OverStortinget

Det er helt tydelig, synes jeg, at kriseforståelsen hos Arbeiderpartiet med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen og den situasjonen politiet står i, ikke har nådd inn. Innleggene vi her har hørt, handler om å forsvare tidligere bevilgninger over statsbudsjettet. Det handler om å forsvare de prioriteringene som er gjort, uten at man egentlig har noen støtte noe sted i politiet. Jeg og resten av komiteen, og kanskje spesielt FrPs fraksjon, har brukt mye tid på å besøke politiet rundt omkring. Det som unisont er tilbakemeldingen, uansett på hvilket nivå i politiet man snakker med noen, er at de trenger flere politifolk. De snakker ikke ned at de trenger sivilt ansatte, men de mener at de også trenger flere politifolk. Denne diskusjonen er veldig illustrerende for hva som er problemet, for regjeringen og Arbeiderpartiet er såpass redd for detaljstyring at de har mistet all styring. De har ingen mål for hva politiet skal være. Da vi styrte, hadde vi et mål om at vi skulle øke politibemanningen til to per tusen innbygger, og vi nådde det målet. Det gikk ikke på bekostning av noe annet. Det er helt riktig det som har kommet fram, at politiet som etat har blitt styrket med ca. 1 mrd. kr i året – over noen år. Det er vel og bra, men det som har skjedd, er at alle nyansettelser i politiet har vært sivilt ansatte, og antallet politifolk med politiutdanning har gått ned. Når politiet er så tydelig på at de trenger flere, ja, da bør vi lytte noe mer til politiet – i hvert fall finne en mellomting i stedet for å sitte helt på sidelinjen med hendene i været og si at man ikke skal styre. Det har ikke fungert. Når det sies fra Arbeiderpartiet at politiet må ha tillit til at myndighetene gir de satsingene som trengs, hadde vel Politiforum en spørreundersøkelse her om dagen som viste at nesten 90 pst. av politifolk ikke har tillit til at denne regjeringen har det som trengs for å ruste opp politiet fram mot en eventuell krig. Det er alvorlig. Ikke engang politifolk vet hva de skal gjøre dersom det blir en krig. Det er ingen i denne sal som ønsker detaljstyring med tanke på hvor hver enkelt skal ansettes – man ønsker bare styring slik at vi når et mål, og at vi klarer å ruste opp politiet til det politiet skulle vært. Vi har et høyt frafall i politiet, noe regjeringen virker handlingslammet med tanke på å ta imot. Rekrutteringen er svært begrenset, og Politiets Fellesforbund har regnet seg fram til at hvis dagens situasjon med de styrkingene på rekruttering som ligger inne, blir stående, og at det frafallet som nå er gjeldende, blir stående for inneværende år, vil antall politifolk gå ned med over 500 i inneværende år. Det er vel og bra å snakke om styrkinger som er gjort tidligere, men den styrkingen av politiet over budsjettene som regjeringen har stått for, og som de skal ha kred for, har også stoppet opp. I budsjettet for inneværende år fikk politietaten en styrking på 196 mill. kr. Det er litt mindre enn lønns- og prisvekst. Så allerede før man klarte å styrke politiet med én eneste ekstra politimann eller -kvinne, har man stanset de økte bevilgningene. Da sitter man igjen med et resultat der politiet har fått mange flere IT-folk, og det er vel og bra. Kapasiteten for å ta den økte sikkerhetsutfordringen vi har, er helt fraværende. Man kan spørre en hvilken som helst politimann eller -kvinne på et hvilket som helst nivå i politiet, og man vil få en bekreftelse på de påstandene. Da synes jeg det er på tide at man begynner å styre, at man begynner å ha mål, og at man begynner å ha visjoner, at kriseforståelsen begynner å gå inn. Når politiet må ta folk fra etterforskning og sette dem på vakt foran en ambassade på grunn av mangelen på personell, nytter det ikke lenger å gjemme seg bak at man ikke skal detaljstyre, og at politiet skal styre seg selv, og man samtidig for inneværende år struper alle økte bevilgninger. Det kommer til å gå galt av sted, og jeg er veldig bekymret for den utviklingen vi nå står overfor.