• 10. jun 202614:54· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Jeg viser til statsrådens innlegg. Hadde man hatt to tanker i hodet på en gang, hadde vi vel strengt tatt ikke stått og diskutert denne saken i dag. Senterpartiet er opptatt av lokal forankring. Vi er opptatt av å lytte til bl.a. Vega kommune som ønsker bærekraftig utvikling. De ønsker selvfølgelig å ta vare på verdensarvsamfunnet sitt. Senterpartiet mener det er helt feil at det skal sitte folk i Oslo og late som de kjenner Vega bedre enn vegværingen. Det vet de best lokalt. Men det er vel det som til syvende og sist skiller Senterpartiet og Arbeiderpartiet også i denne saken: Vi mener at man lokalt er best egnet til å vurdere akkurat disse punktene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:43· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Som jeg sa i hovedinnlegget mitt i denne saken, handler dette om å ha to tanker i hodet samtidig, som er en evne vi med respekt å melde er nødt til å ha i denne salen. Jeg vil vise til replikkordskiftet med statsråden. Der fikk jeg dessverre ikke tatt en replikk til, men statsråden peker på vedtak som ble gjort da Senterpartiet satt i regjering, med kompensasjon. Ja, det er helt rett at det ble gjort når vi satt i regjering, og kompensasjon er bra, men det er fortsatt et spytt i havet sammenlignet med det som kunne ha vært alternativet. Og debatten i dag og vedtaket som vi gjør i saken i dag, viser primærstandpunktet til Senterpartiet og avslører Arbeiderpartiet i så henseende. Jeg vil oppfordre representanter fra Arbeiderpartiet til å dra opp til Vega, snakke med tidligere ordfører Andre Møller og høre hva han sier i denne saken, hvor de har kjempet og kjempet. Eventuelt kan de snakke med fylkespolitikerne fra Nordland Arbeiderparti, som jeg selv har sittet i fylkesrådet sammen med, som har jobbet med denne saken gjennom å vise til Vega. I tillegg viser statsråden til at han ikke var kjent med at Norge etterlever regelverket strengere enn UNESCO. Jeg viste i mitt innlegg til veilederen fra UNESCO, som statsråden da ikke fikk med seg, men den sier: Derfor er forvaltningens rolle å håndtere kontinuitet og endring på en måte som opprettholder verdensarvområdets fremragende verdier, samtidig som det bringer fordeler til samfunnet. Dette sier altså UNESCO, og det mener jeg vi må ta innover oss i Norge, og lytte til. Det er en langt friere praksis enn den Norge opererer etter i dag. Nå bør statsråden være kjent med dette, ettersom jeg har nevnt det to ganger. Eventuelt kan man lese kapittel 2 i den veilederen som ble publisert i februar 2026. Senterpartiet er selvfølgelig opptatt av verdensarv. Vi skal ha verdensarv i Norge, men man må ha to tanker i hodet samtidig, og når UNESCO selv ser verdien av næringsutvikling og verdiskaping i symbiose med verdensarven, tenker jeg at Norge også må gå i den retningen. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet stemmer for innstillingen. Det er bra, men jeg skulle også ønske at de stemte for det forslaget som sier at det ikke automatisk skal være nei og statlige innsigelser til slike prosesser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:28· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Senterpartiet er for verdensarv. Det er en gave til Norge og for så vidt til verden. Samtidig vet vi at verdensarv kan være alt fra enkle bygg til store arealer, som på Vegaøyan. Arbeiderpartiet i Nordland har både lokalt på Vega og i fylket blitt møtt med døve ører fra regjeringen. De er sikkert glad for at Senterpartiet iallfall velger å lytte til dem. Statsråden viser til at det er gitt 10 mill. kr som kompensasjon. Det er vel og bra, men med respekt å melde er det bokstavelig talt et spytt i havet sammenlignet med den verdiskapingen næringsaktivitet kan gi. Så jeg lurer på: Hva er bakgrunnen for at regjeringen og Arbeiderpartiet legger seg på en langt strengere linje enn UNESCO selv når de vurderer samhandling mellom verdensarv og næringsaktivitet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:11· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Verdensarvstatus skal være en styrke for lokalsamfunnene, ikke en hemsko for utvikling, bosetting og verdiskapning. Norge kan ikke føre en politikk som setter lokk på lokalsamfunn. Senterpartiet er derimot opptatt av å utvikle samfunn. I alle år har man forvaltet verdier som har fått status som verdensarv, for eksempel på Vegaøyene i Nordland, og evner å ha to tanker i hodet samtidig: verdiskapning og ivaretakelse av verneverdige verdier. Erfaringer fra flere verdensarvkommuner viser at det i dag kan oppstå en ubalanse mellom statlige krav og lokale utviklingsmuligheter, og at statlige vedtak og innsigelser i praksis kan begrense muligheten lokalsamfunn har til å utvikle seg. For Senterpartiet er dette et helt grunnleggende prinsipp: Vi skal ta vare på kultur- og naturarv, men vi skal også legge til rette for aktivitet, arbeid og verdiskapning i hele landet. Senterpartiet vil særlig framheve betydningen av lokal medvirkning og reell dialog. For å sikre legitimitet og tillit til forvaltningen er det avgjørende at berørte kommuner får delta i ordinære planprosesser, og at statlige myndigheter ikke overstyrer lokaldemokratiet gjennom automatiske innsigelser. På denne bakgrunn vil Senterpartiet støtte komiteens tilråding om å sikre at kommuner med verdensarvstatus ikke hindres i å utvikle næringsvirksomhet som ikke skader verdensarvverdiene. I tillegg støtter Senterpartiets forslag 1 og 2. Det innebærer både å sikre at statlige innsigelser ikke automatisk stopper utvikling, men at de behandles gjennom ordinære planprosesser med reell dialog, og å vurdere bedre ordninger for kommuner som blir påført økonomiske tap som følge av statlige vedtak. Samtidig er Senterpartiet mer skeptisk til deler av forslaget som kan føre til mer byråkrati og økt statlig styring. Forslag 3 om å etablere et nytt nasjonalt rammeverk og forslag 4 om ytterligere nasjonale retningslinjer kan i praksis innebære flere krav, mer regelverk og et sterkere statlig styringstrykk overfor kommunene. Det er etter vår vurdering ikke veien å gå. Det er også uklart hva rammene for en kompensasjonsordning vil være, og vi er bekymret for at dette vil kunne føre til større grad av vern under dekke av kompensasjon. Senterpartiet er tilhenger av bruk framfor vern, for norske kommuner trenger mer handlingsrom, ikke mindre. Vi trenger færre statlige føringer og mindre detaljstyring som svekker lokalt selvstyre. Verdensarvkommunene har ulike behov og forutsetninger, og det er nettopp gjennom det lokale folkestyret at de beste løsningene blir til. UNESCO har selv i sin nye forvaltningsveileder skiftet fokus fra å forhindre endringer og utvikling til nå å skulle håndtere endringer og utvikling. Jeg siterer fra veilederen: «Derfor er forvaltningens rolle å håndtere kontinuitet og endring på en måte som opprettholder verdensarvområdets fremragende verdier, samtidig som det bringer fordeler til samfunnet.» Dette er helt i tråd med forslaget som Senterpartiet stemmer for i denne sak. Det viser at UNESCO selv ser utfordringene som tas opp i denne saken, og da skulle det vel blott bare mangle at den norske stat legger seg på den samme linjen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:17· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

  Styremøtet i Innovasjon Norge er 17. juni. Da får vi vel svar på mange av de spørsmålene som mange lokalsamfunn og regioner har rundt omkring i hele landet, i og med at vi ikke får flertall i denne saken. Men statsråden viser til styringsdialogen og eierstyring av Innovasjon Norge, som staten eier, og hvor statsråden har møter, så jeg tillater meg å spørre: Hvor aktiv er staten i styringsdialogen med Innovasjon Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:15· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

  Som sagt er også Senterpartiet enig i at potensialet for effektivisering i Innovasjon Norge. Det handler ikke om dét. Det handler om hvordan man skal effektivisere Innovasjon Norge. Der er vi åpenbart litt uenige, i og med at vi mener vi bør skjerme de regionale kompetansemiljøene rundt omkring i landet, som er til stede der verdiene skapes i landet vårt. Jeg registrerer at statsråden ikke svarte på mitt foregående spørsmål angående konsulentbruk, så la meg omformulere det. Ser statsråden med potensialet for å ytterligere innstramme og spare penger på konsulentbruk i Innovasjon Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:14· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

  Senterpartiet har forståelse for og er enig i behovet for effektiviseringer i Innovasjon Norge, så jeg kjøper ikke premisset til statsråden, som hun framholder i sitt innlegg. For det er klart at det er behov for å se på Innovasjon Norge i stort. Men i den forbindelse tillater jeg meg å spørre statsråden: Hvor mye skal det nedbemannes på hovedkontoret i Oslo? Hvor mye skal det nedbemannes på utenlandskontorene til Innovasjon Norge? Og ikke minst Innovasjon Norges konsulentbruk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:08· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

  Denne saken handler om hvor vi mener verdiskapingen skal skje i Norge – om vi mener innovasjon og næringsutvikling skal bygges nedenfra og i hele landet, eller om stadig mer skal samles i de større byene og lenger bort fra folk og bedrifter. Senterpartiet mener det første. Derfor har vi fremmet disse forslagene. Når man ser på hvor verdier faktisk hentes, og ikke på hvor hovedkontorene til selskapene er, er det åpenbart at det er rundt omkring i landet vårt. Innovasjon Norge er kanskje et av de viktigste verktøyene vi har for å hjelpe små og store bedrifter med å lykkes. Da sier det seg selv at Innovasjon Norge må være tett på næringslivet, der næringslivet faktisk er. Man må kjenne folk, kjenne regionene og forstå mulighetene og utfordringene lokalt. Det er nettopp derfor vi reagerer når det nå foreslås omfattende strukturendringer som i praksis betyr sentralisering, og at det foreslås uten at medeieren, fylkeskommunen, blir involvert i forkant. Jeg forventer at statsråden i sitt innlegg svarer ut hvordan dette kunne skje. Senterpartiet er ikke imot effektivisering. Selvsagt må også Innovasjon Norge bruke ressursene godt. Men det er stor forskjell på å effektivisere administrasjonen og å bygge ned kompetansemiljøer i distriktene. Det kan faktisk ikke sammenlignes. Når regionkontorer svekkes, fagmiljøer flyttes og lokale funksjoner forsvinner, mister man noe viktig: nærheten til næringslivet. For oss i Nord-Norge er dette ekstra tydelig. Ta Nordland som et eksempel. Det er et langstrakt fylke med store eksportnæringer, sterke industrimiljøer, havbruk, reiseliv og enorme muligheter innen grønn omstilling. Skal vi videreutvikle og bygge på disse fortrinnene, trenger vi mennesker med kompetanse og beslutningskraft som er til stede i regionen. Jeg savner representantene Thorheim fra Høyre i Nordland og Olsen fra FrP i Nordland i denne debatten, og for øvrig hele nordlandsbenken – jeg er den eneste som er til stede. Jeg registrerer i innstillingen til saken at de mener det er greit å nedskalere innovasjonen i Nordland. Det er alvorlig når man truer fagmiljøene i Bodø og Førde. Derfor reagerer folkevalgte og næringsliv lokalt og regionalt. Det samme gjelder Vekst- og gründersenteret i Førde, som er et nasjonalt fagmiljø som over tid har bygget en unik kompetanse på entreprenørskap og oppstartsbedrifter. Det er vanskelig å forstå hvorfor slike miljøer skal svekkes i en tid hvor vi egentlig trenger mer innovasjon og mer regional verdiskaping, ikke mindre. Derfor mener Senterpartiet det er helt nødvendig å be regjeringen sikre en desentralisert struktur i Innovasjon Norge og sørge for at innsparingene ikke skjer ved å svekke regionkontorer og fagmiljøer ute i landet. I tillegg ber vi om at landsdekkende funksjoner utenfor Oslo videreføres, bl.a. i Førde og i Bodø. Det er skuffende at vi ikke får flertall for dette i dag, men Senterpartiet kommer til å fortsette å kjempe for økt verdiskaping i hele landet, og for at man høster verdier der verdiene faktisk er. Vi er for sterke regionale kompetansemiljøer. Vi mener alvor med at hele Norge skal tas i bruk. Da må også virkemiddelapparatet være til stede i hele Norge. Jeg tar opp forslagene i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:18· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Et tema vi ofte snakker om når vi diskuterer denne saken og mange andre saker, er samhandling mellom offentlige etater. Nå ser vi at tilstrømmingen av spesielt kokain til Europa er skyhøy. Tollerforbundet peker på at det er et større tilsig av kokain til Europa enn til USA. Det er jeg svært bekymret over. Kan statsråden si litt om hvordan hun vil styrke samarbeidet og samhandlingen mellom tollvesenet og politiet i Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:17· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Alle i denne salen er nok enig i at de som er syk, skal få helsehjelp. Avhengighet, bl.a. til narkotika, er en sykdom – det er absolutt alle enig i. Så er vi litt uenige i hva som er veien til målet. Plutselig ble det en redusert strafferamme for bruk og besittelse av narkotika. Hvilke signaler mener statsråden det sender til barn og unge i Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:16· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Som jeg nevnte i innlegget, er jeg svært bekymret over det økte omfanget av narkotika i samfunnet vårt. Enkelte steder hører jeg historier om at det er lettere å få tak i hasj enn øl i baren når man er ute på byen. Ingen av de tiltakene som er iverksatt av statsråden, synes å virke, gitt den statistikken som kommer. Statsråden peker på at de tiltakene som er foreslått i representantforslaget, ikke treffer. Hvordan vil statsråden redusere narkotikaomløpet i Norge, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:06· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Denne saken handler om framtiden til mange barn og unge som vokser opp i Norge. Narkotika er som gift i samfunnet, og noe som må bekjempes med en mer utvidet verktøykasse enn den som nå er tilgjengelig. Det finnes foreldre som ligger våkne om natten fordi de kjenner igjen signalene. Man oppdager at barnet sitt har forandret seg og trekker seg unna venner og familie. Det er fortvilelse når man kjenner at noe er galt, men ikke vet hvor man skal få hjelp. Bak hver statistikk finnes det et menneske. Bak hvert narkotikabeslag finnes det en ungdom som risikerer å bli rekruttert inn i et miljø som kan prege ham eller henne resten av livet. Senterpartiet er dypt bekymret over den utviklingen vi ser i samfunnet vårt nå. Norge er på toppen i kokainbruk i Europa. Det smugles mer narkotika til Europa enn til USA nå, ifølge Norsk Tollerforbund. Når stadig flere unge eksperimenterer med narkotika, og når bruk av illegale rusmidler i større grad framstår som normalt og risikofritt, kan ikke Stortinget sitte stille og se på. Vi må være ansvarlige og sørge for at innsats kommer tidlig, og at den fungerer. Når skolehelsetjenesten, psykologer og andre fagpersoner ser at en ungdom er i ferd med å havne på feil spor, må hjelpen komme raskt. Foreldre som står i en vanskelig situasjon, skal ikke bli stående alene. De skal møtes med støtte, råd og et system som faktisk fungerer. Senterpartiet mener at politiet må ha nødvendige virkemidler til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Kampen mot narkotika handler ikke bare om den enkelte bruker. Narkotikamarkedet er en sentral inntektskilde for organiserte kriminelle nettverk, og etterspørselen etter narkotika bidrar til å finansiere kriminalitet som rammer hele samfunnet. Derfor foreslår vi bl.a. å klargjøre regelverket sånn at politiet kan sikre digitale bevis gjennom undersøkelser av mobiltelefoner i relevante saker. Vi mener også at det er behov for tydeligere og mer forutsigbare regler for hvilke mengder narkotika som skal anses å være til eget bruk. Senterpartiets utgangspunkt er at forbud og forebygging må stå i sentrum for norsk narkotikapolitikk. Det krever et godt samarbeid mellom skole, helsevesen, kommune, politi og foreldre, men det krever også at samfunnet er tydelig på at narkotika ikke er en ordinær forbruksvare, og at bruk og omsetning har konsekvenser. Derfor fremmer Senterpartiet forslag som styrker muligheten for tidlig innsats, bedre oppfølging og mer effektiv forebygging. Blant annet mener vi at det å kunne bruke hund i skolen er viktig og riktig. Det handler om å skjerme de mange mot de få, om å stå opp mot de kriminelle miljøene som tjener penger på å rekruttere unge mennesker inn i rus og kriminalitet. Samtidig er det viktig for meg å sende et tydelig signal fra denne salen: Narkotika er ikke ufarlig, narkotika er ikke normalt, og vi skal aldri bli likegyldige til at flere unge trekkes inn i dette. Det sporet Norge er på vei i nå, er nærmest en tragedie. I USA har man mange steder sluppet opp på narkotikapolitikken, for nå å måtte stramme kraftig inn, fordi samfunnene har endret seg. Vit at Senterpartiet ikke kommer til å gi seg i denne saken. Det handler om hvilken framtid vi skal legge opp til for barna våre, og hvilket Norge vi vil ha.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:02· Innlegg

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Jeg vil først takke forslagsstillerne for å sette et viktig tema på Stortingets dagorden. Voldtekt er av de mest alvorlige forbrytelsene som begås, og skal behandles deretter. Ikke bare påføres de som utsettes for voldtekt, krenkelser som preger dem for livet, men det fratar folk en grunnleggende trygghet. Det å bli utsatt for voldtekt kan medføre alvorlige konsekvenser for en persons livskvalitet, psykiske og fysiske helse samt utdanning og tilknytning til arbeidslivet. Dessverre har voldtekt vært et underkommunisert samfunns- og folkehelseproblem i for mange år. Det er opprivende å se statistikken, som viser at så mange som én av fem kvinner og 3 pst. av menn opplever å bli voldtatt minst én gang i livet. Bak disse tallene og prosentene er det et stort antall mennesker som har fått sin integritet krenket på det aller verste. Voldtekt er en alvorlig straffbar handling, men de færreste voldtekter blir anmeldt til politiet. Mange velger å ikke anmelde voldtekt i frykt for ikke å bli trodd. Det er en fullstendig uholdbar situasjon. La meg understreke at arbeidet for å forebygge og bekjempe seksuallovbrudd er en prioritet for Senterpartiet. Det var det mens vi satt i regjering, og det er en forpliktelse som vi fortsatt vil følge opp. En viktig del av arbeidet de siste årene var at daværende statsråd Emilie Enger Mehl nedsatte voldtektsutvalget. Utvalgets utredning ble overlevert i mars 2024 og deretter sendt på bred offentlig høring. Forslagene fra utvalget følges nå opp i flere spor av de berørte departementene. Både gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, bevilgninger i de årlige budsjettene og gjennom tydelige styringssignaler i tildelingsbrev til Politidirektoratet om at innsatsen mot vold og seksuelle overgrep skal prioriteres, er seksuallovbrudd gitt et nødvendig løft. Men dette er ikke et ferdigstilt arbeid. Mange av de utfordringene som forslagstillerne peker på, vil derfor bli fulgt opp gjennom tiltak i opptrappingsplanen. Både tiltak for å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende tiltak i tjenestene og forebygging og styrket forskningsinnsats er i arbeid og samsvarer med anbefalingene fra voldtektsutvalget. Når Senterpartiet ikke støtter forslagene i innstillingen, er det ikke fordi vi er uenige med forslagsstillerne – tvert imot. Men vi ser heller ikke at det er et poeng at Stortinget skal gjenta i praksis den samme bestillingen til regjeringen som allerede er vedtatt og satt i arbeid. Når det er sagt, har Senterpartiet en klar forventning om at sittende regjering fortsetter det arbeidet som ble igangsatt i forrige periode. Vi må ikke komme i en situasjon som gir grunnlag for at utvalgets kritikk av at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad prioriterte dette feltet fram til 2022, fortsetter å være en realitet. Senterpartiets forventning er derfor at anbefalingene blir fulgt opp og omsatt til en helhetlig og samordnet politikk, der målrettet forebygging, bedre håndtering av voldtekt i straffesakskjeden og i helse- og omsorgssektoren bidrar til å snu en dyster statistikk. Senterpartiet vil bidra i dette arbeidet også framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:49· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

  Foregående taler holdt et veldig godt innlegg, og så å si alt som ble nevnt av representanten Farahmand, kan tiltredes. Hvis intensjonen med forslaget er å forhindre negativ sosial kontroll, legger man til grunn at de som bruker nikab og burka i dag, får bevege seg fritt når de ikke bruker det. Det mener jeg er naivt, og det framstår som at flere partier har en manglende forståelse av denne kulturen. Derfor er det også et behov for mer kunnskap, og det er akkurat det det blir flertall for i denne saken. Det viser at det er rett vei å gå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:20· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

  Senterpartiet støtter målet om et norsk samfunn bygget på åpenhet, tillit og ikke minst deltakelse. Det er liten tvil om at bruk av heldekkende ansiktsplagg i enkelte situasjoner kan skape utfordringer. Ansiktsdekning kan gjøre kommunikasjon vanskeligere og skape utfordringer knyttet til identifikasjon og sikkerhet. Det kan i noen sammenhenger også virke hemmende på deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, f.eks. i det offentlige, med kontakt og dialog med andre. Dette er problemstillinger vi må ta på alvor. Bruken av heldekkende ansiktsplagg synes å være marginal. Samtidig må vi erkjenne at dette er et fenomen vi vet relativt lite om når det gjelder omfang i Norge, og omfanget er reelt sett ikke så stort som enkelte skal ha det til. Forslagstillerne har argumentert for å forby nikab og burka for å forhindre sosial kontroll. Om mennesker bruker, eller blir pålagt å bruke, disse plaggene, er det ingenting som tilsier at et forbud vil forhindre sosial kontroll – tvert imot. Vi kan risikere enda sterkere grad av negativ sosial kontroll mot enkeltindivider. På bakgrunn av det står ikke argumentasjonen og intensjonen i tråd med forslaget i saken. Samtidig erkjenner Senterpartiet at vi trenger et bedre grunnlag for å vurdere om det eventuelt er behov for å utvide gjeldende forbud i undervisningssektoren til også å omfatte ander deler av samfunnet i Norge, og hva som blir konsekvensene av det. Burka og nikab representerer ikke hvordan de aller fleste muslimer praktiserer sin tro. Flere har pekt på at slike plagg i enkelte sammenhenger kan være knyttet til kvinneundertrykkelse, sosial kontroll og segregering. Nettopp derfor er det viktig at vi fører en politikk som faktisk virker, som løser reelle problemer, og som bygger på kunnskap. Det er bakgrunnen for forslaget til Senterpartiet og Høyre. Dette er etter Senterpartiets syn en balansert og ansvarlig tilnærming. Vi anerkjenner utfordringene som kan oppstå ved bruk av heldekkende ansiktsplagg, men vi ønsker at eventuelle nye tiltak skal være kunnskapsbaserte, målrettede og forholdsmessige.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:54· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Antakelser er ikke godt nok i denne salen. Jeg vil da spørre statsråden: Gitt at man ikke har sett til det bl.a. Forsvaret har gjort, vil statsråden ta initiativ til å se på de mulighetene som kan ligge der? Det handler om at man potensielt kan spare det offentlige for mange penger i utarbeidelsen for å få disse nye data- og kommunikasjonssystemene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:52· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Digitalisering av politiet er viktig og en sak jeg vet også statsråden er opptatt av. Vi er kjent med at politiet har data- og kommunikasjonssystemer som er fra tidlig 1990-tall, det er utdatert. Samtidig vet vi at andre offentlige etater kontinuerlig har utviklet sine kommunikasjonssystemer – f.eks. Forsvaret, som jeg selv har vært en del av, og har for øvrig også vært med på å utvikle program. Ser statsråden et potensial eller mulighet for å gjenbruke eksisterende teknologi og samarbeide med andre offentlige instanser, f.eks. Forsvaret, i anskaffelse av data- og kommunikasjonsplattformer på taktisk nivå for politiet, for å spare kostnader?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:35· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Som det framgår av innstillingen, er det bred enighet om selve forslagene i proposisjonen, som i hovedsak går ut på endringer knyttet til bruk av opplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer. Jeg bruker derfor ikke tid på å gjenta det som allerede er sagt fra saksordføreren og foregående talere. Jeg vil derimot knytte noen kommentarer til flertallsforslaget om skikkethetsvurdering. Å bli politi eller å jobbe i politiet krever integritet og skikkethet. Politiet er statens middel for å utøve makt mot egne borgere i fredstid, og således innehar enkeltpersoner mye makt og ansvar i tjenesten. I innstillingen til denne saken har det vært en diskusjon rundt skikkethetsvurderinger for dem som skal ta årsstudier ved Politihøgskolen. Et flertall i komiteen har fremmet forslag om dette, på linje med krav til plettfri vandel og politiattest, for opptak til videreutdanningstilbudene og masterstudier som gis ved Politihøgskolen. Argumentene for er at man må verifisere at personer som skal jobbe i politiet, er skikket, mens argumentene mot er at det kan føre til økt byråkrati. Etter overveielse har Senterpartiet landet på at vi støtter forslaget til flertallet i komiteen om et skikkethetskrav også for årsstudier. Når politiet nå sier at de ønsker å tiltrekke seg annen kompetanse enn kandidater med grunnutdanning som politi, mener vi det fordrer en vurdering av skikkethet. Selv om dette sikkert er vurderinger som skal sees på i forbindelse med politirolleutvalget, mener Senterpartiet at personer også uten bachelor fra Politihøgskolen bør kunne få mulighet til å ta etterutdanning ved Politihøgskolen om de jobber i politiet. Gitt dette mener vi at det er fornuftig å også vurdere skikketheten til disse personene. Jeg legger for øvrig til grunn at dette ikke skal medføre økt byråkrati, og at personer som allerede har fått en skikkethetsvurdering tidligere gjennom 3-årig utdanning på Politihøgskolen, ikke trenger å få en ny vurdering. Dette gjelder altså personer som ikke har gjennomgått en slik vurdering tidligere. I så måte kan jeg ikke se for meg at dette skal føre til vesentlig mer byråkrati. Senterpartiet mener at integriteten og denne kontrollfunksjonen er viktig å ivareta ved Politihøgskolen. Senterpartiet kommer derfor til å stemme for tilrådingens B i innstillingen, og dermed sikre flertall for å be regjeringen fremme forslag om at Politihøgskolen også kan fastsette krav om skikkethet før opptak til årsstudiet på Politihøgskolen, på lik linje med krav om plettfri vandel.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:00· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

  Lovendringen som i dag er til behandling, er lenge bebudet og resultat av en lang og omfattende lovprosess. Først med utredningen «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer» tilbake i 2016, deretter et omfattende lovarbeid i departementet som ble sendt på høring i 2023 og med påfølgende tilleggshøring i 2024. Konkret erstattes nå de gjeldende reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del og reglene om rekonstruksjonsforhandling i den midlertidige rekonstruksjonsloven. Et overordnet inntrykk etter de innspills- og evalueringsrundene og senere høringene er at erfaringene med den midlertidige loven anses som en forbedring sammenlignet med de tidligere reglene om gjeldsforhandling. Det har vært stor oppslutning blant næringsaktører om at det bør vedtas permanente regler som bygger på den midlertidige loven. Det å hindre konkurs i ellers levedyktige virksomheter har stor samfunnsmessig betydning. Formålet med lovendringene om å gjøre rekonstruksjonsreglene mer effektive, slik at det legges til rette for gode rekonstruksjonsløsninger, vil være et viktig instrument som kan redde levedyktige virksomheter fra konkurs. Jeg registrerer at også de få høringsinstansene som har hatt innvendinger til proposisjonen, i hovedsak er enig i lovforslaget etter at flere endringer er foretatt etter høringene. Senterpartiet merket seg også de relativt få innvendingene som har kommet til lovforslaget underveis i komitébehandlingen. Det er spesielt forslaget om å gjeninnføre prioritet for skatte- og avgiftskrav, og bekymringen for at dette vil svekke bruken av rekonstruksjon og gjøre rekonstruksjonsinstituttet mindre treffsikkert og effektivt. Senterpartiet tar dette på alvor. Samtidig er det viktig å påpeke at dette er et komplekst og omfattende lovforslag. En bør derfor være varsom med direkte å justere enkeltelementer for ikke å rokke ved helheten og uten at dette er tilstrekkelig vurdert. Når det gjelder den uttalte bekymringen for hvilken effekt lovendringene vil ha for små- og mellomstore bedrifter, mener Senterpartiet dette er noe regjeringen bør følge med på etter hvert som loven har virket en tid. Jeg viser for øvrig til forslaget som Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet har fremmet i dag om nettopp å utrede unntak fra fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav etter dekningsloven § 9-4 første ledd nr. 1, 3 og 4 ved rekonstruksjonsforhandling og konkurs.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202614:44· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (involvering av mindreårige i kriminalitet) (Innst. 351 L (2025–2026), jf. Prop. 57 L (2025–2026))

  Senterpartiet er bekymret for at kriminelle nettverk i stadig større utstrekning rekrutterer mindreårige til å gjennomføre kriminalitet på bestilling. Bakgrunnen for lovforslaget er et anmodningsforslag fra forrige periode. I forkant av lovprosessen har det vært noe ulik oppfatning av behovet for et nytt straffebud. Jeg mener utredningen og høringen klart viser behovet for å kriminalisere involverings- og rekrutteringshandlinger som i dag ikke er straffbare. Tendensen til at voksne rekrutterer barn til å utføre kriminelle handlinger i den hensikt å unngå straffansvar, har forsterket seg ytterligere etter at Stortinget ba regjeringen utrede et eget straffebud. Innføring av et slikt straffebud vil tydelig markere det straffverdige ved å involvere mindreårige og rekruttere dem til straffbare handlinger. Som det framgår av innstillingen, er det noe uenighet om utformingen av den foreslåtte straffebestemmelsen. Vi vet at kriminelle nettverk gjerne bruker mindreårige som mellomledd for å rekruttere og involvere andre barn, nettopp for å ikke bli oppdaget eller straffet selv. Ofte benyttes flere mellomledd for å vanskeliggjøre sporing tilbake til de kriminelle bakmennene. Dersom straffebudet skal ha den tilsiktede virkningen, mener Senterpartiet at gjerningsbeskrivelsen for de tidlige forberedende handlingene også må tydeligere framgå av lovteksten, og vi fremmer derfor, sammen med et flertall, en justering av lovteksten, slik at selve rekrutteringshandlingen eksplisitt framgår som straffverdig i lovteksten. Det er jo tross alt slik at 14-åringer ikke uten videre får tilgang på våpen. De er rekruttert inn, og vi må gå til kjernen i saken og ta dem som står bak kriminaliteten. Derfor må politiet også gis større handlingsrom, også til å bruke kommunikasjonsavlytting og dataavlesning for å avdekke dem som står bak. Et annet viktig vedtak i dag er flertallets forslag om at det nye straffebudet anmerkes på barneomsorgsattesten. Å involvere mindreårige og rekruttere dem til straffbare handlinger er å anse som særlig relevant i vurderingen av om en person er skikket til å inneha verv eller stillinger med ansvar for barn og ungdom. Om vi så med denne lovendringen unngår at bare én ungdom blir rekruttert som følge av et forbud, så er det verdt det. For det er viktig for den enkelte unge som reddes fra kriminalitet, og det er viktig for tryggheten til landets befolkning for øvrig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:00· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  Jeg vil vise til foregående taler. Fra Senterpartiets perspektiv handler denne debatten om tryggheten i Norge. Det handler om tryggheten til befolkningen i hele landet i møte med en ny trusselsituasjon, med tanke på både kriminalitet og en sikkerhetspolitisk situasjon som har eskalert i årene som har vært. Politiet nyter høy tillit i landet vårt. Slik har det vært, og fortsatt gjør de det. Jeg skulle i likhet med andre helst sett et politi uten generell bevæpning, men vi må ta inn over oss de samfunnsendringene som har skjedd og skjer rundt oss. For Senterpartiet har det vært viktig å lytte til dem som står med skoene på. Politiet har selv sagt at de trenger generell bevæpning. Politiets Fellesforbund har vært tydelig, Politidirektoratet har vært tydelig, og PST har vært tydelig. Vi skal lytte til dem som står med skoene på der ute, og som ivaretar tryggheten for befolkningen i landet vårt. Det er kanskje forskjellige behov på forskjellige plasser i landet. Det har vært en debatt om man skal ha generell bevæpning enkelte steder, men ikke andre. Fra Senterpartiets perspektiv mener jeg vi ikke skal skape et a- og b-politi. Av disse grunnene er en generell bevæpning av politiet i Norge både riktig og viktig. Avslutningsvis vil jeg påpeke at vi stemmer mot forslaget fra MDG, av de nevnte grunnene. Jeg viser til at det allerede er iverksatt et evalueringsarbeid, og vi imøteser dette arbeidet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:31· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.) (Innst. 368 L (2025–2026), jf. Prop. 59 L (2025–2026))

  Etter gjeldende rett kan politiet og PST i forbindelse med skjult overvåking bare bruke fastmonterte overvåkingskameraer som er fjernbetjente eller automatiske, eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Gjeldende regelverk gir følgelig ikke hjemmel for skjult overvåking ved bruk av mobile kameraer, f.eks. kameraer montert på droner. Dette er åpenbart ikke hensiktsmessig i lys av den teknologiske utviklingen. EOS-utvalget rettet som kjent i sin årsmelding for 2022 skarp kritikk mot PST for å ha brukt droner som skjult overvåkingsmetode i forebyggende saker uten hjemmel i lov. Likeledes har Riksadvokaten påpekt behovet for å lovregulere politiets adgang til å benytte mobile kameraer. Senterpartiet er derfor enig i at dagens regelverk er modent for endring, slik at regelverket er i tråd med Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK. I en virkelighet der kriminelle raskt tar i bruk ny teknologi, er det viktig at politiet har de nødvendige hjemlene til å ta i bruk nye metoder for å forbygge og bekjempe kriminalitet. Droner kan bidra til bedre situasjonsforståelse, høyere kvalitet og større sikkerhet i oppdragsutførelsen, tidsbesparelser og en mer effektiv utnyttelse av politiets ressurser. Senterpartiet mener politiet må gis mulighet til å følge den teknologiske utviklingen. Særlig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon vil dette være viktige verktøy for politiet for å kunne løse sitt oppdrag og sikre en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Senterpartiet støtter derfor proposisjonen, slik at politiet skal kunne benytte mobile kameraer, herunder kameraer som er montert på droner, håndholdte kameraer og kameraer montert på kjøretøy, forutsatt at vilkårene for slik overvåking for øvrig er oppfylt. Det er bra at lovforslaget klargjør at hjemlene gjelder både i etterforskning av kriminalitet og i PSTs forebyggende virksomhet. Jeg viser for øvrig til forslaget fra Senterpartiet, Høyre og KrF om en videre utredning av forslag som åpner for bruk av forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om overtredelse av flere straffebud. Skjult kameraovervåking er et inngripende tiltak. Senterpartiet oppfatter at lovforslaget er tilstrekkelig balansert, med nødvendige rettssikkerhetsgarantier der hensynet til borgernes rettssikkerhet og personvern er sikret gjennom krav om domstolskontroll for mer inngripende overvåking, og at reglene er strengere jo mer inngripende tiltakene er. Selv om mobile kameraer gir et økt overvåkingspotensial, der større områder kan overvåkes mer effektivt og kameraene kan fange opp andre områder enn det som er mulig med fastmonterte kameraer, mener Senterpartiet dette er godt rammet inn i lovforslaget. Så vil jeg knytte en kommentar til saksordførerens uttalelser knyttet til fastmonterte kameraer på politibetjenter. Der viser jeg til det pilotprosjektet som pågår, og jeg er helt enig med representanten fra Høyre, som påpeker at man må ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Jeg ser fram til de erfaringene som kommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:05· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke (Innst. 363 S (2025–2026), jf. Prop. 85 S (2025–2026))

  Når det blir lagt opp til serve, må man jo slå til. Det er helt rett at det ikke produseres en eneste laks langs E6, og det er helt rett at man har behov for E6. Derfor er Senterpartiet veldig glad for at vi bl.a. fikk startet opp Sørfoldtunnelene og sikret finansiering og oppstart av Hålogalandsveien, som representanten Elvenes sier at Solberg-regjeringen prioriterte, men tross alt ikke fikk startet opp. Det er ingen motsetningsforhold mellom fylkesveiene, europaveiene og riksveiene, men det handler om hvordan vi skal prioritere for å øke verdiskapingen i Norge. Senterpartiet er av den formening at vi er nødt til å prioritere fylkesveiene enda høyere enn det man har gjort tidligere. Til det representanten Olsen fra FrP sier, er det riktig at Fremskrittspartiet i fylkestinget har stemt mot bompenger i dette prosjektet, men det er også riktig at fylkesrådet, hvor Fremskrittspartiet har samferdselsråden, enstemmig har lagt til grunn det Stortinget etter sigende vedtar i dag, med bompenger, for å få realisert det prosjektet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:59· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke (Innst. 363 S (2025–2026), jf. Prop. 85 S (2025–2026))

  Dette er en gledens dag for Nordland. Jeg har et par kommentarer til den debatten vi har hatt nå, men først og fremst til det statsråden sier om at dette er mest gledelig for Nordland fylkeskommune. Jeg vil påstå at det er mest gledelig for nordlendingen. Det er mest gledelig for næringslivet som bruker fv. 17, og det er mest gledelig for alle dem som pendler i Meløy kommune, og dem som bor i Meløy. Det er vel et fåtall i denne salen som har kjørt denne veien, selv om jeg registrerer at enkelte har syklet den, som representanten Elvenes, det er beundringsverdig. Men denne veistrekningen forbi Glombergan er et viktig prosjekt. For eksempel har Yara tung industri i Glomfjord, det er smoltanlegg i Sundsfjorden, og det er oppdrett langs kysten, som alle er helt avhengige av den nevnte infrastrukturen. Fylkesvei 17 er også beredskapsvei når E6 er stengt. Der man på Østlandet har mange muligheter til å velge hvilke veier man vil ta til målet, er det strengt tatt bare to veier om Saltfjellet – det er E6, og det er fv. 17. Jeg har registrert Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Realiteten er at hvis man ikke aksepterer bompenger på denne veien, blir det heller ikke vei med det første, med referanse til de lokale vedtakene som er gjort, både lokalt i kommunen og også i fylkeskommunen. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i Nordland har lagt opp til bompenger og lagt til grunn det når et enstemmig fylkesråd, med samferdselsbyråden fra Fremskrittspartiet, har gått inn for dette. Så der saken nå står, avgjør vi i dag realisering av denne veien eller ikke. Jeg vil også bemerke at det er færre bomstasjoner langs veiene i dag sammenlignet med da Fremskrittspartiet styrte. Jeg ønsker også å heve blikket, for nettopp dette med kyst til marked, å utbedre infrastrukturen langs kysten og langs fylkesveiene, er utrolig viktig for å maksimere den verdiskapingen vi har. Jeg begynte replikkordskiftet med å si at det ikke produseres en eneste laks langs E6. Det stemmer. Laksen og verdiene skapes rundt omkring langs kysten, og i Nasjonal transportplan har man også forpliktet seg til en kyst-til-marked-strategi som jeg registrerer at statsråden litt ullent svarer ut hvordan han vil følge opp. Men det er der verdiene skapes i dette landet. Det er et utrolig potensial for å skape mer verdier. Fylkesvei 17 er en beredskapsvei, og den har også de mest kompliserte ferjesambandene i landet vårt, hvis man f.eks. ser på Rødøybassenget. Et annet kyst-til-marked-prosjekt som kunne vært interessant å se på, selv om statsråden ikke er villig til å gå inn i dette, er nettopp krysningen av Holandsfjorden, for å binde kysten i Nordland enda tettere sammen for å legge til rette for verdiskaping. Senterpartiet er opptatt av å binde landet sammen. Vi vil ikke skape usikkerhet. Vi vil lytte til Meløys befolkning og til næringslivet og kommer derfor til å støtte denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:57· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke (Innst. 363 S (2025–2026), jf. Prop. 85 S (2025–2026))

  Fra-kyst-til-marked-strategien omhandler fylkesveiene, og flertallsmerknadene sier at staten skal involvere seg for å bidra til å eliminere flaskehalser langs fylkesveiene. Selv om flyplassinfrastruktur også er viktig, er det fylkesveier vi snakker om i dag, og det er mange fylkesveier i Nordland som har en standard som ikke er god nok. Såpass ærlige må vi være. I tillegg er det stort potensial for å øke verdiskapningen. Du kan ta ut mot Herøy og Dønna, hvor det er et prosjekt som det er jobbet med. Det er fylkesvei 822 mot Hadsel Innland, hvor Nordlaks, et stort konsern, skal bygge smoltanlegg, men infrastrukturen er til hinder. Hvilke veiprosjekter langs fylkesveier i Nordland ser statsråden for seg kan være aktuelle i en sånn type strategi?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:56· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke (Innst. 363 S (2025–2026), jf. Prop. 85 S (2025–2026))

  Vi har en nasjonal transportplan nå som tilgodeser Nord-Norge og Nordland i langt større grad enn foregående transportplaner. Det er jeg glad for, og Senterpartiet er glad for at vi har kommet fram til det. Statsråden nevner andre tiltak som han også ønsket å løfte. Jeg lurer da på: Hvilke andre tiltak og prosjekter i Nordland ser statsråden for seg kan være aktuelle i en sånn type fra-kyst-til-marked-strategi?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:54· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke (Innst. 363 S (2025–2026), jf. Prop. 85 S (2025–2026))

  Det produseres ikke en eneste laks langs E6. I Nasjonal transportplan vedtok man strategien «fra kyst til marked» og i en flertallsmerknad støttet av alle partier i denne sal – med unntak av Miljøpartiet De Grønne og FrP – sa man at staten skulle forplikte seg til å fjerne flaskehalser for verdiene våre på fylkesveier. Langs fylkesvei 17 produseres det laks og andre store verdier. Jeg har flere ganger stilt spørsmål til statsråden i skriftlig form som jeg ikke har følt jeg har fått svar på, så jeg benytter muligheten, i og med at det er aktuelt opp mot fylkesvei 17. Hvordan vil statsråden konkret bidra til å oppfylle stortingsflertallets vilje? Vil han for eksempel kartlegge potensialet for verdiskapning og sikre statlig finansiering for å utbedre infrastrukturen, utbedre landet vårt for at Norge kan skape enda mer verdier langs kysten vår?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202615:49· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

  Vold i nære relasjoner, herunder psykisk vold og æresrelatert vold, er et alvorlig samfunnsproblem som under Senterpartiets tid i regjering ble gitt høy prioritet, ikke minst gjennom Prop. 36 S for 2023–2024, Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Der ble det blant mye annet henvist til lovutvalget om negativ sosial kontroll m.m., som da var under arbeid. Psykisk vold antar ulike former – kontroll og isolering, trusler og skremsler som skaper frykt, ydmykelse og bidrar til å krenke og bryte ned et menneske psykisk. Det å oppleve at foreldre, andre omsorgspersoner, søsken eller kjæledyr utsettes for vold, er også en form for psykisk vold. Altfor mange lever under et slikt regime, ofte over flere år. Altfor mange liv bærer på usynlige sår som fører til en tilværelse preget av konstant utrygghet og begrenser livsutfoldelsen. Stortinget sluttet seg til opptrappingsplanen i mai 2024, og som det framgår av uttalelsen fra statsråden, er oppfølgingen av planen godt i gang. Senterpartiet merker seg at statsråden her bekrefter at oppfølgingen også vil omfatte en vurdering av de aktuelle lovforslagene fra utvalget. Senterpartiet mener det er viktig å påse at rettsvernet for dem som er utsatt for psykisk vold, er like godt som der volden er fysisk. Lovutvalget har allerede i sin rapport gitt uttrykk for at terskelen for å anvende straffeloven § 282 i saker der fornærmede utelukkende har vært utsatt for psykiske krenkelser, er for høy. Utvalget har også foreslått endringer i straffeloven § 266 for å bidra til at straffebestemmelsen i større grad anvendes på psykisk vold. Flere utredninger dokumenterer omfanget og belastningen psykisk vold påfører dem som er utsatt for slike overgrep, og hvilke kostnader dette har for samfunnet. Forebygging av vold i nære relasjoner, også psykisk vold, er et viktig forebyggende tiltak mot kriminalitet i samfunnet for øvrig. Dessverre preges kriminalitetsutviklingen av sammenhenger der vold avler vold. Dette inkluderer også psykisk vold. Selv om Senterpartiet støtter statsrådens vurdering av behovet for grundige vurderinger for å sikre at lovendringer treffer etter intensjonen, mener vi samtidig det er et åpenbart behov for å gi dette lovarbeidet prioritet. Derfor står Senterpartiet bak forslaget om å be regjeringen fremme et lovforslag som tydeliggjør straffansvar for psykisk vold. Vi mener både tidligere utredninger og statistikk underbygger at det haster å få på plass tydelige lovregler på området, og mener derfor regjeringen må gi dette prioritet med en tidsfrist innen 1. oktober 2026. Når det gjelder forslagsstillernes forslag om utvidet foreldelse, mener Senterpartiet at det å fravike hovedregelen om at straffansvar foreldes, krever en særskilt god begrunnelse. Det foreligger ikke utredninger som tilsier at dette bør unntas fra foreldelse, slik flertallet i komiteen foreslår. Derfor mener vi at foreldelsesfristen for slike handlinger bør forbli 15 år. Jeg viser for øvrig til innstillingen i saken og vil stemme imot komiteens tilråding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202614:30· Innlegg

  Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

  Økonomisk kriminalitet og registerkriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. Det undergraver tilliten til offentlige ordninger, rammer næringslivet, svekker velferdsstaten og finansierer ofte annen alvorlig og organisert kriminalitet. Selv om mye er iverksatt de siste årene for å avdekke økonomisk kriminalitet, mener Senterpartiet at kampen mot denne typen kriminalitet må styrkes ytterligere. Vi må både avdekke og lukke sårbarheter i offentlige systemer og hindre at kriminelle får mulighet til å svindle til seg fellesskapets midler eller misbruke private virksomheter. Senterpartiet har lenge prioritert dette arbeidet. I regjering la vi sammen med Arbeiderpartiet fram Meld. St. 15 for 2023–2024, Felles verdier – felles ansvar, som inneholder en rekke konkrete tiltak mot økonomisk kriminalitet. Vi prioriterte også øremerkede midler til økoteamene i politidistriktene, etableringen av en egen bedragerienhet i Økokrim på Gjøvik og en tilsynsenhet i Finanstilsynet på Hamar. Økonomisk kriminalitet kan ikke bekjempes av politiet alene. Kontrolletater, næringsliv, sivilsamfunn og finansnæringen må samarbeide bedre. Derfor er Senterpartiet positiv til økt informasjonsdeling mellom bl.a. skatteetaten, Nav og finanssektoren. Samtidig mener vi at dette må behandles helhetlig gjennom det lovarbeidet som allerede er til behandling i Stortinget. Senterpartiet mener bl.a. at bankene bør kunne lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak. Et område hvor Senterpartiet ønsker sterkere innsats, er kontrollen med merverdiavgiftsrefusjoner. Riksrevisjonen har pekt på betydelige svakheter, og medieavsløringer har vist hvordan kriminelle kan svindle til seg milliardbeløp. Vi mener vi må forbedre kontrollrutinene for mva.-refusjon og andre tillitsbaserte ordninger og sikre at skatteetaten har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre nødvendig kontrollarbeid. For Senterpartiet handler dette om å beskytte fellesskapets verdier, sikre tilliten til offentlige ordninger og sørge for at kriminelle ikke får fritt spillerom til å utnytte systemene våre. Derfor støtter vi de forslagene som styrker kontrollen, forbedrer samarbeidet mellom aktørene og gir myndighetene bedre verktøy i kampen mot økonomisk kriminalitet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202613:25· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

  Fyrverkeri kan for enkelte, og da særlig dyr, oppleves skremmende og for enkelte svært traumatisk. Senterpartiet tar på alvor konsekvensen dette har for dyrevelferden. Ekstra belastende blir det når enkelte utviser manglende respekt for oppskytingstider, slik at dyreeiere ikke har mulighet til å ta forholdsregler og skjerme dyrene sine. Et nasjonalt totalforbud mot privat bruk av fyrverkeri reiser flere spørsmål knyttet til bl.a. håndheving, ulovlig import og konsekvenser for næringsaktører som ikke er ferdig utredet. Senterpartiet er enig med statsråden i at det er riktig å vurdere en løsning på kommunalt nivå, framfor et nasjonalt forbud. Samtidig ser vi et behov for bedre å ivareta både folk og dyr. Senterpartiet fastholder derfor, i tråd med tidligere debatter, at det er grunn til å vurdere enkelte innstramminger nasjonalt, som f.eks. strengere tidsbegrensninger for når fyrverkeri kan benyttes, samt regulering av særlig støyende fyrverkeri. Dette er ikke et lovtomt rom i dag. Eksisterende regelverk gir allerede kommunene fullmakter til å begrense oppskyting av fyrverkeri i utsatte områder, begrunnet ut fra hensynet til liv, helse, miljø eller materielle verdier. I tillegg gir politiloven § 14 kommunene hjemmel til å fastsette lokale politivedtekter for å opprettholde ro og orden, sikre ferdsel, hindre tilgrising m.m. Enkelte kommuner har allerede fastsatt lokale forskrifter etter denne bestemmelsen og angitt særskilte forbudssoner, begrunnet ut fra særlige forhold i den enkelte kommune. Lokale forskrifter har bl.a. vært begrunnet i vern av særlig utsatt trehusbebyggelse og hensynet til spesielt utsatt dyreliv. Debatten om dette lokalt og i denne salen tidligere viser imidlertid at det er noe ulik forståelse av og kanskje også noe uklarhet om mulighetene som ligger i gjeldende regelverk, til tross for at det allerede er iverksatt enkelte steder. Derfor uttalte et flertall, herunder Senterpartiet, i 2024 at regelverket bør tydeliggjøres og eventuelt endres slik at kommunene gis mulighet til å etablere lokale forbudssoner, eventuelt myndighet til å avgjøre hvorvidt det skal være lov med privat fyrverkeri i kommunen. Senterpartiet er tilhenger av størst mulig kommunal selvråderett og mulighet til å ta lokale hensyn. Som det framgår av svarbrevet fra statsråden, er det allerede igangsatt et arbeid for å utrede om kommunene skal gis utvidede fullmakter til å kunne forby privat bruk av fyrverkeri, inkludert å kunne nedlegge totalforbud i kommunen. Som opplyst fra statsråden skal dette arbeidet etter planen ferdigstilles innen utgangen av året. Siden det allerede er en prosess som er igangsatt og varslet, og kommuner allerede regulerer i tråd med eksisterende regelverk, mener vi at komiteens tilråding i saken slår inn åpne dører og er helt overflødig. Derfor ser vi ingen grunn til å gjenta dette med nye anmodningsvedtak. Vi ser fram til resultatet av det allerede pågående arbeidet i departementet. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:42· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger) (Innst. 308 L (2025–2026), jf. Prop. 80 L (2025–2026))

  Utenlandsk arbeidskraft er viktig for norsk økonomi, og noen næringer er særlig avhengige av det. Vi må ha et regelverk som beskytter denne gruppen mennesker mot utnyttelse, særlig utnyttelse i arbeids- og boforhold. Alvorlig arbeidslivskriminalitet, menneskehandel og sosial dumping undergraver både enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter og et seriøst og rettferdig arbeidsliv. Det er regelverk for dette i dag, men erfaringen fra rettspraksis og rapporter fra sentrale aktører viser tydelig behovet for et bredere strafferettslig vern mot utilbørlig utnyttelse av personer i sårbare situasjoner. Senterpartiet støtter derfor lovforslaget, og vi mener det vil gi politiet og påtalemyndigheten bedre verktøy til å bekjempe grov utnyttelse og bidra til et mer seriøst og anstendig arbeidsliv. Vi forventer at lovendringen blir fulgt opp med ressurser til påtalemyndighet og politi, slik at regelverket blir fulgt og med dette støtter opp om det seriøse arbeidslivet vi ønsker å ha i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:11· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse) (Innst. 311 L (2025–2026), jf. Prop. 65 L (2025–2026))

  De siste årene har vært ekstraordinære på grunn av krigen i Ukraina. Ordningen med kollektiv beskyttelse er en beredskapsordning for massefluktsituasjoner, etablert for å sikre rask og effektiv saksbehandling når beskyttelsesbehovet antas å være midlertidig. Ordningen ble som kjent iverksatt for fordrevne fra Ukraina i mars 2022, for å raskt kunne gi beskyttelse til mange på kort tid. Norge stiller opp for Ukraina og har gjort det i lang tid, og vi vil fortsette å gjøre det så lenge det er nødvendig. Når Norge har tatt imot rundt 100 000 ukrainere, er det ikke tvil om at det krever tydelige og effektive saksbehandlingsregler. Kommunene, næringslivet og frivilligheten har gjort, og gjør fortsatt, en enorm innsats for å sørge for at de som kommer hit, blir integrert, får jobb og blir en del av et lokalsamfunn. Senterpartiet støtter forslagene i proposisjonen. Når den kollektive beskyttelsen faller bort, må vi gjøre denne endringen, slik at det ikke skal være adgang til å klage på vedtak om avslag på forlengelse av den kollektive beskyttelsen. Hvis vi ikke gjør dette grepet, vil det være ressurskrevende for utlendingsforvaltningen, særlig ved en gradvis avvikling av ordningen. Det vil kunne svekke ordningens hovedformål om rask og effektiv behandling, som tross alt må være et mål i seg selv. Rettssikkerheten til den enkelte vil være ivaretatt ved at asylsøknaden kan kreves gjenopptatt til individuell behandling når ordningen bortfaller, eller senest etter fem år. En slik behandling etter utlendingsloven §§ 28 og 38 gir full klageadgang og adgang til domstolsprøving. Senterpartiet mener også at det er en god løsning at utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse og går over i asylsøkersporet, kan gis rett til å arbeide inntil asylsøknaden er avgjort. Jeg vil avslutningsvis legge vekt på at et flertall av høringsinstansene har gitt bred støtte til de endringene som foreslås. Jeg vil informere om at Senterpartiet ikke støtter det løse forslaget fra MDG. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:07· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det er fortsatt ikke politifolk i Årdal. Er dette det vi kan forvente av regjeringens politikk framover: mer strukturelle endringer og en skrivebordsreform som ikke er i tråd med realitetene i landet? Det foreslås altså endringer uten at det ses i sammenheng med tjenestene politiet skal utføre. I Vesterålen er f.eks. responstiden over fem timer for den ene patruljen i Lofoten, om det skjer noe på Andøya. Nå kan det virke som politiet skal trekkes enda lenger unna. Det pågår må mange store prosesser, som politirolleutvalget i justissektoren. Hvordan forsvarer statsråden at man setter i gang skrivebordsreformer og strukturendringer uten å se ting i sammenheng og avvente det pågående arbeidet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:06· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Senterpartiet er også enig i at vi skal ha tilstedeværelse av norsk politi i hele landet, men la meg ta et eksempel. I Indre Sogn gikk man fra 13 politifolk til 5 etter nærpolitireformen. I Årdal er det i praksis allerede ingen faste politifolk som jobber lenger. Det er ikke tilstedeværelse i hele landet. Regjeringens politikk legger nå opp til at politiet, på Arbeiderpartiets vakt, forlater store deler av landet i områder der det er store avstander. Mener statsråden at dette er akseptabelt, og hva er statsrådens budskap til de lokalsamfunn som nå får svekket trygghet og beredskap uten politi til stede?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:03· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «Et resultat av nærpolitireformen er at veldig mange polititjenestesteder ble lagt ned i Norge. Senterpartiet advarte den gang sterkt mot dette, siden man ville ende opp med et dårligere polititjenestetilbud og svekket beredskap, noe som også er erfaringen mange steder i etterkant. Nå er det iverksatt prosesser som bidrar til ytterligere sentralisering av politiet, og jeg viser til effektivisering- og sentraliseringsplanen til Politidirektoratet. Kan statsråden garantere at hun vil sette en stopper for ytterligere sentralisering av norsk politi?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:54· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  Statsråden sier at man vil komme tilbake til dette. Alle de elementene som statsråden trekker fram og tar opp, er ivaretatt i forslaget fra Senterpartiet og Høyre, så igjen: Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet stemme for dette forslaget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:52· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  Statsråden viser til budsjettmidler, men dette er tross alt ferdig utredet fra PODs side, hvor man har kommet med en anbefaling. Man skulle da tro at utredningen og de pengene som eventuelt ville måtte bli brukt, er brukt allerede, så da tillater jeg meg selv å spørre igjen: Når Arbeiderpartiet er så tydelig i sine merknader på at partiet ønsker denne kapasiteten, hvorfor vil man ikke si at man stemmer for at man kommer tilbake med en sånn sak i budsjettet for 2027?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:51· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  Nå ble dette en liten debatt om redningshelikopter også, så jeg vil gi skryt til Arbeiderpartiet for at de sørget for at det kom på plass, med 330-skvadronen i Tromsø, etter at Senterpartiet fremmet forslag om det i Stortinget. Men i lys av merknadene fra Arbeiderpartiet i denne saken kan det virke som at Arbeiderpartiet vil ha helikopter, de vil ha den kapasiteten som POD peker på, men partiet stemmer altså ikke for forslaget fra Senterpartiet og Høyre om at man skal komme tilbake til dette i statsbudsjettet. Så jeg har et enkelt spørsmål: Vil Arbeiderpartiet ha flere helikoptre og økt dronekapasitet i tråd med PODs anbefaling eller ikke? Ja eller nei er et tilstrekkelig svar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:27· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  Bent-Joacim Bentzen (Sp) [20:27:25] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for samarbeidet i saken. En samlet komité har i innstillingen vist til at store deler av landet i dag står uten operativ helikopterkapasitet og at dette ikke er tilfredsstillende i møte med en situasjon med økt kriminalitet og en eskalert trusselsituasjon. Komiteen har også påpekt at en økt helikopterkapasitet skal benyttes til å heve beredskapen utenfor det sentrale Østlandet. Jeg legger ellers til grunn at de enkelte partiene vil fremme sine synspunkter og forslag i saken, og jeg går over til Senterpartiets syn. Politidirektoratet har i to rapporter påpekt behovet for å øke helikopterkapasiteten. Når faginstansen til politiet er såpass tydelig, mener Senterpartiet det er viktige innspill å lytte til. Politiets helikoptre, som i dag er etablert på Østlandet, kan ikke dekke hele landet, og det er utfordrende å respondere raskt på alle kritiske hendelser der det er behov for rask respons. Vi lever i et langstrakt land, og det er i grunn et paradoks at politiets helikopterkapasitet i dag er lokalisert der avstandene er kortest. Derfor er det for Senterpartiet åpenbart at økt luftkapasitet og luftstøtte for politiet er en ressurs som må styrkes. Det vil skape redundans og bidra til at politiet på en mer effektiv måte kan løse sitt samfunnsoppdrag gjennom å være til stede mer effektivt og til rett tid. Den framforhandlede opsjonen på kjøp av ytterligere helikoptre utløper i 2027. Det er en stor investeringsbeslutning. Senterpartiet mener det vil være mer kostnadseffektivt å utløse opsjonen sammenlignet med å gjøre en anskaffelse av nye helikoptre senere. For Senterpartiets del er vi for å anskaffe flere helikoptre, i tråd med PODs anbefaling, men vi mener, i likhet med Høyre, at det er en investeringsbeslutning som må ses i sammenheng med budsjettet for øvrig. Derfor fremmer vi forslaget sammen med Høyre om at en slik beslutning, og finansieringen og iverksettingen av denne, må komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Jeg finner det noe påfallende at Arbeiderpartiet i sine merknader snakker opp behovet for helikoptre, samtidig som de tilsynelatende ikke stemmer for vårt og Høyres forslag om å komme tilbake i budsjettforslaget for 2027 med å anskaffe helikoptre. Det ville gitt en forutsigbarhet og bidratt til å skape ro i saken. Man kan produsere så mange tomme ord man vil, men det eneste som gjelder i denne salen, er vedtak. Derfor bør alle som følger denne debatten, følge med på stemmegivningen og forslag. Jeg tar opp forslaget Senterpartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:04· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

  Senterpartiet støtter forslaget om å sikre et nasjonalt avhopperprogram. Dette handler i bunn og grunn om trygghet, både for samfunnet og for mennesker som ønsker å komme seg ut av kriminalitet. Vi står i en alvorlig situasjon der kriminelle nettverk rekrutterer stadig yngre mennesker inn i vold, narkotika og organisert kriminalitet. Da må samfunnet stille opp med både tydelige reaksjoner og reelle muligheter til å velge en annen vei. For Senterpartiet er det helt avgjørende at vi ikke bare bekjemper kriminalitet når den først har skjedd, men også forebygger at mennesker blir værende i kriminelle miljøer. Avhopperprogrammer er derfor et viktig verktøy. Mange av dem som ønsker å hoppe av, står i svært krevende situasjoner. De kan være truet, stå uten bolig, uten jobb og uten et trygt nettverk rundt seg. Derfor trenger de tett og langsiktig oppfølging. Det handler ikke bare om politi og sikkerhet, men også om helse, arbeid, utdanning og sosial støtte. Senterpartiet mener derfor det er viktig å bevare og videreutvikle gode tilbud som allerede fungerer. Vi registrerer at avhopperprogrammet i regi av KFUK-KFUM har oppnådd gode resultater gjennom helhetlig oppfølging over tid. Samtidig ser vi at slike tilbud blir svært sårbare når de er avhengige av kortsiktige prosjektmidler og årlige søknadsrunder. Arbeidet med å hjelpe mennesker ut av kriminalitet kan ikke drives fra år til år uten forutsigbarhet. Slike programmer må bygges opp over tid, med stabile fagmiljøer og ansatte som kan skape tillit hos deltakerne. Derfor mener Senterpartiet at regjeringen må sikre at eksisterende tilbud ikke legges ned før en ny og forutsigbar ordning er på plass. Dette er god justispolitikk. Hver person som lykkes med å bryte ut av et kriminelt miljø, betyr mindre rekruttering, mindre vold og tryggere lokalsamfunn. Det er mye bedre at man for en rimelig kostnad hjelper folk ut av kriminalitet framfor å bruke av samfunnets midler på prosesser i politiet, domstolen og soning. Det er derfor bra for enkeltmennesket, men også bra for samfunnet som helhet. Senterpartiet mener kampen mot kriminalitet må føres på flere fronter samtidig. Vi må ha et sterkt politi og tydelige reaksjoner, men vi må også investere i forebygging, rehabilitering og muligheten til å starte på nytt. Alt henger sammen med alt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:49· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))

  Jeg er glad for anerkjennelsen statsråden gir Senterpartiet i denne saken, og jeg skal innrømme at jeg har et nært forhold til politiutdanningen i Alta – for det første etableringen i regjering, men jeg har også en godt voksen bror som nå utdannes ved Politihøgskolen i Alta, etter mange år i Forsvaret, hvor han jobber parallelt med at han tar utdanningen. Jeg lurer på noe helt konkret: Er statsråden enig i at fleksible utdanningsløp som dette vil trekke ny kompetanse inn i justissektoren og politiet? Og hva tenker statsråden om å etablere slike utdanningsløp også andre plasser?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:34· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))

  Senterpartiet mener at politiutdanningen i Alta, som er et ektefødt resultat av Senterpartiets arbeid i regjering, er et viktig og framtidsrettet tiltak for å styrke politiberedskapen i Nord-Norge. Vi står i en tid med økt sikkerhetspolitisk uro, og behovet for et sterkt og tilstedeværende politi i nord har aldri vært viktigere. Derfor var Senterpartiet noe overrasket over regjeringens signaler i vinter om at det ikke var tenkt å ta opp nye studenter kommende studieår. Etter reaksjoner på dette kom regjeringen imidlertid på bedre tanker, slik at det blir tatt inn et nytt kull studenter i august i år. Det er bra. Tilbakemeldingen fra politimesteren i Finnmark, de ansatte ved Politihøgskolen og ikke minst studentene tilsier at man har behov for dette tilbudet permanent. Senterpartiet er enig i dette og fremmer derfor forslag for å sikre forutsigbarhet, både for studenter, ansatte og politiets rekrutteringsbehov. I flere år har Finnmark politidistrikt hatt store utfordringer med å rekruttere og beholde ansatte. Dette gjelder særlig personell med lokal tilknytning og samisk språk- og kulturkompetanse. Nettopp derfor er den desentraliserte politiutdanningen i Alta så viktig. På samme måte som man etablerte lærerutdanning og sykepleierutdanning der man trengte flere lærere og sykepleiere, er det klokt å gjøre det i justissektoren. For Senterpartiets del er dette en tilnærming og et tilbud som bør utvides til også andre steder i landet. De foreløpige erfaringene med pilotprosjektet er svært gode. Søkertallene viser stor interesse, og ordningen bidrar til å utdanne politifolk som kjenner landsdelen, menneskene og de særlige utfordringene i nord. Senterpartiet mener derfor at vi ikke bør vente helt til 2028 før vi tar stilling til framtiden til utdanningen. Ansatte og studenter trenger forutsigbarhet. Derfor foreslår vi at politiutdanningen i Alta videreføres som et permanent utdanningstilbud etter pilotperioden, og at opptaket av nye studenter fortsetter uten opphold fram til dette er på plass. Vi mener som nevnt også at tilbudet i Alta bør videreutvikles. Det handler ikke bare om flere studieplasser på bachelorutdanningen, men også mye om nye nett- og samlingsbaserte tilbud for politiansatte, sivilt ansatte og andre som samarbeider med politiet i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette vil styrke fagmiljøet i Alta og bidra til å møte kompetansebehovet i hele Nord-Norge. Derfor ønsker Senterpartiet å gjøre politiutdanningen i Alta permanent og videreutvikle den for framtiden. Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag i saken og opplyser om at vi subsidiært vil stemme for forslag nr. 1 i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:20· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Justiskomiteen var nylig på komitéreise i Sverige og fikk høre om utfordringene til det svenske politiet. Min bekymring når det gjelder selvstendig inndragning, handler om at Sverige i stor grad går i front med sterkere innstramming enn det vi gjør i Norge. Jeg er bekymret for at om vi henger etter, flyttes kriminalitet fra Sverige til Norge i stor grad. Jeg ønsker at vi skal være i forkant, men selvfølgelig på en forsvarlig måte. Da Senterpartiet sendte saken vi nå har til behandling, på høring fra Justisdepartementet 2024, svarte Innlandet politidistrikt, Øst politidistrikt, Nordland statsadvokatembete, LO, Politihøgskolen, Tollerforbundet m.fl. at de ønsker nettopp omvendt bevisbyrde. La meg sitere fra Oslo politidistrikts merknader i høringsinnspillet: «Bakmennene vil ofte innrette seg på en måte som gjør at de unngår mistanke (…)». Det taler med tyngde for at det skal legges til grunn som en hovedregel om omvendt bevisbyrde ved selvstendig inndragning. Vi fremmer derfor forslaget, og jeg er glad for at flertallet i komiteen står bak det, om å evaluere og komme tilbake med forslag om nettopp omvendt bevisbyrde, men på en effektiv måte, for vi vil være i forkant i så stor grad som mulig. Selv om Senterpartiet helst hadde sett at vi vedtok omvendt bevisbyrde i behandlingen av saken nå, er det viktig at vi ikke kommer bakpå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:39· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  For Senterpartiet er det et grunnleggende prinsipp at kriminalitet ikke skal lønne seg. I dag ser vi at stadig mer kriminalitet er profittmotivert. Organiserte kriminelle miljøer bygger makt og innflytelse gjennom penger, luksusgjenstander og økonomiske nettverk. Når politiet ikke klarer å ta fra dem verdiene de har tjent på kriminalitet, får disse miljøene vokse seg sterkere. Det har vi sett over lang tid, og det var også tydelige tilbakemeldinger til justiskomiteen rundt dette da vi besøkte Sverige nylig. Derfor trenger vi et lovverk som kan følge pengesporet – også når det er vanskelig å knytte verdiene til et konkret lovbrudd eller en bestemt domfellelse. En av utfordringene med dagens inndragningsregler er at det kan være krevende å bevise utover enhver rimelig tvil at verdier stammer fra kriminalitet. Da Senterpartiet satt i regjering, la man fram Meld. St. 15 for 2023–2024, Felles verdier – felles ansvar. Her pekte man på styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Parallelt med meldingsarbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som ble gitt i oppdrag å utarbeide forslag til regler om sivilrettslig inndragning med et lavere beviskrav enn det strafferettslige beviskravet. Lovforslaget ble sendt på høring høsten 2024 og inngikk i lanseringen av «Gjengpakke 2» i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2025. Senterpartiet har derfor imøtesett proposisjonen og mener den gir politiet og påtalemyndigheten en bedre mulighet til å ramme profitten i den kriminelle økonomien. Samtidig er vi opptatt av balansen mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og rettssikkerhet. Derfor støtter vi regjeringens forslag om at inndragning ikke skal kunne skje dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep. Domstolene skal fortsatt ha en viktig kontrollfunksjon. Samtidig mener Senterpartiet også at vi må være ærlige om utfordringene. Flere høringsinstanser peker på at regjeringens lovforslag kanskje ikke er tilstrekkelig for å ramme de mest organiserte og profesjonelle kriminelle miljøene. Bakmenn skjuler ofte verdier bak stråmenn, kompliserte selskapsstrukturer og internasjonale nettverk. For å gjøre det enkelt: Folk som har verdier for en viss sum, la oss si 1 mill. kr, klarer å dokumentere hvordan man har ervervet de verdiene. Om ikke er det nærliggende å kunne anta at formuesgodet stammer fra kriminalitet. I likhet med høringsinnspillene fra Oslo politidistrikt, LO, Norsk Tollerforbund mfl. mener derfor Senterpartiet primært at sivil inndragning av formuesgoder bør innføres med omvendt bevisbyrde. Senterpartiet mener det er uheldig at regjeringen har valgt ikke å gå videre med en utredning av dette. Det er fascinerende at Arbeiderpartiet ikke i større grad lytter til de som står med skoene på, f.eks. i politiet og tollvesenet. Som det framgår av innstillingen, vil vi i denne omgang hensynta behovet for en videre utredning av dette. Vi mener at et slikt lovarbeid bør igangsettes så raskt som mulig, og vi er derfor tilfredse med at et flertall står bak et forslag om å be regjeringen igangsette et slikt arbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202611:11· Innlegg

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  Det går ikke tog i hele landet. FOT-rutene har bundet landet vårt sammen siden Håkon Kyllingmark, som var samferdselsminister i regjeringen Borten. Det handler om tilbudet på Røst, det handler om tilbudet i Hasvik, det handler om tilbudet i Florø, det handler om tilbudet på Stokmarknes. Det handler om at bestemor skal komme på besøk. Det handler om å ha et næringsliv der verdiene er. Det handler om pasienter som må på sykehus, eller det handler om Glimt som skal spille i Champions League. Mange påstander har kommet i denne debatten. En påstand fra Arbeiderpartiet er tomme seter, som nordlandsrepresentanten Sandnes peker på. Med all respekt å melde: Skal ikke folk på Røst eller i Hasvik har et tilbud? Vi kan ikke bestandig se oss blinde på seter. Vi må se på samfunnsutviklingen og behovet i samfunnet. Nå sier Stortinget at Arbeiderpartiet skal prøve igjen, og det er fordi forslaget til regjeringen er for dårlig. Vi tar ansvar på vegne av alle som er avhengige av å komme seg rundt omkring i hele landet, enten det er folk eller næringsliv. Det er fascinerende at det er et samlet storting utenom Arbeiderpartiet som står bak dette. Mange fra Arbeiderpartiet setter spørsmålstegn ved hva vi faktisk vedtar. Det er ganske enkelt: Det skal være flytilbud minst på dagens nivå, og det skal være økt kapasitet på tider der behovet er størst, uten en urimelig prisøkning. Det kler ikke Arbeiderpartiet å late som de ikke forstår disse tre enkle punktene. Til det representanten Karlsen trekker fram om at det nå kan bli en 50 pst. prisøkning. Ja vel, da er det i strid med det Stortinget vedtar i dag. Det kan ikke regjeringen gjøre. Jeg legger også til grunn at det Stortinget i dag vedtar, skaper presedens for det neste anbudet som gjelder Nord-Norge. Det er bra for nordlendingene at et nesten samlet storting utenom Arbeiderpartiet nå tar ansvar i denne saken. For det handler om tilbudet. Det handler om samfunnsutviklingen. Det handler om hva slags land vi vil ha i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:36· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Det er åpenbart at statsråden igjen ikke vil svare på spørsmålet, for det er tydelig, ut fra de beregningene som er kommet, at dette vil føre til at Nordland mister en plass i denne salen. Det betyr noe for Nordland-samfunnet. Det er en ganske oppsiktsvekkende beskjed til nordlendingene at statsråden fra Nordland ikke først og fremst vil jobbe for nordlendingene. Det mener jeg er helt feil. Jeg vil også vise til at forskere har pekt på at den spørreundersøkelsen som ligger til grunn, ikke bør tillegges vekt når det gjelder Gran, på grunn av ledende spørsmål og at informantene er selektert på forhånd. Med respekt å melde, dette er ikke et godt beslutningsgrunnlag for å gjøre et sånt valg. Vil statsråden på bakgrunn av de avsløringene som er gjort gjennom media, trekke denne saken til Stortinget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:34· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg opplever ikke at statsråden svarer på spørsmålet, for de tallberegningene og estimatene som er gjort, viser tydelig at dette kommer til å føre til at Nordland mister representasjon i denne salen. I valgkampen kritiserte Senterpartiet i Nord-Norge – sammen med Arbeiderpartiet – Fremskrittspartiet for å fjerne politisk representasjon her i salen fra Nord-Norge gjennom at de ville endre arealnøkkelen. Hvorfor gjør en det som en tidligere har kritisert?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:32· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  «Statsråden har nylig levert en sak til Stortinget om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune, noe som også medfører flytting fra Oppland til Akershus valgdistrikt. Denne flyttingen fører til at statsrådens eget valgdistrikt mister et mandat i mandatberegningen ut fra folketall. Hva er statsrådens personlige mening om at Nordland mister representasjon og makt i nasjonalforsamlingen som følge av regjeringens politikk?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:30· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Vi har et helsetilbud under press, og nå skal statsråden kutte mer. Det er en følelse av at statens helsetjenester forlater Nordland, om man spør mange nordlendinger. Jeg kan nevne sykehusene i Lofoten og Narvik, som Senterpartiet heldigvis fikk berget. Ambulanser er fjernet, og nå angripes altså fødetilbudet, f.eks. i Brønnøysund. Uten det er det slik at om man bor i Brønnøysund, er det tre timer til et fødetilbud, og det er om man rekker de to fergene. Ambulansen på søndager er nedlagt. Kan statsråden garantere at fødetilbudet i Nordland, inkludert Brønnøysund, ikke kuttes?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202612:55· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel) (Innst. 193 L (2025–2026), jf. Prop. 165 L (2024–2025))

  Bakteppet for denne proposisjonen er den langvarige og alvorlige kritikken fra nasjonale og internasjonale kontrollorganer når det gjelder omfanget av isolasjon og manglende menneskelig kontakt i norske fengsler. Det er alvorlig og bekymringsfullt. Isolasjon er både inngripende og helseskadelig. Isolasjon kan øke risikoen for selvmord, selvskading og utvikling av alvorlige psykiske lidelser og hindre rehabilitering. Barn er spesielt skadeutsatt. La meg derfor bare innledningsvis fastslå det selvfølgelige: For Senterpartiet er ivaretakelse av innsattes rettssikkerhet og grunnleggende menneskerettigheter under straffegjennomføring helt sentralt. Grunnlaget for det er bl.a. det vi diskuterte i foregående sak, om stortingsmeldingen om straffegjennomføring: tilstrekkelig bemanning, kompetanse og adekvat helsehjelp. Som det framgår av innstillingen, mener Senterpartiet det er bra at det nå lovfestes hvor mye tid innsatte skal kunne tilbringe utenfor cellen hver dag. Ved å vedta at normalen skal være åtte timer eller mer per dag, og aldri mindre enn fire timer, blir loven tydeligere. Det er også bra at lovendringen innebærer styrket rett til tilsyn og sosial kontakt i de tilfeller der den innsatte av ulike årsaker må sitte isolert, f.eks. i varetekt. En lovfesting av at innsatte som ikke har tilgang til fellesskap, skal sikres minst to timer meningsfull menneskelig kontakt hver dag, er viktig. Selv om det er mye bra i proposisjonen, savner Senterpartiet en generell lovregulering av fysisk maktbruk, slik Sivilombudet har anbefalt. Maktanvendelsesteknikker kan være smertefulle og ha stort skadepotensial ved uforsvarlig utførelse, og vi er derfor enig med Sivilombudet, som i høringen påpeker behovet for å regulere bruk av fysisk makt i slike situasjoner. Det er viktig at loven setter grenser, men også er praktikabel for dem som jobber i kriminalomsorgen. Jeg viser her til forslaget fra Sp og MDG i saken. Det er også nødvendig med et særlig fokus på og egne regler for barn, samt tydeligere regler for hvordan beslutninger om utelukkelser og kontrolltiltak skal fattes. Her mener vi proposisjonen er noe mangelfull, og jeg viser derfor til forslagene om å be regjeringen komme tilbake med forslag til å redusere maksimumstiden for hvor lenge innsatte under 18 år kan utelukkes fra fellesskapet, og en tydeliggjøring av bestemmelsene om bruk av tvangsmidler mot barn og tilsyn fra helsepersonell i kriminalomsorgen. Som vi var inne på i forrige debatt, skal tiden under soning fremme rehabilitering av den innsatte, slik at de innsatte er rustet til å leve et lovlydig liv etter å ha sonet straffen sin. Da er tilgang på fellesskap og meningsfulle aktiviteter essensielt. Alternativt vil mangel på fellesskap kunne føre til forverret psykisk helse. Det er derfor viktig at rettighetene som sikres gjennom straffegjennomføringsloven, kan realiseres i praksis. For å forebygge isolasjon er det derfor avgjørende at kriminalomsorgen har nok ansatte til å følge opp de innsatte og tilby et meningsfullt sysselsettings- og aktivitetstilbud utenfor cellen og et velfungerende samarbeid med helsetjenesten. Senterpartiet kommer til å stemme mot Fremskrittspartiets løse forslag i saken. Med det tar jeg opp de forslag Senterpartiet er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 104 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:296 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre videre drift av gasskraftverket i Hammerfest

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Ole Herman Sveian (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

  Til behandling

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:209 S (2025-2026), Innst. 334 S (2025-2026)

  Representantforslag om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Bengt Fasteraune (Sp), Kjersti Toppe (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:267 S (2025-2026), Innst. 424 S (2025-2026)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Erling Sande (Sp), Geir Pollestad (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:255 S (2025-2026), Innst. 420 S (2025-2026)

  Representantforslag om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Geir Inge Lien (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:247 S (2025-2026), Innst. 410 S (2025-2026)

  Representantforslag om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Geir Inge Lien (Sp), Ole Herman Sveian (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:141 S (2025-2026), Innst. 230 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre integrering av familieinnvandrere

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Bengt Fasteraune (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:42 S (2025-2026), Innst. 117 S (2025-2026)

  Representantforslag om å unngå samfunnsskadelige følger av innføring av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Erling Sande (Sp), Kjersti Toppe (Sp), Maren Grøthe (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:95 S (2025-2026), Innst. 253 S (2025-2026)

  Representantforslag om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Bent-Joacim Bentzen (Sp), Hans Edvard Askjer (KrF), Mari Holm Lønseth (H)

  Ferdigbehandlet

  • FrP
  • Sp
  • KrF
  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:103 S (2025-2026), Innst. 215 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Erling Sande (Sp), Kjersti Toppe (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:130 S (2025-2026), Innst. 251 S (2025-2026)

  Representantforslag om Svalbard

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Bjørn Arild Gram (Sp), Geir Pollestad (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:66 S (2025-2026), Innst. 111 S (2025-2026)

  Representantforslag om styrking av redningshelikoptertjenesten i Nord-Norge

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Erling Sande (Sp), Geir Inge Lien (Sp), Geir Pollestad (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:148 S (2025-2026), Innst. 376 S (2025-2026)

  Representantforslag om et statlig mineralselskap

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Geir Pollestad (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:194 S (2025-2026), Innst. 239 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre mobildekning på alle offentlige veier

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Erling Sande (Sp), Geir Inge Lien (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →

• Kan statsråden redegjøre for hvor mye offentlige ressurser som er benyttet av statlige aktører i forbindelse med utarbeidelse av rapporten som ble trukket tilbake fra Hovedredningssentralen?

  skriftlig

  26. jun 2026

• Hvorfor vil ikke statsråden sette en konkret frist for når abort skal gjennomføres når en person har bedt om det?

  skriftlig

  26. jun 2026

• Hvor mange offentlig ansatte er det i departement, direktorater og tilsyn lokalisert i Oslo og Akershus, og jeg ønsker fordeling som viser antall ansatte per enhet og utvikling i antall ansatte de siste 2 årene?

  skriftlig

  19. jun 2026

• For over et år siden, 4. juni 2025, vedtok et bredt flertall i Stortinget Senterpartiets forslag om at regjeringen så raskt som mulig skulle legge frem forslag om en nasjonal tilpasning av førerkortregelverket slik at man med førerkort klasse B kan kjøre bobiler med inntil 4250 kg totalvekt samtidig som tillatt totalvekt for bil og tilhenger fortsatt skal være 4250 kg. Når vil stortingets vedtak bli rettskraftig og hvorfor er det ikke gjort allerede?

  skriftlig

  16. jun 2026

• Kan statsråden redegjøre for konsulentbruken i Innovasjon Norge de siste 10 årene, antall oppdrag og sum totalt per år som er brukt på konsulenter, samt fordeling på hvilke enheter i innovasjon Norge som har sendt oppdragene og hvor stor andel av Innovasjon Norges budsjett konsulentoppdrag har utgjort hvert år?

  skriftlig

  10. jun 2026

• Kan statsråden redegjøre for hvorfor Forsvaret ikke har søkt om område for UAS-operasjoner utenfor Andøya, til tross for det enstemmige vedtaket i Stortinget som blant annet sa at Andøya flystasjon videreutvikles til å ivareta en operativ satsing på droner og romvirksomhet?

  skriftlig

  10. jun 2026

• Kan statsråden fremvise statistikken for politiets responstid fordelt per geografisk driftsenhet i hele landet for årene 2014, 2020 og 2025?

  skriftlig

  4. jun 2026

• Kan statsråden redegjøre for antall kontroller av tilfluktsrom som er gjennomført de siste ti årene fordelt per år og fylke i Norge, organisering og krav til tilsynsvirksomheten, og hvilke utbedringsbehov som er dokumentert i dette arbeidet?

  skriftlig

  3. jun 2026

• Kan statsråden redegjøre helt konkret for hva oppdraget til Andøya flystasjon er i dag, gitt i tildelingsbrev, i lys av de beslutninger som tidligere er gjort i Stortinget?

  skriftlig

  29. mai 2026

• Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for at man kan skape verdier der verdiene er. Langs kysten skapes det verdier som bidrar stort i nasjonalbudsjettet og det foreligger potensiale for å øke denne verdiskapningen ytterligere ved å bedre infrastrukturen spesielt veiene våre. Jeg viser til spørsmål 15:19 (2025-2026). Jeg kan ikke se at statsråden kom tilbake i statsbudsjettet til oppfølgingen slik han orienterte stortinget om at han ville. Hvordan konkret vil statsråden følge opp kyst til markedsstrategien?

  skriftlig

  27. mai 2026