18. jun 202612:16· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))
Hver dag går kvinner og
menn på jobb i PST for å gjøre Norge tryggere. De henter inn informasjon,
lager etterretningsprodukter, distribuerer dem og beskytter myndighetspersoner.
Det må vi aldri glemme. Dette er en tjeneste som har vært – med
PST-sjef Gangås’ egne ord – «svært strukket» i en tid der trusselbildet
har blitt mer alvorlig enn på flere tiår.
Siden 2022, som flere her har påpekt, har den
sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa endret seg radikalt: Russlands fullskalainvasjon
av Ukraina, et mer autoritært og aggressivt regime i Moskva, et
offensivt Kina og framvekst av hybride trusler som ikke respekterer
grenser mellom krig og fred. Samtidig har etterretningsvirksomheten
mot Norge økt betydelig. Fremmede staters spionasje, sabotasjeforberedelser
og forsøk på å skaffe kunnskap om kritisk infrastruktur er ikke lenger
et unntak, men ofte regelen. Det er en del av et fast trykk vi må
forholde oss til i hverdagen som kommer. Og det er PST som har hovedansvaret
for å beskytte oss mot disse typene trusler. Dette er ikke trusselbilde
som har utviklet seg gradvis, det har skiftet karakter ganske brått,
men det er med dette bildet den sterke kritikken fremmes i denne
sal.
Jeg må også legge til at veldig mange som har
kommet opp på denne talerstolen, har vært veldig opptatt av budsjettmidlene.
Det er riktig. PST må ha de pengene de trenger for å kunne gjøre
jobben, men dette handler ikke utelukkende om penger – det handler
om hjemler, og det handler om oppgavemangfoldet som PST forvalter.
Uten å ha de riktige hjemlene og uten å ha den riktige oppgaveporteføljen
vil PST alltid være strukket til det ytterste og vil ikke kunne
levere på hovedoppdraget. Det mener jeg og vi i Høyre er viktig
å ha med seg.
Avslutningsvis må jeg legge til: Alle som er
i denne salen, har en felles interesse av at PST fungerer optimalt,
at PST klarer å levere på de oppdragene de har – for å holde oss
samlet i dette landet trygge, for å holde våre interesser trygge.
Det er det denne saken handler om, og enigheten om hvem som får
kritikk, er en sideevent, slik jeg ser det.
18. jun 202611:26· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))
Jeg har ikke lyst til å
gjøre dette en budsjettdebatt, for det sjef PST påpeker, handler
ikke utelukkende om penger. Det handler også om informasjonsflyten
internt i departementet, mellom de forskjellige leddene, og at informasjonen
kommer opp dit den skal, slik at man kan fatte de riktige beslutninger,
og slik at statsråden slipper å komme hit med halvtygd informasjon. Det
er det jeg snakker om, og så drar statsråden det tilbake til budsjettspørsmål
og styringsdialog. Det er ikke det jeg opplever at sjef PST påpeker.
Hvilke konkrete tiltak er det statsråden har iverksatt de siste
to årene, i den perioden hun har fungert – og eventuelt forgjengeren
hennes, som var fra Senterpartiet – for å bøte på den situasjonen
som beskrives?
18. jun 202611:24· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))
Jeg vil starte med å støtte
statsrådens innledning til hovedtalen. Det er mange mennesker som
jobber hardt i PST for å holde oss trygge, og det må vi ha med oss.
Så til spørsmålet.
Sjef PST har selv sagt at informasjonsflyten
internt i Justisdepartementet ikke er optimal, for å si det forsiktig.
Det er ikke et ressursspørsmål. Det er et spørsmål om hvem som visste
hva, og hvorfor. Riksrevisjonen kaller styringen svak, utydelig
og lite enhetlig og peker på at det har gått urovekkende lang tid
før departementet har fulgt opp signalene fra PST. Dette er muligens
en beskrivelse av et avsluttet kapittel, men kanskje også en beskrivelse
av et system som eksisterer i dag. Spørsmålet til statsråden er:
Hvilke konkrete endringer er gjort i departementets interne siloer
for å sikre at informasjonsflyten er bedre?
16. jun 202613:13· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Flere kolleger har påpekt
hva regjeringen selv har skrevet i denne proposisjonen. Regjeringen
skriver at dette er den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen
vi har opplevd siden andre verdenskrig. Det er en korrekt beskrivelse
av virkeligheten vi ser der ute. Dessverre følges ikke denne virkelighetsbeskrivelsen
opp i resten av proposisjonen. Det burde den ha gjort.
Totalberedskapskommisjonen, som ble nedsatt
av denne regjeringen, ga i 2023 et entydig svar. Kommisjonen dokumenterte
at demografiske endringer er en av fire grunnleggende trusler mot
norsk beredskap de neste to tiårene. Aldring, fraflytting og svekket
rekruttering rammer distriktskommuner og større kommuner samtidig,
og kommisjonen var eksplisitt: Framtidige demografiske endringer
vil påvirke kommunenes ressurser og rammebetingelser, også innenfor området
samfunnssikkerhet og beredskap.
Samtidig er ikke dette bare en framtidig utfordring.
Tilsynsfunn viser at mange kommuner allerede i dag ikke har kapasitet
til å levere på de lovpålagte beredskapskravene. Kommuner med under
20 000 innbyggere scorer systematisk lavest. Det er ikke en spådom,
det er en målt virkelighet.
Dette er strukturelt, ikke tilfeldig. Norge
har 357 kommuner. Mange av dem har knappe fagmiljøer, sårbar infrastruktur
og få ansatte som allerede gjør to–tre jobber. Beredskap krever
kompetanse, øvelse, planer og utstyr, og noen som har kapasitet
og mulighet til å vedlikeholde systemene i fredstid, slik at de
fungerer under krise og konflikt. Det er langt vanskeligere når
kommunen er liten og demografien gjør den enda mindre.
Kommisjonen la også fram konkrete anbefalinger.
Ingen av disse er fulgt opp – de som var forutsetninger for at systemet
skal fungere, og som ble lagt fram av kommisjonen.
Regjeringen har fått sin egen kommisjon til
å fastslå at det haster. Svaret er en kommuneproposisjon som ikke
engang gjennomgår om kommunene er rustet til å håndtere den situasjonen
vi står i. Hvis alvoret i sikkerhetssituasjonen er noe mer enn en
innledning i denne proposisjonen, må det også følges opp av reelle
handlinger. Krisehåndtering krever koordinering, det krever samarbeid,
og da må kommunene våre rustes for det. Jeg er derfor glad for at
Høyre og Fremskrittspartiet legger fram et forslag om å gjennomgå
hvorvidt kommunene er klare til å håndtere den situasjonen vi står
i.
15. jun 202610:01· Innlegg
Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Lovvedtak 90 (2025–2026), jf. Innst. 443 L (2025–2026) og Prop. 93 L (2025–2026))
Ved en inkurie har det
sneket seg inn en feil i noe av teksten i § 200 a i Prop. 57 L for
2025–2026, der tekst er blitt utelatt. Den lovanmerkningen vi fører
her, retter opp dette, og med det tar jeg opp forslaget til lovanmerkning.
8. jun 202617:46· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))
Denne debatten ble dessverre
akkurat som jeg hadde fryktet. Vi er enige om problemstillingen,
det er det ingen tvil om. Det er ingen som går rundt og heier på
bruk av nikab eller burka i dette samfunnet. Det er ingen som gjør
det. Det vi snakker om, er effektiviteten i et eventuelt forbud
og konsekvensene av det for de menneskene som alle her ønsker å
hjelpe.
Det er også beklagelig at enkelte av de som
har stått på denne talerstolen, sauser sammen flere ting. De unge
jentene som går på barneskole her i Oslo eller andre steder i landet, bærer
så å si aldri nikab. Deres hverdag preges av noe annet. Et nikab-forbud
ville ikke hjelpe dem. Det vil kanskje til og med gjøre at deres
mødre ikke får mulighet til å være ute i det offentlige rom sammen
med dem. Jeg sier ikke at denne frykten for at kvinner ikke skal
være ute i det offentlige rom på grunn av et forbud, er et kjempegodt
argument for alt, men det er faktisk en del av problemstillingen.
Hvis problemet vi ønsker å løse, bare forverres, er kanskje medisinen
litt feil. Kanskje vi skal prøve å finne andre tilnærminger, som
får bukt med det problemet vi vil ta opp.
Jeg er helt enig med representanten Askjer
i at vårt samfunn ønsker åpenhet og ansikt til ansikt-kommunikasjon
– der er vi helt enige, det er det ingen tvil om. Det som er spørsmålet,
er om et totalforbud i det offentlige rom vil oppnå de målene som
representanten Askjer, jeg og mange andre her i denne salen har
til felles, nemlig å få bukt med den ekstreme sosiale kontrollen
som enkelte menn påfører kvinner. Det er faktisk ikke bare mennene
som gjør det; hele familier gjør det også. Hvis vi ikke lykkes,
har vi bommet med tiltaket.
Jeg har debattert bruk av nikab og burka i
Norge i tiår, lenge før noen andre i dette rommet visste hva det
var engang. Så det er ikke sånn at de av oss som står her og tar
til orde for andre løsninger enn de som fremmes her, ikke er kjent
med problemet, ikke erkjenner problemstillingen eller ikke forstår den.
Jeg er helt enig i alt dette. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg: Når
det gjelder resultatene fra Frankrike, Danmark, Belgia og andre
steder, er det uvisst om de oppnår de målsettingene de har. Det
må vi også ha med oss.
8. jun 202617:17· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))
La meg starte med å si
at vi har sympati med det KrF framsetter. Vi forstår det de prøver
å si. Vi er et land preget av åpenhet, likestilling og respekt for
den enkeltes frihet. Det er bærende verdier i samfunnet vårt. Disse
verdiene må vi ivareta også når vi diskuterer disse krevende sakene.
Heldekkende ansiktsplagg er selv innen islam
ansett å være et uttrykk for en ytterliggående og marginal tolkning,
og det er nærmest en religiøs norm mer enn noe annet. I mange tilfeller
er det knyttet til kvinneundertrykkelse, æreskultur og segregering.
Selv i mange muslimske land er slike plagg forbudt i offentlige
institusjoner, nettopp for å beskytte likestilling, sikkerhet og
samfunnets åpenhet. Også europeiske land har innført forbud og gjort
forsøk med det. Det er uklart om de har oppnådd de målene de har
satt seg.
Hvis vi skal styrke integrering, likestilling
og åpen kommunikasjon i det norske samfunnet, må vi anerkjenne at
bruken av heldekkende ansiktsplagg kan reise utfordringer tilknyttet
disse temaene. Samtidig må det være helt klart at dersom en kvinne
tvinges til å bære heldekkende ansiktsplagg, la oss kalle det en
nikab eller en burka, vil det neppe være slik at den mannen som
tvinger henne til det, vil slippe henne ut fordi hun ikke får lov
til å gå med det av staten. Dermed vil den kvinnefrigjøringskampen
som fremmes her, ikke la seg realisere. Det vil være liten tvil
om det.
Vi støtter flertallsforslaget om at vi må utrede
eller iallfall kartlegge omfanget av nikabbruk i samfunnet før vi
innfører et tiltak. Jeg tror det vil være klokt. Det betyr ikke
at vi ikke forstår poengene til KrF. De forstår vi fullt ut. Dersom
vi skal innføre et forbud, må det være forholdsmessig, og det må treffe
der vi ønsker at det skal treffe, nemlig at disse kvinnene får mulighet
til å ha en viss frihet. Derfor sier vi også at i møte med offentlige
institusjoner, bør man kunne innføre et krav om at man må vise ansiktet.
La oss gjennom dette forslaget og iallfall
tiltakene prøve å opprettholde og beskytte åpenheten i samfunnet
vårt og kvinners rettigheter og ivareta de verdier som Norge er
tuftet på, uten å skape nye skillelinjer og konflikter. La oss handle med
fornuft, ansvar og respekt, slik at Norge forblir det samfunnet
der fellesskapet og frihet går hånd i hånd.
8. jun 202617:09· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))
Jeg takker for svaret og
for forståelsen.
Over til noe helt annet: Med et nytt direktorat
som har dette mandatet, vil det være oppstartskostnader, men det
virker ikke som det er satt opp til noen slike utgiftsposter, oppstartskostnader,
i budsjettene og i hjemmelen, i det som er levert til Stortinget.
Dette kan bidra til at prosessene blir dårligere, og at det vil
ta lengre tid før man kommer i gang, og at opphoping av klareringsanmodninger
bare vil vedvare. Når kan det nye direktoratet forvente å få et
budsjett som kan bidra til at de kan levere på det mandatet de har
fått?
8. jun 202617:08· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))
Jeg takker for svaret.
Når det gjelder regelverksarbeid, er det jo en interessant sak:
Mange av dem som ikke har blitt klarert, har opplevd at det har
blitt stilt spørsmål ved deres tilhørighet til Norge. Mange av disse
har samme bakgrunn som meg. De har kommet til Norge i ung alder,
tjenestegjort for Norge i mange år, og opplever – etter at å ha
hatt klarering i nesten 15 år, eller i to tiår – at de mister klareringen.
Man burde jo tro at i en normal hverdag vil tilhørigheten til enhver
som bor i dette landet, bli sterkere til Norge og ikke til alt annet,
mens spesielt Sivil klareringsmyndighet har vurdert dette annerledes.
Dette blir veldig spesifikt, så jeg respekterer at det er vanskelig
å svare på. Denne balansen mellom en trussel og tilhørighet, den
må jo finne sted, og da blir spørsmålet: Vil statsråden jobbe bevisst,
be departementet jobbe bevisst, for å oppnå denne balansen?
8. jun 202617:06· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))
Denne saken oppleves viktig
for mange av oss som er her, men også for mange av dem som berøres
av dette med personellsikkerhetslovverket og klareringer. Det er
ikke alle der ute som opplever å få en rettferdig behandling når
det gjelder klareringer. Så må jeg legge til at det er ikke alle
disse tilfellene hvor man er like balansert i synet på sin egen
hverdag, for å si det sånn. Men spørsmålet mitt til statsråden er:
Hvordan vil man jobbe for å sørge for at nettopp denne balansen
mellom rikets sikkerhet og en rettferdig behandling, eller en rettmessig
vurdering, oppnås i det nye direktoratet?
8. jun 202616:57· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))
Mahmoud Farahmand (H) [16:57:18] (ordfører for saken): Denne
saken er så spennende at jeg var i ferd med å komme opp hit før
jeg var blitt kalt opp.
Et sterkt klareringsinstitutt er fundamentet
for nasjonal sikkerhet og rikets sikkerhet. Uten en effektiv og
pålitelig klareringsordning kan vi ikke sikre at de rette personene
har tilgang til sensitive opplysninger og kritisk infrastruktur.
Klarering er vår første forsvarslinje mot trusler som spionasje,
sabotasje og uønsket innflytelse. Det er derfor denne proposisjonen
er viktig.
Jeg vil også si at det er bred enighet i komiteen.
Alt som fremmes, fremmes felles av komiteen. Det har vært godt samarbeid
og god dialog underveis.
Dette med et felles klareringsdirektorat for
å effektivisere og samordne klareringsvirksomheten er viktig. Det
har vært etterspurt i en del år, og alle partiene støtter denne
moderniseringen, fordi det er behov for den. Denne helhetlige organiseringen
vil bidra til en uniform og klar tilnærming. Men det er viktig at
dette skjer uten at det svekker rettssikkerheten, og at ressursene
er tilpasset behovet i dette nyopprettede direktoratet. Det som
også er viktig, og som det har vært felles enighet om i komiteen,
er at denne nyetableringen vurderes etter at den har fungert en
stund. Det er viktig for å få klarhet i om endringen har hatt den
effekten vi har ønsket, eller ikke.
Jeg vil gå over til å snakke på vegne av Høyre.
Det var Høyre som i sin tid innførte en ny sikkerhetslov. Poenget
med ny sikkerhetslov og med klarerings- og personsikkerhetsdelen
var å åpne opp for at flere som trengte klarering, kunne få det.
Det er flere lag i klareringsinstituttet og sikkerhetsloven. Det
er bl.a. en helt klar klarering for å få tilgang til informasjon,
men det er også adgangsklarering. Opplevelsen er nok at ikke hele
bredden av disse to klareringsdelene brukes i like stort monn. Det
vi også ser, er at det har vært en del tilfeller der individer ikke
har fått den klareringsvurderingen de rettmessig skulle hatt, og
har opplevd at det har vært en belastning for dem. Dette håper vi
at den nye klareringsetaten som opprettes, kan løse opp i.
Avslutningsvis er det helt klart at det framover
vil være større behov for sikkerhetsklarering enn det har vært hittil,
og vi er klare på at ressursene må være der for å kunne gjennomføre
klarering på en best mulig måte, til fordel for nasjonen og individene
som skal klareres.
8. jun 202616:50· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))
Jeg er takknemlig for at
man betrygger oss om at et vedtak skal følges opp, vedtak fra Stortinget
skal følges opp av regjeringen. Samtidig er det slik at det er hele
poenget å få en uniform tilnærming i andre saker som er viktig i
klareringsmyndigheten. Skikkethet er noe annet enn formell oppfølging,
enn plettfri vandel, det er veldig formelt. Skikkethet er en vurdering
av hvorvidt folk som har jobbet i etaten, eller driver med utdanning,
er skikket, tilpasset til og har forutsetninger for å kunne gjøre
en god jobb i andre enden. Som forrige spørsmålsstiller var inne
på, er det forskjell på hva Politihøgskolen og POD har ansvaret
for, og hva politidistriktene ansvar for. Ser statsråden at POD
og Politihøgskolen har et annet syn på dette enn politidistriktene,
som er der ute og skal gjennomføre oppgavene i hverdagen?
8. jun 202616:48· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))
En sak vi skal diskutere
og debattere nå rett etterpå, er sammenslåing av klareringsmyndighetene,
i den hensikt å få uniformitet og notoritet i gjennomføringen av
klareringer. Når vi skal ta inn folk til Politihøgskolen og gi dem
en utdanning, mener imidlertid Arbeiderpartiet og statsråden at
det er noe som kan spres utover til samtlige politidistrikter og
særorganer. Ser statsråden paradokset i disse to forskjellige tilnærmingene?
8. jun 202616:32· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))
Jeg skal begynne der forrige
taler slapp. Dette handler om et politi som skal fungere i en moderne
tid. Norsk politi har som kjent langt etterslep på IT-systemene
sine, ikke minst IT-systemer på tvers av sektorer. De må oppdateres.
For å kunne gjøre oppdateringer best mulig må man ha reelle data.
Man må ut av den berømte sandkassen i IT-utvikling og ut i den virkelige
verden, og bruke det på ordentlige data. Politiets IT-modernisering
vil også bidra til at ressursene i politiet kan brukes bedre. Man
får mer effektivitet og bedre resultater i andre enden.
Det som vi derimot er litt mer bekymret for,
er opptaket ved Politihøgskolen til dette ettårige utdanningsløpet.
Det er krav til plettfri vandel ved opptak til Politihøgskolen til
vanlig. Det vil det også være for dem som skal gå på ettårig utdanning.
Når det gjelder skikkethet, mener vi i Høyre at der må det også
være helt klare krav og vurderinger som gjennomføres ved Politihøgskolen.
Jeg er enig med foregående taler i at man ikke skal ha mer byråkrati
enn nødvendig, men når det gjelder skikkethetsvurderingen, må da
ytre etat ta det, dvs. politidistriktene eller særorganene. Det
vil da si at du får mer byråkrati ute i den operative enden. Det
vil bidra til at ressursene blir dårligere brukt, og dermed bidra
til mindre kapasitet til å gjennomføre faktiske oppgaver som gjør
Norge og nordmenn trygge. Der er vi uenige.
Når det gjelder den ettårige utdanningen, er
det også viktig å ha med seg at disse menneskene skal gå på Politihøgskolen
sammen med andre politistudenter som har vært gjennom en skikkethetsvurdering
av en sammensatt nemnd, eller et vurderingsorgan, ved Politihøgskolen.
Dette vurderingsorganet gjennomfører en vurdering av samtlige politistudenter,
og dermed vil det ikke være større byråkrati for dem å vurdere dem
som skal ta den ettårige utdanningen. Til syvende og sist: Hvis
man ikke er sikker på om en person er skikket, har også staten brukt
penger til å utdanne og gi kompetanse til mennesker som kanskje
ikke kan ansettes i politietaten eller i særorganene, og det er
svært uheldig.
8. jun 202615:58· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))
Denne proposisjonen bygger
på erfaringene fra en midlertidig lov som ble innført under koronapandemien.
De midlertidige reglene for rekonstruksjon reddet levedyktige bedrifter
fra konkurs. Disse reglene bidro bl.a. til at man kunne fravike
statens fortrinnsrett. Det fungerte godt. En del virksomheter som
ellers kunne blitt slått konkurs, lever videre. Det skapte arbeidsplasser
og holdt folk i arbeid.
Vi vet at det er helt avgjørende at norsk næringsliv
har forutsigbarhet og moderne rammer for å håndtere økonomiske utfordringer
og svingninger, som jeg kan si ikke har blitt mindre med den sittende
regjeringen. Vi støtter denne moderniseringen. Det er likevel viktig
for oss å påpeke at vi er enige i forslaget fra FrP som tar for
seg fravikelse fra statens fortrinnsrett, og vi støtter det.
Jeg mener personlig at det ikke er fremmet
noen gode argumenter mot forslaget. Hadde det nå engang vært gode
argumenter på bordet eller kommet noe i denne bistanden fra departementet
i vurderingen av det forslaget eller i høringene, hadde vi forstått
hvorfor regjeringspartiet stemmer imot, men det har ikke kommet
noen innsigelser verken i høringene eller i den rettstekniske bistanden.
Vi er avhengig av at vi får vellykkede rekonstruksjoner, av
de grunner som er blitt nevnt av foregående talere, og det jeg sa
innledningsvis, som handler om at levedyktige bedrifter kan overleve.
Derfor kan det ikke være slik at staten kan gå inn og få fortrinnsrett
også på bekostning av andre kreditorer.
Vi støtter lovforslaget, men vi kommer også
til å støtte forslagene fra FrP og subsidiært støtte dette løse
forslaget som kom i dag.
8. jun 202615:47· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Lov om endringar i utleveringslova (behandlinga av utleveringssaker) (Innst. 352 L (2025–2026), jf. Prop. 66 L (2025–2026))
Det meste av den kriminaliteten
vi diskuterer i dette landet, er grensekryssende. Narkotikasmugling,
terrorisme og organisert kriminalitet er grensekryssende kriminalitet,
og rekruttering av unge, som vi diskuterte i forrige sak, likeså.
Disse handlingene truer tryggheten vår og rettsstaten. Utleveringsavtaler
er et nødvendig verktøy for å bekjempe denne trusselen.
Vi hører i mediene om kriminelle som har begått
kriminalitet i Norge, som velger å reise til andre land og bosette
seg der, også utenfor EU. Denne lovgivningen vil gi oss en mulighet
til å kunne finne løsninger også for dem.
Det er viktig å ha med seg at vi ikke kan stå
alene i kampen mot grensekryssende kriminalitet. Vi er avhengig
av samarbeid med andre land for å sikre at lovbrytere ikke kan gjemme
seg bak nasjonale grenser. Effektiviteten i utleveringsprosesser
er også avgjørende for å hindre at kriminelle unndrar seg straff.
Forslaget om lovendringen er et skritt i riktig
retning. Det vil bidra til raskere saksbehandling og redusert byråkrati,
som det ble påpekt av forrige taler. Slik kan vi handle raskere
og mer effektivt mot disse kriminelle bandene og nettverkene. Vi må
heller aldri glemme at rettssikkerheten er fundamentet i samfunnet
vårt.
La meg bare avslutningsvis understreke at dette
ikke bare handler om effektivisering av prosessene, men om å sende
et helt klart og tydelig signal til kriminelle om at det ikke finnes noe
sted å skjule seg. Det handler også om å sikre at ofrene for alvorlig
kriminalitet får rettferdighet, og det handler om å bevare tilliten
til rettssystemet vårt for alle.
3. jun 202612:30· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))
I denne debatten blir det
veldig klart at det er noen her som prøver å se verden som den er,
og håndtere den, og noen som helst vil gjøre verden slik man skulle
ønske den var. Det er et møte mellom idealisme og realisme. Jeg
skulle også ønske vi kunne leve etter Kardemommeloven, men sånn
er det altså ikke. Det er kriminelle bander som er væpnet der ute,
som går løs på sivilbefolkningen, og er villig til å bruke makt
og vold mot både eiendommer og mennesker.
Representanten fra SV hadde replikk på statsråden.
Statsråden svarte godt for seg, men jeg ønsker å utdype det noe. Representanten
stilte spørsmål om når denne generelle, midlertidige bevæpningen
har vært til hjelp. Spørsmålet bør heller snus: Når har den ikke
vært til hjelp? Hva vet vi om det som ikke har skjedd? Hva om norsk
politi ikke var bevæpnet i diverse situasjoner, ville det bidratt
til å eskalere voldsbruken fra kriminelle eller ikke?
Et annet spørsmål går på at man snakker om
forskning. Forskning er tilbakeskuende. Hvem av oss representanter
her skal stå og svare for at politikvinner og -menn blir skadet
i tjeneste fordi de ikke hadde bevæpning? For å forklare situasjonen
slik jeg kjenner den, som har ektefelle som jobber i politiet: Det
tar tid fra man opplever en situasjon, til man ber om bevæpning,
til bevæpningen gis og man kan bevæpne seg. Det kan gå 5, 10, 15 minutter.
De 5–10 minuttene i en pågående livstruende hendelse er helt vitale
minutter. Det er helt avgjørende minutter. De av oss som har vært
med på slike øvelser og sett hva det betyr, har også en forståelse
av som kreves, og hva det vil medføre at politiet er bevæpnet.
Jeg må tillegge dette igjen: Når vi snakker
om bevæpning, slik representanten fra MDG var inne på i replikkvekslingen,
snakker vi om de deler av politiet som har timevis med trening i
konflikthåndtering – ikke bare våpenbruk, men også konflikthåndtering.
Selv om man har pistolen på hofta, man har elektrosjokkvåpenet,
man har batong og pepperspray, velger man først å prøve å snakke
seg ut av situasjonen, for så å gå til pepperspray, for så kanskje
å bruke batong og til slutt ty til skytevåpenet. Det er ikke automatikk
i at når norsk politi får pistol på hofta, vil det gå løs på tilliten
mellom politiet og befolkningen. Vi må ha større tiltro til våre
tjenestekvinner og -menn, som er godt utdannet og godt trent i et
samfunn der vi også nyter høy tillit.
(Innlegg er under arbeid)
3. jun 202611:55· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))
Dette er en glede med bismak,
må jeg si, men jeg er likevel glad for at politiet får permanent
generell bevæpning. Det er en glede med bismak, fordi det vitner
om at Norge har endret seg ganske kraftig. Det vitner om at et politi
som er ubevæpnet, opplever større trusler og er utsatt for høyere
risiko. Det vitner også om at kriminelle i Norge har blitt mer brutale
og er bevæpnet selv. Her må jeg også understreke dette: Mange der ute
er bekymret for at politiet i Norge vil miste sitt sivile preg,
men undersøkelser som er gjort av Politiforbundet selv, viser at
det sivile preget opprettholdes selv om politiet skulle være bevæpnet.
For den generelle bevæpningen av politiet vi snakker om i Norge,
er en pistol på hoften og ikke en rifle i hånden. Det er to forskjellige
situasjoner, det må vi ha helt klart for oss.
Politiets hovedoppgave er å trygge befolkningen
og nasjonen. Dersom de selv utsettes for risiko, kan de ikke gjøre den
jobben på en ordentlig måte. Jeg må også legge til at når alle andre
kan løpe fra en situasjon, må politifolk faktisk løpe til den, og
da er greit at de har de verktøyene de trenger for å kunne oppsøke
disse farefylte situasjonene.
En annen faktor som slår inn, er at all erfaring
fra tidligere viser at opp- eller nedlåsing av våpen, det at man
bevæpner seg fra og til og basert på ordre, også skaper større risiko
for vådeskudd og andre risikofylte hendelser. Ved at politiet nå
er permanent bevæpnet, vil politifolkene, som ikke bare er godt utdannet,
men også er godt trent, være bedre rustet til å håndtere situasjonen,
og det blir lavere risiko for vådeskudd og andre hendelser.
Det må også være klart at dette også setter
klare krav til at politiet opprettholder det nivået de har på trening
med våpen. Det krever også at politiet får ressursene de trenger
til at politikvinner og -menn får nødvendig såkalt IP-trening for
å opprettholde det nivået.
Avslutningsvis vil jeg legge til igjen at det
er en glede med bismak, men uansett vil dette vedtaket bidra til
at politiet vårt er bedre rustet til å trygge oss og nasjonen i
en stadig mer krevende kriminalitetssituasjon.
3. jun 202611:13· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))
Jeg takker for svaret.
Som statsråden er inne på, er selvfølgelig Riksrevisjonens arbeid
tilbakeskuende. Vi får håpe at framtidige riksrevisjoner viser bedre
resultater med styringen av PST. Men det viser seg også – som vi
har debattert i denne sal tidligere – at noe av utfordringen ligger
i hjemmelsgrunnlag – hjemmelsgrunnlag til å dele informasjon og
hjemmelsgrunnlag til å samarbeide. Denne proposisjonen som innføres
nå, er av vital betydning for nasjonens sikkerhet ved yttergrensene,
og det er helt avgjørende at PST, politiet, tolletaten og andre
kan dele informasjon. Da må jeg stille statsråden dette spørsmålet:
Hvis Riksrevisjonen ser på PST nå om fem år og undersøker dagens
situasjon, vil de da finne at PST hadde de riktige hjemlene til
å kunne dele informasjon, i den proposisjonen vi diskuterer her
nå?
3. jun 202611:11· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))
Statsråden nevnte i forrige
innlegg dette med budsjettmessige forhold rundt politiet og påtalemyndigheten,
men i Riksrevisjonens rapport framkommer det at det som gjelder
PST, i stor grad handler om svak styring fra Justisdepartementet
og manglende samordning mellom de etatene som er involvert. Nå får også
PST mest sannsynlig et økt ansvar og økte arbeidsoppgaver knyttet
til innføring av denne proposisjonen. Når man nå skal innføre dette,
hvordan vil regjeringen konkret endre styringen av PST for å sikre
at oppgavene ikke ender opp som en ball som sparkes mellom etater
eller i verste fall mellom flere stoler?
3. jun 202610:58· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))
Europa står overfor en
stor utfordring som vi ikke har sett på flere år, med ulovlig migrasjon
og trykk ved våre ytre grenser. Når personer ankommer Schengen-området
uten fullstendig grensekontroll, skaper det sårbarheter som kan
utnyttes av kriminelle nettverk, terrorister og andre som ønsker
å undergrave vår sikkerhet.
Denne proposisjonen er et nødvendig steg for
å styrke kontrollen med Europas yttergrenser. Screening av tredjelandsborgere
gir oss verktøyene for å identifisere dem som prøver å komme inn
under falske forutsetninger. Dette handler ikke om å stenge døra,
men om å sikre at de som kommer inn, gjør det på lovlig vis og ikke
utgjør en trussel mot vårt samfunn, det samfunnet som mange har
valgt å bosette seg i for å få et bedre liv.
Norge er en del av Schengen, og vi deler ansvaret
for å beskytte disse ytre grensene. Uten effektiv screening risikerer vi
at Schengen-området blir et tilfluktssted for dem som ønsker å unndra
seg lov og orden, og det kan vi ikke akseptere.
Høyre støtter denne proposisjonen. Det er et
konkret tiltak for å øke sikkerheten, noe vi trenger i den tiden
vi lever i. Jeg mener også dette ikke bare er en norsk sak, det
er en europeisk sak, og det krever at vi samarbeider tett med våre
partnere for å dele informasjon og koordinere tiltak. Bare slik
kan vi sikre at Europas yttergrenser forblir sterke og trygge.
I tillegg er det slik at grensekontrollen ikke
kun er begrenset til politiets arbeid. Det er også andre etater
lagt under Justisdepartementet som er en del av dette, bl.a. PST.
Det er altså viktig at PSTs oppgaveportefølje ses i sammenheng med denne
proposisjonen.
Med det takker jeg for oppmerksomheten.
3. jun 202610:48· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) (Innst. 367 L (2025–2026), jf. Prop. 63 LS (2025–2026))
Grensekryssende kriminalitet
er ingen teoretisk trussel lenger. Den er her, den er reell, og
den rammer oss alle. Organiserte kriminelle, terrorister og kriminelle
som driver med økonomisk forbrytelse, opererer fritt på tvers av
landegrenser. Derfor støtter vi dette forslaget om samtykke til
avtaler. Disse avtalene gir oss bedre verktøy til å samarbeide med
våre europeiske partnere. De vil sikre at utleveringsprosesser blir
mer effektive, at lovbrytere ikke slipper unna på grunn av byråkrati,
og at Norge ikke blir et tilfluktssted for internasjonale kriminelle.
Likevel må jeg påpeke en ting: Avtalen må ikke
føre til at vi automatisk overfører kompetanse til internasjonale
organer. Vi må ha vurderinger her, og norske rettsprinsipper må også
gjelde i denne saken. I tillegg er det på sin plass å påpeke at
dette handler om å beskytte samfunnet vårt mot trusler som ikke
kjenner grenser, men det handler også om å bevare det som gjør Norge
til Norge, og det er vår rettsstat, vår suverenitet og vår evne
til å ta ansvar for egne beslutninger.
1. jun 202614:47· Replikk
Møte mandag
den 1. juni 2026 kl. 12
Jeg takker for svaret.
Som statsråden var inne på, er det slik at politiet deler informasjon,
men det er systematikken, arbeidsmetoden og forutsigbarheten i informasjonsdelingen
som blir det viktige her, tror jeg. Nå påpeker statsråden fra talerstolen
og i replikkordskiftet at det er en del pågående arbeid. Dette er
en situasjon som er presserende. Vi ser kriminelle bander, gjenger
og nettverk bruke sårbarhetene våre ganske aktivt for å ramme oss
og berike seg selv. Spørsmålet er: Når kan vi forvente at regjeringen
legger noe på bordet som kan være med og bekjempe dette? Og vær
så snill, ikke gi budsjettmessige svar.
1. jun 202614:45· Replikk
Møte mandag
den 1. juni 2026 kl. 12
All den tid vi har eksisterende
strukturer som er tiltenkt det offentlige: Som en har vært inne
på i representantforslaget, er det en del private aktører inne i
bildet her, bl.a. på banksiden, som har kapasitet, muligheter og
informasjonstilgang til å bidra til å styrke arbeidet vårt mot denne
typen svindel. Hva må gjøres for at disse private aktørene kan bidra
til å nedkjempe bedrageri og registerkriminalitet ved å gi dem innpass
i den eksisterende strukturen?
1. jun 202614:44· Replikk
Møte mandag
den 1. juni 2026 kl. 12
For ikke så lenge siden
ble NTAES satt opp – dette nasjonale etterretningsorganet – jeg
ser at statsråden prøver å stave seg gjennom hva forkortelsen skal
bety. Rapportene tilbake fra tilstøtende entiteter, som ikke er
de sentrale her, sier at dette delingssenteret ikke fungerer så
optimalt som det bør. Hvilke tiltak ser statsråden for seg som naturlig
for å styrke dette arbeidet, slik at vi kan få maksimal effekt av
dette etterretningsdelingssenteret?
1. jun 202614:27· Innlegg
Møte mandag
den 1. juni 2026 kl. 12
Vi deler Fremskrittspartiets
bekymring. Organisert bedrageri og registerkriminalitet er en alvorlig
trussel mot velferdsstaten, næringslivet og tilliten mellom innbyggerne
og myndighetene. Vi ser helt klart hvordan kriminelle nettverk systematisk
utnytter svakheter i systemer for å finansiere sin kriminelle aktivitet.
Det er uakseptabelt. Vi er helt enig i at det er på tide med handling,
men jeg tror dessverre ikke handlingen bør være å opprette en ny
etat. På samme måte som i forrige sak vil en ny etat medføre masse
byråkrati, og det vil ta lang tid før den kommer i effekt.
Det jeg også ønsker å påpeke når det gjelder
etterretningsdeling, er at det er opprettet en etterretningsdelingsenhet.
Jeg skulle personlig gjerne sett at bl.a. tolletaten og andre deler
av statlig forvaltning var en del av den etterretningsenheten, men
den er der, den må styrkes, og den må få det mandatet den trenger.
Når den begynner å fungere, tror jeg også andre etater vil se seg
tjent med å være en del av den. Igjen: En ny etterretningsdelingsenhet
eller et nytt etterretningsdelingssenter vil bare bidra til mer
byråkrati og ikke gi den effekten man tror.
Forslaget om bruk av kunstig intelligens for
å gjenkjenne mønster i svindelforsøk er vi helt enig i. Det er prinsipielt
riktig. Man må være helt klar på at det er en del regelverk som må
ivaretas når man skal sette opp det systemet, og det antar jeg vil
gjøres når man går i gang.
Når det gjelder måling av effekt eller måling
av saker, deler FrP og Høyre bekymringen for overbyråkratiseringen
av staten. Noe av det som bidrar til overbyråkratiseringen, er den stadige
rapporteringen. Den rapporteringen det framsettes forslag om her,
vil ikke gi den effekten man tror, er jeg redd. Det vil bidra til
at man blir opphengt i rapportering, mer enn å gjøre det som vil
gi effekt.
Det som også er viktig, er at forebygging prioriteres.
Vi må tette hullene som allerede eksisterer. Vi må ha strengere ID-kontroll
og bedre samarbeid mellom etatene, som vi har påpekt. Det er uforståelig
for oss at denne informasjonsdelingen mellom etater ikke allerede
finner sted. Noe av det kan skyldes teknologi, men i vår tid må
det være fullt mulig å få til det.
Vi er opptatt av å bekjempe bedrageri og registerkriminalitet,
som har blitt det nye verktøyet til kriminelle bander. Det er vi
alle opptatt av, men vi må gjøre det på en klok måte, slik at vi
oppnår den effekten vi ønsker og ikke bidrar til ytterligere byråkrati.
1. jun 202613:58· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad, Ingrid Liland og Julie E. Stuestøl om opprettelse av et antikorrupsjonsorgan (Innst. 298 S (2025–2026), jf. Dokument 8:124 S (2025–2026))
Norge er et høytillitssamfunn,
noe som har tjent oss som samfunn og individer godt. Korrupsjon
og maktmisbruk undergraver både tilliten til de demokratiske institusjonene
vi har, og ikke minst tilliten blant oss som borgere.
Med det sagt vil jeg også si at Norge allerede
har et solid fundament for å bekjempe korrupsjon. Vi har et sektorvist
ansvar. Man kan si mye om det prinsippet, men det er opp til departementer
og direktorater å gjøre grunnarbeidet med å bekjempe korrupsjon.
Vi har statlige etater som jobber målrettet mot korrupsjon, som
jobber med å avdekke og håndtere det.
Så er det slik at den siste tids utvikling,
både her hjemme og der ute, har vist oss at vi ikke er noe unntak
fra det som skjer i verden. Vi rammes også av enkeltindividers vilje
og ønske om å bryte de uskrevne og skrevne reglene i samfunnet vårt.
Problemet i Norge er ikke mangel på organer, men mangel på samordning
og effektivitet i de eksisterende systemene. Et nytt organ vil kreve
store ressurser og lang oppbyggingstid, og det vil risikere å skape
byråkratisk dobbeltarbeid med etater som allerede jobber med disse
oppgavene. Det er ikke mangel på koordineringsentre i norsk offentlighet.
Problemet er at de ikke fungerer slik de er tenkt.
Vi ser heller for oss at regjeringen jobber
mer målrettet med å styrke de eksisterende etatene og informasjonsdelingssystemene
som er der, og at man jobber mye mer bevisst ned mot departementer
og direktorater for å bygge opp fundamentet, grunnmuren, mot korrupsjon.
Korrupsjon er til syvende og sist et personlig
moralsk valg. Om man velger å bryte de moralske og faktiske reglene i
et samfunn, så er det opp til individet å gjøre det. Da må man også
bygge opp disse moralske kompassene, spesielt hos tjenestemenn og
-kvinner i dette landet og politikere, til å vite hva som er rett
og galt.
Jeg må avslutningsvis også si at forslagsstilleren
peker på den franske modellen. Som det ble sagt i et annet innlegg: Den
franske politiske og institusjonelle tradisjonen er noe helt annet
enn den norske. Å få noe sånt på plass i Norge vil ta tid. Det vil
ikke gi den effekten vi tror, og jeg tror nok franskmenn har helt
andre både historiske og nåværende problemstillinger, som ikke er
relevante for oss.
1. jun 202613:20· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))
Nyttårsfeiring er en av
våre viktigste tradisjoner. Det er en kveld for samhold, glede og
felles feiring. Likevel har den tradisjonen noen baksider.
Det som er litt av utfordringen med MDGs forslag,
er at de går veldig langt og vil frata kommunene den selvstyreretten
de har til å bestemme hvordan ting skal være. Det var utgangspunktet
i forslaget. Vi ser at store og små kommuner ønsker større handlingsrom
til å regulere fyrverkeri der de har behov for det. De ønsker å
ta kontroll over situasjonen i egen kommune. Det støtter vi fullt
ut.
Man må ha litt tillit til at kommunene selv
vet hvordan de best skal forvalte denne typen friheter. Jeg tror
eksempelvis Brevik og Levanger lett kan finne ut av hvordan de skal
gjøre det med tanke på den tette trehusbebyggelsen de har, mens
andre kommuner som ikke har det, kan velge å gi tillatelse til privat
bruk av fyrverkeri.
Det som blir viktig her, er at vi også tar
med oss de negative sidene av fyrverkeri, som også påvirker enkeltindividet, men
jeg mener – som representanten Helgheim var inne på – at vi har
kommet ganske langt der. Det er gjort et godt stykke arbeid på både
bruk av verneutstyr og også folks oppmerksomhet på hvordan fyrverkeri
kan påvirke dem selv. Derfor blir den kommunale selvråderetten til
å bestemme hvordan det skal være, den beste veien å gå framover.
27. mai 202613:13· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Igjen: Jeg har full forståelse
for at det er en kontinuerlig prosess, og respekterer det. Men hvis
vi per nå ikke har laget en ufullstendig oversikt over hva som skal
beskyttes, og ikke iverksetter tiltak for å beskytte disse entitetene
eller innsatsfaktorene og har kontinuitetsplaner for dem, vil vi
slite i en konflikt eller krise. Da kan man ikke si at dette er
kontinuerlig arbeid. Sikkerhetsloven er ikke en intensjonsavtale,
den medfører visse plikter. Jeg skulle gjerne ha visst hvilke departementer
som har kommet i mål, og hvilke som ikke har det – eller hvor langt
de har kommet – og hva statsråden har tenkt å gjøre konkret for
å komme i mål, slik at vi får en oversikt her og kan legge til ressurser
der det trengs.
27. mai 202613:11· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Dessverre bekrefter statsråden at vi i praksis ikke vet hva som
må beskyttes, slik det framstår nå. Statsråden beskriver en rekke
prosesser, men det jeg hører i andre enden, er at det er et ganske
stort hull når det gjelder mangel på kunnskap om hva som skal ivaretas.
Jeg er helt enig i at sikkerhetsloven er en kontinuerlig prosess,
og at å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner er en kontinuerlig
prosess, men vi må også kunne være klare på hvor langt man har kommet
nå, selv om man skal jobbe med dette vedvarende framover.
Igjen: Seks år etter ikrafttredelsen er ikke
pliktene oppfylt – det er slik jeg leser statsrådens svar. Statsråden
nevner ikke ett departement som har kommet i mål, og sier ingenting om
frister heller. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Vil statsråden innen
rimelig tid legge fram for Stortinget en oversikt over hvilke departementer
som har fullført kartleggingen, og hvilke som ikke har det?
27. mai 202613:09· Innlegg
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
«Norge er inne i Totalforsvarsåret
2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap
er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende
nasjonale funksjoner. Seks år etter at loven trådte i kraft, er
denne kartleggingen ennå ikke fullført i alle departementer. Vi
vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere
i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen.
Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt,
og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?»
20. mai 202611:59· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Vi kan nok diskutere dette
med intervensjoner i en annen runde, tenker jeg.
I går ga regjeringens statssekretær et intervju
til Dagens Næringsliv. Statssekretæren hadde vært i Teheran, drukket god
te og spist søte småkaker. I intervjuet framstår det nærmest som
en slags nesegrus beundring for regimets evne til å tåle smerte.
Jeg fikk et lite øyeblikk inntrykk av at vi skulle sende noen delegasjoner
for å lære om beredskap, men heldigvis unngikk vi det, i dette intervjuet
i alle fall.
Den smerten som statssekretæren snakker om,
absorberes ikke av regimet, ikke av revolusjonsgarden eller av de
politikerne som statssekretæren møtte. Den absorberes av det iranske
folk.
Det som er viktig her, er at det etterlatte
inntrykket på et vis er at regjeringen ber diasporaen senke stemmen
sin, og at man sender statssekretæren til Teheran, som omtaler bødlenes
utholdenhet med en slik respekt. Er dette det utenriksministeren
mener er representativt for norsk menneskerettighetspolitikk?
20. mai 202611:57· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Utenriksministeren bekrefter
altså at Norge under annen verdenskrig var okkupert av en fremmed
makt, og at man ikke kunne endre regimet i dette landet med fredelige
midler. Det er samme logikk som brukes av iranerne.
Jeg vil også påpeke én ting: Når utenriksministeren
sitter hos ICC og omtaler norsk-iranere som iranere, oppleves det som
litt problematisk, for dette er altså norske statsborgere som bor
i Norge. De er ikke atskilt fra resten av dette samfunnet.
Som jeg sa: Begge disse folkene, både nordmenn
da og iranere nå, opplever at de lever under regimer som de ikke
kan endre selv. Og så må jeg fortsette: Regimet i Iran er undertrykkende
og bruker alle muligheter de har til å spre propaganda. Utenriksministerens
uttalelser fra ICC spres aktivt av regimevennlige medier og i kontoer
på sosiale medier i Iran, som et bevis på at Norge tar avstand fra
diasporaens kamp mot regimet. Er utenriksministeren komfortabel
med at hans ord brukes som propaganda av det samme regimet som dreper iranere
på gaten?
20. mai 202611:54· Innlegg
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
«Under et arrangement ved
ICC 24. april uttalte utenriksministeren at han stilte seg undrende
til at en del høylytte eksil-iranere ba om mer bombing av det iranske
regimet.
Kan utenriksministeren redegjøre for nordmenns
reaksjon på alliert bombing av Norge under andre verdenskrig?»
5. mai 202615:54· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))
Dette er en spennende debatt.
Jeg tror det er bred enighet om viktigheten av digital suverenitet.
Det som slår meg når jeg hører på debatten her, spesielt det siste
innlegget, er at man ikke helt ser ut til å se sammenhengene. Et
av de landene i Europa som har vært aller best på å ivareta sin
beredskap og suverenitet, som har god kunnskap om det, og som også
har gjort det på det digitale, er Finland. Hva har de valgt? Jo,
de har valgt å jobbe sammen med store aktører internasjonalt, men
også å ha kunnskap og muligheter hjemme for å kunne ivareta denne
suvereniteten. Det slår meg at man ikke ser til nabolandet vårt,
som da er Finland, som klarer dette på en god måte, men heller velger
å lage motsetninger som ikke trenger å finnes.
Jeg tror ikke det er noen her som ikke deler
bekymringen rundt disse store tekgigantene og den makten de har,
men spørsmålet er: Hvordan klarer vi, i samarbeid med dem, å sette
opp nettopp løsninger som den nasjonale skyen, som vi er helt avhengig
av, og som konseptvalgutredning etter konseptvalgutredning har vist
er vanskelig å få gjort unna helt på egen kjøl?
Det er også andre ting som overrasker meg litt
i denne debatten, og det er disse motsetningene og paradoksene i
SVs forslag. På den ene siden går ledende representanter for SV
ut og er imot etablering av datasentre i Norge og tildeling av kraft
til dem, på den andre siden snakker de om digital suverenitet. Det
ene og det andre kan ikke være sant samtidig. Hvis man snakker om
digital suverenitet, må man ha med seg at da må vi ha datasentre.
Da må vi ha datasentre som klarer å ivareta alle våre digitale behov,
også AI-bruken.
Jeg vil også påpeke en annen faktor. Mange
her er kritiske til Microsoft og kritiserer dem veldig for noen
av de valgene de har gjort. Man burde kanskje gå inn og se hvilke
aktive valg Microsoft har tatt når de har vært under press fra amerikanske
myndigheter, hva de i realiteten har valgt å gjøre, ikke bare hva
som kommer fram i nyhetsmediene.
Avslutningsvis: Skal vi få digital suverenitet,
som jeg tror vi alle er enige om – det å kunne stå på egne bein
når krisen er der – handler det om å jobbe med de aktørene som er
der ute, både i Europa og også globalt, for å lage best mulig robusthet
i våre systemer for å kunne stå imot det uforutsette også i det
digitale domenet.
29. apr 202613:51· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Igjen takker jeg for svaret,
og igjen er det iverksatt en rekke tiltak. Likevel: Denne rapporten
er én side av saken, men gjennom uformelle linjer får vi beskjed
om at det innimellom vitner om manglende tillit mellom etatene,
at enkelte etater ikke har tillit nok til politiet til å dele informasjon.
Det er for meg veldig urovekkende. Til tross for at vi begge – både
statsråden og undertegnede – og Høyre deler bekymringen for situasjonen, må
jeg ærlig innrømme at det ikke virker som man tar det på alvor.
For å understreke det: Det ble iverksatt en rekke tiltak for tre
år siden. Nå er det altså gått tre år og vel så det siden veilederen
ble iverksatt, men fortsatt er ikke tilliten der.
Hvilke konkrete tiltak mener statsråden bør
iverksettes, og når mener man disse tiltakene må iverksettes for
iallfall å komme i mål med noe av dette her? Det handler om de aller svakeste
i vårt samfunn.
29. apr 202613:49· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Vi er skjønt enige om denne problemstillingen. Statsråden beskriver
en rekke tiltak. Til tross for det framkommer det i Kripos-rapporten
at i tre av ti saker ble ikke politiet varslet av helsetjeneste
eller barnevern innen 24 timer etter at en mistenkelig skade ble
avdekket. La meg presisere at mistenkelig skade betyr sannsynlighetsovervekt
for at det ikke er uhell eller en ulykke. Det vil altså si at det
er påført av en voksenperson. Lang varslingstid får konsekvenser
for politiets muligheter til å avklare hva som egentlig har skjedd.
Jeg tror nok statsråden er godt kjent med dette fra sitt tidligere arbeid.
Mange av disse barna er i en sårbar situasjon.
Det har vi debattert i ganske stort monn i løpet av dagen i dag
– sårbarhetsspørsmål. Disse forsinkelsene forsterker deres sårbarhet og
reduserer deres mulighet til å få et godt liv. Mener statsråden
dette vitner om et system som fungerer, selv om det allerede var
iverksatt tiltak for tre år siden?
29. apr 202613:46· Innlegg
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Ny uke, nye spørsmål til
statsråden: «Hva vil statsråden konkret gjøre for å få fortgang
i arbeidet med å skape forståelse og trygghet for ansatte i barnevern,
skole og andre offentlige etater på den ene siden og for politiet
på den andre siden om hvordan lov og regelverk om varsling, avvergingsplikt
og taushetsplikt i saker knyttet til barn og unge skal forstås og
praktiseres til barnas beste?»
23. apr 202617:12· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))
Norge står overfor en sikkerhetspolitisk
virkelighet som krever handlekraft, klarhet og samordning. Riksrevisjonens
rapport om totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig viser
at vi, til tross for vedtatte satsinger siden 2016, fortsatt har
alvorlige utfordringer som må løses for å sikre at vårt samfunn
kan møte en krise eller krig med nødvendig motstandskraft.
Vi i Høyre har vært tydelige på at Forsvaret,
samfunnssikkerhet og beredskap må prioriteres, og at det krever
en helhetlig og koordinert innsats. Det er derfor vi satte i gang
en del arbeider allerede i 2016–2017, for å få totalforsvaret opp og
gå. I totalberedskapsmeldingen, som ble lagt fram i fjor, understrekes
nettopp dette: at vi må sikre at alle ledd i samfunnet er forberedt
og i stand til å støtte Forsvaret når det trengs aller mest.
Det er et gap mellom ambisjoner og handling.
Regjeringen trekker fram viktige initiativer, også her i salen i
dag, men mange av dem er enten ikke igangsatt eller langt unna ferdigstillelse.
Det er rett og slett ikke godt nok.
Rapporten viser også at det fortsatt er manglende
klarhet i Forsvarets behov og prioriteringer på regionalt og lokalt
nivå. Kommuner og offentlige virksomheter etterlyser tydeligere
beskrivelser av hvilke ressurser som er kritiske for Forsvaret.
Jeg hører i dag at man peker på øvelser og annet som er gjort, men
det er helt klart at det ikke er godt nok all den tid kommuner og
fylker påpeker denne mangelen. Dette er ikke bare et spørsmål om
informasjonsflyt; det handler om å sikre at samfunnet vårt kan fungere
under press. Uten klar kommunikasjon og samordning risikerer vi
at viktige samfunnsfunksjoner svekkes eller ikke fungerer akkurat
når de trengs som mest.
Et annet sentralt funn i rapporten er at det
ikke er avklart i hvilken grad sivile ressurser vil være tilgjengelige
for Forsvaret i en krise. Dette er altså 4–5 år etter at krigen
i Ukraina brøt ut. Det er en alvorlig svakhet. Jeg skulle gjerne
ha sett at man var på et annet sted enn der man er nå. Totalberedskapsmeldingen
peker også på at vi må ha en helhetlig oversikt over ressurser og
avhengigheter, og det er tydelig at heller ikke det er på plass.
Jeg håper at noe av det som er blitt fortalt her, er korrekt, og
at vi er bedre på vei, men tempoet er for lavt.
Utfordringene som pekes på i rapporten i sin
helhet, har vedvart over lang tid. Der er vi alle enige. Det er
på tide å ta et oppgjør med disse halvhjertede tilnærmingene og
løsningene. Vi må sikre tydeligere ansvarsfordeling, bedre informasjonsdeling
og forpliktelser til å lære av øvelser, utover det som sies i denne
salen. Totalberedskapsmeldingen gir oss en helt klar retning, men
det må handles.
Avslutningsvis må jeg si at det vil brukes
masse penger på Forsvaret de kommende årene, men Forsvaret sier
selv at uten at sivilsamfunnet fungerer, vil heller ikke de klare
å levere den kampkraften de må.
23. apr 202616:50· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))
Jeg takker for svaret.
Jeg forstår fortsatt ikke hva innholdet i denne funksjonen er. La
meg stille et annet spørsmål. Nå snakker vi om sektorprinsippet,
og da er spørsmålet mitt:
Sektorprinsippet er hva det er, men bidrar
måten vi har valgt å tilnærme oss denne problemstillingen på, til å
styrke oss, eller finnes det andre måter å gjøre det på som kan
være med på å styrke totalforsvarsarbeidet vårt mer?
23. apr 202616:48· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))
Jeg lurer fortsatt på hvordan
denne funksjonen vil påvirke koordineringsarbeidet når det gjelder
beredskap. Det er vel kjent at vi opererer med et sektorprinsipp
i dette landet. Man kan si mye om det – noen har genierklært det, andre
er mindre begeistret for det – men poenget med Justis- og beredskapsdepartementets
arbeid er å koordinere det som skjer i sektoren. Og ut fra det vi
kan lese i rapporten – den ser selvfølgelig litt bakover i tid –
fungerer dette tydeligvis ikke godt nok.
Vil enda en funksjon ved Statsministerens kontor bidra
til å gjøre koordineringen bedre, eller blir det nok en kokk og
kanskje litt mer søl?
23. apr 202616:46· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))
En uke uten en replikkordveksling
med statsråden er en uke uten mening.
Statsråden har ansvaret for å samordne det
nasjonale beredskapsarbeidet. I desember 2025 ble det opprettet
en funksjon ved Statsministerens kontor. Den funksjonen fikk navnet
«nasjonal sikkerhetsrådgiver». Hva er statsrådens vurdering av opprettelsen
av denne funksjonen, og hvordan vil det påvirke statsrådens ansvarsområde?
23. apr 202616:32· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))
Jeg hører at statsråden
gjentar de første talepunktene, og det er bra at man har talepunkt
å gå ut fra. Poenget her er jo at de tiltakene statsråden beskriver,
er dem som er gjennomført. De ser jo ikke ut til å ha gitt effekt,
for i næringslivet og i kommunene sier de at selv om man har jobbet
med graderte plattformer, har de ikke tilgang til dem, og at de
ikke får den informasjonen de trenger. Dialogen med Forsvaret oppleves
å være mangelfull. For å spørre på en annen måte: Er det andre tiltak
statsråden kan se for seg å gjøre for å få fortgang i dette, for
å få bedre informasjon ut og sørge for at totalforsvaret er så sterkt som
mulig når krisen treffer?
23. apr 202616:31· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))
Jeg takker for svaret.
Jeg kan meddele statsråden at realiteten der ute er slik at bl.a.
rederier ikke har helt klart for seg hva de skal bidra med. Statsråden
viser til den øvelsen som har vært i år, men krigen i Ukraina begynte
jo i februar for fem år siden. Hva er det reelt man kan gjøre for
å få fortgang på dette? Man viser til øvelser og analyser som er
gjort, men analyser og øvelser er ikke konkrete tiltak. Hva har
statsråden helt konkret tenkt å gjøre for å kommunisere ut eller
få fortgang på kommunikasjonen om de behovene som er der ute?
23. apr 202616:29· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))
Forsvarsevnen hviler på
tre pilarer: Forsvaret, allianser og totalforsvar og sivilsamfunn.
Kommuner, offentlige virksomheter og bedrifter etterlyser en tydeligere
avklaring om deres rolle i totalforsvaret hvis krig eller krise
kommer. Er forsvarsministeren enig i dette? Hvis ja, hva har han helt
konkret tenkt å gjøre for å koble de ulike delene bedre sammen?
15. apr 202613:07· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Det blir stadig bedre,
men spørsmålet er om det er godt nok til å løse de utfordringene
vi står oppi nå, for den situasjonen vi står i nå, er svært krevende.
Jeg tror heller ikke at kompleksiteten kommer til å bli mindre med
tiden.
Over til noe annet: Statsråden nevnte våre
naboland. Norge har fulgt Sverige tett i disse spørsmålene over
lang tid, og vi har hatt åpne debatter om dette i denne sal flere
ganger – uten at jeg skal trekke inn svenske tilstander altfor mye,
for det er et annet parti som driver med sånt.
Jeg vet at dette spørsmålet er vanskelig, men
kan statsråden konkret redegjøre for hvilke operative tiltak regjeringen har
iverksatt – ikke planlagt eller utredet, men faktisk iverksatt –
for å hindre at iranske myndigheter bruker kriminelle nettverk på
norsk jord, altså i den sammenhengen vi har sett nå, basert på erfaringene
fra Sverige?
15. apr 202613:05· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Statsråden er inne på noe viktig: I denne salen snakker vi ofte
om penger og bevilgninger, men hjemler er like viktig. Statsråden
sier noe overordnet om det, men her er vi også i et skjæringspunkt
mellom sikkerhetstjenesten og Etterretningstjenesten. Etterretningstjenesten
skal håndtere trusler utenfra, mens PST skal håndtere truslene fra
innsiden av landets grenser. Her ender vi opp i en litt mer sammensatt diskusjon,
som man kanskje ikke kan svare helt tilstrekkelig på. Jeg vet at
E-tjenesten ikke ligger til statsrådens ansvarsområde, men når det
gjelder hjemlene i skjæringspunktet mellom disse to tjenestene,
hva har man gjort for å effektivisere samarbeidet og sørge for at
vi får mest mulig ut av ressursene og kan gjøre Norge så trygt som
mulig?
15. apr 202613:01· Innlegg
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
«PST skriver i vurdering
for 2026 at for å gjennomføre operasjoner i Vesten benytter Iran
seg av proxyaktører. I Norge kan de for eksempel bruke svenske kriminelle
nettverk med tilstedeværelse i kongeriket.
Hva har statsråden gjort for å forsikre seg
om at politiet og våre sikkerhetstjenester er best mulig i stand
til å forhindre og håndtere kriminalitet utført på oppdrag fra en
statlig aktør som for eksempel Iran?»
14. apr 202613:54· Innlegg
Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10
Min gode kollega, stortingsrepresentanten
Lønseth, tar opp et viktig tema. Når vi snakker om totalforsvarsåret
2026, må vi være klar over at totalforsvaret hviler på tre pilarer.
Det er Forsvaret, det er alliansen, og det er den sivile beredskapen.
Politiet utgjør hovedbolken av den sivile beredskapen. Flere har
fra denne talerstolen påpekt politiets rolle inntil krig inntreffer. Politiet
har også en rolle etter at krig har inntruffet, i de områdene som
eventuelt måtte bli okkupert. Jeg håper at politirolleutvalget sier
noe om det, når den utredningen etter hvert kommer.
Avhengigheten mellom militær og sivil sektor
blir veldig ofte underkommunisert. Forsvaret sier selv at uten at
sivil del er i stand til å ivareta sine oppgaver, blir nesten alle
bevilgninger til Forsvaret fånyttes. Her må vi tenke langsiktig,
slik representanten Lønseth er inne på når det gjelder politiets
utvikling, for å kunne styrke den sivile beredskapen.
Det er også flere andre temaer som tas opp
her. Det virker i debatten nærmest som om denne situasjonen er noe
nytt, men helt siden Ukraina ble invadert av Russland i februar 2022,
har vi vært i en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Det er ingen
nyhet at vi må styrke sivil beredskap og politiet i den sammenhengen.
Derfor er jeg så overrasket over den sendrektigheten jeg opplever
i denne debatten – at man hele tiden snakker om at man skal gjøre
noe, eller at man har gjort litt. Som flere har vært inne på, er
realiteten at politiet ikke har blitt styrket i løpet av disse årene.
Politiet har derimot blitt til dels svekket med tanke på antall
ansatte.
Jeg må legge til at Høyre i sine alternative
budsjett styrket politiet. Vi styrket hele justissektoren. Med vårt
alternative budsjett ville det vært flere politifolk i gatene. Det
ville vært en sterkere justissektor. PST ville også blitt styrket.
Jeg vil også legge til følgende: Det er satt
ned et politirolleutvalg. Det ble satt ned for et år siden, og det
kommer med sitt resultat om åtte–ni måneder. Det tar ekstremt lang
tid. Etter at politirolleutvalget har kommet med sin utredning,
skal vi eventuelt få en langtidsplan for sivil sektor og deretter
en langtidsplan for politiet. Det er langt fram i tid. Kanskje vi
om tre–fire år har noe på plass som kan gi en forutsigbarhet for politiet
og politietaten til å kunne utvikle seg. Det kan ikke være slik
i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i.
Til slutt: Det er viktig å ha med seg at halvparten
av de ansatte i politisektoren er sivile. Det er ikke sånn at det
er mangel på ingeniører og IT-folk i politiet eller i Politidirektoratet.
Det er nok av dem. Det er hvordan man bruker dem som er målet. Som
flere har vært inne på: Det at vi har IP-godkjente politifolk, altså
politifolk som har riktig treningsnivå til å kunne utføre de skarpe
oppdragene i denne byen, er helt avgjørende. Det kan ikke en IT-ingeniør
gjøre. Imidlertid kan man ta en politimann eller politikvinne og
gi vedkommende tilstrekkelig IT-kompetanse, slik at vedkommende
også kan være en god etterforsker eller bidra i andre deler av politiet enn
det rent skarpe.
14. apr 202612:42· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge (Innst. 194 S (2025–2026), jf. Meld. St. 31 (2024–2025))
Jeg observerer og hører
at Arbeiderpartiets talsperson og representant i salen kommer opp
på talerstolen og snakker om ABE-kuttene som ble gjennomført for
fem år siden. Det er litt overraskende. Jeg vil bare minne om at
Støre-regjeringen har styrt dette landet i fem år.
Soningskøene økte med 80 pst. fra et år til
et annet under Støre-regjeringen. Det er ikke på grunn av høyresidens
reformer og endringer av norsk byråkrati. Det må en være klar over.
Det handler om å gi best mulige tjenester og best mulige leveranser
til befolkningen der ute.
Jeg er også glad for å høre at statsråden også
innser at kanskje ikke alt byråkrati og alle forvaltningsnivåer
er helt avgjørende for å kunne gi best mulig rehabilitering og tilbud til
dem som trenger det.
Med dette vil jeg si at jeg tror vi er tjent
med alle sammen å fokusere på de problemene vi ønsker å løse og
de verktøyene vi har tilgjengelig og ikke hele tiden skue tilbake
fem, seks og syv år for å finne noen andre å skylde på.