Mahmoud Farahmand

Mahmoud Farahmand

Høyre·Telemark·Justiskomiteen
RSS

Rangering

#64

av 157

37.8

Mer aktiv enn 60 % av de faste representantene.

Totalscore

37.8

Oppmøte

68.6%

Spørsmål

15

Taler

23

Forslag

13

Slik leser du tallene

Mahmoud Farahmand er nummer 64 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 60 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 68.6 % av voteringene, stilte 15 skriftlige spørsmål, holdt 23 innlegg i salen og fremmet 13 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

Hver dag går kvinner og menn på jobb i PST for å gjøre Norge tryggere. De henter inn informasjon, lager etterretningsprodukter, distribuerer dem og beskytter myndighetspersoner. Det må vi aldri glemme. Dette er en tjeneste som har vært – med PST-sjef Gangås’ egne ord – «svært strukket» i en tid der trusselbildet har blitt mer alvorlig enn på flere tiår. Siden 2022, som flere her har påpekt, har den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa endret seg radikalt: Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, et mer autoritært og aggressivt regime i Moskva, et offensivt Kina og framvekst av hybride trusler som ikke respekterer grenser mellom krig og fred. Samtidig har etterretningsvirksomheten mot Norge økt betydelig. Fremmede staters spionasje, sabotasjeforberedelser og forsøk på å skaffe kunnskap om kritisk infrastruktur er ikke lenger et unntak, men ofte regelen. Det er en del av et fast trykk vi må forholde oss til i hverdagen som kommer. Og det er PST som har hovedansvaret for å beskytte oss mot disse typene trusler. Dette er ikke trusselbilde som har utviklet seg gradvis, det har skiftet karakter ganske brått, men det er med dette bildet den sterke kritikken fremmes i denne sal. Jeg må også legge til at veldig mange som har kommet opp på denne talerstolen, har vært veldig opptatt av budsjettmidlene. Det er riktig. PST må ha de pengene de trenger for å kunne gjøre jobben, men dette handler ikke utelukkende om penger – det handler om hjemler, og det handler om oppgavemangfoldet som PST forvalter. Uten å ha de riktige hjemlene og uten å ha den riktige oppgaveporteføljen vil PST alltid være strukket til det ytterste og vil ikke kunne levere på hovedoppdraget. Det mener jeg og vi i Høyre er viktig å ha med seg. Avslutningsvis må jeg legge til: Alle som er i denne salen, har en felles interesse av at PST fungerer optimalt, at PST klarer å levere på de oppdragene de har – for å holde oss samlet i dette landet trygge, for å holde våre interesser trygge. Det er det denne saken handler om, og enigheten om hvem som får kritikk, er en sideevent, slik jeg ser det.

18. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

Jeg har ikke lyst til å gjøre dette en budsjettdebatt, for det sjef PST påpeker, handler ikke utelukkende om penger. Det handler også om informasjonsflyten internt i departementet, mellom de forskjellige leddene, og at informasjonen kommer opp dit den skal, slik at man kan fatte de riktige beslutninger, og slik at statsråden slipper å komme hit med halvtygd informasjon. Det er det jeg snakker om, og så drar statsråden det tilbake til budsjettspørsmål og styringsdialog. Det er ikke det jeg opplever at sjef PST påpeker. Hvilke konkrete tiltak er det statsråden har iverksatt de siste to årene, i den perioden hun har fungert – og eventuelt forgjengeren hennes, som var fra Senterpartiet – for å bøte på den situasjonen som beskrives?

18. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

Jeg vil starte med å støtte statsrådens innledning til hovedtalen. Det er mange mennesker som jobber hardt i PST for å holde oss trygge, og det må vi ha med oss. Så til spørsmålet. Sjef PST har selv sagt at informasjonsflyten internt i Justisdepartementet ikke er optimal, for å si det forsiktig. Det er ikke et ressursspørsmål. Det er et spørsmål om hvem som visste hva, og hvorfor. Riksrevisjonen kaller styringen svak, utydelig og lite enhetlig og peker på at det har gått urovekkende lang tid før departementet har fulgt opp signalene fra PST. Dette er muligens en beskrivelse av et avsluttet kapittel, men kanskje også en beskrivelse av et system som eksisterer i dag. Spørsmålet til statsråden er: Hvilke konkrete endringer er gjort i departementets interne siloer for å sikre at informasjonsflyten er bedre?

16. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Flere kolleger har påpekt hva regjeringen selv har skrevet i denne proposisjonen. Regjeringen skriver at dette er den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi har opplevd siden andre verdenskrig. Det er en korrekt beskrivelse av virkeligheten vi ser der ute. Dessverre følges ikke denne virkelighetsbeskrivelsen opp i resten av proposisjonen. Det burde den ha gjort. Totalberedskapskommisjonen, som ble nedsatt av denne regjeringen, ga i 2023 et entydig svar. Kommisjonen dokumenterte at demografiske endringer er en av fire grunnleggende trusler mot norsk beredskap de neste to tiårene. Aldring, fraflytting og svekket rekruttering rammer distriktskommuner og større kommuner samtidig, og kommisjonen var eksplisitt: Framtidige demografiske endringer vil påvirke kommunenes ressurser og rammebetingelser, også innenfor området samfunnssikkerhet og beredskap. Samtidig er ikke dette bare en framtidig utfordring. Tilsynsfunn viser at mange kommuner allerede i dag ikke har kapasitet til å levere på de lovpålagte beredskapskravene. Kommuner med under 20 000 innbyggere scorer systematisk lavest. Det er ikke en spådom, det er en målt virkelighet. Dette er strukturelt, ikke tilfeldig. Norge har 357 kommuner. Mange av dem har knappe fagmiljøer, sårbar infrastruktur og få ansatte som allerede gjør to–tre jobber. Beredskap krever kompetanse, øvelse, planer og utstyr, og noen som har kapasitet og mulighet til å vedlikeholde systemene i fredstid, slik at de fungerer under krise og konflikt. Det er langt vanskeligere når kommunen er liten og demografien gjør den enda mindre. Kommisjonen la også fram konkrete anbefalinger. Ingen av disse er fulgt opp – de som var forutsetninger for at systemet skal fungere, og som ble lagt fram av kommisjonen. Regjeringen har fått sin egen kommisjon til å fastslå at det haster. Svaret er en kommuneproposisjon som ikke engang gjennomgår om kommunene er rustet til å håndtere den situasjonen vi står i. Hvis alvoret i sikkerhetssituasjonen er noe mer enn en innledning i denne proposisjonen, må det også følges opp av reelle handlinger. Krisehåndtering krever koordinering, det krever samarbeid, og da må kommunene våre rustes for det. Jeg er derfor glad for at Høyre og Fremskrittspartiet legger fram et forslag om å gjennomgå hvorvidt kommunene er klare til å håndtere den situasjonen vi står i.

Innlegg i salen

114 innlegg · 35 møter

Vis →
  • 18. jun 202612:16· Innlegg

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

    Hver dag går kvinner og menn på jobb i PST for å gjøre Norge tryggere. De henter inn informasjon, lager etterretningsprodukter, distribuerer dem og beskytter myndighetspersoner. Det må vi aldri glemme. Dette er en tjeneste som har vært – med PST-sjef Gangås’ egne ord – «svært strukket» i en tid der trusselbildet har blitt mer alvorlig enn på flere tiår. Siden 2022, som flere her har påpekt, har den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa endret seg radikalt: Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, et mer autoritært og aggressivt regime i Moskva, et offensivt Kina og framvekst av hybride trusler som ikke respekterer grenser mellom krig og fred. Samtidig har etterretningsvirksomheten mot Norge økt betydelig. Fremmede staters spionasje, sabotasjeforberedelser og forsøk på å skaffe kunnskap om kritisk infrastruktur er ikke lenger et unntak, men ofte regelen. Det er en del av et fast trykk vi må forholde oss til i hverdagen som kommer. Og det er PST som har hovedansvaret for å beskytte oss mot disse typene trusler. Dette er ikke trusselbilde som har utviklet seg gradvis, det har skiftet karakter ganske brått, men det er med dette bildet den sterke kritikken fremmes i denne sal. Jeg må også legge til at veldig mange som har kommet opp på denne talerstolen, har vært veldig opptatt av budsjettmidlene. Det er riktig. PST må ha de pengene de trenger for å kunne gjøre jobben, men dette handler ikke utelukkende om penger – det handler om hjemler, og det handler om oppgavemangfoldet som PST forvalter. Uten å ha de riktige hjemlene og uten å ha den riktige oppgaveporteføljen vil PST alltid være strukket til det ytterste og vil ikke kunne levere på hovedoppdraget. Det mener jeg og vi i Høyre er viktig å ha med seg. Avslutningsvis må jeg legge til: Alle som er i denne salen, har en felles interesse av at PST fungerer optimalt, at PST klarer å levere på de oppdragene de har – for å holde oss samlet i dette landet trygge, for å holde våre interesser trygge. Det er det denne saken handler om, og enigheten om hvem som får kritikk, er en sideevent, slik jeg ser det.

  • 18. jun 202611:26· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

    Jeg har ikke lyst til å gjøre dette en budsjettdebatt, for det sjef PST påpeker, handler ikke utelukkende om penger. Det handler også om informasjonsflyten internt i departementet, mellom de forskjellige leddene, og at informasjonen kommer opp dit den skal, slik at man kan fatte de riktige beslutninger, og slik at statsråden slipper å komme hit med halvtygd informasjon. Det er det jeg snakker om, og så drar statsråden det tilbake til budsjettspørsmål og styringsdialog. Det er ikke det jeg opplever at sjef PST påpeker. Hvilke konkrete tiltak er det statsråden har iverksatt de siste to årene, i den perioden hun har fungert – og eventuelt forgjengeren hennes, som var fra Senterpartiet – for å bøte på den situasjonen som beskrives?

  • 18. jun 202611:24· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

    Jeg vil starte med å støtte statsrådens innledning til hovedtalen. Det er mange mennesker som jobber hardt i PST for å holde oss trygge, og det må vi ha med oss. Så til spørsmålet. Sjef PST har selv sagt at informasjonsflyten internt i Justisdepartementet ikke er optimal, for å si det forsiktig. Det er ikke et ressursspørsmål. Det er et spørsmål om hvem som visste hva, og hvorfor. Riksrevisjonen kaller styringen svak, utydelig og lite enhetlig og peker på at det har gått urovekkende lang tid før departementet har fulgt opp signalene fra PST. Dette er muligens en beskrivelse av et avsluttet kapittel, men kanskje også en beskrivelse av et system som eksisterer i dag. Spørsmålet til statsråden er: Hvilke konkrete endringer er gjort i departementets interne siloer for å sikre at informasjonsflyten er bedre?

  • 16. jun 202613:13· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Flere kolleger har påpekt hva regjeringen selv har skrevet i denne proposisjonen. Regjeringen skriver at dette er den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi har opplevd siden andre verdenskrig. Det er en korrekt beskrivelse av virkeligheten vi ser der ute. Dessverre følges ikke denne virkelighetsbeskrivelsen opp i resten av proposisjonen. Det burde den ha gjort. Totalberedskapskommisjonen, som ble nedsatt av denne regjeringen, ga i 2023 et entydig svar. Kommisjonen dokumenterte at demografiske endringer er en av fire grunnleggende trusler mot norsk beredskap de neste to tiårene. Aldring, fraflytting og svekket rekruttering rammer distriktskommuner og større kommuner samtidig, og kommisjonen var eksplisitt: Framtidige demografiske endringer vil påvirke kommunenes ressurser og rammebetingelser, også innenfor området samfunnssikkerhet og beredskap. Samtidig er ikke dette bare en framtidig utfordring. Tilsynsfunn viser at mange kommuner allerede i dag ikke har kapasitet til å levere på de lovpålagte beredskapskravene. Kommuner med under 20 000 innbyggere scorer systematisk lavest. Det er ikke en spådom, det er en målt virkelighet. Dette er strukturelt, ikke tilfeldig. Norge har 357 kommuner. Mange av dem har knappe fagmiljøer, sårbar infrastruktur og få ansatte som allerede gjør to–tre jobber. Beredskap krever kompetanse, øvelse, planer og utstyr, og noen som har kapasitet og mulighet til å vedlikeholde systemene i fredstid, slik at de fungerer under krise og konflikt. Det er langt vanskeligere når kommunen er liten og demografien gjør den enda mindre. Kommisjonen la også fram konkrete anbefalinger. Ingen av disse er fulgt opp – de som var forutsetninger for at systemet skal fungere, og som ble lagt fram av kommisjonen. Regjeringen har fått sin egen kommisjon til å fastslå at det haster. Svaret er en kommuneproposisjon som ikke engang gjennomgår om kommunene er rustet til å håndtere den situasjonen vi står i. Hvis alvoret i sikkerhetssituasjonen er noe mer enn en innledning i denne proposisjonen, må det også følges opp av reelle handlinger. Krisehåndtering krever koordinering, det krever samarbeid, og da må kommunene våre rustes for det. Jeg er derfor glad for at Høyre og Fremskrittspartiet legger fram et forslag om å gjennomgå hvorvidt kommunene er klare til å håndtere den situasjonen vi står i.

  • 15. jun 202610:01· Innlegg

    Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Lovvedtak 90 (2025–2026), jf. Innst. 443 L (2025–2026) og Prop. 93 L (2025–2026))

    Ved en inkurie har det sneket seg inn en feil i noe av teksten i § 200 a i Prop. 57 L for 2025–2026, der tekst er blitt utelatt. Den lovanmerkningen vi fører her, retter opp dette, og med det tar jeg opp forslaget til lovanmerkning.

  • 8. jun 202617:46· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

    Denne debatten ble dessverre akkurat som jeg hadde fryktet. Vi er enige om problemstillingen, det er det ingen tvil om. Det er ingen som går rundt og heier på bruk av nikab eller burka i dette samfunnet. Det er ingen som gjør det. Det vi snakker om, er effektiviteten i et eventuelt forbud og konsekvensene av det for de menneskene som alle her ønsker å hjelpe. Det er også beklagelig at enkelte av de som har stått på denne talerstolen, sauser sammen flere ting. De unge jentene som går på barneskole her i Oslo eller andre steder i landet, bærer så å si aldri nikab. Deres hverdag preges av noe annet. Et nikab-forbud ville ikke hjelpe dem. Det vil kanskje til og med gjøre at deres mødre ikke får mulighet til å være ute i det offentlige rom sammen med dem. Jeg sier ikke at denne frykten for at kvinner ikke skal være ute i det offentlige rom på grunn av et forbud, er et kjempegodt argument for alt, men det er faktisk en del av problemstillingen. Hvis problemet vi ønsker å løse, bare forverres, er kanskje medisinen litt feil. Kanskje vi skal prøve å finne andre tilnærminger, som får bukt med det problemet vi vil ta opp. Jeg er helt enig med representanten Askjer i at vårt samfunn ønsker åpenhet og ansikt til ansikt-kommunikasjon – der er vi helt enige, det er det ingen tvil om. Det som er spørsmålet, er om et totalforbud i det offentlige rom vil oppnå de målene som representanten Askjer, jeg og mange andre her i denne salen har til felles, nemlig å få bukt med den ekstreme sosiale kontrollen som enkelte menn påfører kvinner. Det er faktisk ikke bare mennene som gjør det; hele familier gjør det også. Hvis vi ikke lykkes, har vi bommet med tiltaket. Jeg har debattert bruk av nikab og burka i Norge i tiår, lenge før noen andre i dette rommet visste hva det var engang. Så det er ikke sånn at de av oss som står her og tar til orde for andre løsninger enn de som fremmes her, ikke er kjent med problemet, ikke erkjenner problemstillingen eller ikke forstår den. Jeg er helt enig i alt dette. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg: Når det gjelder resultatene fra Frankrike, Danmark, Belgia og andre steder, er det uvisst om de oppnår de målsettingene de har. Det må vi også ha med oss.

  • 8. jun 202617:17· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

    La meg starte med å si at vi har sympati med det KrF framsetter. Vi forstår det de prøver å si. Vi er et land preget av åpenhet, likestilling og respekt for den enkeltes frihet. Det er bærende verdier i samfunnet vårt. Disse verdiene må vi ivareta også når vi diskuterer disse krevende sakene. Heldekkende ansiktsplagg er selv innen islam ansett å være et uttrykk for en ytterliggående og marginal tolkning, og det er nærmest en religiøs norm mer enn noe annet. I mange tilfeller er det knyttet til kvinneundertrykkelse, æreskultur og segregering. Selv i mange muslimske land er slike plagg forbudt i offentlige institusjoner, nettopp for å beskytte likestilling, sikkerhet og samfunnets åpenhet. Også europeiske land har innført forbud og gjort forsøk med det. Det er uklart om de har oppnådd de målene de har satt seg. Hvis vi skal styrke integrering, likestilling og åpen kommunikasjon i det norske samfunnet, må vi anerkjenne at bruken av heldekkende ansiktsplagg kan reise utfordringer tilknyttet disse temaene. Samtidig må det være helt klart at dersom en kvinne tvinges til å bære heldekkende ansiktsplagg, la oss kalle det en nikab eller en burka, vil det neppe være slik at den mannen som tvinger henne til det, vil slippe henne ut fordi hun ikke får lov til å gå med det av staten. Dermed vil den kvinnefrigjøringskampen som fremmes her, ikke la seg realisere. Det vil være liten tvil om det. Vi støtter flertallsforslaget om at vi må utrede eller iallfall kartlegge omfanget av nikabbruk i samfunnet før vi innfører et tiltak. Jeg tror det vil være klokt. Det betyr ikke at vi ikke forstår poengene til KrF. De forstår vi fullt ut. Dersom vi skal innføre et forbud, må det være forholdsmessig, og det må treffe der vi ønsker at det skal treffe, nemlig at disse kvinnene får mulighet til å ha en viss frihet. Derfor sier vi også at i møte med offentlige institusjoner, bør man kunne innføre et krav om at man må vise ansiktet. La oss gjennom dette forslaget og iallfall tiltakene prøve å opprettholde og beskytte åpenheten i samfunnet vårt og kvinners rettigheter og ivareta de verdier som Norge er tuftet på, uten å skape nye skillelinjer og konflikter. La oss handle med fornuft, ansvar og respekt, slik at Norge forblir det samfunnet der fellesskapet og frihet går hånd i hånd.

  • 8. jun 202617:09· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))

    Jeg takker for svaret og for forståelsen. Over til noe helt annet: Med et nytt direktorat som har dette mandatet, vil det være oppstartskostnader, men det virker ikke som det er satt opp til noen slike utgiftsposter, oppstartskostnader, i budsjettene og i hjemmelen, i det som er levert til Stortinget. Dette kan bidra til at prosessene blir dårligere, og at det vil ta lengre tid før man kommer i gang, og at opphoping av klareringsanmodninger bare vil vedvare. Når kan det nye direktoratet forvente å få et budsjett som kan bidra til at de kan levere på det mandatet de har fått?

  • 8. jun 202617:08· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))

    Jeg takker for svaret. Når det gjelder regelverksarbeid, er det jo en interessant sak: Mange av dem som ikke har blitt klarert, har opplevd at det har blitt stilt spørsmål ved deres tilhørighet til Norge. Mange av disse har samme bakgrunn som meg. De har kommet til Norge i ung alder, tjenestegjort for Norge i mange år, og opplever – etter at å ha hatt klarering i nesten 15 år, eller i to tiår – at de mister klareringen. Man burde jo tro at i en normal hverdag vil tilhørigheten til enhver som bor i dette landet, bli sterkere til Norge og ikke til alt annet, mens spesielt Sivil klareringsmyndighet har vurdert dette annerledes. Dette blir veldig spesifikt, så jeg respekterer at det er vanskelig å svare på. Denne balansen mellom en trussel og tilhørighet, den må jo finne sted, og da blir spørsmålet: Vil statsråden jobbe bevisst, be departementet jobbe bevisst, for å oppnå denne balansen?

  • 8. jun 202617:06· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))

    Denne saken oppleves viktig for mange av oss som er her, men også for mange av dem som berøres av dette med personellsikkerhetslovverket og klareringer. Det er ikke alle der ute som opplever å få en rettferdig behandling når det gjelder klareringer. Så må jeg legge til at det er ikke alle disse tilfellene hvor man er like balansert i synet på sin egen hverdag, for å si det sånn. Men spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan vil man jobbe for å sørge for at nettopp denne balansen mellom rikets sikkerhet og en rettferdig behandling, eller en rettmessig vurdering, oppnås i det nye direktoratet?

  • 8. jun 202616:57· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))

    Mahmoud Farahmand (H) [16:57:18] (ordfører for saken): Denne saken er så spennende at jeg var i ferd med å komme opp hit før jeg var blitt kalt opp. Et sterkt klareringsinstitutt er fundamentet for nasjonal sikkerhet og rikets sikkerhet. Uten en effektiv og pålitelig klareringsordning kan vi ikke sikre at de rette personene har tilgang til sensitive opplysninger og kritisk infrastruktur. Klarering er vår første forsvarslinje mot trusler som spionasje, sabotasje og uønsket innflytelse. Det er derfor denne proposisjonen er viktig. Jeg vil også si at det er bred enighet i komiteen. Alt som fremmes, fremmes felles av komiteen. Det har vært godt samarbeid og god dialog underveis. Dette med et felles klareringsdirektorat for å effektivisere og samordne klareringsvirksomheten er viktig. Det har vært etterspurt i en del år, og alle partiene støtter denne moderniseringen, fordi det er behov for den. Denne helhetlige organiseringen vil bidra til en uniform og klar tilnærming. Men det er viktig at dette skjer uten at det svekker rettssikkerheten, og at ressursene er tilpasset behovet i dette nyopprettede direktoratet. Det som også er viktig, og som det har vært felles enighet om i komiteen, er at denne nyetableringen vurderes etter at den har fungert en stund. Det er viktig for å få klarhet i om endringen har hatt den effekten vi har ønsket, eller ikke. Jeg vil gå over til å snakke på vegne av Høyre. Det var Høyre som i sin tid innførte en ny sikkerhetslov. Poenget med ny sikkerhetslov og med klarerings- og personsikkerhetsdelen var å åpne opp for at flere som trengte klarering, kunne få det. Det er flere lag i klareringsinstituttet og sikkerhetsloven. Det er bl.a. en helt klar klarering for å få tilgang til informasjon, men det er også adgangsklarering. Opplevelsen er nok at ikke hele bredden av disse to klareringsdelene brukes i like stort monn. Det vi også ser, er at det har vært en del tilfeller der individer ikke har fått den klareringsvurderingen de rettmessig skulle hatt, og har opplevd at det har vært en belastning for dem. Dette håper vi at den nye klareringsetaten som opprettes, kan løse opp i. Avslutningsvis er det helt klart at det framover vil være større behov for sikkerhetsklarering enn det har vært hittil, og vi er klare på at ressursene må være der for å kunne gjennomføre klarering på en best mulig måte, til fordel for nasjonen og individene som skal klareres.

  • 8. jun 202616:50· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

    Jeg er takknemlig for at man betrygger oss om at et vedtak skal følges opp, vedtak fra Stortinget skal følges opp av regjeringen. Samtidig er det slik at det er hele poenget å få en uniform tilnærming i andre saker som er viktig i klareringsmyndigheten. Skikkethet er noe annet enn formell oppfølging, enn plettfri vandel, det er veldig formelt. Skikkethet er en vurdering av hvorvidt folk som har jobbet i etaten, eller driver med utdanning, er skikket, tilpasset til og har forutsetninger for å kunne gjøre en god jobb i andre enden. Som forrige spørsmålsstiller var inne på, er det forskjell på hva Politihøgskolen og POD har ansvaret for, og hva politidistriktene ansvar for. Ser statsråden at POD og Politihøgskolen har et annet syn på dette enn politidistriktene, som er der ute og skal gjennomføre oppgavene i hverdagen?

  • 8. jun 202616:48· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

    En sak vi skal diskutere og debattere nå rett etterpå, er sammenslåing av klareringsmyndighetene, i den hensikt å få uniformitet og notoritet i gjennomføringen av klareringer. Når vi skal ta inn folk til Politihøgskolen og gi dem en utdanning, mener imidlertid Arbeiderpartiet og statsråden at det er noe som kan spres utover til samtlige politidistrikter og særorganer. Ser statsråden paradokset i disse to forskjellige tilnærmingene?

  • 8. jun 202616:32· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

    Jeg skal begynne der forrige taler slapp. Dette handler om et politi som skal fungere i en moderne tid. Norsk politi har som kjent langt etterslep på IT-systemene sine, ikke minst IT-systemer på tvers av sektorer. De må oppdateres. For å kunne gjøre oppdateringer best mulig må man ha reelle data. Man må ut av den berømte sandkassen i IT-utvikling og ut i den virkelige verden, og bruke det på ordentlige data. Politiets IT-modernisering vil også bidra til at ressursene i politiet kan brukes bedre. Man får mer effektivitet og bedre resultater i andre enden. Det som vi derimot er litt mer bekymret for, er opptaket ved Politihøgskolen til dette ettårige utdanningsløpet. Det er krav til plettfri vandel ved opptak til Politihøgskolen til vanlig. Det vil det også være for dem som skal gå på ettårig utdanning. Når det gjelder skikkethet, mener vi i Høyre at der må det også være helt klare krav og vurderinger som gjennomføres ved Politihøgskolen. Jeg er enig med foregående taler i at man ikke skal ha mer byråkrati enn nødvendig, men når det gjelder skikkethetsvurderingen, må da ytre etat ta det, dvs. politidistriktene eller særorganene. Det vil da si at du får mer byråkrati ute i den operative enden. Det vil bidra til at ressursene blir dårligere brukt, og dermed bidra til mindre kapasitet til å gjennomføre faktiske oppgaver som gjør Norge og nordmenn trygge. Der er vi uenige. Når det gjelder den ettårige utdanningen, er det også viktig å ha med seg at disse menneskene skal gå på Politihøgskolen sammen med andre politistudenter som har vært gjennom en skikkethetsvurdering av en sammensatt nemnd, eller et vurderingsorgan, ved Politihøgskolen. Dette vurderingsorganet gjennomfører en vurdering av samtlige politistudenter, og dermed vil det ikke være større byråkrati for dem å vurdere dem som skal ta den ettårige utdanningen. Til syvende og sist: Hvis man ikke er sikker på om en person er skikket, har også staten brukt penger til å utdanne og gi kompetanse til mennesker som kanskje ikke kan ansettes i politietaten eller i særorganene, og det er svært uheldig.

  • 8. jun 202615:58· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

    Denne proposisjonen bygger på erfaringene fra en midlertidig lov som ble innført under koronapandemien. De midlertidige reglene for rekonstruksjon reddet levedyktige bedrifter fra konkurs. Disse reglene bidro bl.a. til at man kunne fravike statens fortrinnsrett. Det fungerte godt. En del virksomheter som ellers kunne blitt slått konkurs, lever videre. Det skapte arbeidsplasser og holdt folk i arbeid. Vi vet at det er helt avgjørende at norsk næringsliv har forutsigbarhet og moderne rammer for å håndtere økonomiske utfordringer og svingninger, som jeg kan si ikke har blitt mindre med den sittende regjeringen. Vi støtter denne moderniseringen. Det er likevel viktig for oss å påpeke at vi er enige i forslaget fra FrP som tar for seg fravikelse fra statens fortrinnsrett, og vi støtter det. Jeg mener personlig at det ikke er fremmet noen gode argumenter mot forslaget. Hadde det nå engang vært gode argumenter på bordet eller kommet noe i denne bistanden fra departementet i vurderingen av det forslaget eller i høringene, hadde vi forstått hvorfor regjeringspartiet stemmer imot, men det har ikke kommet noen innsigelser verken i høringene eller i den rettstekniske bistanden. Vi er avhengig av at vi får vellykkede rekonstruksjoner, av de grunner som er blitt nevnt av foregående talere, og det jeg sa innledningsvis, som handler om at levedyktige bedrifter kan overleve. Derfor kan det ikke være slik at staten kan gå inn og få fortrinnsrett også på bekostning av andre kreditorer. Vi støtter lovforslaget, men vi kommer også til å støtte forslagene fra FrP og subsidiært støtte dette løse forslaget som kom i dag.

  • 8. jun 202615:47· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Lov om endringar i utleveringslova (behandlinga av utleveringssaker) (Innst. 352 L (2025–2026), jf. Prop. 66 L (2025–2026))

    Det meste av den kriminaliteten vi diskuterer i dette landet, er grensekryssende. Narkotikasmugling, terrorisme og organisert kriminalitet er grensekryssende kriminalitet, og rekruttering av unge, som vi diskuterte i forrige sak, likeså. Disse handlingene truer tryggheten vår og rettsstaten. Utleveringsavtaler er et nødvendig verktøy for å bekjempe denne trusselen. Vi hører i mediene om kriminelle som har begått kriminalitet i Norge, som velger å reise til andre land og bosette seg der, også utenfor EU. Denne lovgivningen vil gi oss en mulighet til å kunne finne løsninger også for dem. Det er viktig å ha med seg at vi ikke kan stå alene i kampen mot grensekryssende kriminalitet. Vi er avhengig av samarbeid med andre land for å sikre at lovbrytere ikke kan gjemme seg bak nasjonale grenser. Effektiviteten i utleveringsprosesser er også avgjørende for å hindre at kriminelle unndrar seg straff. Forslaget om lovendringen er et skritt i riktig retning. Det vil bidra til raskere saksbehandling og redusert byråkrati, som det ble påpekt av forrige taler. Slik kan vi handle raskere og mer effektivt mot disse kriminelle bandene og nettverkene. Vi må heller aldri glemme at rettssikkerheten er fundamentet i samfunnet vårt. La meg bare avslutningsvis understreke at dette ikke bare handler om effektivisering av prosessene, men om å sende et helt klart og tydelig signal til kriminelle om at det ikke finnes noe sted å skjule seg. Det handler også om å sikre at ofrene for alvorlig kriminalitet får rettferdighet, og det handler om å bevare tilliten til rettssystemet vårt for alle.

  • 3. jun 202612:30· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

    I denne debatten blir det veldig klart at det er noen her som prøver å se verden som den er, og håndtere den, og noen som helst vil gjøre verden slik man skulle ønske den var. Det er et møte mellom idealisme og realisme. Jeg skulle også ønske vi kunne leve etter Kardemommeloven, men sånn er det altså ikke. Det er kriminelle bander som er væpnet der ute, som går løs på sivilbefolkningen, og er villig til å bruke makt og vold mot både eiendommer og mennesker. Representanten fra SV hadde replikk på statsråden. Statsråden svarte godt for seg, men jeg ønsker å utdype det noe. Representanten stilte spørsmål om når denne generelle, midlertidige bevæpningen har vært til hjelp. Spørsmålet bør heller snus: Når har den ikke vært til hjelp? Hva vet vi om det som ikke har skjedd? Hva om norsk politi ikke var bevæpnet i diverse situasjoner, ville det bidratt til å eskalere voldsbruken fra kriminelle eller ikke? Et annet spørsmål går på at man snakker om forskning. Forskning er tilbakeskuende. Hvem av oss representanter her skal stå og svare for at politikvinner og -menn blir skadet i tjeneste fordi de ikke hadde bevæpning? For å forklare situasjonen slik jeg kjenner den, som har ektefelle som jobber i politiet: Det tar tid fra man opplever en situasjon, til man ber om bevæpning, til bevæpningen gis og man kan bevæpne seg. Det kan gå 5, 10, 15 minutter. De 5–10 minuttene i en pågående livstruende hendelse er helt vitale minutter. Det er helt avgjørende minutter. De av oss som har vært med på slike øvelser og sett hva det betyr, har også en forståelse av som kreves, og hva det vil medføre at politiet er bevæpnet. Jeg må tillegge dette igjen: Når vi snakker om bevæpning, slik representanten fra MDG var inne på i replikkvekslingen, snakker vi om de deler av politiet som har timevis med trening i konflikthåndtering – ikke bare våpenbruk, men også konflikthåndtering. Selv om man har pistolen på hofta, man har elektrosjokkvåpenet, man har batong og pepperspray, velger man først å prøve å snakke seg ut av situasjonen, for så å gå til pepperspray, for så kanskje å bruke batong og til slutt ty til skytevåpenet. Det er ikke automatikk i at når norsk politi får pistol på hofta, vil det gå løs på tilliten mellom politiet og befolkningen. Vi må ha større tiltro til våre tjenestekvinner og -menn, som er godt utdannet og godt trent i et samfunn der vi også nyter høy tillit. (Innlegg er under arbeid)

  • 3. jun 202611:55· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

    Dette er en glede med bismak, må jeg si, men jeg er likevel glad for at politiet får permanent generell bevæpning. Det er en glede med bismak, fordi det vitner om at Norge har endret seg ganske kraftig. Det vitner om at et politi som er ubevæpnet, opplever større trusler og er utsatt for høyere risiko. Det vitner også om at kriminelle i Norge har blitt mer brutale og er bevæpnet selv. Her må jeg også understreke dette: Mange der ute er bekymret for at politiet i Norge vil miste sitt sivile preg, men undersøkelser som er gjort av Politiforbundet selv, viser at det sivile preget opprettholdes selv om politiet skulle være bevæpnet. For den generelle bevæpningen av politiet vi snakker om i Norge, er en pistol på hoften og ikke en rifle i hånden. Det er to forskjellige situasjoner, det må vi ha helt klart for oss. Politiets hovedoppgave er å trygge befolkningen og nasjonen. Dersom de selv utsettes for risiko, kan de ikke gjøre den jobben på en ordentlig måte. Jeg må også legge til at når alle andre kan løpe fra en situasjon, må politifolk faktisk løpe til den, og da er greit at de har de verktøyene de trenger for å kunne oppsøke disse farefylte situasjonene. En annen faktor som slår inn, er at all erfaring fra tidligere viser at opp- eller nedlåsing av våpen, det at man bevæpner seg fra og til og basert på ordre, også skaper større risiko for vådeskudd og andre risikofylte hendelser. Ved at politiet nå er permanent bevæpnet, vil politifolkene, som ikke bare er godt utdannet, men også er godt trent, være bedre rustet til å håndtere situasjonen, og det blir lavere risiko for vådeskudd og andre hendelser. Det må også være klart at dette også setter klare krav til at politiet opprettholder det nivået de har på trening med våpen. Det krever også at politiet får ressursene de trenger til at politikvinner og -menn får nødvendig såkalt IP-trening for å opprettholde det nivået. Avslutningsvis vil jeg legge til igjen at det er en glede med bismak, men uansett vil dette vedtaket bidra til at politiet vårt er bedre rustet til å trygge oss og nasjonen i en stadig mer krevende kriminalitetssituasjon.

  • 3. jun 202611:13· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

    Jeg takker for svaret. Som statsråden er inne på, er selvfølgelig Riksrevisjonens arbeid tilbakeskuende. Vi får håpe at framtidige riksrevisjoner viser bedre resultater med styringen av PST. Men det viser seg også – som vi har debattert i denne sal tidligere – at noe av utfordringen ligger i hjemmelsgrunnlag – hjemmelsgrunnlag til å dele informasjon og hjemmelsgrunnlag til å samarbeide. Denne proposisjonen som innføres nå, er av vital betydning for nasjonens sikkerhet ved yttergrensene, og det er helt avgjørende at PST, politiet, tolletaten og andre kan dele informasjon. Da må jeg stille statsråden dette spørsmålet: Hvis Riksrevisjonen ser på PST nå om fem år og undersøker dagens situasjon, vil de da finne at PST hadde de riktige hjemlene til å kunne dele informasjon, i den proposisjonen vi diskuterer her nå?

  • 3. jun 202611:11· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

    Statsråden nevnte i forrige innlegg dette med budsjettmessige forhold rundt politiet og påtalemyndigheten, men i Riksrevisjonens rapport framkommer det at det som gjelder PST, i stor grad handler om svak styring fra Justisdepartementet og manglende samordning mellom de etatene som er involvert. Nå får også PST mest sannsynlig et økt ansvar og økte arbeidsoppgaver knyttet til innføring av denne proposisjonen. Når man nå skal innføre dette, hvordan vil regjeringen konkret endre styringen av PST for å sikre at oppgavene ikke ender opp som en ball som sparkes mellom etater eller i verste fall mellom flere stoler?

  • 3. jun 202610:58· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

    Europa står overfor en stor utfordring som vi ikke har sett på flere år, med ulovlig migrasjon og trykk ved våre ytre grenser. Når personer ankommer Schengen-området uten fullstendig grensekontroll, skaper det sårbarheter som kan utnyttes av kriminelle nettverk, terrorister og andre som ønsker å undergrave vår sikkerhet. Denne proposisjonen er et nødvendig steg for å styrke kontrollen med Europas yttergrenser. Screening av tredjelandsborgere gir oss verktøyene for å identifisere dem som prøver å komme inn under falske forutsetninger. Dette handler ikke om å stenge døra, men om å sikre at de som kommer inn, gjør det på lovlig vis og ikke utgjør en trussel mot vårt samfunn, det samfunnet som mange har valgt å bosette seg i for å få et bedre liv. Norge er en del av Schengen, og vi deler ansvaret for å beskytte disse ytre grensene. Uten effektiv screening risikerer vi at Schengen-området blir et tilfluktssted for dem som ønsker å unndra seg lov og orden, og det kan vi ikke akseptere. Høyre støtter denne proposisjonen. Det er et konkret tiltak for å øke sikkerheten, noe vi trenger i den tiden vi lever i. Jeg mener også dette ikke bare er en norsk sak, det er en europeisk sak, og det krever at vi samarbeider tett med våre partnere for å dele informasjon og koordinere tiltak. Bare slik kan vi sikre at Europas yttergrenser forblir sterke og trygge. I tillegg er det slik at grensekontrollen ikke kun er begrenset til politiets arbeid. Det er også andre etater lagt under Justisdepartementet som er en del av dette, bl.a. PST. Det er altså viktig at PSTs oppgaveportefølje ses i sammenheng med denne proposisjonen. Med det takker jeg for oppmerksomheten.

  • 3. jun 202610:48· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) (Innst. 367 L (2025–2026), jf. Prop. 63 LS (2025–2026))

    Grensekryssende kriminalitet er ingen teoretisk trussel lenger. Den er her, den er reell, og den rammer oss alle. Organiserte kriminelle, terrorister og kriminelle som driver med økonomisk forbrytelse, opererer fritt på tvers av landegrenser. Derfor støtter vi dette forslaget om samtykke til avtaler. Disse avtalene gir oss bedre verktøy til å samarbeide med våre europeiske partnere. De vil sikre at utleveringsprosesser blir mer effektive, at lovbrytere ikke slipper unna på grunn av byråkrati, og at Norge ikke blir et tilfluktssted for internasjonale kriminelle. Likevel må jeg påpeke en ting: Avtalen må ikke føre til at vi automatisk overfører kompetanse til internasjonale organer. Vi må ha vurderinger her, og norske rettsprinsipper må også gjelde i denne saken. I tillegg er det på sin plass å påpeke at dette handler om å beskytte samfunnet vårt mot trusler som ikke kjenner grenser, men det handler også om å bevare det som gjør Norge til Norge, og det er vår rettsstat, vår suverenitet og vår evne til å ta ansvar for egne beslutninger.

  • 1. jun 202614:47· Replikk

    Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

    Jeg takker for svaret. Som statsråden var inne på, er det slik at politiet deler informasjon, men det er systematikken, arbeidsmetoden og forutsigbarheten i informasjonsdelingen som blir det viktige her, tror jeg. Nå påpeker statsråden fra talerstolen og i replikkordskiftet at det er en del pågående arbeid. Dette er en situasjon som er presserende. Vi ser kriminelle bander, gjenger og nettverk bruke sårbarhetene våre ganske aktivt for å ramme oss og berike seg selv. Spørsmålet er: Når kan vi forvente at regjeringen legger noe på bordet som kan være med og bekjempe dette? Og vær så snill, ikke gi budsjettmessige svar.

  • 1. jun 202614:45· Replikk

    Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

    All den tid vi har eksisterende strukturer som er tiltenkt det offentlige: Som en har vært inne på i representantforslaget, er det en del private aktører inne i bildet her, bl.a. på banksiden, som har kapasitet, muligheter og informasjonstilgang til å bidra til å styrke arbeidet vårt mot denne typen svindel. Hva må gjøres for at disse private aktørene kan bidra til å nedkjempe bedrageri og registerkriminalitet ved å gi dem innpass i den eksisterende strukturen?

  • 1. jun 202614:44· Replikk

    Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

    For ikke så lenge siden ble NTAES satt opp – dette nasjonale etterretningsorganet – jeg ser at statsråden prøver å stave seg gjennom hva forkortelsen skal bety. Rapportene tilbake fra tilstøtende entiteter, som ikke er de sentrale her, sier at dette delingssenteret ikke fungerer så optimalt som det bør. Hvilke tiltak ser statsråden for seg som naturlig for å styrke dette arbeidet, slik at vi kan få maksimal effekt av dette etterretningsdelingssenteret?

  • 1. jun 202614:27· Innlegg

    Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

    Vi deler Fremskrittspartiets bekymring. Organisert bedrageri og registerkriminalitet er en alvorlig trussel mot velferdsstaten, næringslivet og tilliten mellom innbyggerne og myndighetene. Vi ser helt klart hvordan kriminelle nettverk systematisk utnytter svakheter i systemer for å finansiere sin kriminelle aktivitet. Det er uakseptabelt. Vi er helt enig i at det er på tide med handling, men jeg tror dessverre ikke handlingen bør være å opprette en ny etat. På samme måte som i forrige sak vil en ny etat medføre masse byråkrati, og det vil ta lang tid før den kommer i effekt. Det jeg også ønsker å påpeke når det gjelder etterretningsdeling, er at det er opprettet en etterretningsdelingsenhet. Jeg skulle personlig gjerne sett at bl.a. tolletaten og andre deler av statlig forvaltning var en del av den etterretningsenheten, men den er der, den må styrkes, og den må få det mandatet den trenger. Når den begynner å fungere, tror jeg også andre etater vil se seg tjent med å være en del av den. Igjen: En ny etterretningsdelingsenhet eller et nytt etterretningsdelingssenter vil bare bidra til mer byråkrati og ikke gi den effekten man tror. Forslaget om bruk av kunstig intelligens for å gjenkjenne mønster i svindelforsøk er vi helt enig i. Det er prinsipielt riktig. Man må være helt klar på at det er en del regelverk som må ivaretas når man skal sette opp det systemet, og det antar jeg vil gjøres når man går i gang. Når det gjelder måling av effekt eller måling av saker, deler FrP og Høyre bekymringen for overbyråkratiseringen av staten. Noe av det som bidrar til overbyråkratiseringen, er den stadige rapporteringen. Den rapporteringen det framsettes forslag om her, vil ikke gi den effekten man tror, er jeg redd. Det vil bidra til at man blir opphengt i rapportering, mer enn å gjøre det som vil gi effekt. Det som også er viktig, er at forebygging prioriteres. Vi må tette hullene som allerede eksisterer. Vi må ha strengere ID-kontroll og bedre samarbeid mellom etatene, som vi har påpekt. Det er uforståelig for oss at denne informasjonsdelingen mellom etater ikke allerede finner sted. Noe av det kan skyldes teknologi, men i vår tid må det være fullt mulig å få til det. Vi er opptatt av å bekjempe bedrageri og registerkriminalitet, som har blitt det nye verktøyet til kriminelle bander. Det er vi alle opptatt av, men vi må gjøre det på en klok måte, slik at vi oppnår den effekten vi ønsker og ikke bidrar til ytterligere byråkrati.

  • 1. jun 202613:58· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad, Ingrid Liland og Julie E. Stuestøl om opprettelse av et antikorrupsjonsorgan (Innst. 298 S (2025–2026), jf. Dokument 8:124 S (2025–2026))

    Norge er et høytillitssamfunn, noe som har tjent oss som samfunn og individer godt. Korrupsjon og maktmisbruk undergraver både tilliten til de demokratiske institusjonene vi har, og ikke minst tilliten blant oss som borgere. Med det sagt vil jeg også si at Norge allerede har et solid fundament for å bekjempe korrupsjon. Vi har et sektorvist ansvar. Man kan si mye om det prinsippet, men det er opp til departementer og direktorater å gjøre grunnarbeidet med å bekjempe korrupsjon. Vi har statlige etater som jobber målrettet mot korrupsjon, som jobber med å avdekke og håndtere det. Så er det slik at den siste tids utvikling, både her hjemme og der ute, har vist oss at vi ikke er noe unntak fra det som skjer i verden. Vi rammes også av enkeltindividers vilje og ønske om å bryte de uskrevne og skrevne reglene i samfunnet vårt. Problemet i Norge er ikke mangel på organer, men mangel på samordning og effektivitet i de eksisterende systemene. Et nytt organ vil kreve store ressurser og lang oppbyggingstid, og det vil risikere å skape byråkratisk dobbeltarbeid med etater som allerede jobber med disse oppgavene. Det er ikke mangel på koordineringsentre i norsk offentlighet. Problemet er at de ikke fungerer slik de er tenkt. Vi ser heller for oss at regjeringen jobber mer målrettet med å styrke de eksisterende etatene og informasjonsdelingssystemene som er der, og at man jobber mye mer bevisst ned mot departementer og direktorater for å bygge opp fundamentet, grunnmuren, mot korrupsjon. Korrupsjon er til syvende og sist et personlig moralsk valg. Om man velger å bryte de moralske og faktiske reglene i et samfunn, så er det opp til individet å gjøre det. Da må man også bygge opp disse moralske kompassene, spesielt hos tjenestemenn og -kvinner i dette landet og politikere, til å vite hva som er rett og galt. Jeg må avslutningsvis også si at forslagsstilleren peker på den franske modellen. Som det ble sagt i et annet innlegg: Den franske politiske og institusjonelle tradisjonen er noe helt annet enn den norske. Å få noe sånt på plass i Norge vil ta tid. Det vil ikke gi den effekten vi tror, og jeg tror nok franskmenn har helt andre både historiske og nåværende problemstillinger, som ikke er relevante for oss.

  • 1. jun 202613:20· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

    Nyttårsfeiring er en av våre viktigste tradisjoner. Det er en kveld for samhold, glede og felles feiring. Likevel har den tradisjonen noen baksider. Det som er litt av utfordringen med MDGs forslag, er at de går veldig langt og vil frata kommunene den selvstyreretten de har til å bestemme hvordan ting skal være. Det var utgangspunktet i forslaget. Vi ser at store og små kommuner ønsker større handlingsrom til å regulere fyrverkeri der de har behov for det. De ønsker å ta kontroll over situasjonen i egen kommune. Det støtter vi fullt ut. Man må ha litt tillit til at kommunene selv vet hvordan de best skal forvalte denne typen friheter. Jeg tror eksempelvis Brevik og Levanger lett kan finne ut av hvordan de skal gjøre det med tanke på den tette trehusbebyggelsen de har, mens andre kommuner som ikke har det, kan velge å gi tillatelse til privat bruk av fyrverkeri. Det som blir viktig her, er at vi også tar med oss de negative sidene av fyrverkeri, som også påvirker enkeltindividet, men jeg mener – som representanten Helgheim var inne på – at vi har kommet ganske langt der. Det er gjort et godt stykke arbeid på både bruk av verneutstyr og også folks oppmerksomhet på hvordan fyrverkeri kan påvirke dem selv. Derfor blir den kommunale selvråderetten til å bestemme hvordan det skal være, den beste veien å gå framover.

  • 27. mai 202613:13· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Igjen: Jeg har full forståelse for at det er en kontinuerlig prosess, og respekterer det. Men hvis vi per nå ikke har laget en ufullstendig oversikt over hva som skal beskyttes, og ikke iverksetter tiltak for å beskytte disse entitetene eller innsatsfaktorene og har kontinuitetsplaner for dem, vil vi slite i en konflikt eller krise. Da kan man ikke si at dette er kontinuerlig arbeid. Sikkerhetsloven er ikke en intensjonsavtale, den medfører visse plikter. Jeg skulle gjerne ha visst hvilke departementer som har kommet i mål, og hvilke som ikke har det – eller hvor langt de har kommet – og hva statsråden har tenkt å gjøre konkret for å komme i mål, slik at vi får en oversikt her og kan legge til ressurser der det trengs.

  • 27. mai 202613:11· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Jeg takker for svaret. Dessverre bekrefter statsråden at vi i praksis ikke vet hva som må beskyttes, slik det framstår nå. Statsråden beskriver en rekke prosesser, men det jeg hører i andre enden, er at det er et ganske stort hull når det gjelder mangel på kunnskap om hva som skal ivaretas. Jeg er helt enig i at sikkerhetsloven er en kontinuerlig prosess, og at å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner er en kontinuerlig prosess, men vi må også kunne være klare på hvor langt man har kommet nå, selv om man skal jobbe med dette vedvarende framover. Igjen: Seks år etter ikrafttredelsen er ikke pliktene oppfylt – det er slik jeg leser statsrådens svar. Statsråden nevner ikke ett departement som har kommet i mål, og sier ingenting om frister heller. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Vil statsråden innen rimelig tid legge fram for Stortinget en oversikt over hvilke departementer som har fullført kartleggingen, og hvilke som ikke har det?

  • 27. mai 202613:09· Innlegg

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    «Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner. Seks år etter at loven trådte i kraft, er denne kartleggingen ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?»

  • 20. mai 202611:59· Replikk

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    Vi kan nok diskutere dette med intervensjoner i en annen runde, tenker jeg. I går ga regjeringens statssekretær et intervju til Dagens Næringsliv. Statssekretæren hadde vært i Teheran, drukket god te og spist søte småkaker. I intervjuet framstår det nærmest som en slags nesegrus beundring for regimets evne til å tåle smerte. Jeg fikk et lite øyeblikk inntrykk av at vi skulle sende noen delegasjoner for å lære om beredskap, men heldigvis unngikk vi det, i dette intervjuet i alle fall. Den smerten som statssekretæren snakker om, absorberes ikke av regimet, ikke av revolusjonsgarden eller av de politikerne som statssekretæren møtte. Den absorberes av det iranske folk. Det som er viktig her, er at det etterlatte inntrykket på et vis er at regjeringen ber diasporaen senke stemmen sin, og at man sender statssekretæren til Teheran, som omtaler bødlenes utholdenhet med en slik respekt. Er dette det utenriksministeren mener er representativt for norsk menneskerettighetspolitikk?

  • 20. mai 202611:57· Replikk

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    Utenriksministeren bekrefter altså at Norge under annen verdenskrig var okkupert av en fremmed makt, og at man ikke kunne endre regimet i dette landet med fredelige midler. Det er samme logikk som brukes av iranerne. Jeg vil også påpeke én ting: Når utenriksministeren sitter hos ICC og omtaler norsk-iranere som iranere, oppleves det som litt problematisk, for dette er altså norske statsborgere som bor i Norge. De er ikke atskilt fra resten av dette samfunnet. Som jeg sa: Begge disse folkene, både nordmenn da og iranere nå, opplever at de lever under regimer som de ikke kan endre selv. Og så må jeg fortsette: Regimet i Iran er undertrykkende og bruker alle muligheter de har til å spre propaganda. Utenriksministerens uttalelser fra ICC spres aktivt av regimevennlige medier og i kontoer på sosiale medier i Iran, som et bevis på at Norge tar avstand fra diasporaens kamp mot regimet. Er utenriksministeren komfortabel med at hans ord brukes som propaganda av det samme regimet som dreper iranere på gaten?

  • 20. mai 202611:54· Innlegg

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    «Under et arrangement ved ICC 24. april uttalte utenriksministeren at han stilte seg undrende til at en del høylytte eksil-iranere ba om mer bombing av det iranske regimet. Kan utenriksministeren redegjøre for nordmenns reaksjon på alliert bombing av Norge under andre verdenskrig?»

  • 5. mai 202615:54· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

    Dette er en spennende debatt. Jeg tror det er bred enighet om viktigheten av digital suverenitet. Det som slår meg når jeg hører på debatten her, spesielt det siste innlegget, er at man ikke helt ser ut til å se sammenhengene. Et av de landene i Europa som har vært aller best på å ivareta sin beredskap og suverenitet, som har god kunnskap om det, og som også har gjort det på det digitale, er Finland. Hva har de valgt? Jo, de har valgt å jobbe sammen med store aktører internasjonalt, men også å ha kunnskap og muligheter hjemme for å kunne ivareta denne suvereniteten. Det slår meg at man ikke ser til nabolandet vårt, som da er Finland, som klarer dette på en god måte, men heller velger å lage motsetninger som ikke trenger å finnes. Jeg tror ikke det er noen her som ikke deler bekymringen rundt disse store tekgigantene og den makten de har, men spørsmålet er: Hvordan klarer vi, i samarbeid med dem, å sette opp nettopp løsninger som den nasjonale skyen, som vi er helt avhengig av, og som konseptvalgutredning etter konseptvalgutredning har vist er vanskelig å få gjort unna helt på egen kjøl? Det er også andre ting som overrasker meg litt i denne debatten, og det er disse motsetningene og paradoksene i SVs forslag. På den ene siden går ledende representanter for SV ut og er imot etablering av datasentre i Norge og tildeling av kraft til dem, på den andre siden snakker de om digital suverenitet. Det ene og det andre kan ikke være sant samtidig. Hvis man snakker om digital suverenitet, må man ha med seg at da må vi ha datasentre. Da må vi ha datasentre som klarer å ivareta alle våre digitale behov, også AI-bruken. Jeg vil også påpeke en annen faktor. Mange her er kritiske til Microsoft og kritiserer dem veldig for noen av de valgene de har gjort. Man burde kanskje gå inn og se hvilke aktive valg Microsoft har tatt når de har vært under press fra amerikanske myndigheter, hva de i realiteten har valgt å gjøre, ikke bare hva som kommer fram i nyhetsmediene. Avslutningsvis: Skal vi få digital suverenitet, som jeg tror vi alle er enige om – det å kunne stå på egne bein når krisen er der – handler det om å jobbe med de aktørene som er der ute, både i Europa og også globalt, for å lage best mulig robusthet i våre systemer for å kunne stå imot det uforutsette også i det digitale domenet.

  • 29. apr 202613:51· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Igjen takker jeg for svaret, og igjen er det iverksatt en rekke tiltak. Likevel: Denne rapporten er én side av saken, men gjennom uformelle linjer får vi beskjed om at det innimellom vitner om manglende tillit mellom etatene, at enkelte etater ikke har tillit nok til politiet til å dele informasjon. Det er for meg veldig urovekkende. Til tross for at vi begge – både statsråden og undertegnede – og Høyre deler bekymringen for situasjonen, må jeg ærlig innrømme at det ikke virker som man tar det på alvor. For å understreke det: Det ble iverksatt en rekke tiltak for tre år siden. Nå er det altså gått tre år og vel så det siden veilederen ble iverksatt, men fortsatt er ikke tilliten der. Hvilke konkrete tiltak mener statsråden bør iverksettes, og når mener man disse tiltakene må iverksettes for iallfall å komme i mål med noe av dette her? Det handler om de aller svakeste i vårt samfunn.

  • 29. apr 202613:49· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Jeg takker for svaret. Vi er skjønt enige om denne problemstillingen. Statsråden beskriver en rekke tiltak. Til tross for det framkommer det i Kripos-rapporten at i tre av ti saker ble ikke politiet varslet av helsetjeneste eller barnevern innen 24 timer etter at en mistenkelig skade ble avdekket. La meg presisere at mistenkelig skade betyr sannsynlighetsovervekt for at det ikke er uhell eller en ulykke. Det vil altså si at det er påført av en voksenperson. Lang varslingstid får konsekvenser for politiets muligheter til å avklare hva som egentlig har skjedd. Jeg tror nok statsråden er godt kjent med dette fra sitt tidligere arbeid. Mange av disse barna er i en sårbar situasjon. Det har vi debattert i ganske stort monn i løpet av dagen i dag – sårbarhetsspørsmål. Disse forsinkelsene forsterker deres sårbarhet og reduserer deres mulighet til å få et godt liv. Mener statsråden dette vitner om et system som fungerer, selv om det allerede var iverksatt tiltak for tre år siden?

  • 29. apr 202613:46· Innlegg

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Ny uke, nye spørsmål til statsråden: «Hva vil statsråden konkret gjøre for å få fortgang i arbeidet med å skape forståelse og trygghet for ansatte i barnevern, skole og andre offentlige etater på den ene siden og for politiet på den andre siden om hvordan lov og regelverk om varsling, avvergingsplikt og taushetsplikt i saker knyttet til barn og unge skal forstås og praktiseres til barnas beste?»

  • 23. apr 202617:12· Innlegg

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

    Norge står overfor en sikkerhetspolitisk virkelighet som krever handlekraft, klarhet og samordning. Riksrevisjonens rapport om totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig viser at vi, til tross for vedtatte satsinger siden 2016, fortsatt har alvorlige utfordringer som må løses for å sikre at vårt samfunn kan møte en krise eller krig med nødvendig motstandskraft. Vi i Høyre har vært tydelige på at Forsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap må prioriteres, og at det krever en helhetlig og koordinert innsats. Det er derfor vi satte i gang en del arbeider allerede i 2016–2017, for å få totalforsvaret opp og gå. I totalberedskapsmeldingen, som ble lagt fram i fjor, understrekes nettopp dette: at vi må sikre at alle ledd i samfunnet er forberedt og i stand til å støtte Forsvaret når det trengs aller mest. Det er et gap mellom ambisjoner og handling. Regjeringen trekker fram viktige initiativer, også her i salen i dag, men mange av dem er enten ikke igangsatt eller langt unna ferdigstillelse. Det er rett og slett ikke godt nok. Rapporten viser også at det fortsatt er manglende klarhet i Forsvarets behov og prioriteringer på regionalt og lokalt nivå. Kommuner og offentlige virksomheter etterlyser tydeligere beskrivelser av hvilke ressurser som er kritiske for Forsvaret. Jeg hører i dag at man peker på øvelser og annet som er gjort, men det er helt klart at det ikke er godt nok all den tid kommuner og fylker påpeker denne mangelen. Dette er ikke bare et spørsmål om informasjonsflyt; det handler om å sikre at samfunnet vårt kan fungere under press. Uten klar kommunikasjon og samordning risikerer vi at viktige samfunnsfunksjoner svekkes eller ikke fungerer akkurat når de trengs som mest. Et annet sentralt funn i rapporten er at det ikke er avklart i hvilken grad sivile ressurser vil være tilgjengelige for Forsvaret i en krise. Dette er altså 4–5 år etter at krigen i Ukraina brøt ut. Det er en alvorlig svakhet. Jeg skulle gjerne ha sett at man var på et annet sted enn der man er nå. Totalberedskapsmeldingen peker også på at vi må ha en helhetlig oversikt over ressurser og avhengigheter, og det er tydelig at heller ikke det er på plass. Jeg håper at noe av det som er blitt fortalt her, er korrekt, og at vi er bedre på vei, men tempoet er for lavt. Utfordringene som pekes på i rapporten i sin helhet, har vedvart over lang tid. Der er vi alle enige. Det er på tide å ta et oppgjør med disse halvhjertede tilnærmingene og løsningene. Vi må sikre tydeligere ansvarsfordeling, bedre informasjonsdeling og forpliktelser til å lære av øvelser, utover det som sies i denne salen. Totalberedskapsmeldingen gir oss en helt klar retning, men det må handles. Avslutningsvis må jeg si at det vil brukes masse penger på Forsvaret de kommende årene, men Forsvaret sier selv at uten at sivilsamfunnet fungerer, vil heller ikke de klare å levere den kampkraften de må.

  • 23. apr 202616:50· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

    Jeg takker for svaret. Jeg forstår fortsatt ikke hva innholdet i denne funksjonen er. La meg stille et annet spørsmål. Nå snakker vi om sektorprinsippet, og da er spørsmålet mitt: Sektorprinsippet er hva det er, men bidrar måten vi har valgt å tilnærme oss denne problemstillingen på, til å styrke oss, eller finnes det andre måter å gjøre det på som kan være med på å styrke totalforsvarsarbeidet vårt mer?

  • 23. apr 202616:48· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

    Jeg lurer fortsatt på hvordan denne funksjonen vil påvirke koordineringsarbeidet når det gjelder beredskap. Det er vel kjent at vi opererer med et sektorprinsipp i dette landet. Man kan si mye om det – noen har genierklært det, andre er mindre begeistret for det – men poenget med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid er å koordinere det som skjer i sektoren. Og ut fra det vi kan lese i rapporten – den ser selvfølgelig litt bakover i tid – fungerer dette tydeligvis ikke godt nok. Vil enda en funksjon ved Statsministerens kontor bidra til å gjøre koordineringen bedre, eller blir det nok en kokk og kanskje litt mer søl?

  • 23. apr 202616:46· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

    En uke uten en replikkordveksling med statsråden er en uke uten mening. Statsråden har ansvaret for å samordne det nasjonale beredskapsarbeidet. I desember 2025 ble det opprettet en funksjon ved Statsministerens kontor. Den funksjonen fikk navnet «nasjonal sikkerhetsrådgiver». Hva er statsrådens vurdering av opprettelsen av denne funksjonen, og hvordan vil det påvirke statsrådens ansvarsområde?

  • 23. apr 202616:32· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

    Jeg hører at statsråden gjentar de første talepunktene, og det er bra at man har talepunkt å gå ut fra. Poenget her er jo at de tiltakene statsråden beskriver, er dem som er gjennomført. De ser jo ikke ut til å ha gitt effekt, for i næringslivet og i kommunene sier de at selv om man har jobbet med graderte plattformer, har de ikke tilgang til dem, og at de ikke får den informasjonen de trenger. Dialogen med Forsvaret oppleves å være mangelfull. For å spørre på en annen måte: Er det andre tiltak statsråden kan se for seg å gjøre for å få fortgang i dette, for å få bedre informasjon ut og sørge for at totalforsvaret er så sterkt som mulig når krisen treffer?

  • 23. apr 202616:31· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

    Jeg takker for svaret. Jeg kan meddele statsråden at realiteten der ute er slik at bl.a. rederier ikke har helt klart for seg hva de skal bidra med. Statsråden viser til den øvelsen som har vært i år, men krigen i Ukraina begynte jo i februar for fem år siden. Hva er det reelt man kan gjøre for å få fortgang på dette? Man viser til øvelser og analyser som er gjort, men analyser og øvelser er ikke konkrete tiltak. Hva har statsråden helt konkret tenkt å gjøre for å kommunisere ut eller få fortgang på kommunikasjonen om de behovene som er der ute?

  • 23. apr 202616:29· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

    Forsvarsevnen hviler på tre pilarer: Forsvaret, allianser og totalforsvar og sivilsamfunn. Kommuner, offentlige virksomheter og bedrifter etterlyser en tydeligere avklaring om deres rolle i totalforsvaret hvis krig eller krise kommer. Er forsvarsministeren enig i dette? Hvis ja, hva har han helt konkret tenkt å gjøre for å koble de ulike delene bedre sammen?

  • 15. apr 202613:07· Replikk

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Det blir stadig bedre, men spørsmålet er om det er godt nok til å løse de utfordringene vi står oppi nå, for den situasjonen vi står i nå, er svært krevende. Jeg tror heller ikke at kompleksiteten kommer til å bli mindre med tiden. Over til noe annet: Statsråden nevnte våre naboland. Norge har fulgt Sverige tett i disse spørsmålene over lang tid, og vi har hatt åpne debatter om dette i denne sal flere ganger – uten at jeg skal trekke inn svenske tilstander altfor mye, for det er et annet parti som driver med sånt. Jeg vet at dette spørsmålet er vanskelig, men kan statsråden konkret redegjøre for hvilke operative tiltak regjeringen har iverksatt – ikke planlagt eller utredet, men faktisk iverksatt – for å hindre at iranske myndigheter bruker kriminelle nettverk på norsk jord, altså i den sammenhengen vi har sett nå, basert på erfaringene fra Sverige?

  • 15. apr 202613:05· Replikk

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Jeg takker for svaret. Statsråden er inne på noe viktig: I denne salen snakker vi ofte om penger og bevilgninger, men hjemler er like viktig. Statsråden sier noe overordnet om det, men her er vi også i et skjæringspunkt mellom sikkerhetstjenesten og Etterretningstjenesten. Etterretningstjenesten skal håndtere trusler utenfra, mens PST skal håndtere truslene fra innsiden av landets grenser. Her ender vi opp i en litt mer sammensatt diskusjon, som man kanskje ikke kan svare helt tilstrekkelig på. Jeg vet at E-tjenesten ikke ligger til statsrådens ansvarsområde, men når det gjelder hjemlene i skjæringspunktet mellom disse to tjenestene, hva har man gjort for å effektivisere samarbeidet og sørge for at vi får mest mulig ut av ressursene og kan gjøre Norge så trygt som mulig?

  • 15. apr 202613:01· Innlegg

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    «PST skriver i vurdering for 2026 at for å gjennomføre operasjoner i Vesten benytter Iran seg av proxyaktører. I Norge kan de for eksempel bruke svenske kriminelle nettverk med tilstedeværelse i kongeriket. Hva har statsråden gjort for å forsikre seg om at politiet og våre sikkerhetstjenester er best mulig i stand til å forhindre og håndtere kriminalitet utført på oppdrag fra en statlig aktør som for eksempel Iran?»

  • 14. apr 202613:54· Innlegg

    Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

    Min gode kollega, stortingsrepresentanten Lønseth, tar opp et viktig tema. Når vi snakker om totalforsvarsåret 2026, må vi være klar over at totalforsvaret hviler på tre pilarer. Det er Forsvaret, det er alliansen, og det er den sivile beredskapen. Politiet utgjør hovedbolken av den sivile beredskapen. Flere har fra denne talerstolen påpekt politiets rolle inntil krig inntreffer. Politiet har også en rolle etter at krig har inntruffet, i de områdene som eventuelt måtte bli okkupert. Jeg håper at politirolleutvalget sier noe om det, når den utredningen etter hvert kommer. Avhengigheten mellom militær og sivil sektor blir veldig ofte underkommunisert. Forsvaret sier selv at uten at sivil del er i stand til å ivareta sine oppgaver, blir nesten alle bevilgninger til Forsvaret fånyttes. Her må vi tenke langsiktig, slik representanten Lønseth er inne på når det gjelder politiets utvikling, for å kunne styrke den sivile beredskapen. Det er også flere andre temaer som tas opp her. Det virker i debatten nærmest som om denne situasjonen er noe nytt, men helt siden Ukraina ble invadert av Russland i februar 2022, har vi vært i en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Det er ingen nyhet at vi må styrke sivil beredskap og politiet i den sammenhengen. Derfor er jeg så overrasket over den sendrektigheten jeg opplever i denne debatten – at man hele tiden snakker om at man skal gjøre noe, eller at man har gjort litt. Som flere har vært inne på, er realiteten at politiet ikke har blitt styrket i løpet av disse årene. Politiet har derimot blitt til dels svekket med tanke på antall ansatte. Jeg må legge til at Høyre i sine alternative budsjett styrket politiet. Vi styrket hele justissektoren. Med vårt alternative budsjett ville det vært flere politifolk i gatene. Det ville vært en sterkere justissektor. PST ville også blitt styrket. Jeg vil også legge til følgende: Det er satt ned et politirolleutvalg. Det ble satt ned for et år siden, og det kommer med sitt resultat om åtte–ni måneder. Det tar ekstremt lang tid. Etter at politirolleutvalget har kommet med sin utredning, skal vi eventuelt få en langtidsplan for sivil sektor og deretter en langtidsplan for politiet. Det er langt fram i tid. Kanskje vi om tre–fire år har noe på plass som kan gi en forutsigbarhet for politiet og politietaten til å kunne utvikle seg. Det kan ikke være slik i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i. Til slutt: Det er viktig å ha med seg at halvparten av de ansatte i politisektoren er sivile. Det er ikke sånn at det er mangel på ingeniører og IT-folk i politiet eller i Politidirektoratet. Det er nok av dem. Det er hvordan man bruker dem som er målet. Som flere har vært inne på: Det at vi har IP-godkjente politifolk, altså politifolk som har riktig treningsnivå til å kunne utføre de skarpe oppdragene i denne byen, er helt avgjørende. Det kan ikke en IT-ingeniør gjøre. Imidlertid kan man ta en politimann eller politikvinne og gi vedkommende tilstrekkelig IT-kompetanse, slik at vedkommende også kan være en god etterforsker eller bidra i andre deler av politiet enn det rent skarpe.

  • 14. apr 202612:42· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge (Innst. 194 S (2025–2026), jf. Meld. St. 31 (2024–2025))

    Jeg observerer og hører at Arbeiderpartiets talsperson og representant i salen kommer opp på talerstolen og snakker om ABE-kuttene som ble gjennomført for fem år siden. Det er litt overraskende. Jeg vil bare minne om at Støre-regjeringen har styrt dette landet i fem år. Soningskøene økte med 80 pst. fra et år til et annet under Støre-regjeringen. Det er ikke på grunn av høyresidens reformer og endringer av norsk byråkrati. Det må en være klar over. Det handler om å gi best mulige tjenester og best mulige leveranser til befolkningen der ute. Jeg er også glad for å høre at statsråden også innser at kanskje ikke alt byråkrati og alle forvaltningsnivåer er helt avgjørende for å kunne gi best mulig rehabilitering og tilbud til dem som trenger det. Med dette vil jeg si at jeg tror vi er tjent med alle sammen å fokusere på de problemene vi ønsker å løse og de verktøyene vi har tilgjengelig og ikke hele tiden skue tilbake fem, seks og syv år for å finne noen andre å skylde på.

Viser de 50 siste av 114 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Mahmoud likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

11 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

13 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Hvordan vil statsråden sikre at Norge får maksimal effekt av privat næringslivs satsning på kunstig intelligens og den pågående satsningen på datasenter som er tiltenk KI?

    skriftlig

    4. jun 2026
  • Norge er ikke medlem av EU, og stadig flere instanser melder om at vårt utenforskap skaper stadig større barriere for samarbeidet i Europol og Eurojus, Hva er statsrådens vurdering og hvilke tiltak har statsråden fattet for å kompensere for situasjonen?

    skriftlig

    4. jun 2026
  • Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, seks år etter at loven trådte i kraft. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?

    sporretime

    21. mai 2026
  • Hva er andelen personer med minoritetsbakgrunn (innvandret selv eller barn av innvadrere) som fullfører førstegangstjeneste, og hvordan har utviklingen vært over tid de siste 20 årene?

    skriftlig

    19. mai 2026
  • Under et arrangement ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) 24. april uttalte utenriksministeren at han stilte seg undrende til at en del høylytte eksil-iranere ba om mer bombing av det iranske regimet. Kan utenriksministeren redegjøre for nordmenns reaksjon på alliert bombing av Norge under andre verdenskrig?

    sporretime

    13. mai 2026
  • Hva vil statsråden konkret gjøre for å få fortgang i arbeidet med å skape forståelse og trygghet for ansatte i barnevern, skole og andre offentlige etater på den ene siden og for politiet på den andre siden om hvordan lov og regelverk om varsling, avvergingsplikt og taushetsplikt i saker knyttet til barn og unge skal forstås og praktiseres til barnas beste?

    sporretime

    23. apr 2026
  • Hvilken mulighet statsråden for å justere eller endre verneplaner rundt Bærevann på Fensfeltet uten å involvere Stortinget, og vil statsråden gjøre dette for å få fortgang i utvinning av kritiske sjeldne jordarter på nevnt område?

    skriftlig

    17. apr 2026
  • PST skriver i vurdering for 2026 at for å gjennomføre operasjoner i Vesten benytter Iran seg av proxyaktører. I Norge kan de for eksempel bruke svenske kriminelle nettverk med tilstedeværelse i kongeriket. Hva har statsråden gjort for å forsikre seg om at politiet og våre sikkerhetstjenester er best mulig i stand til å forhindre og håndtere kriminalitet utført på oppdrag fra en statlig aktør som for eksempel Iran?

    sporretime

    9. apr 2026
  • Hva er nytt ved oppgavene og oppgaveutførelsen ved Statsministerens kontor, nå som de har fått sin første nasjonale sikkerhetsrådgiver sammenlignet med før denne stillingen ble opprettet?

    skriftlig

    11. des 2025
  • Sikkerhetsklareringer har de siste årene vært mye omtalt, ikke minst etter at ansatte i politiet, Forsvaret og andre etater har mistet sine klareringer etter mange års tjeneste. Det er en selvfølge at nasjonens sikkerhet må veie tyngst, men det er også avgjørende at alle får en rettferdig og individuell behandling basert på klare og forståelige kriterier. Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å sikre at klareringsprosessen både bidrar til å trygge nasjonen og gir en rettferdig og individuell vurdering?

    skriftlig

    11. des 2025