opp og allerede
er til stede i Norge. I den situasjonen er det klokt å gjøre det
som de røde og grønne partiene har gjort, nemlig gå sammen om å
utrede et statlig mineralselskap.
Vi har likevel mer enn nok å henge fingrene
i, og som vi kan gjøre på en langt mer miljøvennlig måte enn å åpne
for store områder i Arktis uten at vi egentlig forstår konsekvensene
av det.
Jeg vil også understreke at de nye selskapene
– nå har jeg nevnt en stor og viktig aktør, Equinor, som ikke var
positiv til dette – som har meldt sin interesse og vil etablere
seg, i korrespondanse med regjeringen har sagt at de ikke ønsker
å følge norsk arbeidsmiljølov hvis de fikk åpning for leting og
utvinning. Det synes jeg er spesielt. Det varsler ikke om seriøsitet,
men det motsatte. Det varsler ikke om et nytt industrieventyr. Det
varsler egentlig om utnytting av ikke bare ressurser, men også arbeidskraft.
Det kan ikke Rødt gå med på.
Vi er glad for at vi skal holde havbunnen også
i Arktis frisk og fin iallfall de neste tre årene, så lenge denne
budsjettavtalen gjelder.
9. jun 202614:51· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))
Det blir snakket i denne salen
som om de som sier nei til vindkraft, er helt kunnskapsløse, og
at de ikke vet hva de holder på med. Det er feil. Når kommuner sier
nei til vindkraft, og når de på et tidlig stadium sier nei til et
planinitiativ, er det basert ikke bare på kunnskap, men også på
interessemotsetninger, ikke minst på interessemotsetninger mellom
naturverdier på den ene siden og utbyggerinteresser på den andre
siden.
For noen år siden, etter at det hadde vært
massiv vindkraftutbygging i Norge, gjennomførte forskere i forskningsinstitusjonen
NINA, på oppdrag fra WWF, en gjennomgang av vindkraftutbyggingene
på land i Norge. Den viste at over 90 pst. av den utbyggingen var
i konflikt med viktige verdier. Det er jo kunnskapsbasert. Likevel
blir vindkraftmotstanderne anklaget for å være følelsesstyrt og
ikke være interessert i kunnskap. Men sannheten er jo at her er
det interessemotsetninger, uenighet, slik det ofte er i politikken.
For naturen spiller det egentlig ikke noen
stor rolle om en vei går til en hytte eller til et vindkraftanlegg.
Begge deler er ødeleggende for naturen. Vindkraftutbyggingen, vindkraftindustrien,
er jo mer enn bare de turbinene man ser. Det er veier som går på
kryss og tvers, det er i virkeligheten store industrianlegg, som
selvfølgelig går på bekostning av naturen. Og det er veldokumentert.
Jeg nevnte også i sted at det er kraftutbygging
som har stått for den største prosentandelen av nedbygging av inngrepsfri
natur de siste 10–15 årene. Det er tall fra Miljødirektoratet. Man
må gjerne riste på hodet av det, men det er sant. Og det er ikke
kun vindkraft; det er også kraftledninger og vannkraftutbygging.
Alt dette er en del av det som bygger ned norsk natur, inngrepsfri
natur.
Så er det slik, som jeg egentlig redegjorde
for i spørsmålsstillingen min til statsråden, at det ikke er riktig
å snakke om en vetorett. Det som er riktig å snakke om, er om man
skal behandle noe etter plan- og bygningsloven eller ikke. I henhold
til plan- og bygningsloven har altså kommuner mulighet til å si
nei til et planinitiativ. Hvis de mister den muligheten, kan staten
i teorien gå inn med statlig plan og overstyre, uten samtykke fra
kommunen. Så hvis man fjerner muligheten til å si nei til planinitiativ,
fjerner man – i alle fall i teorien – muligheten til å si nei på
et senere stadium.
Det er derfor den utredningsplikten vekker
så stor motstand. Dette er ikke bare noe som Rødt har funnet på.
Jeg forstår jo de som jobber med plan- og bygningsloven også, at dette
er en ganske stor og dramatisk endring, og det ville krevd en lovendring,
som jeg er veldig glad for at flertallet i denne salen ikke støtter.
9. jun 202614:42· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))
Fattige kommuner har ikke mindre
verdifull natur enn rike kommuner, men når flertallet i denne salen
nå kommer til å vedta en rekke forslag som gir økonomiske insentiver
til å bygge ut mer vindkraft, er det fattige kommuner det går utover.
Det er ikke sånn at det er mer følelser blant vindkraftmotstandere
enn det er blant vindkrafttilhengere, men det er en veldig vanlig
hersketeknikk, som jeg har blitt møtt med i veldig mange debatter om
vindkraft. Det er både fornuft og følelser på begge sider, og det
skulle bare mangle. Politikken har godt av begge deler.
Vi står ikke bare i en klimakrise, vi har også
en naturkrise. Den viktigste grunnen til det er arealendringer.
De siste 10–15 årene – i den perioden det ble bygget masse vindkraft –
har inngrepsfri natur i Norge blitt bygget ned med 55–60 pst. fra
kraftutbygging. Dette er ikke bare teoretisk, det er en del av problemet
med nedbygging av natur i Norge de siste årene.
Norge har størst fornybarandel i Europa – sammen
med Island, riktignok. Hvis ikke vi i den situasjonen er i stand
til å beskytte naturen vår, enten det er mot inngrep i vernede vassdrag
eller enda mer vindkraftutbygging, er det ikke mange land som er
i stand til å stoppe naturtapet.
Det eneste vedtakene her bidrar til, er økt
press på kommunene for å bygge ut og bygge ned enda mer natur. Den utredningsplikten
som foreslås, er i virkeligheten en privatisering av hele planprosessen,
for det man sier, er at kommunene ikke kan si nei til planinitiativ.
Kommunene kan altså ikke ta en selvstendig vurdering, men må gå
videre med konsekvensutredning på tiltakshavers premisser. Det er
sånn plan- og bygningsloven fungerer i dag. Det mener Rødt er dypt
problematisk, også i et demokratisk perspektiv, der man flytter
makt fra innbyggerne og gir den til utbyggere. Det kommer til å
gå utover naturen.
Det finnes eksempler på en del kommuner som
har sagt nei til planinitiativ, f.eks. Overhalla kommune. Begrunnelsen for
det var ikke en konsekvensutredning, men de visste at det var reindriftsinteresser
som sto på spill, naturinteresser som sto på spill. Med den utredningsplikten
MDG foreslår, vil en sånn kommune være tvunget til å utrede. Man
kan vise til at man ønsker at NVE skal gripe inn tidligere, men
da vil jeg bare understreke at NVE først kan gripe inn når forslag
til utredningsprogram har kommet opp, i henhold til energiloven § 2-1.
Det må man gjerne ønske seg, men i praksis vil en utredningsplikt
tvinge kommuner til å utrede vindkraftplaner også i verdifull natur
og i konflikt med urfolksrettigheter.
9. jun 202614:34· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))
Jeg er glad for at statsråden
og for så vidt Kommunal- og distriktsdepartementet ikke har grepet
inn noen steder og opprettet en statlig plan. Men mitt spørsmål
er jo: Hvis man fjerner retten til å si nei til et planinitiativ
– slik jeg oppfatter utredningsplikten, som vi skal debattere senere
i dag, eller som vi debatterer allerede –, vil man ikke da i realiteten
fjerne det som gjerne blir referert til som kommunenes vetorett,
altså kommunenes mulighet til å si nei? For da kan man i teorien
overstyre, selv om regjeringen ikke har til hensikt å gjøre det.
9. jun 202614:32· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))
Det er jeg glad for, for det
som skulle bli spørsmålet mitt, er dette: Man har den veilederen,
som i hvert fall i teorien gjør at man kan gå videre med en statlig
plan uten kommunens samtykke, og hvis man da tar vekk retten til
å si nei til planinitiativ – som jeg oppfatter er hensikten med
en utredningsplikt, altså at man tvinger kommunene til å sette i
gang utredninger og ikke bare avslå blankt, som kommunene i dag
har mulighet til –, så fjerner man i praksis kommunenes eneste mulighet
til å si nei. I alle fall åpner denne veilederen for at de kommunene
i teorien kan bli overstyrt hvis de først har sagt ja til et planinitiativ. Det
er den sammenhengen jeg lurer på om statsråden kan kommentere.
9. jun 202614:30· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))
Jeg har et spørsmål som angår
diskusjonen om utredningsplikt. Etter at vindkraft ble tatt inn
i plan- og bygningsloven, kom Kommunal- og distriktsdepartementet
med en veileder som heter «Planlegging og konsesjonsbehandling av
vindkraftanlegg på land». Den kom de med i 2024, og jeg siterer:
«Som det framgår av lovteksten, skal statlige planbehov i første
omgang søkes ivaretatt gjennom henstillinger til kommunale planmyndigheter. Men
av andre ledd framgår at departementet selv kan utarbeide og vedta
en slik plan. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet, som øverste
planmyndighet, som beslutter om statlig plan skal benyttes. Beslutningen
bør tas i samråd med berørte kommuner, men det er ingen forutsetning
for bruk av statlig plan at det er enighet med kommunen. Beslutning
om statlig plan kan tas når som helst i planprosessen. Beslutningen
kan ikke påklages.» Dette betyr, sånn som jeg leser det, at hvis
en kommune har sagt ja til et planinitiativ (presidenten klubber)
…
9. jun 202614:07· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))
Sofie Marhaug (R) [14:07:21] (ordfører for saken): Jeg har
vært saksordfører for Miljøpartiet De Grønnes meny av forslag for
å bygge ut enda mer landvind i Norge. Det er ingen hemmelighet at
jeg – og Rødt – er uenig i dette. Jeg vil likevel høflig takke komiteen
for samarbeidet.
Flertallet i komiteen har blitt enige om seks
forslag til vedtak som ikke Rødt støtter, og et syvende forslag
om å videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer – uten noen
føringer for utbygging – som også Rødt er med på.
De andre forslagene handler grovt sett om økonomiske insentiver
for å bygge mer landvind, enten det er å utrede økologisk kompensasjon,
utrede forskudd til kommunene for produksjonsavgift eller en såkalt
nabokompenasjon. I tillegg er det et forslag om å utrede å fjerne
antallsbegrensingen for søknader om vindkraft, et vagt forslag om
å sikre et bedre kunnskapsgrunnlag i kommunene og til sist et ønske
om å styrke og opprette regionale energiplaner.
Det som likevel har fått størst oppmerksomhet,
og som i virkeligheten ville krevd en endring av plan- og bygningsloven
i saker som angår vindkraft, er MDGs mindretallsforslag om å innføre
en utredningsplikt for vindkraft. Dette er et krav som særlig har
blitt fremmet av NHO og Fornybar Norge, og som har forplantet seg
i det politiske landskapet.
I forrige stortingsperiode var jeg med på å
behandle det som det den gang var tverrpolitisk enighet om, nemlig
at kommunene skulle få anledning til å avslå vindkraftplaner på linje
med andre utbyggingssaker – etter plan- og bygningsloven. Dette
krevde en lovendring og kom etter massivt folkelig press fra Kommune-Norge.
Dette var helt reelle erfaringer med vindkraftutbygginger som hadde
gått over stokk og stein, og i strid med både lokal folkevilje,
natur, friluftsliv og samiske interesser.
Den enigheten mellom partiene i forrige periode
var en god ting. Det har gitt oss mer demokrati, ikke mindre. Jeg
er derfor glad for at flertallet i denne salen tross alt ikke går
til det drastiske tiltaket å endre loven, at vi ikke skal forskjellsbehandle
vindkraft, men at kommunene fortsatt kan avslå planinitiativ – at
de ikke må tvinges til å gjøre utredninger på utbyggers premisser.
Jeg kommer til å tegne meg på nytt i denne
debatten for å redegjøre grundigere for Rødts syn i denne saken,
for hvorfor vi mener det som vedtas, er dårlige forslag, for hvorfor
vi også mener at mindretallsforslagene til MDG er alt annet enn natur-
og miljøvennlige, og for hvorfor de også er problematiske med tanke
på hvordan vi forvalter naturressurser og ivaretar lokaldemokratiet
i Norge. Men med dette har jeg iallfall lagt fram det som er komiteens
tilråding, og punktene der noen av konfliktsakene står.
(Innlegg er under arbeid)
9. jun 202613:36· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))
Takk for svaret. Vi er for
så vidt enig i den historiebeskrivelsen. Men spørsmålet er der likevel,
for jeg opplever at kraftprodusentene får et veldig stort handlingsrom
på bekostning av andre samfunnsinteresser, på bekostning av forsyningssikkerhet,
og på bekostning av – vi har sett bilder og fått dokumentasjon fra
noen av vannmagasinene nå – miljøet i vassdragene. Da er spørsmålet
om man ikke vil stramme inn den styringsmekanismen, hvis den ikke
er stram nok til at vi kan forhindre total uttørking av vannmagasinene
våre og forhindre det som sannsynligvis kommer til å bli ganske
høye strømpriser denne sommeren, sammenlignet med hva som har vært
normalen i Norge.
9. jun 202613:34· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))
Jeg vil også bore litt i styringsmekanismen
for krafteksport. Høsten og vinteren 2021–2022 produserte og eksporterte
vi egentlig litt over evne – vi fikk en veldig vanskelig sommer
etter det. Denne vinteren og høsten har vi også produsert og eksportert
veldig mye strøm. Det jeg lurer på, er om statsråden på noe tidspunkt
vurderte at styringsmekanismen skulle slå inn i lys av den produksjonen
og eksporten som var ganske stor i vinter, og når NVE nå skriver,
som jeg nevnte i innlegget mitt, at de de neste månedene forventer
at fyllingsgraden i flere norske vannmagasiner blir lavere enn den
har vært de siste 30 årene – om man da vurderer å bruke den styringsmekanismen,
eller om styringsmekanismen bare er til pynt. Hva er egentlig terskelen
for at den slår inn når ikke noe av det jeg har nevnt nå, tydeligvis
er nok?
9. jun 202613:19· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))
Norges vassdrags- og energidirektorat,
NVE, varslet i forrige uke følgende i en pressemelding:
«De neste månedene forventer NVE at
fyllingsgraden i flere norske vannkraftmagasiner blir lavere enn
den har vært de siste 30 årene.»
Nivåene i vannmagasinene er lave og langt under
medianen i Sør-Norge. Også den hydrologiske balansen – hvor mye strøm
vi har på lager – er kritisk. Når det er lav snømengde i fjellet,
er tilsiget begrenset også utover det som vi kan måle i magasinene
fra uke til uke-
I høst og vinter ble det dessuten eksportert
veldig mye. Det har også selvfølgelig betydning for den situasjonen
vi nå befinner oss i. Fremdeles eksporteres det. På tross av at
regjeringen i sin tid innførte det de kalte for en styringsmekanisme for
krafteksport, later det til at kraftprodusentene kan tillate seg
nesten hva som helst. De tjener penger på massiv eksport om vinteren
og tomme magasiner om sommeren. Begge deler er bedriftsøkonomisk
lønnsomt for dem. Spørsmålet er om det gagner samfunnet i samme
grad.
Rødt mener at vi må iverksette en rekke tiltak
for å begrense krafteksporten. Dette handler om flere ting samtidig. Det
handler om Norges egen forsyningssikkerhet, det handler om miljøet
i vassdragene våre knyttet til kraftproduksjonen, og det handler
selvfølgelig også om konkurransefortrinnet med lave, forutsigbare
strømpriser.
Derfor fremmer Rødt i denne saken flere forslag
som handler om å begrense nedtappingen av magasinene, om å reforhandle
avtalene for utenlandskablene og om å ikke bygge enda flere. Verken
såkalte hybridkabler, som i virkeligheten bare er et fint ord for
utenlandskabler, eller danmarkskabler bør bygges. Det siste gikk
regjeringen til valg på at de ikke skulle bygge. Likevel utredes
byggingen av disse kablene. Rødt mener dessuten at en slik beslutning
ikke skal tas av departementet alene, men forelegges Stortinget.
Det er et politisk problem at det har blitt bygget utenlandskabler,
med store konsekvenser for norsk næringsliv og folk flest, uten
at dette engang har vært oppe til politisk behandling i det norske storting.
Rødt er skuffet over at Norge stiller seg i
denne situasjonen, der smale interesser, altså kraftprodusentenes
interesser, får forrang for samfunnsinteresser, foran hensynet til
konkurransekraften til industri og annet næringsliv, foran hensynet til
naturen i vassdragene våre og foran hensynet til den urørte naturen.
Den legges det et ekstra press på når proppen ikke er satt i badekaret
– når det ikke finnes grenser for hvor mye det kan produseres og
eksporteres på det europeiske markedet.
Jeg viser til de forslagene Rødt er med på.
9. jun 202612:57· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Til representanten Merkesdal:
Jeg sa at motstanden mot havvind er størst på Vestlandet og i Sør-Norge,
og at støtten til havvind er størst i Oslo. Det viser forskningen.
Til representanten Sandanger: Jeg har allerede
vært på verftet Worley Rosenberg flere ganger. Jeg mener Arbeiderpartiet
og andre partier som er veldig entusiastiske rundt havvindsatsingen,
kaster blår i øynene på industrifolk i hele Norge. Det er ikke riktig
at havvind kan erstatte oljenæringen. Det må man gjerne ønske seg,
men det har ikke noe med realitetene å gjøre. Det hjelper ikke å
på veien latterliggjøre og håne skipsverftsindustrien, som faktisk
er et av beinene vi skal stå på når oljen tar slutt. Det blir ikke
mer sant av den grunn.
Ellers vil jeg minne MDG om at de i programmet
sitt er imot å bygge ut havvind i områder det går fugletrekk. Utsira Nord
er et internasjonalt fugletrekk.
9. jun 202612:19· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Det ble stilt spørsmål om Rødt
kommer til å støtte Fremskrittspartiets forslag om en ny oljeskattepakke
i denne salen, og det kan jeg avklare enkelt og greit: Det kommer
vi ikke til å gjøre, og jeg opplever heller ikke at det er stemning
for det i Stortinget. Vi støttet heller ikke den forrige oljeskattepakken,
og den er jo noe av grunnen til at det nå er et ganske brått, unødvendig
brått, fall i leverandørindustrien. Man fikk en voldsom vekst og
så et brått fall på grunn av den oljeskattepakken.
Det skapes et bilde av kysten versus politikerne
i Oslo – i det jeg vil si er en ganske velregissert lobbykampanje.
Det er delte meninger om havvind i hele landet, men støtten til havvind
er aller, aller størst i Oslo. Vet dere hvor den er minst? Hvor
motstanden er størst? Jo, det er på Vestlandet og på Sørlandet,
der det skal bygges ut og ilandføres havvind. Det viser tall fra
forskning ved Universitetet i Bergen og ikke på oppdrag fra interesseorganisasjoner
med ledende spørsmål.
Men det er ikke disse assosiasjonslekene om
hvem som er på lag med hvem, som er det vesentlige her. Det vesentlige er
jo om det er gode argumenter for å bygge ut havvind i Norge eller
ikke. Havvind er et skudd i mørket, et skudd i blinde. Det kan ikke
erstatte oljenæringen. Det er ikke mulig at én næring erstatter
oljenæringen. Det er heller ikke geologisk gode forhold for det
i Norge, og det er i store konflikter med både biologisk mangfold
og fiskeriinteresser.
Til FrP, som framstiller det som at Rødt liksom
bryter avtaler som er inngått: Det er ikke sånn at avtaler som er
inngått i forrige stortingsperiode, av et helt annet flertall og
uten Rødt, binder Rødt i en ny stortingsperiode med et nytt flertall. Det
viser egentlig bare at FrP er ganske forvirret. De har ikke fått
med seg hvilken stortingsperiode de befinner seg i, eller hva slags
parlamentarisk grunnlag det er på Stortinget i denne stortingsperioden.
Det er riktig at Rødt også er mot landvind,
på samme måte som vi er mot havvind. Jeg har vært på Utsira sammen med
vindkraftmotstandere som er mot havvind og landvind, og min erfaring
er at det er ingen motsetning mellom de to. Tvert imot – det er
de samme folkene, og de er opptatt av miljø, opptatt av natur. Det
er derfor de er imot. Det å bygge ut havvind i et internasjonalt
fugletrekk, synes jeg er rart at man skal forsvare i miljøets navn.
Noen snakker om uforutsigbarhet. Jeg mener
at i et demokrati skal vi kunne fatte vedtak i Stortinget uten at
næringslivet skal få diktere hva vi skal mene.
9. jun 202611:28· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Sørlige Nordsjø II er som kjent
bunnfast havvind, som jo er en langt mer moden og kjent teknologi,
og i utgangspunktet mye billigere å produsere. Støttebeløpet er
også vesentlig lavere enn det støttebeløpet vi nå diskuterer for
Utsira Nord. Da er spørsmålet: Hvis 23 mrd. kr potensielt ikke er
nok til å realisere Sørlige Nordsjø II, tror statsråden at 35 mrd. kr
vil være nok til å realisere Utsira Nord, eller vil man kunne støte
på de samme utfordringene og problemene med flytende havvind utenfor Utsira,
som er en dyrere og langt mindre sikker teknologi?
9. jun 202611:26· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Jeg ønsker å grave litt videre
i det EnergiWatch har skrevet mange artikler om, nemlig utbygging
av konsortiet Ventyr og det de omtaler som reforhandlinger av den
differansekontrakten, men som statsråden – på spørsmål fra meg tidligere
– omtalte som en regelmessig dialog. Statsråden sa også at det var
uaktuelt å øke støttebeløpet. Det er bra, for det ville jo vært
i strid med Stortingets vedtak. Jeg lurer likevel på hva som er
forskjellen på forhandlinger og regelmessig dialog.
Vi kan lese at JERA Nex bp vil trekke seg fra
samarbeidet, og de ønsker bedre vilkår. Da er jo spørsmålet: Hva
vil skje med Sørlige Nordsjø II dersom de trekker seg? Er det fare
for at Sørlige Nordsjø II ikke blir bygget ut i det hele tatt?
9. jun 202611:00· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Rødt er mot det såkalte havvindeventyret.
Vi mener at det først og fremst er et eventyr uten særlig rot i
virkeligheten. Norge har dårlige geologiske forutsetninger for havvind,
kontinentalsokkelen er bratt. Derfor er flytende havvind mest aktuelt.
Dette er en dyr og umoden teknologi, der vi vet mindre om konsekvensene for
naturen enn vi vet om bunnfast havvind. Flytende havvind passer
dårlig inn i kraftsystemet vårt på den måten at det er masse dyr
og uregulerbar kraft som må balanseres med enda mer effektkjøring
av vannkraftverkene våre – med de negative konsekvensene dette har
for både strømpriser og miljøet i vassdragene.
Det er dessuten betydelige konflikter både
med fiskeriinteresser og med det biologiske mangfoldet når man skal
begynne å peke ut havvindområder. Utsira Nord, som vi diskuterer
i dag, er f.eks. karakterisert som «riksveien for fugletrekk» av
BirdLife Norge, og er også et internasjonalt fugletrekk av stor
betydning. Rødt er føre var og vil sette hele havvindsatsingen i
bero. Dette fremmer vi et eget forslag om i dag.
Vi er dessuten ikke overbevist om at satsingen
kommer norske verft til gode. Det beste argumentet for havvindsatsingen
er norske arbeidsplasser. Men erfaringen med Sørlige Nordsjø II
var jo at regjeringen ikke turte å ta kampen med EUs overvåkingsorgan
ESA og skrudde ned krav om bærekraft og lokale ringvirkninger. Det
samme problemet gjelder for Utsira Nord. Det er ingen garanti for
at oppdragene havner hos norske verft, og i så fall er det i en
priskonkurranse som vil gå hardt ut over arbeidsforholdene, med
korte kontrakter og massiv bruk av innleie.
Rødt fremmer to forslag som handler om å stille
strengere krav hvis havvind først blir noe av, og vi synes det er
litt underlig at partier som liksom er opptatt av arbeidsplasser, ikke
støtter det. Rødt støtter Frps forslag subsidiært. I tillegg er
Rødt med på forslaget fra Høyre som handler om de økonomiske realitetene
i dette. Det skulle også bare mangle. Skal jeg være helt ærlig med
denne salen, tror jeg rett og slett at å bygge ut Utsira Nord kommer
til å bli veldig, veldig vanskelig. Europower beregnet i sin tid
at det vil koste 250 mrd. kr å bygge ut. Siden den gang har ikke
prisene blitt lavere – støttebeløpet på 35 mrd. kr vil neppe holde.
Hvis man i fullt alvor mener at en kvalitetssikring av dette beløpet
vil velte hele utbyggingen, ja, da er min beskjed at utbyggingen
aldri vil tåle dagens lys. Da er dette ikke lønnsomt nok, da er
det for skjørt. Da skyver man egentlig bare den beskjeden lenger
fram i tid, og overlater til markedet å komme med den beskjeden.
Jeg synes Stortinget og velgerne fortjener ærlige tall.
Med dette er Rødts forslag fremmet.
9. jun 202610:31· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))
Det var et stort feilgrep av
Fremskrittspartiet å innlemme Norge i EUs energimarkedspakke, herunder
tilsynsbyrået ACER. Dette skjedde på FrPs vakt med Terje Søviknes
som energiminister. Denne drastiske endringen i norsk energipolitikk
fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG. Rødt var
krystallklar den gangen. Vi var sterkt imot dette. For dette ble
vi anklaget for både det ene og det andre, det kom blant annet urimelige anklager
om konspirasjoner. Men faktum er at tredje energimarkedspakke har
knyttet oss tettere juridisk og økonomisk til det europeiske strømmarkedet.
Nye forordninger og direktiver melder seg, først med fjerde markedspakke,
og nå med EUs nettpakke.
Et av de ufravikelige kravene for tilslutningen
i sin tid, at det å bygge utenlandskabler skal være en suveren norsk
beslutning, er nå under press. En del av EUs nettpakke, den såkalte
energiinfrastrukturforordningen (TEN-E-forordningen), gir tilsynsorganet
ACER rett til å initiere bygging av utenlandskabler. Dermed flyttes
makt fra systemoperatørene, de såkalte TSO-ene, Statnett i Norge,
til EU og ACER. Det er en alvorlig myndighetsoverføring.
EØS-regelverket fungerer også sånn at når vi
først har sagt ja til direktiver og forordninger innenfor et område,
vil nye direktiver og forordninger på det samme området automatisk
gjøre seg gjeldende. Derfor er vi nå dypt innvevd i egentlig alt
som kommer av energipolitikk fra EU, og det er demokratisk sett
veldig problematisk. Det binder oss til en markedsretting som strider
mot en stolt og sosialistisk tradisjon vi har i Norge, der kraften
eies og styres i fellesskap. Riktignok har kraftbransjen også fått
gjennomslag for liberalisering og sånn sett ødeleggelse av denne
stolte tradisjonen, helt egenhendig. Men med EUs energipolitikk
blir vi bastet og bundet til høyrepolitikk, også rettslig. Det begrenser
det politiske handlingsrommet til Stortinget, og dette er som sagt dypt
udemokratisk. Og gjennom EØS-avtalen har vi et overvåkningsorgan,
ESA, som skal kontrollere og disiplinere folkevalgte i Norge til
å følge EU snarere enn de andre interessene som vi er valgt til
å representere på Stortinget.
Vi trenger et oppgjør med denne tilknytningen.
Nylig truet Sverige med å trekke seg fra hele energiunionen. Norge bør
gjøre det samme. Alternativet er stadig mindre makt og myndighet
over svært verdifulle naturressurser. Allerede har vi mistet mye
kontroll gjennom å ta energipolitikken inn i EØS-avtalen, og derfor
er Rødt med på Senterpartiets forslag. FrP har et vagere forslag
som vi også kan støtte subsidiært.
9. jun 202610:12· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))
Rødt støtter denne lovendringen
fordi den innebærer strengere prioritering av strømmen. Vi kan ikke
ha det sånn i Norge at egen sikkerhet kommer i andre rekke i møte
med internasjonale tekgiganter som Google, TikTok og Microsoft,
for å nevne noen både faktiske og tenkte eksempler.
Samtidig mener jeg det er synd å begrense prioriteringen til
kun nasjonale sikkerhetsinteresser. Når det er et stort press på
forbrukssiden, trenger vi strengere prioritering enn som så. Rødt
har allerede, sammen med andre partier, fremmet spesifikke forslag
i denne sesjonen om et eget silingssystem for datasentre, et såkalt
konsesjonssystem. Der kan jeg legge til at FrP, som her i sted omtalte
seg som et parti som har gått i spissen for prioritering av kraften,
ikke har støttet noen av de forslagene.
Vi vet at datasentrene vil utgjøre et enormt
press framover på bekostning av småindustri og næringsaktører –
ofte bedrifter som trenger kraften for å kutte i sine klimagassutslipp.
Rødt har også foreslått et moratorium, en midlertidig stans i nye
tildelinger, inntil vi har et sånt konsesjonssystem på plass.
Vi kan ikke fremme disse forslagene på nytt,
siden de allerede er fremmet i denne sesjonen.
Vi fremmer derimot et annet og mer overordnet
forslag, som vi for så vidt også har tatt opp tidligere – ikke minst
i forrige stortingsperiode – og det er å få på plass et kriterium
for samfunnsnytte. Dette er et innspill som har kommet fra både milljøorganisasjoner
og fagbevegelsen. Vi skriver i forslaget, som også SV og MDG er
med på, at samfunnsnytten skal ta høyde for både natur, klima og
arbeidsplasser.
Jeg tror ikke det er så lett å få på plass
et sånt system, men jeg mener likevel at det trengs. Kraft er en
knapp ressurs. Da kan vi ikke behandle den som en hvilken som helst
vare. Vi må faktisk behandle den som en knapphetsressurs. Konsekvensene
av det motsatte er først og fremst et massivt press på naturen.
Det opplever vi egentlig allerede. Vi trenger magemål, og da trenger
vi enda strengere prioriteringer. Lovforslaget vi behandler i dag,
viser at det faktisk går an, hvis det er politisk vilje til det.
Rødt mener at vi bør gå enda lenger. Med det er vårt forslag fremmet,
i tillegg til at vi støtter lovproposisjonen.
8. jun 202613:55· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Innst. 389 L (2025–2026), jf. Prop. 60 LS (2025–2026))
Rødt er som sagt bekymret for
at dette er en for stor myndighetsoverføring, for det kan komme
framtidige forordninger med stor betydning. Statsråden kaller det
for tekniske endringer, bestemmelser. Det kan ofte ha store konsekvenser,
selv om det er teknisk. Det vet vi fra andre EØS-debatter her i
Norge.
Norge har også noen spesifikke utfordringer,
som også pekes på i lovproposisjonen knyttet til industri som har
kuttet utslipp, men som kommer til å miste en del fordeler når de vederlagsfrie
kvotene forsvinner. Rødt har et anmodningsforslag som ikke får flertall
i dag, men jeg stiller nå spørsmålet likevel: Har regjeringen en
plan for denne delen av norsk industri, som er ganske bekymret for
framtiden? Selv om det finnes veldig mange gode argumenter for CBAM-loven,
har denne industrien noen spesifikke utfordringer.
8. jun 202613:53· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Innst. 389 L (2025–2026), jf. Prop. 60 LS (2025–2026))
Det er bra at statsråden sier
at han vil komme tilbake til Stortinget hvis det skulle skje endringer.
Det har vært diskusjoner knyttet til visse varer, som gjødsel. Det
vet vi at det har vært uenighet om i EU.
Jeg tenkte jeg skulle stille spørsmål om dette
som dreier seg om at norske myndigheter egentlig får en ganske bred
forskriftshjemmel til å gjennomføre underliggende rettsakter vedtatt
av EU-kommisjonen. Det betyr i praksis at det kan komme forordninger
knyttet til CBAM i framtiden som regjeringen har myndighet til å
innføre. Da delegerer man myndigheten bort fra Stortinget, den parlamentariske
forsamlingen, den folkevalgte forsamlingen, og over til myndighetene.
Det mener Rødt er problematisk. Man snakker også om nødvendige bestemmelser.
Jeg lurer på om statsråden kan kommentere akkurat denne myndighetsdelegeringen,
og om han ser noe problematisk i det.
8. jun 202613:44· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Innst. 389 L (2025–2026), jf. Prop. 60 LS (2025–2026))
Carbon Border Adjustment Mechanism,
CBAM, er EUs system for å hindre såkalt karbonlekkasje, altså at
klimagassutslipp bare flyttes fra ett område til et annet. Systemet
går ut på at EU priser utslipp av klimagasser fra visse varer som
kommer fra land utenfor EØS-området. Dette er det også gode argumenter
for å gjøre, ikke minst i lys av EUs eget klimakvotesystem, som
gir europeisk industri konkurranseulemper i møte med andre forurensende
aktører. Prisingen er ment å skulle hindre at Europas utslippsintensive
industri må flytte til land som ikke priser utslipp sånn som EU
gjør.
Vi vet at EUs klimakvotesystem allerede er
utfordrende, med høye og til dels uforutsigbare kvotepriser for
europeiske industribedrifter. Dette, sammen er usikkerhet knyttet
til utfasing av vederlagsfrie kvoter og den generelle innstrammingen i
kvotetaket, bidrar til betydelig usikkerhet for industrien i Europa
og kan svekke konkurranseevnen på tross av gode intensjoner med
CBAM. Derfor fremmer Rødt, sammen med Senterpartiet, et anmodningsforslag
knyttet Prop. 60 LS, om at regjeringen snarest utarbeider en strategi
for å sikre langsiktige og forutsigbare rammevilkår for norsk fastlandsindustri,
som altså mister konkurransefortrinn i utfasing av vederlagsfrie
kvoter under EUs klimakvotesystem.
Som eneste parti kommer Rødt også til å stemme
mot både lovproposisjonen og innlemmelsen av CBAM-forordningen i
EØS-avtalen. Det handler egentlig aller mest om at vi synes at regjeringens
framgangsmåte er kritikkverdig. Prosessen bærer preg av hastverk.
Utfallet av Stortingets stillingtagen framstår som forskuttert,
og det kommer til uttrykk i den overlappende behandlingen i både
energi- og miljøkomiteen og EØS-komiteen gjennom en kombinert lov-
og samtykkeproposisjon. Denne behandlingspraksisen, hvor lovgivningsprosess
og EØS-prosess løper parallelt og til dels i motsatt rekkefølge,
er ikke forenlig med sakens kompleksitet.
Samtidig er det en pågående revidering av EU-lovverket med
flere uavklarte spørsmål, og den forhastede behandlingsmetoden kan
svekke Norges reelle handlingsrom. Lovforslaget som i dag ligger
an til å bli vedtatt, gir dessuten norske myndigheter en bred forskriftshjemmel
til å gjennomføre underliggende rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen
til å fastsette supplerende bestemmelser som anses som «nødvendige»,
uten at det er nærmere avklart hva som ligger i dette. Det reiser
spørsmål om rekkevidden av den delegerte myndigheten og graden av
parlamentarisk kontroll, og det er det som er så problematisk at
vi ikke kan stemme for det.
8. jun 202612:44· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))
Oslofjorden er i en økologisk
krise. Rødt er med på tre forslag sammen med forslagsstillerne i
denne saken, og vi vil takke Miljøpartiet De Grønne for å fremme
og sette Oslofjordens tilstand på dagsordenen. Vi er også med på
tilrådingen, som handler om å få et prosjekt for å koordinere innsatsen
for å ta vare på Oslofjorden enda bedre.
Som vestlending vil jeg likevel si at Oslofjorden
ikke er en fjord i streng geologisk forstand. Den er ikke dannet
ved at en isbre har formet og fordypet en tidligere dal. Det betyr
ikke at Oslofjorden ikke er veldig verdifull, og at vi ikke er nødt
til å gjøre noe med den økologiske katastrofen som vi står overfor.
I enigheten om revidert budsjett, som kom i
går, er det 100 mill. kr mer til Oslofjorden. Det er ganske mye
i et revidert budsjett, men det er klart at det trengs veldig mye
mer. Den potten er fordelt på forskjellige tiltak, bl.a. tiltak
mot nitrogenforurensning. Vi vet at det er en enorm belastning for kommunene,
som ikke har spesielt god økonomi, og som kan ende opp med å ta
mye av regningen. Noe av potten handler om naturrestaurering. Noe
er penger til fiskere som trenger kompensasjon fordi de har mistet
sine fiskeområder.
Det er bra å vedta i denne salen, det skal
vi gjøre, men vi må også følge opp med penger. Det koster penger
å redde livet i Oslofjorden.
Jeg har likevel et lite hjertesukk. Det skjer
samtidig ting som forverrer tilstanden i Oslofjorden. Det å bygge
en sprengstoffabrikk i Hurummarka, som skal slippe ut utslipp i Oslofjorden,
er en betydelig forverring. Det er veldig trist at vi på den ene
siden driver med brannslukking, restaurering og tiltak og på den
andre siden åpner for enda større utslipp.
Når det er sagt, er jeg likevel veldig glad
for at Rødt er sammen med de røde og grønne partiene både i statsbudsjettet og
i revidert budsjett om å øke pengene til Oslofjorden. Jeg er også
glad for at det er på denne siden det er politisk vilje og handlekraft
når det gjelder å gjøre noe med det, for vi har en stor jobb foran
oss. Dette er bare starten. Oslofjorden er et folkekjært og viktig
natur- og friluftsområde for veldig mange. Da må vi på den ene siden
reparere, og på den andre siden håper jeg at vi får en større debatt
om tiltak som forverrer Oslofjordens tilstand, og hvordan vi kan
stoppe de til tiltakene.
Jeg tar opp forslagene Rødt er med på.
8. jun 202611:29· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
Jeg vil kommentere noen elementer
i denne debatten. Det ene er at plan- og bygningsloven faktisk er
en del av det kommunale selvstyret i dag. Det snakkes som om det
ikke er det, men plan- og bygningsloven er faktisk en lov som gir
kommunene rett til å si både ja og nei.
Så ble det sagt fra FrP at venstresiden er
mot all bruk av naturen. Det er feil. Rødt er for både bruk og vern
av naturen. Vi må finne balansen mellom de to, og kritikken vår
går nettopp ut på at balansen er for dårlig i det nye framforhandlede forslaget.
Utvalget som utredet dette, foreslo å stramme inn for å unngå ytterligere
økt bruk av motorferdsel i naturen, for å ta vare på balansen mellom
bruk og vern. Det er ingen i denne salen som er mot all bruk. Det
blir en stråmann.
Og så tilbake til de samiske interessene. Det
er riktig at Sametinget ble invitert til å følge oss på vår komitéreise,
men vi oppsøkte ikke Sametinget i Karasjok, og det var Rødt uenig i.
Jeg reiste og besøkte Sametinget selv, hadde et møte med representanter
for Sametinget på vegne av Rødt, diskuterte motorferdselloven og
fikk gode innspill derfra. Det som på en måte er nytt og kritikkverdig
og grunnen til at vi er med på et utsettelsesforslag, er at det
har kommet helt nye lovformuleringer som også angår samiske interesser,
som ikke har blitt konsultert. MDG nevnte noen. Formålsparagrafen
er endret, med virkning og konsekvenser for ikke minst samiske interesser.
Så vil jeg gjenta noe som jeg synes er et stort
paradoks, og som var en viktig beskjed fra Sametinget før de siste endringene
kom, og det er at når det gjelder mineralnæringen, ønsker man ikke
lokalt selvstyre, da ønsker man mer motorferdsel. Det er en skal-bestemmelse,
og ikke en kan-bestemmelse. Det betyr at kommuner som Kautokeino,
Karasjok, Porsanger, Tana og så videre ikke får lov til å si nei
til gruveselskaper hvis de skal gjøre mineralundersøkelser, mens
med andre aktører kan kommunene si nei. Det er det som i det nye forslaget
er § 30 – i det gamle forslaget er det § 29 –, og som Rødt, sammen
med SV, MDG og Venstre, foreslår å endre i tråd med innspillene
som har kommet fra blant andre Sametinget. Dette er bare et veldig
tydelig eksempel på at man ikke har hørt på disse interessene, og
det betyr mindre lokalt selvstyre og dårligere vern av naturen.
Det er ikke sånn at det alltid er en motsetning mellom de to tingene,
og det er dette et veldig godt eksempel på.
8. jun 202610:43· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
Det opprinnelige lovforslaget
har for så vidt blitt hørt – Norske Reindriftsamers Landsforbund,
NRL, har vært involvert, osv. Men det som har skjedd siden da, og
som er grunnen til at Rødt sammen med andre partier er med og fremmer
utsettelsesforslag, er at man ikke har hatt de nye endringene på
høring, og der er det en dramatisk endring, ikke minst i formålsparagrafen,
der man har tatt inn «annen tradisjonell kulturutøvelse», som statsråden
ikke kan svare på hva er. Jeg viser til et konkret eksempel i merknadene,
der man bl.a. definerer beltebilkjøring som «tradisjonell kulturutøvelse.
Hvis det er terskelen for hva man skal definere som tradisjonell kulturutøvelse,
vil jeg tro at dette kan vannes veldig ut. Så jeg bare spør igjen:
Mener statsråden at f.eks. beltebilkjøring er tradisjonell kulturutøvelse
på linje med andre samiske uttrykksformer?
8. jun 202610:40· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
Statsråden sa at dagens lov
har vært krevende å praktisere, men det er en del nye forslag som
kommer til å bli vedtatt i dag, som jeg også tror blir veldig krevende
å praktisere. Det ene gjelder definisjonen av «annen tradisjonell
kulturutøvelse», som jeg gjerne ønsker at statsråden skal kommentere
litt mer. I en av merknadene står det som sagt at beltebilkjøring
er annen «tradisjonell kulturutøvelse». Da blir spørsmålet: Hvordan
mener statsråden man skal tolke en sånn utvidelse, og kan han kommentere
hvordan det påvirker det vernet som Norges urfolk, samene, har i
dag? Det er det ene. Det andre er dette utvidete unntaket som skal
gjelde for familiemedlemmer, frivillige og innleid arbeidskraft,
som har kommet med i det nye forslaget. La oss stille et hypotetisk spørsmål:
Skal familiemedlemmer knyttet til gruveselskapet Nussir ASA kunne
ferdes fritt i utmark med den nye loven?
8. jun 202610:19· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
Rødt støtter utsettelsesforslaget
– vi er også med på det – som SV redegjorde godt for. Diskusjonen
om motorferdselloven har langt på vei blitt redusert til en konkurranse
mellom partier i det politiske sentrum og partier på høyresiden
som vil tillate mest mulig motorferdsel. Det har blitt et kappløp
mot bunnen.
Det finnes gode argumenter for å kjøre i utmark
og vassdrag, men dette må reguleres. Det må balanseres opp mot hensynet
til både natur, friluftsliv og samiske interesser. Både flertallet,
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, og det ene mindretallet,
Høyre, Senterpartiet og KrF, synes ikke å være opptatt av noen balanse.
I stedet er det bokstavelig talt tut og kjør.
Grepet for å sikre et felles rammeverk for
å ta vare på naturverdiene, ved å flytte reguleringen inn i plan-
og bygningsloven, er vannet ut. Hva som nå er terskelen for å beskytte
naturverdier, synes høyst uklart. Unntak utvides med den nye enigheten.
Det er ikke bare de som får unntak som skal få ferdes i utmarken
– også deres familiemedlemmer, løst tilknyttede frivillige og innleid
arbeidskraft skal få ta seg fram. I Nord-Norge forstyrrer dette
tamreinen. I Sør-Norge er det den utrydningstruede villreinen som
blir skadelidende.
Sametinget og samiske interesseorganisasjoner
har heller ikke blitt hørt når denne loven har blitt behandlet.
I stedet innføres det en særordning for gruveselskaper som Sametinget har
ropt varsko om, både med det opprinnelige forslaget og med den framforhandlede
enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. I motsetning
til hvordan det er med andre aktører, er det ikke slik at kommunene
kan gi gruveselskapene unntak. Nei, gruveselskap skal få unntak.
Det er en fullstendig urimelig forskjellsbehandling. Rødt fremmer, sammen
med andre partier, et forslag om å stanse denne forskjellsbehandlingen.
Ap og Frp har samtidig vannet ut beskyttelsen
av samiske interesser ved å legge til «annen tradisjonell kulturutøvelse»
i lovens formålsparagraf. En annen plass i innstillingen skriver de
at beltebilkjøring er å regne som tradisjonell kulturutøvelse. Det
minner aller mest om en dårlig nachspielidé.
Å tolke loven vil bli et minefelt. Det eneste
vi vet sikkert, er at skranker for både naturen, friluftsliv og
urfolks rettigheter er svekket. Dette er sterkt i konflikt med lovens
opprinnelige formål, som nettopp handlet om å beskytte naturen.
Siden loven kom i 1977, har motorferdselen bare økt. Svaret på denne
utfordringen er altså, fra flertallet i denne salen, å øke trafikken
enda mer. Rødt har vært villig til å forhandle om denne loven, også
å åpne for tilpasninger for kommunene, men ikke til systematisk
å undergrave natur, friluftsliv og samiske interesser.
Med dette er vårt forslag tatt opp.
21. mai 202614:49· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om ny modell for utjevning av nettleie (Innst. 285 S (2025–2026), jf. Dokument 8:171 S (2025–2026))
Sofie Marhaug (R) [14:49:25] (ordfører for saken): Jeg vil
takke representanten Lars Haltbrekken og SV for å fremme dette representantforslaget.
Det reiser nemlig en viktig og helt nødvendig debatt knyttet til
nettkostnader.
Selv om flertallet i komiteen ikke går inn
for noen endringer her og nå, heller ikke for forslaget til SV om
en brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie, er det like
fullt et faktum at det er geografiske forskjeller i nettleien. Nettleien varierer
fra om lag 20 øre per kWh i de rimeligste områdene til opp mot 90 øre
per kWh i de dyreste.
Det er ikke minst forventet store økninger
i nettleien i tiden framover. Tall fra Statistisk sentralbyrå viste
at den gjennomsnittlige nettleien i tredje kvartal 2024 økte sammenlignet
med året før, slik at nettleien på dette tidspunktet utgjorde den
dyreste delen av strømregningen. Norges vassdrags- og energidirektorat,
NVE, har også varslet en voldsom økning av nettleien fram mot 2030,
i rapporten «Framskriving av nettleie i lokalt distribusjonsnett
2024-2030».
Vi trenger en debatt både om hvordan nettleien
skal fordeles, og om hvordan vi kan holde kostnadene nede. Derfor
er det som sagt prisverdig at SV melder et forslag til løsning, som
får støtte fra Senterpartiet og MDG. Fremskrittspartiet og Senterpartiet
har i tillegg et forslag om en ny gjennomgang av nettleien.
For Rødts del har vi ikke like stor tro på
en slik brukerfinansiert utjevningsordning. Vi skulle heller ønsket
at mer av kostnaden for nettutbyggingen tas av staten generelt,
at man kan se for seg en større grad av skattefinansiering av f.eks. transmisjonsnettet.
Da ville det kanskje også tvunget seg fram en strengere prioriteringsdebatt
om hvor mye nett vi egentlig trenger. Mye handler også om å holde
kostnadene nede. Vi kunne også diskutert avkastningen til nettselskapene
og hvordan denne reguleres.
Selv om det ikke er noen forslag som ligger
an til å få flertall, håper og tror jeg at denne diskusjonen vil
fortsette, og også at det vil melde seg diskusjoner igjen om løsningene
på de store kostnadsøkningene som er i vente.
Takk for samarbeidet til komiteen.
19. mai 202614:04· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne
Tusen takk – man blir alltid
glad når man får bekreftet sitt eget verdenssyn! Jeg tror det er
veldig viktig at det også blir sagt i denne salen, sånn at man ikke
setter i gang å gjennomføre et betalingssystem som i praksis vil
føre til enda flere internasjonale tekgiganter i vår strømkø, og
ikke nødvendigvis de bedriftene jeg tror denne salen egentlig ønsker
at skal kunne gjennomføre nødvendige klimakutt, f.eks.
Tilbake til dette med tidsfrister. Statsråden
sa at han ikke er imot å sette tidsfrister, men spørsmålet var egentlig
et litt annet. Det var om statsråden tror at det å føre statistikk
over tidsbruken til NVE er en god bruk av tiden til NVE, eller om det
vil føre til mer tidsbruk og mer byråkrati.
19. mai 202614:02· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne
Jeg mistenker at jeg bare får
ett spørsmål, men jeg har to. Det første dreier seg om vedtaksforslag
II, «Stortinget ber regjeringen innføre frister for saksbehandlingen
til NVE og føre statistikk over saksbehandlingstiden.» Et genuint
spørsmål fra meg til statsråden er om statsråden tror dette vil
føre til kortere eller lengre saksbehandlingstid, simpelthen fordi
det blir mer byråkrati med å føre statistikk over saksbehandlingstiden
til NVE.
Det andre spørsmålet dreier seg om forslag
til vedtak XVII, der man skal utrede å betale for å stå i strømkøen.
Da lurer jeg genuint på hva som er statsrådens vurdering av hvilke
aktører som egentlig har råd til å stå i en sånn strømkø – om statsråden
i likhet med meg tror at det vil bety flere datasentre og færre
fiskeforedlingsfabrikker, for å ta et eksempel.
19. mai 202613:39· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne
Jeg vet ikke hvilken interesseorganisasjon
eller hvilke lobbyister som satt Høyre og Fremskrittspartiet på
sporet av – for alle praktiske formål – det samme representantforslaget.
Gjennomgangsrefrenget i forslagene er å kutte behandlingstider og
innføre nye og kreative grep som å betale for å stå i kraftkøen,
eller å tildele kraft på vilkår over en lav sko. Rødt er alene om
å stå utenfor en rekke av disse forslagene. Etter vår mening handler
det om å vise handlekraft uten egentlig å tenke så mye gjennom hva
man faktisk ber om.
For å ta den såkalte effektiviseringen av nettet
først: En samlet komité – unntatt Rødt – ber altså Norges vassdrags-
og energidirektorat, NVE, om å innføre tidsfrister for arbeidet sitt,
og attpåtil føre en statistikk over dette. Forstår egentlig det
store flertallet i denne salen hva slags byråkratiseringsreform
de ber om? For ikke å snakke om at man utviser en generell mistillit
til saksbehandlingen, som om NVE bare bruker tid på gøy. Det gjør
de selvfølgelig ikke. Det skal tas hensyn til både medbestemmelse,
natur og grundige konsekvensutredninger i forvaltningen.
Så til de potensielt ganske alvorlige grepene
som er ment til å skulle få ned strømnettkøen. Å få ned køen er
en intensjon vi deler, men svaret på dette må jo være mindre tut
og kjør og strengere prioritering. I stedet lefler flertallet nå
med å la noen aktører kjøpe seg plass i nettkøen. Vet dere hvem som
har betalingsvilje til det? Det er ikke nødvendigvis fiskeforedlingsfabrikken
eller den lokale gründeren. Det er datasentrene. De internasjonale
tekgigantene har betalingsvilje. De kan kjøpe seg fram i køen. Det
er også datasentrene som kan drive på vilkår. De har som regel dieselaggregater.
De kan drive hvis strømmen kobles ut. Det er selvfølgelig ikke bra
for klimaet, men det kan altså bli konsekvensen av at man gir flere
tildelinger på vilkår. Risikoen skyves over på fellesskapet, på
kraftsystemet vårt.
Når Statnett kommer med beskjeden om at de
ikke lenger vil tildele kraft til større prosjekter nord for Svartisen,
bør ikke politikernes svar være å skyte budbringeren, altså Statnett.
Det statlige foretaket forteller bare sannheten om konsekvensen
av elektrifiseringen av Melkøya og tildeling til KI-datasentre i
Narvik. Svaret fra oss politikere burde være å stanse elektrifiseringen
av Melkøya og si nei til nye datasenterprosjekter inntil vi får
et skikkelig konsesjonssystem på plass – og der skal faktisk Høyre
ha ros for å snuse på et sånt konsesjonssystem.
Rødt foreslår også et moratorium, en pause
for tildeling av datasentre. Vi er ikke alene om det. Det er en
bevegelse for det i resten av verden også. Vi trenger mindre tut
og kjør og strengere prioritering.
Med dette tar jeg opp våre forslag.
6. mai 202611:20· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Jeg synes det er spesielt at
statsråden undergraver denne rapporten og ikke svarer på spørsmålet
mitt. Hun hopper videre til nye argumenter fra datasenternæringen
istedenfor å innrømme at det hun sa i denne salen tidligere, ikke
står seg i møte med den rapporten SSB nå har lagt fram. Det er veldig
synd.
Statsråden sier videre at dette er en moderne
industri, og da har jeg et spørsmål som jeg egentlig lenge har vært
veldig interessert i å få svar på. I 2018 bestemte regjeringen Solberg
seg for å definere datasentre som såkalt alminnelig forbruk, slik
at de kunne få konsesjonskraft i kraftkommuner, altså veldig, veldig
billig strøm. Det er selvfølgelig ekstremt fordelaktig for datasenternæringen,
men man kan ikke på den ene siden definere datasentre som alminnelig
forbruk og på den andre siden kalle det for industri, for annen
industri får ikke den konsesjonskraften. Hvorfor opererer regjeringen
med to ulike definisjoner av hva datasenternæringen er?
6. mai 202611:18· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Jeg er uenig i at det er høyproduktivt,
og det mener jeg også denne SSB-rapporten slår fast. Statsråden
svarte ikke på spørsmålet mitt. Jeg sammenlignet det med prosessindustrien
og for så vidt også med petroleumssektoren. Rapporten slår nettopp
fast at kraftforedlende industri har høyere sysselsetting i forhold
til kraftforbruket sammenlignet med datasentre, og vi har også en
utvikling i datasenternæringen der det kreves stadig mer kraft uten
at man får veldig mye igjen. Det er fortsatt uredelig å sammenligne
permanente arbeidsplasser i næringslivet generelt med byggefasen
til datasentrene. Jeg spør igjen: Kan statsråden i hvert fall bekrefte
det som står i SSB-rapporten, nemlig at datasenternæringen har lavere
sysselsetting per megawatt enn det den kraftforedlende industrien
har?
6. mai 202611:16· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Jeg synes statsråden tar veldig
lett på denne analysen, for hvis hun har lest den, peker den på
at store datasentre sysselsetter færre per megawatt-time. Når statsråden
da skryter av at det nå kommer flere KI-datasentre, er jo det dårlig
nytt. Det er også uredelig å tenke at anleggsfasen eller byggefasen er
de tallene man skal operere etter. Vi må jo se på de permanente
arbeidsplassene. Jeg vil imidlertid tilbake til debatten tidligere
i vår, da statsråden sammenlignet datasenternæringen med prosessindustrien
og oljeindustrien. Kraftkrevende industri og petroleumssektoren
er viktig for norsk sysselsetting og verdiskaping. Når det gjelder
verdiskaping, når ikke datasenternæringen disse næringene til knærne
engang, noe denne rapporten slår fast. Jeg spør igjen: Mener statsråden
i lys av denne SSB-rapporten fortsatt at datasenternæringen vil bidra
til verdiskaping og arbeidsplasser på lik linje med prosessindustrien?
6. mai 202611:12· Innlegg
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Mitt spørsmål går til statsråd
Tung.
Strømforbruket i norske datasentre har eksplodert de
siste årene. Allerede i april i år hadde datasentre i Norge brukt
mer strøm enn de gjorde i hele 2022. Veksten er ute av kontroll,
og det støvsuger landet vårt for kraft.
For nøyaktig to måneder siden var statsråden
i denne salen og snakket om datasentre. Da forsvarte hun regjeringens
liberale holdning til datasenternæringen. Gjentatte ganger påsto
hun at datasentre er viktige bidrag til verdiskaping og arbeidsplasser.
Vi i Rødt tror ikke, og trodde heller ikke den gangen, på de påstandene,
men da vi spurte etter konkret dokumentasjon, ble vi og andre partier
beskyldt for å være uærlige og spre myter.
Nå har vi fått svarene statsråden ikke var
villig til å gi. I forrige uke publiserte Statistisk sentralbyrå
en analyse som viser at vi hadde rett om datasentrene. Datasenternæringen
sysselsatte 677 personer i 2024, og de bidro med litt over 1,2 mrd.
kr i direkte verdiskaping. For noen høres det kanskje mye ut, men
det er det ikke. Datasentrene er et enorm kraftsluk og brukte det
samme året 1,6 TWh strøm. Det er ikke mye valuta for pengene, for
å si det mildt. Annen industri kunne sysselsatt langt flere og bidratt
til større inntekter for fellesskapet med samme strømforbruk, noe
SSBs artikkel også peker på. Strømprisene kunne også blitt lavere
for folk og bedrifter uten det økte forbruket som disse datasentrene
da tar opp, uten å gi spesielt mye tilbake.
Mitt spørsmål er derfor: Mener statsråden fortsatt
at datasenternæringen bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser
som står i rimelig forhold til det enorme kraftforbruket som datasentrene
står for?
5. mai 202616:45· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))
Ja, det er lett å utrope seg
selv som forsvarer av naturen når andre partiene konsekvent går
mot naturen. Det er ikke riktig at Rødt, MDG eller SV er imot absolutt
alt. Det stemmer jo åpenbart ikke. Men det er riktig at vi er for
å se på andre alternativer. Det startet med 14 forskjellige lokasjoner
som nå er skrelt bort. Underveis har kriteriene endret seg. Det
svekker helt åpenbart tilliten til prosessen og utelukker alternativer
som oppfylte de gamle kriteriene. Det er som sagt lite tillitvekkende.
Til det rent konstitusjonelle: Det er to forslag
i dette representantforslaget. Det ene handler om markaloven, og
det andre handler om en ny mulighetsstudie. Da forventer vi at vi kan
diskutere plan- og bygningsloven og de planprosessene som er satt
i gang – nå er det statlige planer – og få svar på det. Jeg synes
det er litt synd at regjeringen ikke tar det på alvor. De kunne
i så fall ha sendt den ministeren som har ansvar for det.
Så til argumentene om egen sikkerhet. Jeg er
godt kjent med hva som er eksportregelverket. En stor svakhet i
eksportregelverket er at det er mulig å eksportere våpen og våpendeler
til f.eks. Israel, som bryter folkeretten konsekvent, når det går
via tredjeland, altså vår allierte USA. Vi vet at rakettdrivstoffet
som Chemring Nobel produserer, i all hovedsak går til USA, som bl.a.
sender det videre til Israel. Det er også derfor direktøren i Chemring
Nobel har sagt at han ikke kunne utelukke at noen av disse eksplosivene
har blitt brukt i Gaza. Jeg synes vi skylder denne debatten å være
litt ærlig om det, særlig når det framstilles som en diskusjon om
Norges eller Ukrainas sikkerhet. Det stemmer ikke. Ser vi på informasjonen
vi har fått i eksportmeldingen, har det gått fra Chemring Nobel
til USA og Tyskland.
Helt til slutt ønsker jeg å gjenta at det å
ta hensyn til naturen er en del av politikken. Vi må kunne ha politiske
debatter der man velger å ta hensyn til naturen. Det jeg og Rødt opplever
gang på gang, er at det nærmest blir latterliggjort som en forsinkelse,
et unødvendig hensyn eller et onde at vi må gjennom disse prosessene.
Men ærlig talt: Hvis ikke vi som er politikere på Stortinget, nasjonalforsamlingen,
tar ansvar for nasjonale naturverdier, er det ingen som gjør det.
Vi har et ansvar for å gjøre det, og det er veldig synd at det ikke ligger
an til å være et flertall for det i dag.
5. mai 202616:31· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))
Det er helt i orden, men nå
bruker jo regjeringspartiet selv sikkerhetspolitiske argumenter
i denne debatten, og da mener jeg det er naturlig å følge opp noen
av de i alle fall implisitte påstandene som kommer, som stemmer
dårlig overens med den dokumentasjonen vi har fått fra den samme
regjeringen. Jeg vil følge opp dette med tillit, for hvis det er
sånn at statsråden mener det er hvilket ståsted man har i utgangspunktet,
som betyr noe for om man har tillit eller ikke, mener jeg det er
en litt farlig vei å gå. Det er viktig å si at når de som er uenig,
blir presentert for ulike alternativer – og det har jo blitt sagt
tidligere i prosessen – samtidig som de opplever at kriteriene endrer
seg underveis, svekker det tilliten. Det er jo ikke sånn at man
skal bry seg om tillit bare fra dem man er enig med. Jeg gjentar
spørsmålet: Svekker det tilliten til denne prosessen at kriteriene
endrer seg underveis?
5. mai 202616:29· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))
Takk for svaret. Det går an
å forutsette at dette er lovlig. Det får vi bare ta statsråden på
ordet for, men at det svekker tilliten til prosessen, lurer jeg fortsatt
på.
Jeg har også et annet spørsmål, og det gjelder
en del av debatten vi har om dette. I eksportmeldingen som Stortinget behandlet
i fjor, kom det fram at Norge ikke sendte energetiske materialer
til Ukraina – dvs. RDX eller heksogen, som lages av Chemring – verken
direkte eller til allierte som videredonerte. Mesteparten gikk i
stedet til USA og Tyskland. Likevel peker altså regjeringen på Ukraina
og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, samtidig som vi
har fått dokumentert at det ikke går dit. Tvert imot har Chemring
sagt at de ikke kan utelukke at det har blitt brukt i Gaza. Hvorfor
bruker da egentlig regjeringen dette som argumenter?
5. mai 202616:28· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))
Mange reagerer på at kriteriene
for utbyggingen, altså planene, har endret seg underveis. Fra å
ha et kriterium om at anlegget skal være tre timers reisevei fra
Sætre og eksisterende sprengstoffproduksjon, har dette blitt redusert
til 45 minutter. Det utelukker en rekke alternativer, ikke minst
mer miljøvennlige eller naturvennlige alternativer. Egentlig undergraver
det også tilliten til prosessen når kriterier endres på den måten
underveis. Det svekker legitimiteten til dette prosjektet og skaper
naturlig nok reaksjoner lokalt. Det endrer også på hva som blir
definert som realistiske prosjekter og alternativer. Mitt spørsmål er
egentlig om det er akseptabelt eller i det hele tatt lov å endre
kriterier på den måten underveis.
5. mai 202616:15· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))
Hurummarka og Hurumhalvøya
rommer store naturverdier. Vi snakker om kystnær skog med betydelige
naturverdier. Mange i Oslo er glad i sin markagrense. Det er et
paradoks at vi ikke unner kommuner rundt Oslo å få et like sterkt
og godt vern av sin nærnatur. Derfor er Rødt med på å fremme et
forslag i dag om å regulere Hurummarka formelt som et vernet område
etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner.
Akkurat nå er nemlig store naturverdier på
spill. Planene om å bygge sprengstoff-fabrikk ved Tofte i Hurum
vil innebære nedbygging og inngjerding, med store konsekvenser for natur,
miljø og friluftsområder. Dette alternativet vil også innebære betydelige
nitrogenutslipp i Oslofjorden. Vi i Rødt er egentlig sjokkert over
at partier som sier at de bryr seg om Oslofjorden, kan gå med på
dette.
Nylig kom dessuten planprogrammet for utbyggingen. Dette
er nå sendt på høring, og jeg tror mange fikk seg en overraskelse
da de så hvor stort område som var omfattet. Om dette er en merkelig
form for overbudspolitikk, eller om man faktisk har planer om å
bygge ned så store verdier, er ikke godt å si. Begge deler er alarmerende.
Rødt foreslår, sammen med andre partier, at
det gjøres en ny mulighetsstudie. Vi går ikke med på påstander om
hastverk i denne saken.
I denne debatten framstilles det som om Chemring
Nobel er avgjørende for å redde Ukrainas framtid. En slik framstilling
er det lite hold i.
Det vi vet når det gjelder norsk våpeneksport
og rakettdrivstoffet og eksplosivene Chemring Nobel lager, er følgende:
Chemring Nobel leverer RDX-motorer til missilet Hellfire, som bl.a.
brukes i stor skala av Israel i Gaza. Den 10. februar i fjor besluttet
USA å selge 3 000 nye Hellfire-missiler til Israel, og 300 av missilene
ble levert kort tid før Israel startet angrepene på Iran i fjor
sommer. Vi har hørt fra direktøren i Chemring Nobel at han ikke
kan utelukke at norske komponenter har blitt brukt også i Gaza.
Ifølge stortingsmeldingen om våpeneksport som
Stortinget behandlet før jul, mottok USA nesten halvparten av alle eksplosiver,
bomber og missiler fra Norge. Av dette fikk Ukraina snaut 8 pst.
– og ikke noe av dette kom fra Chemring Nobel.
Hvis vi virkelig er opptatt av at det vi produserer,
skal gå til å forsvare Europa mot Putins aggressive, imperialistiske krigføring,
trenger vi en sterkere eksportkontroll – ikke å overlate det til
de såkalt frie markedskreftene. Hvis ikke blir de sikkerhetspolitiske
argumentene i denne debatten skinnargumenter for å rasere naturen
på Hurum. Det går ikke Rødt med på.
14. apr 202610:53· Innlegg
Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede og innføre et lobbyregister for Stortinget og regjeringen (Innst. 135 S (2025–2026), jf. Dokument 8:53 S (2025–2026))
Det ble av forrige taler stilt
spørsmål om hva som er formålet og hensikten med et lobbyregister.
La meg bare gjenta det: Hensikten med et lobbyregister er mer åpenhet
og å øke og styrke tilliten til demokratiet. Den har fått seg et
skudd for baugen i lys av Epstein-avsløringene. Det håper og tror
jeg Stortinget er enig om.
Det er selvfølgelig mange praktiske utfordringer
knyttet til et lobbyregister. Det går an å stille mange hypotetiske
og kverulerende spørsmål – hvis sånn og sånn og sånn – og derfor
er alle i denne salen enige om at vi skal utrede et lobbyregister.
Vi har ulike føringer for hvordan en sånn modell skal se ut. Rødt
har presentert noen rammer, men alle her er enige om at det skal
utredes.
Det som det er en viss uenighet om her, som
jeg synes er rart, og som jeg ikke opplever at noen egentlig forsvarer,
selv om det ligger i innstillingen fra presidentskapet, er at det
også skal utredes om det er behov for et lobbyregister. Det betyr
jo at noen i denne salen mener at det ikke er behov for et lobbyregister.
Det synes jeg er veldig spesielt. Rødt er krystallklar på at det
er behov for et lobbyregister. Derfor har vi et eget forslag der
det med en utredning av behovet er tatt vekk.
Vi kommer også til å støtte MDGs forslag. De
skjønner også at det ikke er nødvendig å utrede behovet for et lobbyregister.
Jeg registrerer at f.eks. Fremskrittspartiet ikke engang har tatt
ordet i denne saken. Er det et av de partiene som mener at det kanskje
ikke er behov for et lobbyregister? Dette er et av de partiene som
har svingdører mellom lobbyselskaper, PR-byråer og Stortinget –
til og med på øverste nivå, hos partilederen, som har gått fram
og tilbake mellom regjering, storting og First House. Dette gjelder
også andre av deres stortingsrepresentanter.
Jeg mener at det helt åpenbart er behov for
et lobbyregister. Og selv om vi støtter innstillingen – for det
er jo et skritt i riktig retning, som Venstre er inne på – synes
jeg det er skremmende at det er lagt inn en snublestein ved neste
korsvei, der man kan si: Nei, vi utredet og fant at behovet ikke var
der likevel. Det er noen partier i denne salen som åpenbart mener
at det kanskje ikke er et slikt behov. Det er vi i Rødt sterkt uenig
i. Jeg tror også at det norske folket er sterkt uenige i det. Vi
trenger mer åpenhet og innsyn, ikke mindre.
14. apr 202610:34· Innlegg
Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede og innføre et lobbyregister for Stortinget og regjeringen (Innst. 135 S (2025–2026), jf. Dokument 8:53 S (2025–2026))
Det er på overtid å innføre
et lobbyregister i Norge. Flere av oss, deriblant Rødt, har år etter
år tatt til orde for å innføre dette. Derfor er det gledelig at
det endelig er litt bevegelse i denne saken.
Bakteppet er likevel mørkt. Saken vi nettopp
diskuterte, er en del av det bakteppet. Epstein-avsløringene viser
at norske myndighetspersoner på ingen måte er skånet for påvirkning
– og ikke bare den legitime, demokratiske påvirkningen som vi alle
er avhengige av, men også påvirkning fra store, internasjonale pengeinteresser
med koblinger til kriminell virksomhet som menneskehandel. Det er
guffent. Det svekker også tilliten til demokratiet.
Et virkemiddel mot svekket tillit er mer åpenhet.
Det finnes selvfølgelig mange praktiske innvendinger mot et lobbyregister,
men Rødt mener at vi skylder innbyggerne i Norge å møte disse med
praktiske løsninger og mer åpenhet – ikke mindre.
Rødt kommer til å stemme for innstillingen
fra presidentskapet i dag, men vi fremmer også vårt eget forslag.
Grunnen til dette er at jeg mener at den enstemmige innstillingen
fra presidentskapet, altså fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
og SV, sår tvil om det er behov for et lobbyregister. Det er nemlig
ikke bare et lobbyregister som skal utredes. Hvis man leser innstillingen,
kan man se at det også skal utredes om det er behov for et lobbyregister.
Dette mener Rødt er å gå rundt grøten. Selvfølgelig
er det behov for et lobbyregister. Vi trenger ikke å utrede behovet for
registeret, selv om vi gjerne kan utrede hvordan et slikt register
skal se ut.
Tilliten til politikere blir nemlig svekket
av hemmelighold og konsentrasjon av makt og rikdom. Derfor er allerede behovet
der. Når en hel nasjon i tillegg rystes av Epstein-filene, mener
Rødt det er spesielt å sette spørsmålstegn ved dette behovet. Derfor
fremmer Rødt et løst forslag i dag. Vi sitter ikke i presidentskapet,
som står bak innstillingen, og må derfor fremme det som et løst
forslag. Det lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et utvalg med mandat til å utrede hvordan et lobbyistregister hjemlet
i åpenhetsloven eller annen egnet lov kan innføres, og på bakgrunn
av utvalgets arbeid komme tilbake til Stortinget med lovforslag
om innføring av et slikt register. Forslaget må inneholde registrerings-
og innrapporteringsplikt for lobbyister som bedriver påvirkningsarbeid
overfor stortingsrepresentanter, Statsministerens kontor eller den
politiske ledelsen i departementene, samt åpne for at forvaltningen
har adgang til å ilegge sanksjoner ved brudd på reglementet.»
Jeg refererte hele forslaget, for jeg innser
at løse forslag er vanskeligere å få oversikt over. Det er inspirert
av den finske modellen. Men vi mener at vi trenger ikke å utrede
behovet. Det er der. Vi trenger å utrede et lobbyregister.
9. apr 202616:00· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond (Innst. 184 S (2025–2026), jf. Dokument 8:101 S (2025–2026))
Klimaomstillingen må gjennomføres
på en måte som både er rettferdig og har folkelig støtte. Karbonprising
er et effektivt klimapolitisk virkemiddel. Samtidig vet vi at erfaringene
så langt viser at avgiftsøkninger uten tilstrekkelig demokratisk
forankring kan utløse betydelig motstand og egentlig føre til et
tilbakeslag i omstillingsarbeidet.
EUs system for utslippskvotehandel – altså
dette ETS2, som det snakkes mye om – kan innebære økte drivstoffpriser, også
i Norge, med de negative konsekvensene det kan ha for folks lommebok.
I så måte er opprettelsen av det sosiale klimafondet et av de mer
positive tiltakene som følger av EUs politikk på dette området.
Fondet legger til rette for omfordeling som kan komme vanlige folk
til gode og bidra til å styrke den demokratiske legitimiteten rundt
den nødvendige klimaomstillingen.
Når Norge har valgt å slutte seg til ETS2,
altså systemet for kvotehandel, blir det desto viktigere at Norge
ser på det sosiale klimafondet og, for den del, desto viktigere
med en sosial og rettferdig klimapolitikk her hjemme – mer gulrot
framfor pisk. Dersom norske innbyggere skal bære økte kostnader som
følge av ETS2, bør de også få ta del i tilbakeføringen av inntektene
fra ordningen. Selv om EU koordinerer ordningen og skal godkjenne
Norges gjennomføringsplan, er det norske myndigheter og folkevalgte
som har ansvaret for å demokratisk utforme de konkrete tiltakene
innenfor rammene av fondet. Derfor er det bra at MDG løfter denne
debatten i Stortinget.
Gitt de negative konsekvensene av EUs system
for utslippskvotehandel vil Rødt understreke at ETS2-regelverket åpner
for å gjøre unntak fra kvoteplikt for brenselsoperatører. Dette
handlingsrommet forutsetter at den nasjonale CO2-avgiften
ligger høyere enn kvoteprisen, samt at kravene i regelverket, bl.a.
knyttet til overvåking og rapportering av utslipp, er gjennomført
og oppfylt innen de fastsatte fristene.
Rødt mener det vil være klokt av Norge å se
på mulighetene for unntak, og sørge for at det blir gjennomført
på en grundig måte og ferdigstilt i god tid før de relevante fristene
i ETS2-regelverket, som vi allerede vet er utsatt, bare for å legge
til det. Det er nemlig ikke et mål at prisene skal øke bare for
å øke. Klimapolitikken må være rettferdig og treffsikker.
9. apr 202615:40· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))
Jeg ønsker å svare på innlegget
til representanten Sivertsen. Han har forlatt salen, men han kan
kose seg med stortings-tv i reprise for å høre mitt innlegg. Han
påsto at dette er et usolidarisk forslag fra Rødt. Det mener jeg
virkelig ikke det er. Det er ikke slik at Rødt er et parti som er
for å utarme jordkloden, verken i Norge eller i andre land. Det
er heller ingenting ironisk eller dobbeltmoralsk fra Rødts side
i vårt forslag i dag. Rødt har aldri vært naiv i møte med såkalt
grønne prosjekter, enten det er vindkraft eller andre luftslott.
Vi har faktisk vært det partiet, tror jeg, på Stortinget som har
vært aller mest kritisk til det. Vi har heller ikke vært dobbeltmoralsk
i Melkøya-saken kontra denne saken. Så den kritikken får FrP ta
et annet sted.
Jeg registrerer at FrP viser en rørende solidaritet
med vindindustri og batterifabrikker som ønsker seg dette kobberet. Det
får FrP stå for. Det vises ikke minst en rørende solidaritet med
den kanadiske storkapitalen. Jeg tror at Rødt ser i en annen ordbok
når vi slår opp begrepet solidaritet.
Så faller Arbeiderpartiet og Høyre veldig ofte
tilbake på de samme argumentene. De sier at de er opptatt av natur-
og miljøhensyn, men vi må veie ulike hensyn opp mot hverandre. Jeg
lurer egentlig på hva som skjer med naturens egenverdi når man gang
på gang konkluderer med at det er den som skal settes til side.
Det bekymrer meg ikke bare i denne saken, men i mange saker.
Jeg vil også stille spørsmål ved argumentene
om arbeidsplasser. Det finnes mange kreative arbeidsplassanslag
rundt omkring fra utbyggere i Norge. Jeg vil peke på noe helt reelt, nemlig
at når det gjelder påvirkningen på fiskeri, er det også snakk om
arbeidsplasser. Hva er det man har levd av i Norge i fortiden? Skal
vi ikke leve av det i framtiden også? Det er ulike hensyn å veie
opp mot hverandre her: Ja, det handler om naturen, men det handler
faktisk også om fiskeri, om villaksen, om fritidslivsinteresser
osv. Det handler om reindriften, ikke minst, som flere også har
vært inne på. Da velger man egentlig en ganske smal interesse opp
mot alle andre interesser når man sier at det kanadiskeide selskapet
skal få lov til å dumpe ikke 3 millioner tonn, slik som skjedde
på 1970- og 1980-tallet, men 30 millioner tonn gruveavfall. Det
har helt enorme konsekvenser – helt åpenbart. Dette er forutsigbart for
næringslivet, for vi har en forurensningslov som sier at man kan
trekke tilbake igjen tillatelser etter ti år. Dette har definitivt
Nussir vært klar over, det er derfor de har satt i gang dette arbeidet
– når tiårsfristen nærmer seg, slik at de ikke skal miste tillatelsen
umiddelbart, eller må søke på nytt. De er fullt klar over den risikoen
de tar – det er ikke synd på dem.
9. apr 202615:26· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))
Loven gir oss jo faktisk også
anledning til å trekke tilbake tillatelsen, og jeg har jo allerede
argumentert her for at jeg mener at det har skjedd endringer i naturmangfoldet
vårt som taler for det. Jeg har argumentert for at vi har erfaring
fra forrige gang som også tilsier at villaksbestanden vil bli påvirket.
Men jeg vil egentlig gjenta den andre delen
av oppfølgingsspørsmålet mitt, som jeg opplever at statsråden ikke svarte
på, nemlig det at vi har signert en internasjonal naturavtale, som
forplikter oss – det trodde jeg, iallfall – på en helt annen måte
enn før til å ta vare på særlig de bestandene som Norge har et særlig
internasjonalt ansvar for, de bestandene som kan forsvinne hvis
ikke Norge faktisk tar vare på dem. Villaksen er én sånn bistand
som Norge har et særlig internasjonalt ansvar for, og da er mitt
spørsmål: Kan ikke naturavtalen få konsekvenser for vurderingen
av tillatelsen som har blitt gitt til det kanadisk-eide selskapet
Nussir ASA?
9. apr 202615:24· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))
Det er jo ting som har endret
seg siden 2016, som jeg også nevnte i det forrige spørsmålet. Villaksbestanden
i Norge er mye mer truet nå enn den var i 2016. Det startet særlig
med at den ble listet som «nær truet» i 2021. Det er en helt konkret
forandring fra den gang til nå. Vi vet også – av kunnskap fra forrige
gang det var sjødeponi – at villaksbestanden i Repparfjordelva ble påvirket.
Derfor vil jeg gjenta spørsmålet mitt om ikke statsråden er bekymret
for det.
Det andre, som jeg vil stille et slags oppfølgingsspørsmål om,
som også er nytt siden 2016, er at vi siden den gang har signert
en internasjonal naturavtale, som forplikter oss på en helt annen
måte til å ta vare på ikke minst disse nasjonale ansvarsartene som
kan forsvinne hvis ikke Norge tar vare på dem. Er ikke statsråden
mer bekymret for at vi nå tillater et prosjekt som truer villaksen
vår?
9. apr 202615:22· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))
Det var snakk om ny kunnskap,
om det har det skjedd noe de siste ti årene, og jeg vil peke på
særlig én ting som har skjedd. Vi har fått en villaksbestand som
for første gang ble listet som «nær truet» i 2021. Vi vet fra 1970-
og 1980-tallet, da det var sjødeponi innerst i Repparfjorden – og
de fikk tillatelse til å slippe ut 3 millioner tonn, altså mye mindre
enn det de har tillatelse til nå, 30 millioner tonn – at det påvirket
livet i fjorden. Det påvirket ikke minst laksebestanden i Repparfjordelva,
og det tok mange år før den bestanden kom tilbake til normalen. Når
vi da har en krise, en naturkrise, der mange arter er truet, rødlistet,
og kan forsvinne for godt – også arter som vi ikke bare har et nasjonalt,
men et internasjonalt ansvar for å ta vare på – så lurer jeg på
hva statsråden tenker om villaksen og endringene som har skjedd
der siden 2016.
9. apr 202615:10· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))
Det har gått over ti år siden
Nussir ASA, som siden er kjøpt opp av det kanadiske gruveselskapet
Blue Moon Metals, fikk tillatelse til å dumpe 30 mill. tonn gruveavfall
i Repparfjorden. I henhold til forurensningsloven kan norske myndigheter
etter ti år trekke tilbake en slik tillatelse. Det er forutsigbart,
det er kjent – ikke minst for utbygger har det vært kjent hele veien.
Fremskrittspartiet sier at det er ulovlig. Det stemmer altså ikke
og vitner om at partiet ikke har satt seg inn i forurensningsloven.
Det vitner også om at partiet, i stedet for å bruke politiske argumenter,
tyr til juridisk skyggeboksing, og det er uredelig. La nå det ligge,
for det finnes andre partier på Stortinget som burde være i stand
til å støtte forslaget fra blant andre Rødt. Det er nemlig gode
og svært vektige grunner til å trekke tillatelsen tilbake.
Mye har endret seg siden 2016. Ikke bare har
Nussir gått fra å være et nordnorsk selskap til å bli kjøpt opp
av kanadisk gigantkapital – vi har også fått enda mer kunnskap og
innspill om de katastrofale følgene av sjødeponiet. Repparfjorden
er sentral som en nasjonal laksefjord, og den påvirker også Repparfjordelva.
Som Forum for natur og friluftsliv i Finnmark har pekt på, var konsekvensene
store forrige gang det var sjødeponi i Repparfjorden, både for torskestammen
i fjorden og laksen i elven, og det tok mange år å gjenopprette
laksestammen. Villaksen er stadig mer truet, det har også skjedd
siden 2016. Norge har et nasjonalt, for ikke å si internasjonalt,
ansvar for å ta vare på denne bestanden. Rødt vil også understreke
at Vest-Finnmark Kystfiskarlag trekker fram situasjonen for fiskerne
i nord som kritisk. Det har også skjedd siden sist. At vi med viten
og vilje tillater forurensning som forverrer deres situasjon, er
alarmerende.
Reinbeitedistrikt 22 peker på at Repparfjorden
og tilgrensende landområder er viktige for den samiske reindriften. Jeg
vet at de snakker sant, for jeg har vært på besøk i Repparfjorden
og sett reinsdyr på sommerbeite med egne øyne. Nussir ASA har bekreftet
at selskapet i 2025 startet opp aktivitet i området uten nødvendige
tillatelser. Også dette er et argument for å trekke tilbake tillatelsen.
Vi snakker om et selskap som viser liten respekt for norsk lov.
Rødt vil appellere til partier som i mange
sammenhenger er opptatt av natur og menneskerettigheter. At FrP
ikke vil støtte forslagene våre, er ikke så overraskende, men at
Arbeiderpartiet også aviser dem, skuffer meg. Jeg vil på det sterkeste
råde partiet til å snu.