OverStortinget

Europakommisjonens forslag til regelverk for transeuropeisk energiinfrastruktur og konsesjonsprosedyrer, den såkalte nettpakken, er nå til behandling i medlemslandene og i Europaparlamentet. Det er nettopp mens regelverket er til behandling, før det blir vedtatt, at vi engasjerer oss i saken. Derfor har jeg henvendt meg til energikommissær Dan Jørgensen med klare norske synspunkter, noe jeg mener er en stor fordel. Det er nå vi har anledning til å påvirke hvordan regelverket blir seende ut. Arbeiderpartiets løfter i forbindelse med behandlingen av tredje energimarkedspakke i 2016 står selvfølgelig ved lag. Beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser er fortsatt en suveren beslutning fattet av norske myndigheter. Dette gjelder også for alle andre land i Europa. Det er ikke et særnorsk fenomen at nasjonale myndigheter bestemmer i slike spørsmål. Interpellanten hevder dette løftet er uforenlig med EUs nye nettpakke. Det finnes det ikke dekning for å påstå. Det finnes ikke noen vedtatt nettpakke, altså er det ingenting per i dag å si ja eller nei til – nettpakken er til politisk behandling. Derfor er det helt riktig å gjøre det regjeringen har gjort, som er å gå inn og jobbe for å sørge for å få fram det som er i norske interesser. Prosessen foregår akkurat nå – det er nå vi må gjøre det. Det ville vært uansvarlig og merkelig å ikke forsøke å få til endringer i tråd med norske interesser. Europakommisjonen foreslår i nettpakken en mer sentralisert styring av nettutbyggingen i Europa, og tiltak for mer effektive konsesjonsprosesser for utbygging av fornybar energi og nett. Forslaget om et sentralt scenario har vært oppe i diskusjonene i EUs råd, dvs. mellom medlemslandene. Kommisjonen har presisert at eventuelle nye medlemslandsforbindelser fortsatt skal besluttes av nasjonale myndigheter. For Arbeiderparti-regjeringen er det grunnleggende at hvert enkelt land fortsatt har nasjonal kontroll og myndighet til å beslutte utvikling av egne strømnett og mellomlandsforbindelser, og at disse tiltakene ikke går på bekostning av sosial aksept, lokal forankring eller tilstrekkelig utredning av miljømessige konsekvenser. Ansvaret for utviklingen på drift av transmisjonsnettet må fortsatt ligge hos systemoperatørene – i Norges tilfelle hos Statnett. Det er de som har den nødvendige erfaringen og kunnskapen for å vurdere behovet for utvikling og investeringer i transmisjonsnettet. Scenarioer utviklet sentralt i EU kan ikke være det eneste grunnlaget for slike beslutninger. Dette har jeg understreket i min dialog med energikommissæren. Et annet av forslagene i nettpakken går ut på at en andel av flaskehalsinntektene skal benyttes til å finansiere prosjekter av felleseuropeisk interesse. Dette forslaget er regjeringen uenig i. Som det går fram av min dialog med energikommissær Jørgensen, mener jeg at Norges andel av flaskehalsinntektene skal komme folk og bedrifter i Norge til gode. Dette synet har støtte hos flere medlemsland. Det virker som Kommisjonen nå har en god dialog med Sverige og andre medlemsland, og at det vil kunne komme betydelige justeringer i ordlyden for akkurat disse reglene. EUs 27 medlemsland forhandler nå om en endelig versjon av nettpakken, som også må godkjennes av de folkevalgte i Europaparlamentet. Først når denne behandlingen er ferdig, vil vi på norsk side vurdere om dette er regelverk vi er forpliktet til å ta inn, og hvilke tilpasninger som eventuelt kan være aktuelle.