OverStortinget

Tittelen på denne saken er straff som virker, men det begrenser seg ikke til en tittel; det er et grunnleggende krav fra samfunnet vårt. Straffegjennomføring handler om trygghet, det handler om rettferdighet, og det handler om at dem som har brutt loven, skal få en reell sjanse til å rehabiliteres og vende tilbake til samfunnet som lovlydige borgere. Det handler like mye om de lovlydige borgerne i samfunnet vårt. Det handler om at de skal føle seg trygge, at straffegjennomføringen faktisk fungerer, og at vi forebygger ny kriminalitet – også på grunn av de lovlydige borgerne. Høyre har alltid stått på for en straffegjennomføring som er tydelig og forutsigbar, og som ivaretar både samfunnssikkerheten og hensynet til rehabilitering. Vi er enig med regjeringen i at straffegjennomføring må være kunnskapsbasert, human og rettssikker, men vi er også tydelig på at det ikke er nok med kun tomme ord. Det må følges av handling, med ressurser og med konkrete tiltak. Kriminalomsorgen står overfor et økende press. Vi ser mer kompleks kriminalitet, et skjerpet sikkerhetsbilde og en etat som selv sier at de har store utfordringer, både med bygningsmasse og med personell. Dette er utfordringer vi ikke kan se bort fra. For Høyre er det avgjørende at kriminalomsorgen har de nødvendige rammene for å løse sitt samfunnsoppdrag på en trygg, rettssikker og virkningsfull måte. Vi satte også av ekstra midler til kriminalomsorgen i vårt alternative budsjett for å få en helhetlig tilnærming til justisfeltet. Vi er bekymret for at regjeringen gjør for lite for å løfte kriminalomsorgen. Det virker nærmest som man har en ansvarsfraskrivelse innimellom, og det er litt trist å observere for det er, som sagt, helt avgjørende både for de kriminelle, altså dem som skal sone og være under kriminalomsorgens vern, og for samfunnet for øvrig. Vi har understreket å prioritere tiltak som raskt kan styrke det psykiske helsevernet blant innsatte og bedre soningsforholdene for kvinnelige innsatte i særegenhet. Vi må også sørge for at straffegjennomføring er differensiert og tilpasset den enkeltes behov og risiko. Tidlig planlegging, tett oppfølging og et meningsfullt innhold i soningen er avgjørende for å redusere risikoen for tilbakefall og for at rehabiliteringen skal ha effekt. Det er også et annet punkt som ble påpekt av forrige taler. Vi ser at en stadig større andel av dem som er innsatt, har tilknytning til profesjonelle kriminelle nettverk. Det stiller stadig nye krav og gjør situasjonen mer kompleks for kriminalomsorgen. De trenger bedre verktøy for å identifisere tilhørighet, rolle og risiko knyttet til slike nettverk, og vi må ha kapasitet for å iverksette nødvendige tiltak for å håndtere nettopp dette. Når det gjelder ungdomsstraff, har Høyre hatt et helt klart ståsted. Vi må reagere tydelig og raskt overfor dem som bryter loven, men vi må også hjelpe dem som ønsker seg en vei ut av kriminelle miljøer. Høyre har lenge vært en pådriver for hurtigspor i domstolene. Vi har også vært med på å sikre at det blir innført i 2026. Raskere strafforfølging vil også kunne bidra til å raskere snu en negativ utvikling hos de unge lovbryterne, og hindre at de dras inn i kriminelle gjengmiljøer. Vi ønsker en bedre ordning med ungdomsstraff og oppfølging, der ungdom får et reelt alternativ til ubetinget fengsel, og der vi sikrer at straffegjennomføring er tilpasset deres risiko og behov. Avslutningsvis vil jeg si at det også er viktig å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen, kommunetjenester og frivillige aktører, slik at ungdom får den oppfølgingen de trenger, både under og etter soning. En god straffegjennomføring kommer hele befolkningen til gode. Det handler om å reagere når noe galt har skjedd, men like mye handler det om å forebygge at loven brytes i framtiden og å trygge borgerne.