OverStortinget

49:49] (komiteens leder): Alle barn skal oppleve en god overgang fra barnehage til skole, og de første skoleårene skal inneholde både lekbasert læring, frilek og undervisning i lesing og regning. Vi vet at førsteklassinger er veldig ulike. Barn er ikke klar for å sitte i ro ved en pult når de er seks år gamle. Heldigvis viser evalueringen av seksårsreformen at det er veldig få barn som gjør det, for det viser nemlig et litt annet bilde enn det flere partier tegner opp i denne salen. Ja, det er mindre frilek i selve undervisningsopplegget enn det var i 1997, men det er fortsatt mye lek. Lærere tar i bruk mer lekbaserte, varierte undervisningsformer og mer fysisk aktivitet enn tidligere, samtidig som de jobber mer med fag enn tidligere og setter i gang med f.eks. bokstavlæring før jul. Det er ingenting som tyder på at tidlig lekbasert undervisning i lesing og regning svekker skolegleden eller tryggheten til de yngste elevene, for det er veldig mange førsteklassinger som starter på skolen og gleder seg og har lyst til å lære. Over 90 pst. av elevene som starter i 1. klasse, kan skrive navnet sitt når de begynner, og så lenge undervisningen er variert, praktisk, fysisk og aktiv, kan bokstaver og tall være viktige for å gi elevene skoleglede og læringsglede. Forskning viser også at undervisning i små lese- og regnegrupper tidlig kan være veldig viktig for å hjelpe elever som har et vanskeligere utgangspunkt. Tidlig innsats kan både forebygge lesevansker og løfte elever som tidlig sliter med språket. For Høyre er derfor svaret veldig klart: Nøkkelen er å satse på dyktige lærere med god kompetanse i begynneropplæring, identifisere og gi intensivundervisning til elever som sliter med lesing og regning, og styrke laget rundt de yngste elevene i skolen. Det skal selvfølgelig være lekbasert læring for de yngste. Læreplanene gir et stort rom for å ha variert undervisning og for bruk av lek, og skolen har stor frihet i timetallene sine til å organisere skolehverdagen på ulike måter. Jeg synes det er urovekkende at når så mange elever sliter med lesing og regning, er Arbeiderpartiets svar at de yngste barna skal ha mindre tid med kvalifiserte lærere og mer tid på SFO. Man skal attpåtil fjerne kartleggingsprøver, ikke bare i 1. klasse og 2. klasse, men kanskje også i 3. klasse, og man skal fjerne nasjonale prøver, som gjør det mulig å følge med på om elevene lærer å lese og regne, og om elever med f.eks. dysleksi blir identifisert og får hjelp tidlig nok. Det er oppskriften på større sosiale forskjeller mellom elever som kommer fra hjem med bokhyller og hvor de blir lest for, og elever som begynner på skolen med et litt vanskeligere utgangspunkt. Det er ingenting som tyder på at problemet i skolen er at elever får for godt tilpasset undervisning med kvalifiserte lærere de første årene, eller at elever som sliter, får hjelp tidlig nok – snarere tvert imot. Høyres mål er at alle elever skal lære å lese, skrive og regne godt med gode lærere, og at de skal oppleve mestringsøyeblikk, leke, trives og få venner, uavhengig av hvilken skole de går på.