OverStortinget

Svaret er enkelt – det er vanskelig å bruke 2 minutter på det: Nei, det er så klart ikke målet. Målet er trygg styring, med overskudd innenfor de rammene som er satt, som gjør det mulig å ha stabil utvikling av tjenestetilbud. Det har vært utrolig tøft for kommunene de siste årene. Det er et eksempel på at når inflasjonen kommer, og rentene øker, er det krevende for alle: personer, bedrifter, organisasjoner og kommuner, altså også offentlig sektor. Det vi har lagt vekt på, er at politikk handler om valg, og vi må kunne diskutere hvilke valg man gjør. Vi synes det er bra å legge opp buffere og planlegge for framtiden, og ha styring med det. Men eksempelet som vi har trukket fram, er Oslo, som fikk betydelig forbedring av sin økonomi, bl.a. gjennom en overføring gjennom kommuneøkonomien. Samtidig gjennomførte de, med ganske store overskudd, ganske tydelige kutt på en lang rekke områder som var viktige for folks hverdag. Utsatte grupper fikk dårligere tilbud, og kommunen tok seg råd til å kutte i eiendomsskatten. Det er en ærlig uenighet. Vi mener at det er feil prioritering. Så kan vi gå fra kommune til kommune. Det er litt ulike omstendigheter rundt det. Nå ser vi forbedring. Vi har på grunn av en veldig, veldig sterk satsing på kommunene i fjor – 17 mrd. kr kom til kommunene til slutt, det skyldes oppgjørene som vi gjorde her i denne sal – og vi ser at kommunene nå får bedre skatteinngang og bedre stabilitet i økonomien. Listen over kommuner som nå klarer seg bedre, er lengre. Så er det utfordrende fortsatt. Jeg har lyst til å si til alle som sitter og jobber i kommunene med å gjøre opp budsjetter og planlegge: Vi forstår at det er utfordrende, for oppgavene er mange, befolkningen blir eldre, og man skal gjøre store omstillinger. Men vi kommer til å ha uenigheter mellom høyresiden, som prioriterer bl.a. å kutte i utgifter som folk er avhengige av, og oss når det gjelder prioritering.