OverStortinget

Formålet med straffegjennomføring er at folk skal ta sin straff og komme tilbake til samfunnet. At vi nettopp kaller dette kriminalomsorg i Norge, er sentralt og noe vi skal huske når vi diskuterer denne saken. Straffereaksjoner må komme raskt og være tydelige. Samtidig er det viktig å huske på at formålet med straffen ikke bare handler om reaksjon, men også rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Målet er både å forebygge og også å forhindre framtidige lovbrudd. De som sitter i fengsel i dag, er noens nabo og arbeidskollega når soningen er ferdig. Kvaliteten på kriminalomsorgen er avgjørende for om formålet nås eller ikke, og det er nødvendig med differensierte tilbud. Derfor er det bra at Stortinget nå går inn for å evaluere ordningen med samfunnsstraff med sikte på videreutvikling, særlig i møte med unge lovbrytere. Senterpartiet er også opptatt av bemanningen og kompetansen i norske fengsler. Uten tilstrekkelig kvalifisert personale på jobb blir det ikke kvalitet i soningstilbudet. Det er veldig bra at vi har fått etablert desentraliserte grunnutdanningstilbud. Det er en satsing som bør fortsette. Vi er overrasket over at regjeringen – i motsetning til i resten av utdanningssystemet – ikke lager flere løp for fengselsbetjentutdanningen. Derfor har vi foreslått og er tilfreds med at vi får et flertall med oss på at regjeringen også skal se på muligheten for å etablere desentraliserte fagskoletilbud for å øke rekrutteringen til kriminalomsorgen. Kjernen i den norske modellen for straffegjennomføring er bl.a. nærhetsprinsippet, der straff gjennomføres i nærheten av familie og nettverk. Dette har et viktig kriminalitetsforebyggende element og har vist effekt over lang tid. La meg sitere fra meldingen vi nå behandler: «Nærhetsprinsippet innebærer at domfelte, så langt som mulig, settes inn i fengsel i nærheten av hjemstedet. Formålet med prinsippet er å bevare båndene til familie, arbeid og andre bånd som den domfelte kan ha til lokalsamfunnet». Videre står det: «Nærhetsprinsippet tilsier også at det fortsatt bør være fengsler, friomsorgs- og konfliktrådskontorer i hele landet.» Dette prinsippet bidrar til nettopp målet om tilbakeføring og rehabilitering, og det er utrolig viktig. Desentralisert struktur sikrer innsatte kontakt med familie og positive nettverk, rekruttering av ansatte med lokal tilhørighet og bedre tilbakeføring. Samtidig viser prognosene en moderat økning i etterspørsel etter straffegjennomføringskapasitet på lang sikt, og at det samtidig vil være behov for en vridning av kapasiteten til noen flere plasser med lavere sikkerhetsnivå og noen færre plasser med høyt sikkerhetsnivå. Det er derfor et paradoks at det over mange år har vært et kontinuerlig press på norsk fengselsstruktur. Gang på gang har Kriminalomsorgsdirektoratet foreslått sentralisering og nedlegging av og en gradvis glidning bort fra nærhetsprinsippet. Jeg vil advare på det sterkeste om at man nå, etter noen år med ro med Senterpartiet i regjering, igjen fortsetter denne trenden. Vi skal være svært bevist på at store avstander til soning flytter kostnader over på politiet, kostnader politiet etter Senterpartiets oppfatning burde bruke på andre tiltak, f.eks. å forebygge behovet for soning i det hele tatt. I distriktene er dette spesielt krevende når det er lange avstander til nærmeste soningsplass. Jeg viser til forslagene nr. 17 og 18, fra Senterpartiet. La meg ta et nærliggende eksempel fra mitt eget fylke. Der har en håndfull politifolk måttet bli benyttet til å eskortere én fange fra Nordland til Finnmark. Dette er politifolk som da tas bort fra patruljene og erstattes av etterforskere, som må patruljere. Politiets prioriteringer rokkes ved, det svekker tryggheten i samfunnet vårt, og andelen henleggelser og uoppklarte saker øker. Jeg finner det derfor, i søken etter et parlamentarisk uttrykk, finurlig at regjeringen i denne meldingen kraftig påpeker nærhetsprinsippets verdi, samtidig som det foregår prosesser med å legge ned ett av tre fengsel i Nordland. Jeg er blitt gjort kjent med at det i desember ble sendt et brev fra direktoratet, velsignet av departementet, som foreslår å flytte fengselsplasser fra Fauske til Vadsø. Med all respekt: De som tror at Fauske ligger nær Vadsø, er nødt til å kjøpe seg et kart. Aller helst bør de ta seg en tur til Nord-Norge. De kan forsøke å kjøre bil fra Fauske til Vadsø. Jeg kan avsløre såpass at de kommer til å ha veldig god tid til å reflektere over om et slikt forslag er i tråd med et nærhetsprinsipp eller ikke. Turen tar altså 19 timer i bil, én vei. Til sammenligning tar det 18 timer å kjøre fra Oslo til Bodø. Hva ville reaksjonen vært om alle fengsler sør for Bodø skulle vært lagt ned i Norge og fanger fikk tilsvarende reisetid? I denne innstillingen har Senterpartiet derfor forslag om å bevare Fauske og Mosjøen fengsel, i tillegg til at den planlagte byggingen av nytt fengsel i Mosjøen gjennomføres. Vi er også opptatt av at lavsikkerhetsplassene i Vadsø kommer på plass og har derfor forslag på dette også. I Nord-Norge er avstandene store, og den eneste måten å bevare et nærhetsprinsipp på, er å bevare og styrke dagens struktur. Jeg legger også til grunn at prosessen fra regjeringens side med Ålesund fengsel går sin gang i tråd med tidligere plan. Jeg tar opp Senterpartiets forslag.