OverStortinget

La meg innlede med å si at jeg er glad for muligheten til å belyse det som er et svært viktig tema for regjeringen. Norge er i dag i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Betydningen av politiet og PSTs samfunnsansvar i hele krisespekteret framgår av totalberedskapsmeldingen, Nasjonal sikkerhetsstrategi og regjeringens plan for Norge. Betydningen av statens sivile maktapparat som en bunnplanke i den sivile beredskapen tas på største alvor i regjeringen. Regjeringen har satset på økonomisk styrking, forbedret styring, regelverksutvikling, kompetanseutvikling og teknologi i virksomhetene. Siden 2021 er politiets driftsbudsjett økt med 6,5 mrd. kr, og i årets budsjett øker vi grunnfinansieringen med 196 mill. kr. Totalt er politiets handlingsrom økt med 474 mill. kr. Dette gir politiet økt kapasitet til å løse samfunnsoppdraget. Regjeringen har også varig styrket politiets innsats mot organisert kriminalitet og kriminelle nettverk, med 600 mill. kr i året fra 2025, en satsing som vi nærmest daglig ser resultater av. For PST har vi økt driftsbudsjettet med 668 mill. kr siden vi tiltrådte. I tillegg til budsjettøkninger har regjeringen sørget for bedre styring og tettere samarbeid mellom EOS-tjenestene. Politiet trenger kompetanse som møter dagens og framtidens kriminalitet. Dette forutsetter at politiet får tilstrekkelig handlingsrom til å utvikle virksomheten. Da er det utfordrende med politisk detaljstyring på hvilken kompetansesammensetning politiet skal ha, som krav til politibemanning. Arbeiderparti-regjeringen styrer derfor politiet på hvilke resultater politiet skal oppnå for innbyggerne og samfunnet. Jeg har tillit til politiet. Det er de som er nærmest til å vite hvilke virkemidler som mest effektivt løser samfunnsoppdraget. Regjeringen prioriterer regelverksarbeid. Eksempler på lovforslag som er vedtatt av Stortinget, er lovfesting av PSTs oppdrag som innenlands etterretningstjeneste, hjemmel for at PST kan behandle åpent tilgjengelig informasjon, og kriminalisering av bidrag i skadelig påvirkningsvirksomhet fra fremmed etterretning. Regjeringen jobber også med lovendringer for å ramme kriminelle nettverk. Regjeringen har påbegynt arbeidet med å utvikle langsiktige planer for politiet og PST. Politirolleutvalgets rapport vil være et viktig grunnlag i arbeidet med den langsiktige planleggingen for politiet. Planarbeidet ses i sammenheng med langtidsplanen for sivil beredskap. Planarbeidet som nå er igangsatt på sivil side, legger til rette for at politikkutformingen på sivil og militær side i større grad ses i sammenheng. En annen satsing som ses i sammenheng med det langsiktige planarbeidet, er arbeidet med en samlet og helhetlig styrking av digitaliseringsarbeidet i politiet. Over tid har politiet blitt hengende etter den digitale utviklingen. Dette går ut over kriminalitetsbekjempelsen, beredskapen og sikkerheten i samfunnet. Et av hovedmålene i totalberedskapsmeldingen er å gjøre samfunnet bedre forberedt på krise og krig. I fjor fikk derfor Politidirektoratet og PST hvert sitt oppdrag om å vurdere hvilke roller virksomhetene bør innta øverst i krisespekteret. Rapportene følges opp i det langsiktige planarbeidet for virksomhetene. Regjeringens plan for Norge er tydelig på å styrke sikkerhet og beredskap. Grepene som jeg nå raskt og summarisk har redegjort for, viser bredden i hvordan vi følger opp dette når det gjelder politiet og PST. Virksomhetene er helt sentrale aktører i totalforsvaret, og det vil også komme til uttrykk gjennom øvelser og annen aktivitet i totalforsvarsåret 2026, som vi allerede har sett bl.a. under Cold Response.