OverStortinget

I slutten av februar leste vi i mange medier en gladsak for demokratiet og åpenheten i norsk politikk. Alle vi som i mange år har kjempet for lobbyregister på Stortinget, jublet. I kjølvannet av Epstein-avsløringene hadde nemlig Arbeiderpartiet og Høyre snudd. Endelig var det flertall for lobbyregister! Det viste seg raskt at ordene betydde ulike ting for ulike partier. For det presidentskapet sier ja til i innstillingen, er ikke å utrede et lobbyregister, men å utrede behovet for et lobbyregister. Jeg må nesten spørre: Hva er det presidentskapet da har gjort alle de andre gangene dette har vært behandlet i Stortinget? Da har svaret gang på gang vært at det ikke er behov for et lobbyregister. Er det sånn at dette tidligere ikke har vært utredet eller ordentlig vurdert? Når støvet etter de første norske Epstein-avsløringene har lagt seg, virker det som vi igjen legger til grunn at skjult påvirkning og korrupsjon ikke foregår her. Norge er visst et unntak. Tror vi fortsatt at vi er moralsk overlegne andre land som ligner på oss, at korrupsjon og skjult påvirkning ikke skjer her? Det mener jeg er naivt. Manglende åpenhet skader tilliten til politiske beslutninger og til demokratiet vårt. Ifølge store investorer kan det også bidra til økt usikkerhet og lavere stabilitet i finansmarkedene. Å vite hvilke aktører som har direkte tilgang til politiske beslutningstakere, er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er også vanskelig å se hvordan presidentskapet skal kunne utrede og kartlegge skjult lobbyvirksomhet, når åpen påvirkning ikke engang registreres. Risikoen er stor for at utredningen nok en gang konkluderer med at problemet ikke eksisterer. Samtidig er Norge i ferd med å bli et unntak. EU har et felles åpenhetsregister. Finland og mange andre europeiske land har lobbyregistre. Sverige utreder det nå. Hva er det som gjør at Norge ikke skulle ha behov for det samme? Mens Stortinget nøler, handler kommunene. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har alle vurdert eller vedtatt lokale lobbyregistre. Det burde være et tydelig signal til de folkevalgte på stortinget. Et lobbyregister handler også om å beskytte demokratiet mot skjev makt. Profesjonelle og ressurssterke aktører har langt større tilgang til beslutningstakere enn frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og andre miljøer. Åpenhet er et av de få virkemidlene som faktisk kan bidra til å jevne ut denne ulikheten. Et lobbyregister vil gi bedre grunnlag for kritisk presse, forskning og offentlig debatt. Spørsmålet er ikke om vi trenger et lobbyregister, men hvordan det skal utformes. Jeg tar derfor opp MDGs forslag, som instruerer presidentskapet til å utrede hvordan et register kan innføres, med mål om faktisk å gjøre det. MDG vil stemme primært for Venstres forslag og sekundært for en justert versjon som vi håper på flertall for.