OverStortinget

Inkassovirksomhet er viktig for å opprettholde et fungerende kredittmarked og en sunn samfunnsøkonomi. Ved å sikre at bedrifter får betalt for solgte varer og tjenester, bidrar inkasso til å opprettholde tilliten i det norske kredittsystemet ved å sikre at forpliktelser blir fulgt opp. Det er samtidig helt avgjørende at inkasso foregår på en ryddig og hensynsfull måte og innenfor strenge rammer, som bidrar til at folk får gjort opp for seg uten å påføres unødig merbelastning. Derfor er en inkassolov som sikrer en effektiv inkasso med proporsjonale sanksjoner, svært viktig. Inkassovirksomhet skal bidra til å løse saker – ikke forsterke folks gjeldsproblemer. Fra Senterpartiets side oppfatter vi at det ligger et langt og omfattende lovarbeid til grunn for den nye inkassoloven som vedtas i dag. Gjeldende inkassolov ble vedtatt så langt tilbake som i 1988, og mye er endret i samfunnet siden den gang, ikke minst når det gjelder digitalisering, netthandel og ulike former for kredittkjøp, og hvordan utviklingen i dette har påvirket inndriving av fordringer, bl.a. gjennom automatisering. Veksten i antallet inkassosaker de siste årene gjør det overmodent å få på plass en oppdatert lov. Inkassoloven bygger på en vanskelig balansegang mellom hensynet til en effektiv inndriving av fordringer på den ene siden og hensynet til skyldneren på den andre siden. Lovforslaget innebærer en modernisering av loven som i stort ivaretar de to hensynene på en balansert måte. Senterpartiet mener loven vil styrke rettssikkerheten til den som skylder penger, ved bl.a. å lovfeste bedre krav til rutiner, kompetanse og oppdragsavtaler. At det stilles krav om mer informative inkassovarsler og betalingsoppfordringer, er grunnleggende nødvendig. Folk må forstå og føle trygghet for at de krav de blir presentert, er i overensstemmelse med lov og god inkassoskikk. Tydeligere regler for inkassoforetak om inndriving av urettmessige krav og regler for når det er reist innsigelser mot kravene, samt ved klager på inndrivingen, er nødvendig for å styrke rettssikkerheten. Som det framgår av innstillingen, er det i hovedsak bred oppslutning om regjeringens lovforslag, men på enkelte områder har flertallet, deriblant Senterpartiet, foreslått justeringer. Det gjelder bl.a. forslaget om innstrammingen i advokaters adgang til å drive med fremmedinkasso. Selv om omfanget er begrenset og synkende, er det fortsatt enkelte små og mellomstore virksomheter som benytter sin faste advokat i inndriving av fordringer. Det kan være både praktisk og kostnadseffektivt at advokaten fortsatt kan bistå i inndrivingsfasen uten en særskilt inkassobevilgning. Advokatvirksomhet er allerede underlagt strenge regler for håndtering av klientmidler og økonomisk kontroll, hvilket fortsatt bør være tilfredsstillende. Vi merker oss at lovforslaget er tilpasset slik at den nye inkassoloven vil tilfredsstille EU-direktivets krav til regulering. Det er en fordel for norske skyldnere og inkassoforetak å kun måtte forholde seg til én lov ved å implementere direktivet på denne måten, forutsatt at dette ikke svekker konkurransen eller påfører næringslivet unødvendige kostnader.