OverStortinget

Jeg holder dette innlegget på vegne av sakens ordfører, som er fraværende på grunn av et oppdrag utenfor Oslo i dag. Han vil takke for samarbeidet i komiteen. Det avdekker at det er større enighet mellom partiene enn det som kommer til uttrykk med tanke på flertall for noen av forslagene. Det virker å være bred enighet om at virkemiddelapparatet vårt, og herunder Nysnø, bør evalueres og vurderes nærmere. Fondet er relativt nytt, ut fra at det har 10–15 års investeringshorisont. Det ble opprettet i 2018. og en stor del av investeringene ble gjort i 2022. Det er tidlig å si noe om resultatene, men det er Høyres klare holdning at Nysnø i likhet med Investinor, Siva og andre deler av virkemiddelapparatet må tåle å bli målt på resultater, oppnåelse av målsettinger ut fra mandat og kunne endres ved behov. Rødt og Fremskrittspartiet har funnet hverandre i ønsket om å legge ned Nysnø. Det er en bemerkelsesverdig koalisjon, og den fortjener et klart svar. La meg starte med det Høyre er enige med forslagsstillerne om. Vi deler diagnosen om at det norske virkemiddelapparatet er for stort, for fragmentert og for dårlig evaluert. Vi mener statlige ordninger skal begrunnes, gjennomgås og forbedres. Det er ikke kontroversielt – det er god politikk. I den sammenheng kan det nevnes at vi i vårt alternative statsbudsjett foreslo å kutte virkemiddelapparatet med 6 mrd. kr og heller gi det i skattelette. Men det er stor forskjell på å rydde opp i virkemiddelapparatet og å vedta nedleggelse av et fond i stortingssalen uten at vi engang vet hva vi egentlig avvikler. Nysnø er ikke et subsidieprogram. Det krever ikke nye statlige bevilgninger. Kapitalen er allerede investert. Fondet reinvesterer avkastningen. Og viktigere: Nysnø fungerer i stadig større grad som et fond-i-fond-instrument – det stiller kapital til side som private investorer kan investere sammen med. Det er en vesensforskjell fra den typen aktiv næringspolitikk som handler om å kaste statlige penger etter prosjekter ingen private vil røre. Norsk Venturekapitalforening er tydelig. NHO er tydelig. DNBs analyse «Vekstlandet Norge 2026» er tydelig. Norge henger etter, ikke bare i forhold til USA, men etter i europeisk sammenheng når det gjelder tilgang på risikokapital i tidlig fase. Mens Sverige har bygget opp et selvforsterkende kapitaløkosystem som har gitt verden Spotify og Klarna, ser vi norske gründere flagge ut til Stockholm, London og San Francisco. Svaret på den kapitaltørken er ikke å gjøre den verre. Høyres diagnose er klar: Den viktigste årsaken til at privat kapital ikke strømmer inn i norsk næringsutvikling, er formuesskatten. NOU 2018: 5 var eksplisitt på dette. Det er der den store systemendringen må komme. Skattenivået for norsk næringsliv må ned på samme nivå som i øvrige nordiske land. Men inntil vi har løst det strukturelle problemet, er det ikke god politikk å fjerne de broene som faktisk finnes. Med dette tar jeg opp Høyres forslag.