OverStortinget

Takk for spørsmålet. Vi må være forberedt på et alvorlig og komplekst terrortrusselbilde i Norge. Det omfatter også koblinger mellom kriminelle nettverk, terrorister og statlige aktører. Kompleksiteten i situasjonen understrekes bl.a. av den den pågående situasjonen i Midtøsten, herunder Iran. Eksplosjonen ved den amerikanske ambassaden i Oslo, som fortsatt er under etterforskning, illustrerer ifølge også politiet alvoret i utfordringsbildet. Åpenhet om trusselbildet er sentralt. PST publiserte 9. april en vurdering av konsekvenser for trusselbildet i Norge som følge av konflikten mellom USA, Israel og Iran. Her framgår det at terrortrusselnivået i Norge fortsatt er «moderat», som betyr at det er en sannsynlighet på 40–60 pst. – representanten kjenner dette begrepet. PST vurderer det imidlertid som sannsynlig at iranske tjenester vil utnytte muligheter for å gjennomføre angrep ved hjelp av proxyaktører, dvs. ved hjelp av stedfortredere i Norge. Med begrepet «sannsynlig» mener PST at det er god grunn til å forvente dette. Dette er en endring fra tidligere vurderinger, hvor dette ble vurdert som «mulig». Endringen i trusselbildet rettes spesielt mot amerikanske, israelske og jødiske interesser. Dette er alvorlig. Dette er en situasjon som treffer både Politiets og PSTs ansvarsområder. Regjeringen har tatt en rekke grep for å gjøre oss rustet til å håndtere en mer krevende sikkerhetssituasjon. PST er nominelt styrket med 55 pst. siden 2021. Politiets budsjetter er økt med 6,5 mrd. kr, som er en økning på omkring 31 pst. I dette ligger det bl.a. en varig styrket innsats mot kriminelle nettverk på 600 mill. kr. Vi har også prioritert et effektivt regelverk. PST kan fra sommeren 2025 lagre åpent tilgjengelig informasjon for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger. Utvidelser i adgangen PST har til å benytte tvangsmidler i forebyggende saker, har nylig vært på høring. Vi vurderer også behovet for å utvide straffeansvaret til å omfatte flere former for skadelig etterretningsvirksomhet. I statsbudsjettet for 2025 bevilget vi 10 mill. kr til Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med regelverksutvikling for å motvirke gjengkriminalitet. Vi ser at koblingen mellom statlige aktører og kriminelle gjenger har åpenbart seg i andre nordiske land, og vi er forberedt på det også her i Norge.